Tråden for Medisinstudenter

[med.stud]

Takk for svar, Doctorama☺️

Uff, unødvendig å gjøre studiet heftigere enn det allerede er! Vi har også årseksamener (dvs eksamen for to semestre om gangen), og jeg klarer ikke helt bestemme meg for om jeg liker det eller ikke. Det blir MYE man skal testes i når man først har eksamen. Føler vi blir veldig kastet ut i ting og går konstant med vann over hodet. Samtidig venner man seg til det også. Og så er det jo en fordel å ikke ha karakterer. Håper det går seg til med studiet i Oslo for dere der nede

Har fått med meg at det er innført blokk-undervisning for de yngre kullene, håper det fungerer bra.

 

Grunnen til at jeg vurderer å bytte er vel at jeg var veldig usikker i fjor om hvor jeg skulle begynne, og så har jeg ikke klart å slå fra meg tanken om å bytte i og med at man har "mulighet" til det (lettere sagt enn gjort, men likevel). Trives godt i Trondheim, men det er et godt stykke unna familie og nære venner, og jeg klarer ikke slå meg til ro med tanken om at jeg skal være her så lenge som seks år (mulig det er forpliktelsen i seg selv som er nytt/skummelt for en ung student...)

[Gjest Slettet+981723478]

Jobber dere ved siden av medisinstudiene eller er det ikke tid og krefter igjen til det?

[samsonicks]

Grunnen til at jeg vurderer å bytte er vel at jeg var veldig usikker i fjor om hvor jeg skulle begynne, og så har jeg ikke klart å slå fra meg tanken om å bytte i og med at man har "mulighet" til det (lettere sagt enn gjort, men likevel). Trives godt i Trondheim, men det er et godt stykke unna familie og nære venner, og jeg klarer ikke slå meg til ro med tanken om at jeg skal være her så lenge som seks år (mulig det er forpliktelsen i seg selv som er nytt/skummelt for en ung student...)

 

De seks årene virker kanskje som en evighet for deg nå, men tro meg, de er raskt over. Det er kanskje lett for meg å si, men så lenge du føler du har det greit nå, er det lite grunn til bekymring. Det høres ut for meg som om du kunne trenge å prate litt med noen du kjenner om motivasjon og engstelse rundt det å studere, og å forplikte seg til å bo et nytt sted. Alternativt har SiT en del lavterskeltilbud med samtaler med alt fra rådgiver til psykolog når man trenger å rydde litt i tankene.

 

Jeg er egentlig svært glad du skriver at du føler du blir "kastet ut i ting" allerede nå (jeg antar du f.eks. tenker på allmennpraksis, at fagene er store og uoversiktlige osv.). Det er nettopp dette man trenger, særlig om man er litt engstelig for oppgaver man ikke vet på forhånd at man vil klare. Du vil oppleve at dette går seg til, og da begynner mestringsfølelsen og motivasjonen virkelig å blomstre. Fagene vil være enda større og vanskeligere å navigere i både på senere år, og generelt i jobb, så dette er noe man må venne seg til.

 

Jobber dere ved siden av medisinstudiene eller er det ikke tid og krefter igjen til det?

Det er fullt mulig å jobbe deltid ved siden av studiet. Jeg vil tørre påstå at studiet ikke egentlig er spesielt krevende, men at ryktet kommer av at mange av studentene plages av denne slitsomme kombinasjonen:

1: store fag hvor man rett og slett ikke klarer å lære alt

2: perfeksjonisme (og at man tidligere har erfart at man klarte å lære ALT man skulle til "prøven" på videregående. Slik er det ikke lenger.)

Endret 5. mars 2017 av samsonicks

[kj_]

Etter den nye revisjonen i Oslo har det ikke skjedd store endringer de siste årene, men de første årene har gjennomgått litt større. Noe å nevne er at man har gått fra en noe integrert tverrfaglig løsning til å gjøre seg ferdig med all basalmedisin de første halvannet årene, ie. all anatomi, normalfysiologi, statistikk osv.. Siden det var mulig å bytte over tidligere, er det derfor ikke nødvendigvis gitt at det er like enkelt nå. Spesielt ikke når semestrene er kombinert i moduler. Da må man i verste fall innstille seg på å gå noen semestre om igjen. Alt dette vil en studiekoordinator svare bedre på.

