Tråden for Medisinstudenter

[Diafragma]

 

 

 

 

Noen som har noe erfaring med 1+5 programmet til Bjørknes?

 

Nei, men studerer med andre som gikk dette programmet. Nesten samtlige angrer og ville heller valgt å starte rett på den aktuelle skolen.

Jeg hadde også i såfall valgt Polen eller Slovakia fremfor Ungarn!

Polen fungerer bra og har lang erfaring med utdannelse av skandinaviske medisinstudenter. Her kan du også bo i storby, hvis dette er noe du ønsker.

Slovakia har en veldig overvekt av nordmenn i alle trinn og sosialt sett er dette som å studere i Norge.

Ungarn har et veldig høyt press både i konkurranse mellom studenter og på skolen generelt, og svært mange sliter sosialt.

Hvorfor skal det være så sykt vanskelig å bestemme seg for hvor man bør studere? Jeg tror i løpet av juleferien og nå så har jeg tror jeg at jeg har bestemt meg hvor jeg skal studere og BOOM, plutselig så er det noe som gjør at jeg skifter mening... Jeg var SÅ sikker på at 1+5 passet for meg, men etter det du har skrevet så er jeg veldig i tvil! Det står egentlig mellom Ungarn og Polen, for Slovakia tror jeg ikke jeg gidder.. Hadde vært nyttig om du kunne ha fortalt hvor du studerer og hvordan det er AKKURAT der

 

Og BTW, hvorfor starte rett på studiet istedenfor å forberede seg?

Nei, det er ikke så lett det der

Jeg studerer i Slovakia, og var, som deg, i tvil om hvilket studiested jeg skulle velge. Jeg vurderte også 1+5 hos Bjørknes. Jeg valgt Slovakia på grunn av den store andelen nordmenn og fordi det er enda billigere (å bo) her enn i Polen, noe som gjør at man kan leve veldig godt ved siden av studiet. Det var også litt fagplanteknisk inne i bildet, da Slovakia har integrert praksis, mens Polen ikke hadde dette i studiet sitt da jeg vurderte å søke. (Noe som gjorde at jeg var sikker på å få cand. med OG autorisasjon rett etter studiet. Aner ikke hvordan dette er nå.)

Dersom man velger 1+5 blir man slått sammen med den klassen som begynte på skolen i utlandet (på samme tid som man selv begynte i Norge), i 2. klasse. Haken er at du da først må bruke mesteparten av sommerferien mellom 1. og 2. klasse på å ta igjen en rekke fag, siden ting går "fortere" her nede enn det gjør i Norge. Dette organiseres av skolen ved at dere undervises og går gjennom et massivt prøvekjør siste del av sommeren her nede, før 2. klasse starter. Problemet med dette er for eksempel viktige fag, som anatomi, der ett års pensum skal mates til deg på noen få uker, noe som resulterer i en (historisk) svært høy strykprosent (på eksamen, som kommer halvveis ut i andre klasse) blant bjørknesstudenter. Det baller også på seg i andre fag, og det føles som om man har etterslep hele det kommende året. Mange "interrupter" og bruker derfor et ekstra år på hele utdannelsen.

Så da blir det fort 1+6 for veldig mange. Og med veldig mange, mener jeg kanskje 10-15%.

For andre ~10% blir det 1+0, og de gir opp hele greia.

Derfor vil jeg egentlig påpeke at 1+5 høres ut som en behagelig og myk overgang, og det er det, men det er altså en kortvarig bjørnetjeneste til deg selv, siden du starter det tøffeste året (2.) med handicap.

Et annet viktig poeng er det sosiale. Nå om dagen tror jeg første klasse ligger på ca 180 studenter, og frem til skolestart i andre klasse faller det av ca like mange som tilkommer fra bjørknes (~30), og når 150 stykker fra før av har rukket å bli godt kjent er det ikke alltid lett å komme inn i gjengen. Har sett eksempler på det.

En tredje ting jeg vil nevne er at skolesystemet og opplegget er veldig anderledes her, noe som gjør at jeg må si at det var veldig godt å ha første klasse på å komme inn i alt og skjønne tegninga. Dette punktet tror jeg kanskje du vil undervurdere, men det er faktisk utrolig nyttig å ha vært i studielandet fra starten av.

