Tråden for Medisinstudenter

[Sportiva]

 

Kan noen gi en kjapp oversikt over en typisk uketimeplan det eller de første år(ene) på medisin i Oslo? Jeg har sett på nettsidene, men lurer på om det kanskje er mer enn felles-, gruppe- og praksisundervisningen som fremkommer der? Har dere studiedager?

 

Jeg spør fordi jeg må ukependle til Oslo, og det hadde derfor ikke gjort noe å kunne reise hjem litt oftere dersom det er studiedager.

 

Takk for svar!

Vanligvis er det kun «kurs» og praksis som er obligatorisk. Jeg vet ikke om Oslo har team basert læring TBL som Bergen har blitt full av nå med ny plan. Da er det kanskbe mer obligatoriske ting.

 

Hvorfor pendle? Snakk om å dagpendle?

 

 

Takk for svar! 

 

Jeg bor to timer unna med mann og ett barn, så jeg vil derfor bo noen dager i Oslo per uke, men mest mulig med dem (naturligvis). Faste studiedager hadde derfor passet perfekt, men jeg forstår at dette har endret seg etter den nye studieplanen i 2014. 

 

Håper å høre fra studenter som kan si noe om hvordan ukene ser ut:)

[Xaphor]

Noen som har en formening om hvordan snittet vil se ut for ordinært vitnemål i år? Lurer da spesielt på UiB. Tror dere det vil gå ned, holde seg der det er eller gå enda lenger opp?

[Fremtidig Med.stud.]

Noen som har en formening om hvordan snittet vil se ut for ordinært vitnemål i år? Lurer da spesielt på UiB. Tror dere det vil gå ned, holde seg der det er eller gå enda lenger opp?

 

Jeg lurer på det samme, men for UiO  

[Ronaldo77]

Fraråder dere medisinstudiet i utlandet nå?

[clarke133]

Fraråder dere medisinstudiet i utlandet nå?

Ja. Polen og england og italia er gjort slik at det må tas hele løpet der, inkl turnus/praksis. Bare et spm om tid før de endrer det slik på andre studier som ungarn osv. Ærlig talt så er studiet mye mer intensivt i utlandet, spesielt øst-europa. I tillegg lærer man veldig mye basalkunnskap og kan veldig mye, men så kommer de tilbake med veldig lite klinikk og norsk praksis/klinikk.

 

Ta deg selv i nakkeskinnet og bruk ett år på å ta opp fag slik at du kan søke deg inn i Norge.

[Medisin 2019]

Hei! Jeg har et spørsmål angående karakterer;

Jeg lurer på om dere som studerer medisin, har studert eller planlegger å studere, kan dele hvilke karakterer dere fikk / trolig får til standpunkt i fagene. Eventuelt hvor mange 6ere/5ere dere hadde på kortet, om dere ikke orker å dele alle karakterene (noe jeg skjønner ganske godt).

 

Planlegger selv å studere, og dette angående karakterer er et spørsmål jeg har lurt lenge på, ettersom at jeg ikke kjenner altfor mange som studerer medisin i Norge. Fant dette forumet, så tenkte å spørre her!

 

På forhånd Tusen takk! 

[Fremtidig Med.stud.]

Hei! Jeg har et spørsmål angående karakterer;

Jeg lurer på om dere som studerer medisin, har studert eller planlegger å studere, kan dele hvilke karakterer dere fikk / trolig får til standpunkt i fagene. Eventuelt hvor mange 6ere/5ere dere hadde på kortet, om dere ikke orker å dele alle karakterene (noe jeg skjønner ganske godt).

 

Planlegger selv å studere, og dette angående karakterer er et spørsmål jeg har lurt lenge på, ettersom at jeg ikke kjenner altfor mange som studerer medisin i Norge. Fant dette forumet, så tenkte å spørre her!

 

På forhånd Tusen takk! 

 

Hei.