 

Enkleste er kanskje å søke seg inn på nytt, for så å søke fritak for enkelte eksamener.

[Vikmar]

Dere som studerer nå, og kanskje gjerne har studert medisin i noen år, hvor mye regner dere med at dere bruker i uken til å lese/studere utenom forelesninger, PBL o.l.?

[samsonicks]

Dere som studerer nå, og kanskje gjerne har studert medisin i noen år, hvor mye regner dere med at dere bruker i uken til å lese/studere utenom forelesninger, PBL o.l.?

I stedet for å få arbitrære tall fra folk her, kan du se på de konkrete undersøkelsene til Nokut: http://www.studiebarometeret.no/no/Sammenligne/1150_CMED/1130_MEDISIN/1110_MEDISIN

 

Tallene er fra 2016. Om du blar ned til "tidsbruk", ser du at studentene i snitt rapporterer å bruke ca. 22 timer i uka på organisert læring (forelesninger o.l.) og 21 timer i uka på egenstudier. Jeg synes de tallene høres rimelige ut.

 

(På linken er ikke UiB medregnet fordi man ikke får sammenlignet mer enn 3 studier samtidig på nettsiden, men de har omtrent samme tall her om man sjekker).

Endret 5. mars 2017 av samsonicks

[Vikmar]

 

Dere som studerer nå, og kanskje gjerne har studert medisin i noen år, hvor mye regner dere med at dere bruker i uken til å lese/studere utenom forelesninger, PBL o.l.?

I stedet for å få arbitrære tall fra folk her, kan du se på de konkrete undersøkelsene til Nokut: http://www.studiebarometeret.no/no/Sammenligne/1150_CMED/1130_MEDISIN/1110_MEDISIN

 

Tallene er fra 2016. Om du blar ned til "tidsbruk", ser du at studentene i snitt rapporterer å bruke ca. 22 timer i uka på organisert læring (forelesninger o.l.) og 21 timer i uka på egenstudier. Jeg synes de tallene høres rimelige ut.

 

(På linken er ikke UiB medregnet fordi man ikke får sammenlignet mer enn 3 studier samtidig på nettsiden, men de har omtrent samme tall her om man sjekker).

 

 

Takk for svar! Da skal jeg sjekke ut linken, syntes tallene hørtes rimelige ut, altså 8-17 jobb, og ikke umulig å få tiden til å strekke til andre gjøremål også. 

[Vikmar]

Syntes den linken var interessant lesning. Man hører til stadighet at "Ja, hvis du kan ta til takke med å studere i Tromsø, så holder det med et mye lavere snitt" bli kastet rundt som om at studiet i Tromsø er det "dårligste". Ut av det som kommer frem i den undersøkelsen, så virker det jo som om at de er blant de som er mest fornøyd - til stor glede for en fremtidig Tromsø-student 

 

Samtidig, når man ser på hvor mange timer som blir brukt til studier, så er det jo også gjennomsnittsberegnet gjennom året, altså at det mest sannsynlig er lavere gjennom mesteparten av året, men noe høyere rundt eksamenstiden 

[samsonicks]

Syntes den linken var interessant lesning. Man hører til stadighet at "Ja, hvis du kan ta til takke med å studere i Tromsø, så holder det med et mye lavere snitt" bli kastet rundt som om at studiet i Tromsø er det "dårligste". Ut av det som kommer frem i den undersøkelsen, så virker det jo som om at de er blant de som er mest fornøyd - til stor glede for en fremtidig Tromsø-student 

Det sier jo litt om hvor naive folk kan være. Å tro at de små forskjellene i poenggrenser skulle indikere at et studiested er "bedre" eller "dårligere" enn noe annet er jo egentlig ganske latterlig. De aller fleste som søker seg inn og eventuelt får plassene har jo i utgangspunktet minimalt med innsikt i hvordan studiet der faktisk er, før de har gått noen år.

 

Det er vel kanskje heller studiestedet (hvor "populær" studiebyen generelt er) som gjør utslaget på disse poenggrensene, tror nå jeg.