Generelt, for å studere i utlandet skal du ha psyken i orden og kraftig arbeidslyst det er siste tips.

Tusen takk for nyttigfull informasjon!!

 

Men, lurte også bare på om forskjellen mellom opptaksprøva i Ungarn kontra i Polen? Og om det ene stedet er lettere/vanskeligere å studere enn det andre? )

Jeg har ikke tatt noen av dem, og ikke studert der, men jeg vil tro prøvene har ganske lik vanskelighetsgrad.

 

Jeg har hørt at det er vanskeligere å studere i Ungarn enn i polen. Dette av flere årsaker, både faglige, språklige (!) og trivselsmessige. Men jeg har som sagt ikke personlig erfaring som underbygger dette.

[etan-2-ol]

 

 

 

 

 

Noen som har noe erfaring med 1+5 programmet til Bjørknes?

Nei, men studerer med andre som gikk dette programmet. Nesten samtlige angrer og ville heller valgt å starte rett på den aktuelle skolen.

Jeg hadde også i såfall valgt Polen eller Slovakia fremfor Ungarn!

Polen fungerer bra og har lang erfaring med utdannelse av skandinaviske medisinstudenter. Her kan du også bo i storby, hvis dette er noe du ønsker.

Slovakia har en veldig overvekt av nordmenn i alle trinn og sosialt sett er dette som å studere i Norge.

Ungarn har et veldig høyt press både i konkurranse mellom studenter og på skolen generelt, og svært mange sliter sosialt.

Hvorfor skal det være så sykt vanskelig å bestemme seg for hvor man bør studere? Jeg tror i løpet av juleferien og nå så har jeg tror jeg at jeg har bestemt meg hvor jeg skal studere og BOOM, plutselig så er det noe som gjør at jeg skifter mening... Jeg var SÅ sikker på at 1+5 passet for meg, men etter det du har skrevet så er jeg veldig i tvil! Det står egentlig mellom Ungarn og Polen, for Slovakia tror jeg ikke jeg gidder.. Hadde vært nyttig om du kunne ha fortalt hvor du studerer og hvordan det er AKKURAT der

 

Og BTW, hvorfor starte rett på studiet istedenfor å forberede seg?

Nei, det er ikke så lett det der

Jeg studerer i Slovakia, og var, som deg, i tvil om hvilket studiested jeg skulle velge. Jeg vurderte også 1+5 hos Bjørknes. Jeg valgt Slovakia på grunn av den store andelen nordmenn og fordi det er enda billigere (å bo) her enn i Polen, noe som gjør at man kan leve veldig godt ved siden av studiet. Det var også litt fagplanteknisk inne i bildet, da Slovakia har integrert praksis, mens Polen ikke hadde dette i studiet sitt da jeg vurderte å søke. (Noe som gjorde at jeg var sikker på å få cand. med OG autorisasjon rett etter studiet. Aner ikke hvordan dette er nå.)

Dersom man velger 1+5 blir man slått sammen med den klassen som begynte på skolen i utlandet (på samme tid som man selv begynte i Norge), i 2. klasse. Haken er at du da først må bruke mesteparten av sommerferien mellom 1. og 2. klasse på å ta igjen en rekke fag, siden ting går "fortere" her nede enn det gjør i Norge. Dette organiseres av skolen ved at dere undervises og går gjennom et massivt prøvekjør siste del av sommeren her nede, før 2. klasse starter. Problemet med dette er for eksempel viktige fag, som anatomi, der ett års pensum skal mates til deg på noen få uker, noe som resulterer i en (historisk) svært høy strykprosent (på eksamen, som kommer halvveis ut i andre klasse) blant bjørknesstudenter. Det baller også på seg i andre fag, og det føles som om man har etterslep hele det kommende året. Mange "interrupter" og bruker derfor et ekstra år på hele utdannelsen.

Så da blir det fort 1+6 for veldig mange. Og med veldig mange, mener jeg kanskje 10-15%.

For andre ~10% blir det 1+0, og de gir opp hele greia.