Jeg har søkt medisin nå i år, og vet jeg har nok til å komme inn i Norge hvis ikke snittet øker med mer enn 2 poeng, noe som virker usannsynlig Men hvilket av valgene mine på lista det blir er jeg litt mer usikker på

 

Jeg har 14 seksere. Så man må absolutt ikke ha 6'ere i alle fag. Nå søker jeg i ordinær kvote og har alle tilleggspoeng, så man trenger kanskje litt høyere ren karaktersnitt hvis man skal søke primær. Men du kommer langt hvis du har flere 6'ere enn resten av karakterene dine og så få 4'ere som mulig. 

 

Et tips er å bruke utdanning.no sin karakterkalkulator, der kan man trikse og mikse for å se hva man må ha for å få det snittet man vil ha. Jeg har brukt den mye når jeg drev å forbedret karakterene mine.

 

I tillegg så er det jo mulig å forbedre karakterene dine mens du går på vgs. og dermed fortsatt få primærvitnemål.  Det jeg har erfart er at de fleste fag som har muntlig eksamen er enkle å få 6'er i på privatisteksamen. 

 

Masse lykke til 

Endret 14. juni 2018 av Fremtidig Med.stud.

[Medisin 2019]

Hei.

Jeg har søkt medisin nå i år, og vet jeg har nok til å komme inn i Norge hvis ikke snittet øker med mer enn 2 poeng, noe som virker usannsynlig Men hvilket av valgene mine på lista det blir er jeg litt mer usikker på

 

Jeg har 14 seksere. Så man må absolutt ikke ha 6'ere i alle fag. Nå søker jeg i ordinær kvote og har alle tilleggspoeng, så man trenger kanskje litt høyere ren karaktersnitt hvis man skal søke primær. Men du kommer langt hvis du har flere 6'ere enn resten av karakterene dine og så få 4'ere som mulig. 

 

Et tips er å bruke utdanning.no sin karakterkalkulator, der kan man trikse og mikse for å se hva man må ha for å få det snittet man vil ha. Jeg har brukt den mye når jeg drev å forbedret karakterene mine.

 

I tillegg så er det jo mulig å forbedre karakterene dine mens du går på vgs. og dermed fortsatt få primærvitnemål.  Det jeg har erfart er at de fleste fag som har muntlig eksamen er enkle å få 6'er i på privatisteksamen. 

 

Masse lykke til 

 

Hei! Tusen takk for svar! Gratulerer med god jobbing! Jeg går i vgs 2, og har kun 6ere i avgangsfag til nå, bortsett fra 2 5ere i eksamen ( en 1. skriftlig eksamen, og en nå i skriftlig eksamen i 2.). Målet er 16 6ere totalt, med resten 5ere. 

Karaktersnittet er nok ikke et problem. Jeg får også 4/4 tilleggspoeng. 

 

Men,

 

Jeg er ikke sikker på om medisin er noe for meg. Jeg lurer på om det er noen her i tråden som har valgt medisin, men som angrer på valget (begrunnelse for hvorfor). Etter hvert som jeg leser mer om studie på nettet, ser jeg at noen mener at det blant annet er for lang studietid samt. at arbeidstidene er veldig lange. Det er altså veldig krevende, noe du egentlig kan si om alle studier, men jeg lurer på om det er ekstra mye i medisin. Som dere sikkert har forstått er ikke medisin noe jeg brenner for. Advokat er et annet yrke jeg er svært interessert i.

 

Er det noen som har en formening om dette, evt. har vært i samme situasjon? 

 

Tusen takk på forhånd!

[clarke133]

Hei! Tusen takk for svar! Gratulerer med god jobbing! Jeg går i vgs 2, og har kun 6ere i avgangsfag til nå, bortsett fra 2 5ere i eksamen ( en 1. skriftlig eksamen, og en nå i skriftlig eksamen i 2.). Målet er 16 6ere totalt, med resten 5ere. 

Karaktersnittet er nok ikke et problem. Jeg får også 4/4 tilleggspoeng. 