 

(Har ikke gått i Tromsø selv, bare så det er sagt    )

 

 

Samtidig, når man ser på hvor mange timer som blir brukt til studier, så er det jo også gjennomsnittsberegnet gjennom året, altså at det mest sannsynlig er lavere gjennom mesteparten av året, men noe høyere rundt eksamenstiden 

Helt klart. Det er vanskelig å tolke tallene noe mer enn at de bare gir en slags pekepinn. Det er godt mulig at folk tenker på de ukene der de føler de jobber mye, og ignorer å regne med "ferieuka" de tok seg midt i semesteret. Kanskje ble undersøkelsen gjort på høstsemesteret, når det er vårsemesteret man jobber mest på (fordi man kanskje kun har eksamen på vårsemesteret), og at tallet derfor skulle vært enda litt høyere?. Mange feilkilder.

Er egentlig litt spent på å se hvordan scoringen endrer seg ved f.eks. UiO etter innføring av karakterer.

[Gluestick]

Hei,

 

jeg står overfor tidenes dilemma nå som søknadsfristen nærmer seg dag for dag.

 

I skrivende stund står valget mellom medisin og odontologi. Odontologi var noe som jeg egentlig skulle gå for hele tiden, men etter hvert har interessen for studiet falmet. Medisinstudiet er noe som har appellert til meg fra dag 1, men jeg har midlertidig ikke hatt den samme "inner-drive" og forkjærligheten for studiet som hos det andre.

 

Har også tenkt tanken på at jeg kan først søke meg inn på f.eks. medisin og deretter bytte 2. år  dersom det ikke appellerer til meg. Har blitt opplyst at dette ikke er noe å anbefale, og således er dette noe jeg har lagt litt bak meg. Jeg vil jo helst finne ut hva jeg vil drive med og være 100 % fokusert fra start. 

 

Noe av grunnen til at interessen for tannlege-yrket har falmet, er at det kreves et veldig godt håndlag. Jeg må bare poengtere at dette var noe jeg visste fra før av, men jeg har hørt fra bekjente at flere tannlegestudenter dropper ut av studiet nettopp pga. at dem sliter med å tilfredstille de fysiske forutsetningene (godt håndlag, god eye-to-hand coordination osv.). Jeg vil ikke anse meg selv som særlig klønete med hendene , men jeg har aldri vært noe særlig kløpper i K&H, estetiske fag generelt. Dette er ikke noe overdrivelse da en veldig stor grad av yrket går ut på praksis av teorien som blir lært. 

 

Dette er jo også noe som selvfølgelig man øver på, men jeg føler at jeg kanskje stiller med litt dårlige kort i henhold til studiets art. Det som midlertidig er et stort + med yrket er visstnok fremtidsmulighetene, hvis jeg ikke tar feil? Har lest noe om at mange går ut med pensjon om 5-10år, og da blir det veldig stor mangel på tannleger, særlig i distriktområdene. I valget av studiet, er det helt essensielt å trekke inn etterspørsel. Det virker uansett som en artig utdanning med en god blanding av praksis og teori, som også naturligvis åpner for videre spesialisering. 

 

Medisinstudiet er jeg fremdeles usikker på. Det som interesserer meg med utdanningen er allsidigheten. 

Jeg liker medinstudiet i et samfunnsmessig perspektiv, og en slik tverrfagelighet er noe jeg tror kan være noe for meg. Det som midlertidig bekymrer meg er fremtiden. La oss kalle en spade for en spade her... For 10-15 år siden, florerte det med nyhetsartikler om at det kommer til å bli stor legemangel i fremtiden. I realiteten, skjedde det helt motsatte. Glem eldrebølgen?  Har hørt at i dag utdanner vi alt for mange leger, mangel på turnusplasser skaper hodebry for studenter, og flere og flere stikker til utlandet for å skaffe seg en utdanning. En bekjent av meg, forteller at det er som at legeyrket har mistet sin status i samfunnet pga. dagens situasjon. 

 

 

Som dere ser, så er jeg fremdeles veldig usikker. På det ene siden har jeg odontologi (minus: vet ikke om jeg er helt praktisk anlagt for yrket, fremtidsmuligheter?), og på den andre siden har jeg medisinstudiet (minus: fremtidsmuligheter, jobb, turnus, + vet ikke om det helt passer meg). Liker dog tanken på medisin +samfunnsfag/rettsmedisin 

 

 

Hadde satt pris på om noen kunne komme med et par gode råd. Det siste jeg vil gjøre er å bare ta et studie helt tilfeldig uten at det er skikkelig gjennomtenkt. 