Derfor vil jeg egentlig påpeke at 1+5 høres ut som en behagelig og myk overgang, og det er det, men det er altså en kortvarig bjørnetjeneste til deg selv, siden du starter det tøffeste året (2.) med handicap.

Et annet viktig poeng er det sosiale. Nå om dagen tror jeg første klasse ligger på ca 180 studenter, og frem til skolestart i andre klasse faller det av ca like mange som tilkommer fra bjørknes (~30), og når 150 stykker fra før av har rukket å bli godt kjent er det ikke alltid lett å komme inn i gjengen. Har sett eksempler på det.

En tredje ting jeg vil nevne er at skolesystemet og opplegget er veldig anderledes her, noe som gjør at jeg må si at det var veldig godt å ha første klasse på å komme inn i alt og skjønne tegninga. Dette punktet tror jeg kanskje du vil undervurdere, men det er faktisk utrolig nyttig å ha vært i studielandet fra starten av.

Generelt, for å studere i utlandet skal du ha psyken i orden og kraftig arbeidslyst det er siste tips.

Tusen takk for nyttigfull informasjon!!

 

Men, lurte også bare på om forskjellen mellom opptaksprøva i Ungarn kontra i Polen? Og om det ene stedet er lettere/vanskeligere å studere enn det andre? )

Jeg har ikke tatt noen av dem, og ikke studert der, men jeg vil tro prøvene har ganske lik vanskelighetsgrad.

 

Jeg har hørt at det er vanskeligere å studere i Ungarn enn i polen. Dette av flere årsaker, både faglige, språklige (!) og trivselsmessige. Men jeg har som sagt ikke personlig erfaring som underbygger dette.

 

 

Jeg skjønner! Tusen hjertelig for all info!!

[Futuredoc]

Hei!

 

 

Har noen av dere erfaring fra ous som ekstravakt via personalformidling? Jeg har fått tilbud om jobb der nå, og er så usikker på hvordan det kommer til å bli. Jeg har jobbet i mange år på sykehjem, så erfaring har jeg ikke mangel på! Vet bare ikke hvor mye man får lov til å gjøre på sengepostene når man ikke har noen form for autorisasjon. Jeg går forresten 2.sem. Forventer selvfølgelig ikke å få sette kateter eller PVK det første året, men nysjerrig på arbeidsoppgavene generelt!

 

 

Takk for alle svar.

[serumserum1]

Hei, går sisteåret på vgs nå og tenker på å starte på medisin til høsten. Jeg lurer på om noen her vet om hva forskjellene mellom de ulike lærestedene er (UiB, UiO, UiT, NTNU)? Hadde vært kjempekoselig å få litt tips og råd Tenker å bli med på forskerlinja, men alle disse ovennevnte universitetene har det denne linja

 

Hilsen en usikker gutt

 

jeg kan svar litt på vegne av UiO. Ser det allerede har blitt besvart en beskrivelse av NTNU sin medisinlinje

Og mye er likt på UiO

 

 

1) Rikshospitalet ligger rett ved skolen og er kanskje norges mest avanserte sykehus. Leger herifra kan ofte være leger og forelesere. Noe som gjør at de er ekstremt godt oppdatert.

 

2) Etter bare et par tre uker blir man plassert ut på allmennkontor hvor du skal ha din første samtale alene med en pasient. Det er ganske spennende

 

3) PBL (Problem-Basert Læring) 4 timer i uken har man undervisning hvor man sitter i grupper og "løser"/"diskuterer" ulike kasus eller problemstillinger.

4) Meget bra forskningsmiljø.

 

5) På skolen vil du oppleve at det er ekstremt mange flinke og pliktoppfyllende folk. Det er MYE å gjøre og det krever at du setter av mye tid.

6) Folk er vennelige. Jeg var litt redd for spisse albuer og konkurranse, men det har jeg ikke opplevd. Elevene er tross alt folk som skal jobbe med mennesker og er generelt menneskevennelige. Folk konkurrerer, men mest mot seg selv.

7) Studiet har mye ressurser. Mange nye forelesere hele tiden, mange kurs du kan være med på kveldstid. Har studert en del før medisin, og kvaliteten på medisin på UiO er noe helt annet enn alt annet jeg har studert. Men det forventes også MYE mer av elevene.