 

Men,

 

Jeg er ikke sikker på om medisin er noe for meg. Jeg lurer på om det er noen her i tråden som har valgt medisin, men som angrer på valget (begrunnelse for hvorfor). Etter hvert som jeg leser mer om studie på nettet, ser jeg at noen mener at det blant annet er for lang studietid samt. at arbeidstidene er veldig lange. Det er altså veldig krevende, noe du egentlig kan si om alle studier, men jeg lurer på om det er ekstra mye i medisin. Som dere sikkert har forstått er ikke medisin noe jeg brenner for. Advokat er et annet yrke jeg er svært interessert i.

 

Er det noen som har en formening om dette, evt. har vært i samme situasjon? 

 

Tusen takk på forhånd!

Er mye skremsel her i tråden. Jeg er medisinstudent på 4. året nå. De to første årene suger imo, veldig mye kjemi, biokjemi, basalfag og generelt mye dritt. Er bare å holde ut. De fleste studier er kjedelige i starten mtp måtte lære basalkunnskap osv. Norge er et av de landene med best vilkår mtp arbeidstider. Leger jobber veldig mye generelt, og en lege i Norge vil jobbe mer enn de fleste andre vanlig 8-4-jobbene, men ellers er det ganske OK inntrykk jeg har fått av legene som underviser oss og det de forteller oss på praksis.

 

Lønna som overlege er god, som regel godt over millionen. I starten er lønna  som LIS dårligere, men slik er det bare. Du kan jo alltids ha ambisjoner om å jobbe privat som urolog, øyelege, plastikkirurg etc; de drar som regel feite lønninger.

[Fremtidig Med.stud.]

Hei! Tusen takk for svar! Gratulerer med god jobbing! Jeg går i vgs 2, og har kun 6ere i avgangsfag til nå, bortsett fra 2 5ere i eksamen ( en 1. skriftlig eksamen, og en nå i skriftlig eksamen i 2.). Målet er 16 6ere totalt, med resten 5ere. 

Karaktersnittet er nok ikke et problem. Jeg får også 4/4 tilleggspoeng. 

 

Men,

 

Jeg er ikke sikker på om medisin er noe for meg. Jeg lurer på om det er noen her i tråden som har valgt medisin, men som angrer på valget (begrunnelse for hvorfor). Etter hvert som jeg leser mer om studie på nettet, ser jeg at noen mener at det blant annet er for lang studietid samt. at arbeidstidene er veldig lange. Det er altså veldig krevende, noe du egentlig kan si om alle studier, men jeg lurer på om det er ekstra mye i medisin. Som dere sikkert har forstått er ikke medisin noe jeg brenner for. Advokat er et annet yrke jeg er svært interessert i.

 

Er det noen som har en formening om dette, evt. har vært i samme situasjon? 

 

Tusen takk på forhånd!

 

Du sier at medisin ikke er noe du brenner for, hvorfor vil du da studere medisin? Min personlig mening er at hvis man velger et sånt yrke så burde man være interessert i det ellers så blir det nok veldig tungt.

 

For min egen del så brenner jeg for faget medisin, jeg synes det er utrolig spennende og interessant (sikkert ikke alle felt som er like spennende selvsagt). I tillegg så er det alle mulighetene man har med en utdannelse innenfor medisin eks. spesialisere seg innenfor det man interesserer seg for, drive med forskning etc. Medisin er noe jeg alltid har hatt lyst til. 

 

Hvis du er svært interessert i advokatyrke så ville jeg vel heller valgt det, men dette er noe du må finne ut av selv. Tenk på deg selv når du er 40-50 ish, hva ser du for deg at du vil jobbe med? Ville du angret hvis du ikke ble lege? 

 

 

Gå for det du liker. Hvis du synes jus og advokatyrket er mer interessant så gå for det.

Endret 14. juni 2018 av Fremtidig Med.stud.

[Medisin 2019]

Du sier at medisin ikke er noe du brenner for, hvorfor vil du da studere medisin? Min personlig mening er at hvis man velger et sånt yrke så burde man være interessert i det ellers så blir det nok veldig tungt.