 

Jeg har blitt opplyst om at bytte mellom odontologi og medisin er mulig, men man må søke seg inn på samordna opptak på nytt. Søker man da inn på ordinær kvote eller primær kvote? Dessuten så har jeg hørt at det er ikke sikkert at alle fagene fra 1.semester blir godkjent? I og med at begge har likt opplegg det første året, så ser jeg ikke heller hvordan jeg skal klare å differensiere dem hvis jeg f.eks. begynner medisin og finner at dette ikke er noe for meg. 

 

Lengen av studiet er også en viktig faktor for meg. Hvis jeg velger medisin blir det, 6 år, praksis, + 5-6 år ytterligere med spesialisering

Odontologi derimot; 5 år, 2 år praksis (er visstnok obligatorisk før man tar videre spesialisering), +3-5 år spesialisering. 

Blir som sagt ikke helt klok på valgene jeg står overfor. 

 

Noe annet så plager meg er selve valget av universitet.

 

Jeg utelukker NTNU hvis jeg havner i situasjonen at jeg må hoppe ut i et av studiene og deretter vurdere om jeg skal bytte. Grunnen er rett og slett at NTNU er det eneste av de aktuelle universitetene som ikke tilbyr odontologi. 

 

Virker kanskje litt kunstig (forventer krass kritikk nå), men ut i fra tidligere poenggrenser og status vil jeg nok rangere universitetene i den følgende rekkefølgen:

 

UIO 

NTNU

UIB

UIT

 

Litt usikker på om NTNU burde ligge øverst på lista (60.4)- høyest 

 

Problemet som oppstår er at jeg må gi glipp på NTNU i det scenarioet, og valget står da mellom UIO/UIB. UIT virker for perifert for meg til tross for aldeles vakker natur. 

 

 

Takk! 

[samsonicks]

Det høres ut som om du ønsker litt bekreftelse på hva som er et lurt valg. For meg virker det som du allerede har tenkt grundig gjennom valgmulighetene, men at problemet er å gjøre selve valget.  Jeg får også inntrykk av at du kanskje aller helst ønsker å gå odontologi, men at du sliter med å ekskludere medisin? Når du sier at du vurderer å gå ett år medisin for å se om det "appellerer", tenker jeg at det er litt håpløst. Det første året består i hovedtrekk av basalfag, og reflekterer ikke særlig hvordan det egentlig er å jobbe som lege, så man vil i stor grad være like klok her etter ett år.

Jeg synes ikke du skal bekymre deg for mye med snakket om at man må ha "godt håndlag" for å bli tannlege. Man får dette gjennom øvelse, og det viktigste er at man synes det er spennende, slik at man opprettholder motivasjonen og lett får øvd mye.

Det er ingen krise om du etterhvert finner ut at du valgte "feil". Ett år er egentlig ganske lite i den store sammenhengen (særlig om man kommer rett fra VGS, noe jeg får inntrykk av at du gjør?). Om dette skulle skje, ville det vel være best å være i en studieby hvor det finnes en viss mulighet til å bytte mellom odontologi/medisin?

Siden du sier du egentlig var mest interessert i å gå odontologi, ville jeg kanskje utelukket NTNU? (Med mindre Trondheim skulle appellere spesielt av andre grunner?). Som jeg skrev i posten over, er jeg ikke fan av å "rangere" studiestedene etter poengkravene. Dette blir for banalt, og reflekterer nok heller hvor populær selve studiebyen er.

(Du spør om å søke på ny på samordna opptak: Du kan selv velge å søke førstegangskvote eller ordinærkvote dersom du skulle søke deg inn på nytt studium).