[anonymemed]

Til de som vurderer å studere i utlandet.

Vanskelighetsgrad

Studiet er vanskeligere en studiet i Norge når det kommer til basalfag, men det skal sies av mye av dette man tvinges til å pugge ikke har noen relevant verdi.

Det er ikke uvanlig at folk styrker her nede, tar opp fag, og siden gjør det greit i Norge. Rundt 50% av de som påbegynner studiet blir ferdige leger. 25-30% blir det i løpet av normert studietid.

 

De fleste studiestedene er ganske like. Folk ønsker gjerne ofte å overdrive eget studiested for å få seg selv til å virke dyktigere som har kommet seg gjennom det. Det er lokale forskjeller. Vil si at Polen er "normalen", sentral-Europa er hardt. Romania og Bulgaria velger jeg å ikke kommentere en gang, da jeg ikke har noen erfaring med dem.

Basal Fag

Man leser som oftest fra Amerikansk litteratur, men dette må ofte kombineres med forelesningsmateriell. Mange spørsmål spesielt på mindre prøver spør om definisjoner, gjerne på den måten professoren ønsker det. Noe som fort kan bety at man kan Robbins Patologi på rams, uten å kunne et svar. Gjerne fordi de har valgt å bruke et mer arkaisk begrep. Pugging av strukturer i fag som biokjemi og lignende er noe som er tidskrevende, men ganske verdiløst. Usikker på hvor detaljert de som studerer i Norge må kunne dette. Men fra sensurer som ligger ute på nett, og samtaler en har hatt med studenter i Norge later det til at de ikke må gjennom den samme prosessen.

De første 3,5 årene er dedikert til teoretiske fag. Anatomi, Biokjemi, Fysiologi, Histologi, Patologi, Farmakologi Mikrobiologi. Detaljene her er ofte hovedfokus, med lite fokus på forståelser. Avsluttende eksamen er gjerne muntlig. For å komme til denne, må man avhengig av år eller studiested eller fag, gjerne komme seg gjennom alt fra ukeprøver i faget, for å kunne våre med på labøvelser, til semesterprøver og til slutt en skriftlig og praktisk eksamen.

 

 

Kliniske fag

Igjen, Amerikansk litteratur. Gjerne ikke mange småprøver, men bare eksamen, med en praktisk, skriftlig og siden muntlig del. De kliniske rotasjonene som i sentral Europa gjerne er på det siste året er du nesten avhengig av å ta i Norge. Du kan ha de på studiestedet, men de har gjerne ikke plass til deg. Og du blir flue på veggen. Dette kan dog også fort skje på et sykehus i Norge, men sjeldnere. her må du skaffe praksis i Norge selv, ringe rundt, be pent mase. Det er ingen garanti for at du får det. Er du fra et mindre sted i Norge og har lokal tilknytning er sjansen stor. Har du slektsbånd til noen som du jobber på et større sykehus, er også muligheten der. Om ikke så må du ringe rundt, land og strand, mase. Får du det ikke, vel ja. Da har du nesten ikke hatt praksis. Og det at du kan teorien bedre en de fra Norge hjelper fint lite om du ikke har hatt egne pasienter før, og ikke har basis ferdigheter inne første vakt. Undertegnede har selv hatt praksis i Norge.

Studiested/Sosialt

 

Det sier seg selv hvordan studiemiljøet kan bli når det blir tatt inn 200 elever, og man vet at det bare er 50 kliniske plasser. Blander du dette med at folk fra forskjellige land/av forskjellige opphav kan finne på å være mindre snille mot hverandre. Fryse hverandre ut, osv. Sammen med det enorme presset som er. Det gir ikke et bra resultat. Dette varierer fra kull til kull, fra sted til sted. Men om du ikke har din egen "gruppe" sosialt, good luck. Er ofte en del Skandinaver de fleste stedene dog.

 

Turnus /Jobb

 

 

Lettere å få hvis du har studert i Norge. De fra utlandet stiller bakerst. Fint lite annet å si om dette.