 

For min egen del så brenner jeg for faget medisin, jeg synes det er utrolig spennende og interessant (sikkert ikke alle felt som er like spennende selvsagt). I tillegg så er det alle mulighetene man har med en utdannelse innenfor medisin eks. spesialisere seg innenfor det man interesserer seg for, drive med forskning etc. Medisin er noe jeg alltid har hatt lyst til. 

 

Hvis du er svært interessert i advokatyrke så ville jeg vel heller valgt det, men dette er noe du må finne ut av selv. Tenk på deg selv når du er 40-50 ish, hva ser du for deg at du vil jobbe med? Ville du angret hvis du ikke ble lege? 

 

 

Gå for det du liker. Hvis du synes jus og advokatyrket er mer interessant så gå for det.

 

Takker for svar! Det er sånn at jeg syntes at medisin er interessant, og har alltid likt realfagene, spesielt biologi. Jeg synes hvordan mennesket er bygd opp, og hvordan de ulike prosessene i menneske-kroppen fungerer, virker veldig interresant. Dette er noe jeg helt klart vil lære mer om.

 

Det jeg mente med at jeg ikke brenner for det var at jeg ikke er 100 % sikker. Men som du sier så må jeg finne ut av det selv. Det eneste jeg gjør disse dager er å lese om medisin- og jusstudiet. Målet er ihvertfall å ha god nok snitt til å kunne velge både medisin og jus. 

 

Som sagt, tusen takk for svar & lykke til med studiet!

[Medisin 2019]

Er mye skremsel her i tråden. Jeg er medisinstudent på 4. året nå. De to første årene suger imo, veldig mye kjemi, biokjemi, basalfag og generelt mye dritt. Er bare å holde ut. De fleste studier er kjedelige i starten mtp måtte lære basalkunnskap osv. Norge er et av de landene med best vilkår mtp arbeidstider. Leger jobber veldig mye generelt, og en lege i Norge vil jobbe mer enn de fleste andre vanlig 8-4-jobbene, men ellers er det ganske OK inntrykk jeg har fått av legene som underviser oss og det de forteller oss på praksis.

 

Lønna som overlege er god, som regel godt over millionen. I starten er lønna  som LIS dårligere, men slik er det bare. Du kan jo alltids ha ambisjoner om å jobbe privat som urolog, øyelege, plastikkirurg etc; de drar som regel feite lønninger.

Jepp! Det med at det er mye i de første årene er som du sier vanlig i alle studier. Tror problemet mitt er at jeg ikke er 100 % sikker. Dersom jeg blir bombesikker til å studere medisin, så skal jeg kjøre på, og all det "drittet" skal jeg gjennom! 

 

Tusen takk for svar! 

[Fremtidig Med.stud.]

Takker for svar! Det er sånn at jeg syntes at medisin er interessant, og har alltid likt realfagene, spesielt biologi. Jeg synes hvordan mennesket er bygd opp, og hvordan de ulike prosessene i menneske-kroppen fungerer, virker veldig interresant. Dette er noe jeg helt klart vil lære mer om.

 

Det jeg mente med at jeg ikke brenner for det var at jeg ikke er 100 % sikker. Men som du sier så må jeg finne ut av det selv. Det eneste jeg gjør disse dager er å lese om medisin- og jusstudiet. Målet er ihvertfall å ha god nok snitt til å kunne velge både medisin og jus. 

 

Som sagt, tusen takk for svar & lykke til med studiet!

 

Bare hyggelig, alltid fint å kunne hjelpe/diskutere med andre og dele erfaringer! 

 

Skjønner Takk!  Lykke til med valget. 

 

Personlig synes jeg medisin virker mer spennende enn jus, og jeg så også på begge deler. Og ja, jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke alltid har vært sikker på valget jeg også. Men jeg kom alltid tilbake til at det var medisin jeg virkelig ville. Jeg liker realfag, og som du sier hvordan mennesket er bygget og alle prosessene. Mennesket er jo egentlig helt fantastisk, tenk så mange små prosesser som henger sammen og gjør at vi fungerer. 