En ting til jeg vil si er at du ikke bør vektlegge lengden av studiet for mye. Begge studiumene er "lange" (ett år er lite fra eller til), og det er ikke noe poeng i å tenke på hvor lang tid spesialisering tar. (På dette tidspunktet har man forhåpentligvis funnet en jobb man synes er givende, og da blir tidsaspektet for videre spesialisering lite viktig). Det finnes jo faktisk en medisinsk spesialitet som heter "maxillofacial kirurgi". Nesten (?) alle spesialister innenfor dette har faktisk gått både odontologi og medisin, så det finnes noen av disse også   Kan lese mer om denne spesialiteten her: http://tidsskriftet.no/2004/01/norsk-forening-maxillofacial-kirurgi/fa-men-med-hoy-kompetanse

Konklusjon: Det er umulig å vite sikkert hva som blir den absolutt beste avgjørelsen for deg nå, men det høres kanskje ut som odontologi på UiB eller UiO er mest aktuelt? Man må bare forsøke å "hoppe i noe" man kunne tenke seg. Sannsynligvis vil du være fornøyd uansett hva valget ender på, og skulle du ville endre underveis, er det ingen big deal.

Lykke til! 

Endret 12. mars 2017 av samsonicks

[t0nje]

Hei! Jeg driver og leser om tripletter og har kommet over en setning som gjør meg forvirret, men jeg vil gjerne finne ut hva som er riktig og jeg kommer ikke på et bedre sted å spørre enn på denne tråden.

 

I boka mi står det følgende: "Én triplett gir beskjed om hvor proteinkjeden begynner, og tre forskjellige tripletter gir beskjed om hvor den slutter"

 

Men - er ikke én triplett som gir beskjed om hvor den begynner og én som gir beskjed om hvor den slutter? Og hvis det er tre som er det riktige antallet - hvorfor er det slik?   

 

 

Edit: Dette er forresten pensum for Vg1 Naturfag så det trenger ikke å være en superfancy forklaring på det 

Endret 20. mars 2017 av t0nje

[samsonicks]

De mener bare at det er én spesifikk triplett som kan starte (ATG), mens det er tre mulige tripletter som kan bety "stopp". Se tabell - den viser hvilken aminosyre (eller start/stopp) hvert kodon koder for.

Men det er ellers riktig, såvidt jeg vet, at man bare trenger ett stopp-kodon, selv om man har tre mulige.

(Og forresten så er vel kanskje foklaringen på dette at noen tripletter/kodoner ligner såpass på hverandre at de i praksis blir "tolket" som det samme. Du ser at alle de tre stopp-kodonene er ganske like, med litt forskjell i guanin og adenin. Disse to nukleotidene er veldig like hverandre, så er vel derfor det blir samme resultat  .)

Endret 20. mars 2017 av samsonicks

[t0nje]

De mener bare at det er én spesifikk triplett som kan starte (ATG), mens det er tre mulige tripletter som kan bety "stopp". Se tabell - den viser hvilken aminosyre (eller start/stopp) hvert kodon koder for.

 

Men det er ellers riktig, såvidt jeg vet, at man bare trenger ett stopp-kodon, selv om man har tre mulige.

 

(Og forresten så er vel kanskje foklaringen på dette at noen tripletter/kodoner ligner såpass på hverandre at de i praksis blir "tolket" som det samme. Du ser at alle de tre stopp-kodonene er ganske like, med litt forskjell i guanin og adenin. Disse to nukleotidene er veldig like hverandre, så er vel derfor det blir samme resultat  .)

 

Det gir mening, men jeg har et par oppfølgingsspørsmål og jeg vet egentlig ikke om de gir mening; Hvorfor er ikke f.eks. TAC tatt med, er det fordi at en proteinkjede ikke kan ha samme start/slutt (korresponderende basepar)? Og hvorfor er det nettopp TAA, TAG og TGA som er de tre mulige, er dette helt/delvis tilfeldig eller er det en logisk forklaring på det? Typ; fordi start av proteinet er lik triplett ATG, så er slutten av proteinet lik en triplett som begynner med Txx. 

Endret 20. mars 2017 av t0nje

[samsonicks]

https://en.wikipedia.org/wiki/DNA_codon_table

I følge denne er TAC også tyrosin, mens TGC er cystein. Det skulle trolig også stått i den tabellen, så det er nok bare en feil.

At det er nettopp de spesifikke kodonene som betyr stopp er nok bare en evolusjonsmessig tilfeldighet, vil jeg tro. Jeg tipper også at det er tilfeldig at første nukleinsyre i stoppkodonet er motsatt av startkodonet om det var det du ville fram til.

[t0nje]

https://en.wikipedia.org/wiki/DNA_codon_table

 

I følge denne er TAC også tyrosin, mens TGC er cystein. Det skulle trolig også stått i den tabellen, så det er nok bare en feil.