[Diafragma]

Helt grei analyse av studiesituasjonen og -betingelsene i øst og -sentraleuropa dette. Stiller meg bak mye, samtidig som jeg er stolt av det teoretiske grunnlaget vi får. Det er helt klart mye som har lav verdi, klinisk, men som gir en god helhetsforståelse av menneskekroppen. Hittil er jeg glad for det vi har fått, og det virker alltid unødvendig i forkant før, men ikke etter at man har kommet noen år på vei. Jeg har jo ikke Norge å sammenligne med, men jeg har en trygg følelse på eget kunnskapsgeunnlag.

[Szmekken]

 

Vanskelighetsgrad

Studiet er vanskeligere en studiet i Norge når det kommer til basalfag

 

Hva baserer du den påstanden på?

Endret 7. mars 2015 av Szmekken

[Gendarmerie]

Hei!

 

 

Har noen av dere erfaring fra ous som ekstravakt via personalformidling? Jeg har fått tilbud om jobb der nå, og er så usikker på hvordan det kommer til å bli. Jeg har jobbet i mange år på sykehjem, så erfaring har jeg ikke mangel på! Vet bare ikke hvor mye man får lov til å gjøre på sengepostene når man ikke har noen form for autorisasjon. Jeg går forresten 2.sem. Forventer selvfølgelig ikke å få sette kateter eller PVK det første året, men nysjerrig på arbeidsoppgavene generelt!

 

 

Takk for alle svar.

JEg er sykepleier på OUS og jobber med flere medisinstudenter. Arbeidsoppgaver er for det meste stell og matservering, men jeg spør alltid om de vil assistere under kateterisering, om de vil ha opplæring i PVK og deretter legge inn (tilbyr f.eks å sette PVK på meg selv først), blodprøver, blodgass (jeg er sertifisert til å ta blodgass) o.l. Samme kan det være om med.studenter ikke har lov til dette på papiret, men det blir for dumt om man ikke skal få sjansen til å prøve seg når man først har fått foten innenfor sykehuset.

[colert]

Er det noen andre som angrer seg at de valgte å studere medisin? Jeg angrer meg noe sinnsykt, men føler det er for sent å slutte nå når jeg er i femteåret. Synes det er dritkjedelig å sitte å lese og pugge medisin, men ironisk nok er det faktisk ok og lese på USMLE step 1...

[kj_]

Er det noen andre som angrer seg at de valgte å studere medisin? Jeg angrer meg noe sinnsykt, men føler det er for sent å slutte nå når jeg er i femteåret. Synes det er dritkjedelig å sitte å lese og pugge medisin, men ironisk nok er det faktisk ok og lese på USMLE step 1...

 

Er det en tanke du har hatt lenge? Gjorde du noe mellom vgs og medisinstudiet?

[colert]

Tenkt på det i ett år nå sånn circa. Jeg gikk rett fra vgs til medisin, men skulle heller ønske at jeg valgte å studere kjemi og bioteknologi, eller matte og fysikk.

[NeEeO]

Tenkt på det i ett år nå sånn circa. Jeg gikk rett fra vgs til medisin, men skulle heller ønske at jeg valgte å studere kjemi og bioteknologi, eller matte og fysikk.

Hva er det du ikke liker ved det?

[colert]

Har gått sinnsykt lei av all puggingen som må til. Føler at det er "Her har du en haug fakta! De må du godta og pugge. Du trenger ikke nødvendigvis å forstå de." Er ikke sånn med alt innen medisin, men jeg synes at det er mye slikt, og jeg savner den delen der du må forstå hva du holder på med ellers så får du ikke riktig svar, slik som i mattematikk og fysikk. Når det er sagt, så kan det hende at jeg tar en bachlorgrad eller en master for å bli ingeinør når jeg er ferdig. Er ikke så lei av skolebenken enda!

[aomt]

Hei!

Kanskje noen som vet det her. Om ein har lege utdannelse fra utlandet, kva som skal til for å autorisere det her i Noreg?

Tenker på kjæresten min fra Russland. Ho er utdannet barnelege og hadde internership i pediatri og nå tar hun spesialisering i øre-nese-hals.
Ho skal vel komme hit etter kvart og vi ser for oss helst at hun jobber som lege. Hun har tross alt brukt snart 9 år på utdannelse.