 

Høres jo ut som du vil like medisinstudiet! Som andre sier her, alle studier vil være kjedelige innimellom. Men jeg tror utifra det du skriver at du ville likt det. Men igjen til syvende og sist er det bare deg selv som kan vite hva du vil mest

Endret 14. juni 2018 av Fremtidig Med.stud.

[heiv]

Jeg er førsteårs medisinstudent i Oslo. Har så sjukt lyst til å se en operasjon, hvordan går jeg frem? Kan være hva som helst.

[Fremtidig Med.stud.]

Jeg er førsteårs medisinstudent i Oslo. Har så sjukt lyst til å se en operasjon, hvordan går jeg frem? Kan være hva som helst.

Nå har ikke jeg noen erfaring med dette siden jeg ikke har startet på medisin enda, men hva med å ta kontakt med OUS eller et annet sykehus i nærheten av deg og spørre om å få være med på en kirurgisk avdeling etc en dag? De har jo hospitering, men vet ikke hva slags avdelinger de lar folk hospitere på. 

 

Kan jeg få spørre om en ting forresten? Jeg mener å huske du begynte i vår, hvordan var det? Har UiO høst og vår på 1 og 2 valg. Har 0,1 poeng over snittet fra høsten i fjor, så er ganske sikker på å komme inn på vårsemesteret for skal vel mye til at det går opp 1,1 poeng håper jeg. Hvordan var ventetiden? Hva gjorde du fram til januar, er redd for å kjede meg veldig da jeg liker å holde på med skole/fag og synes alltid sommerferien er så lang    

Trives du sålangt? 

 

Jeg krysser selvsagt fingrene for høststart, men nå har det jo gått opp de siste årene så... Veldig irriterende at det bare er en karakter som skulle vært høyere for at jeg hadde ligget godt over snittet på høstsstart   Men håper det ikke går opp, både for min del, men også fordi da vil jo folk sikte enda høyere neste år også øker det jo enda mer. Men det må da snart ta slutt. 

Endret 23. juni 2018 av Fremtidig Med.stud.

[Dr. NinjA]

Nå har ikke jeg noen erfaring med dette siden jeg ikke har startet på medisin enda, men hva med å ta kontakt med OUS eller et annet sykehus i nærheten av deg og spørre om å få være med på en kirurgisk avdeling etc en dag? De har jo hospitering, men vet ikke hva slags avdelinger de lar folk hospitere på. 

 

Kan jeg få spørre om en ting forresten? Jeg mener å huske du begynte i vår, hvordan var det? Har UiO høst og vår på 1 og 2 valg. Har 0,1 poeng over snittet fra høsten i fjor, så er ganske sikker på å komme inn på vårsemesteret for skal vel mye til at det går opp 1,1 poeng håper jeg. Hvordan var ventetiden? Hva gjorde du fram til januar, er redd for å kjede meg veldig da jeg liker å holde på med skole/fag og synes alltid sommerferien er så lang    

Trives du sålangt? 

 

Jeg krysser selvsagt fingrene for høststart, men nå har det jo gått opp de siste årene så... Veldig irriterende at det bare er en karakter som skulle vært høyere for at jeg hadde ligget godt over snittet på høstsstart   Men håper det ikke går opp, både for min del, men også fordi da vil jo folk sikte enda høyere neste år også øker det jo enda mer. Men det må da snart ta slutt. 

 

Håper virkelig at snittet slutter å øke, at det holder seg rundt 60.2 (høst) fram til 2020 ihvertfall ! 

[Fremtidig Med.stud.]

Håper virkelig at snittet slutter å øke, at det holder seg rundt 60.2 (høst) fram til 2020 ihvertfall ! 

Hehe, ja det burde slutte snart. Er jo helt bak mål egentlig... Har jo ikke noe med om man klarer seg på medisinstudiet eller blir en god lege fordi man har 6 i geografi etc... Ser jo at de har testet opptaksprøve på UiO, så blir spennende å se om det blir noe ut av det etterhvert. 

[Bageranegera]

Jeg synes folk må slutte å syte over høye karakterkrav. Tror du virkelig det blir bedre av å ha opptaksprøver? Da kommer folk bare til å pugge alt de kan, slik at det kommer til å stå på små marginer. Så kommer dere tilbake til forumet og klager over at dere ikke fikk til deloppgave 94 og dermed ikke kan bli leger.