 

At det er nettopp de spesifikke kodonene som betyr stopp er nok bare en evolusjonsmessig tilfeldighet, vil jeg tro. Jeg tipper også at det er tilfeldig at første nukleinsyre i stoppkodonet er motsatt av startkodonet om det var det du ville fram til.

 

Takk for hjelpen!

[Fremtidig Med.stud.]

 

De mener bare at det er én spesifikk triplett som kan starte (ATG), mens det er tre mulige tripletter som kan bety "stopp". Se tabell - den viser hvilken aminosyre (eller start/stopp) hvert kodon koder for.

 

Men det er ellers riktig, såvidt jeg vet, at man bare trenger ett stopp-kodon, selv om man har tre mulige.

 

(Og forresten så er vel kanskje foklaringen på dette at noen tripletter/kodoner ligner såpass på hverandre at de i praksis blir "tolket" som det samme. Du ser at alle de tre stopp-kodonene er ganske like, med litt forskjell i guanin og adenin. Disse to nukleotidene er veldig like hverandre, så er vel derfor det blir samme resultat  .)

 

Det gir mening, men jeg har et par oppfølgingsspørsmål og jeg vet egentlig ikke om de gir mening; Hvorfor er ikke f.eks. TAC tatt med, er det fordi at en proteinkjede ikke kan ha samme start/slutt (korresponderende basepar)? Og hvorfor er det nettopp TAA, TAG og TGA som er de tre mulige, er dette helt/delvis tilfeldig eller er det en logisk forklaring på det? Typ; fordi start av proteinet er lik triplett ATG, så er slutten av proteinet lik en triplett som begynner med Txx. 

 

Har jeg forstått det riktig at dette er kodoner for DNA? 

 

For syntese av proteiner skjer vel med RNA, og da er vel startkodon AUG?  :-) 

Endret 22. mars 2017 av Fremtidig Med.stud.

[samsonicks]

Ja, stemmer.

 

Tabellen er på DNA-nivå, men man kan selvsagt like så gjerne snakke om mRNA-nivå.

[IndRK]

Hei!

 

Jeg lurer på noe angående jobb og midlertidig studentlisens. De av dere som har midlertidig studentlisens, hva slags jobb har dere? Jobber dere som medisinstudenter med lisens? Har dere noen tips til hvor det er lurt å jobbe og søke jobb når man har studentlisens? Hvor er det mulig å få jobb? 

 

Jeg vet om noen som jobber som medisinstudenter med lisens på diverse helsestasjoner for barn og ungdom. Jeg synes dette virker interessant, men ser ikke at det er mange slike stillinger som er utlyst. Har dere noen tips til hvordan man kan gå fram for å få seg en liten deltidsstilling på helsestasjon som medisinstudent? Tips til generelt hvordan man kan få seg jobb med studentlisens?  

 

Takker for svar:) 

[aryastark]

Hei!

 

Jeg lurer på noe angående jobb og midlertidig studentlisens. De av dere som har midlertidig studentlisens, hva slags jobb har dere? Jobber dere som medisinstudenter med lisens? Har dere noen tips til hvor det er lurt å jobbe og søke jobb når man har studentlisens? Hvor er det mulig å få jobb? 

 

Jeg vet om noen som jobber som medisinstudenter med lisens på diverse helsestasjoner for barn og ungdom. Jeg synes dette virker interessant, men ser ikke at det er mange slike stillinger som er utlyst. Har dere noen tips til hvordan man kan gå fram for å få seg en liten deltidsstilling på helsestasjon som medisinstudent? Tips til generelt hvordan man kan få seg jobb med studentlisens?  

 

Takker for svar:) 

Mulig du er litt sent ute? enkelte stillinger lyses på f.eks. Webcruiter. Ellers går det veldig mye på bekjentskap (feks at man spør om jobb på det legekontoret eller sykehuset man har vært i praksis). Jeg opplever at mange ansetter på denne måten frenfor å lyse ut stilling. Snakk med avdelingsoverlege eller klinikksjef. Mulig det er lettere å få jobb på sykehus, ettersom du med studentlisens ikke har lov til å skrive ut sykemelding eller medikamenter på blåresept.