Men ja, som sagt, om noen har noe hint/tips, setter jeg stor pris på det.

[the_last_nick_left]

Men ja, som sagt, om noen har noe hint/tips, setter jeg stor pris på det.

Ta kontakt med Statens autorisasjonskontor for helsepersonell på www.sak.no.

[krikkert]

Hei!

 

Kanskje noen som vet det her. Om ein har lege utdannelse fra utlandet, kva som skal til for å autorisere det her i Noreg?

 

Tenker på kjæresten min fra Russland. Ho er utdannet barnelege og hadde internership i pediatri og nå tar hun spesialisering i øre-nese-hals.

Ho skal vel komme hit etter kvart og vi ser for oss helst at hun jobber som lege. Hun har tross alt brukt snart 9 år på utdannelse. 

 

Men ja, som sagt, om noen har noe hint/tips, setter jeg stor pris på det.

 

Ut fra Helsepersonellnemndas vedtak i sak 2012/38 og 2012/1 og øvrig praksis fra 2011 ser det ut som om russiske leger vanligvis kan oppnå autorisasjon med relativt lite innsats i Norge, så lenge de har litt arbeidserfaring.

[aomt]

 

Hei!

 

Kanskje noen som vet det her. Om ein har lege utdannelse fra utlandet, kva som skal til for å autorisere det her i Noreg?

 

Tenker på kjæresten min fra Russland. Ho er utdannet barnelege og hadde internership i pediatri og nå tar hun spesialisering i øre-nese-hals.

Ho skal vel komme hit etter kvart og vi ser for oss helst at hun jobber som lege. Hun har tross alt brukt snart 9 år på utdannelse. 

 

Men ja, som sagt, om noen har noe hint/tips, setter jeg stor pris på det.

 

Ut fra Helsepersonellnemndas vedtak i sak 2012/38 og 2012/1 og øvrig praksis fra 2011 ser det ut som om russiske leger vanligvis kan oppnå autorisasjon med relativt lite innsats i Norge, så lenge de har litt arbeidserfaring.

 

Finner ikke 2012/38, 2012/1. 

Kor mye arbeidserfaring er ønskelig? Nå hadde hun 1 år med internership og 2 år med residens (spesialisering). Så 3 år til sammen med praksis. Reknes det som praksis eller som en del av utdannelsen?

[kj_]

Tenkt på det i ett år nå sånn circa. Jeg gikk rett fra vgs til medisin, men skulle heller ønske at jeg valgte å studere kjemi og bioteknologi, eller matte og fysikk.

 

Er selv inne på tanken til tider. Jeg var innom siving i matte og fysikk før jeg startet på medisinstudiet, og jeg kjenner jeg savner den problemløsningen man hadde der. Du er nok ikke alene.

[colert]

 

Tenkt på det i ett år nå sånn circa. Jeg gikk rett fra vgs til medisin, men skulle heller ønske at jeg valgte å studere kjemi og bioteknologi, eller matte og fysikk.

 

Er selv inne på tanken til tider. Jeg var innom siving i matte og fysikk før jeg startet på medisinstudiet, og jeg kjenner jeg savner den problemløsningen man hadde der. Du er nok ikke alene.

 

 

Det er godt å høre!

[Josuf]

Er det noen andre som angrer seg at de valgte å studere medisin? Jeg angrer meg noe sinnsykt, men føler det er for sent å slutte nå når jeg er i femteåret. Synes det er dritkjedelig å sitte å lese og pugge medisin, men ironisk

nok er det faktisk ok og lese på USMLE step 1...

Jeg studerte medisin i 3 år før jeg sa fra meg studieplassen. Da hadde jeg mistrivdes siden jeg var ferdig med første året, og da ting ikke ble bedre tok jeg først en pause og studerte noe annet. Fant da ut at det var ikke lege jeg skulle bli. Jeg hadde aldri funnet meg tilrette i en legerolle. Det var mange årsaker til at jeg ikke trivdes, men det faglige var fsktisk ikke en av de. Seter viktig å huske på at det kan være spennende å studere medisin, men livet som lege kan være noe annet. Viktig å velge riktig så man ikke ender på en smell ?