 

Det er heller ikke «helt bak mål» at snittet øker. Hvordan skal du klare å lære deg alt du trenger for å bli lege hvis du ikke engang kan pugge et par mineraler? Det er forståelig at det er kjipt å pugge norsk litteraturhistorie hvis du vil bli lege, men husk at det ikke nødvendigvis blir bedre på studiet heller. Skal du sutre over at du må lære deg cellebiologi fordi du vil bli psykiater etter endt utdanning, har du seks kjipe år i vente. 

[Fremtidig Med.stud.]

Jeg synes folk må slutte å syte over høye karakterkrav. Tror du virkelig det blir bedre av å ha opptaksprøver? Da kommer folk bare til å pugge alt de kan, slik at det kommer til å stå på små marginer. Så kommer dere tilbake til forumet og klager over at dere ikke fikk til deloppgave 94 og dermed ikke kan bli leger.

 

Det er heller ikke «helt bak mål» at snittet øker. Hvordan skal du klare å lære deg alt du trenger for å bli lege hvis du ikke engang kan pugge et par mineraler? Det er forståelig at det er kjipt å pugge norsk litteraturhistorie hvis du vil bli lege, men husk at det ikke nødvendigvis blir bedre på studiet heller. Skal du sutre over at du må lære deg cellebiologi fordi du vil bli psykiater etter endt utdanning, har du seks kjipe år i vente. 

 

Det har ikke noe med at man skal måtte lære seg det ene eller det andre, og det er heller ikke sutring. Men det burde ikke være en så høy poengsum som må til.  Det systemet vi har i dag med at alle karakterer teller like mye gjør at det er like viktig å være god i alt fra geografi til språk, matte, gym, nynorsk etc... Dette gjelder ikke bare for medisinstudiet! Er mange ingeniørstudier, psykologi, odontologi etc. hvor poengsummen også er høy. Det jeg mener med at det er "helt bak mål" er at det er forskjell på et snitt på 65 og et på over 70 som det kan bli hvis det fortsetter. Altså at det er ille at det fortsetter å øke hvert år uten at noe gjøres med det, hvor skal det ende? Poengsummen har vært høy i mange år, den trenger ikke å bli høyere for at folk skal klare å gjennomføre medisinstudiet.

 

Jeg skrev ikke at man burde ha opptaksprøver, men at UiO hadde testet det ut på sine medisinstudenter og at det blir spennende å se om de skal innføre noe slikt... Det er jo interessant å se om man faktisk får andre opptaksmuligheter enn de vi har. Danmark har jo f.eks. to kvoter hvor en går på bare karakterer, mens den andre går vel på opptaksprøve, arbeidserfaring og karakterer? Det kan jo hende man kan gjøre noe med hvilke karakterer som teller? Ikke vet jeg  

 

Jeg har heller ikke sagt at det er noe problem å lære "et par mineraler", men brukte det som et eksempel på at det er mange fag i den videregående skole som ikke har noe med medisinstudiet i seg selv å gjøre, men alle teller like mye. Det har ikke noe med at det er kjipt å lære det ene eller andre, men at det blir litt feil at hvordan man gjør det i f.eks. nynorsk skal ha noe å si på om man kan få studere medisin eller ikke. Man trenger ikke å ha 6 i alle fag for å klare å lære seg alt man skal lære på medisinstudiet. 

 

Det finnes jo alltid områder av et studie man ikke synes er så spennende eller direkte kjedelig... Nå synes jeg mesteparten virker veldig interessant jeg da og gleder meg enormt til å begynne    Kan jeg få spørre hvor du studerer medisin og hvilket år du er på?

 

Jeg må også ærlig innrømme at jeg kanskje tar innlegget ditt litt for personlig når du bruker du i alle setninger og det er tydelig at det er mitt innlegg du referer til. Jeg er vanligvis ikke hårsår altså   Jeg skjønner jo hva du mener med at det er mange fag på medisinstudiet også, og alle er sikkert ikke like relevante eller like spennnende, men man må jo igjennom. Og slik er det jo på vgs også, men problemet er jo at poengsummen øker så hvert år, og på vgs er det også ganske tilfeldig med tanke på læreren, trynefaktor, hvordan læreren legger opp prøver og vurderingsgrunnlag. Det er jo ikke likt fra skole til skole. Noen lærere kan gi ut toppkarakterer som godteri, mens andre nærmest har som policy at de ikke gir toppkarakterer. Dermed blir jo hele systemet litt urettferdig og man har ingen likhet. Man kan jo ha så uflaks at 1 eksamenskarakter i vg3 ødelegger for at man akkurat ikke kommer inn. Da har man de årene foran seg med poengsanking for å komme inn i ordinær kvote. 

 

Jeg skjønner at det kanskje er kjedelig å se/høre at folk lufter sin frustrasjon over poenggrensene, (er jo ikke noe karakterkrav).

Men det er kanskje ikke så rart at folk er frustrert over at poengsummene på medisin øker og øker, og at alle fag teller like mye.Jeg har snakket med mange som studerer medisin, skal studere medisin, rådgivere på skolen etc., som synes det er helt ille at poengsummen er blitt så høy. 

Endret 24. juni 2018 av Fremtidig Med.stud.

[Bageranegera]

Poengsummen reflekterer ikke hvor vanskelig studiet er, det reflekterer karakterene til de som har lyst til å gå der. Så du kan bare legge fra deg at det «trenger ikke å bli høyere for at folk skal klare å gjennomføre medisinstudiet.».

 

Ja, det er kjipt og teit og leit at karakteren i nynorske verbbøyninger er likestilt med kjemi når du søker medisin, men da får man et bredt vurderingsgrunnlag. Du sier selv at det er flere "tilfeldige" faktorer som spiller inn på karakterene. Tenk hvis akkurat kjemilæreren din ikke gir seksere? Man får opp mot 20 karakterer i løpet av vgs, hvis jeg husker riktig. Jeg vil tørre å påstå at dette utjevner eventuelle forskjeller i tilfeldighetene du nevner.

 

Videre så gir inntakssystemet i Norge enorm valgfrihet. Dersom jeg begynner på ingeniørstudiet, og finner ut at det ikke er noe for meg, kan jeg hoppe over til lektorstudiet i norsk eller syekepleierstudiet, uten å måtte ta opp norskkarakteren min fordi jeg dret i den ettersom karakteren i fysikk telte mer for opptak til ingeniørstudiet. 

 

Danmarkssystemet er interessant, men da kommer de klassiske problemstillingene opp: hvordan vekte ulik arbeidserfaring? Hva om du har en dårlig dag på intervjuet? Hva om de som intervjuer deg ikke liker vitsen du prøvde deg på? Ved første øyekast virker det som om det norske systemet, hvor alle kravene er like og objektive (så godt som mulig), mer rettferdig. 

 

Jeg vil også påpeke at Norge kanskje er et av de beste landene for å studere medisin. Dersom du ikke klarer det på første forsøk på videregående, kan du begynne på en rekke privatskoler som du får dekket av Lånekassen. Det er altså bare å lese på noen ganske enkle fag i noen år, så er du så og si garantert å komme inn. Det er langt ifra alle land hvor du får denne muligheten. I eksempelvis USA, er det beinhard konkurranse om medisinplassene. Der må du vise til en haug med frivillig arbeid, lederverv, knallgode karakterer på skolen og diverse nasjonale eksamener. I tillegg er søknadsprosessen lang og krevende. 

 

Det er bra at man diskuterer hvordan opptakssystemet i Norge kan bli bedre, for det kan det helt sikkert. Men da må man diskutere og drøfte ulike systemer, ikke sutre over at grensene øker. Det eneste man gjør da er å klage over at en økende andel ungdommer gir bånn gass for å oppfylle legedrømmen. Det må folk bare slutte med.

Endret 24. juni 2018 av Bageranegera