Gå til innhold

Tråden for Medisinstudenter


Vaio

Anbefalte innlegg

 

 

Jeg skjønner godt at du føler det slik, og jeg må bare beklage at jeg blant flere kanskje står frem som en av de som er skeptisk til Øst-Europa, men jeg syns faktisk det er viktig å informere om det utviklingen vi st.....

 

Joda, det kommer mye fornuftig i svaret ditt her, og jeg er klar over alle utfordringene. Følger godt med på dagensmedisin, div fora som kvinneguiden, diskusjon.no og eyr, tidsskriftet, nmf, ansa, legeforeningen og alt det. Jeg har valgt en bratt bakke med vilje, men den er litt kortere i tid, noe som er helt avgjørende for meg.

 

Og, jeg er forresten ikke sykepleier, men har bare gått halve. Dog har jeg ansiennitet i Helse Sør-Øst, samt et sykehjem i hjembygda. Får satse på at det hjelper noe, i tillegg til all erfaring jeg pådrar meg i hospitering, praksis og sommerjobb (uten/med lisens) når turnus skal søkes i 2019. Har heller ikke noe i mot å vente et år på plass hvis det skulle komme til det. Får evt ta et år som fastlegevikar i distriktet eller noe annet i den duren. Null problem. Så lenge jeg en gang kan behandle og forebygge sykdom som daglig virke.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Skjønner ikke hvorfor du er så hårsår på dette med elitestudenter. :) Det var tross alt du som brakte temaet på banen. Det gjorde du med et nokså ufint retorisk grep. La oss se på det:

 

Jeg skrev: Selv om du skulle ha studert på et utenlandsk universitet rangert høyt over de norske, så er det ikke sikkert det blir vektlagt her.

 

Du gjenga slik: Hvis noen sier at de kommer fra "et av Europas høyes rangerte medisinstudier" og tror de er "rangert høyt over de norske", havner de nok bakerst i køen!

 

Jeg skriver altså om rangering blant universiteter, mens du får det til å bli at studentene fra eliteuniversiteter tror de er høyt hevet over de norske studentene. Å diskutere elitestudenter var ikke min intensjon i det hele tatt.

 

Poenget mitt, som jeg tror du nok forsto, var at eliteuniversiteter får overført betydelig mer økonomisk støtte. Det gir naturlig nok store ringvirkninger: De kan tilby bedre utstyr og fasiliteter, gi høyere lønn, bedre forskningsfinansiering, som gir større, mer levende og attraktive forskningsmiljøer, og tiltekker seg enda flere gode forskere/lærere og studenter.

 

Men det er ingen her som har sagt eller antydet at du blir en bedre student av å gå der. Det avgjørende for faglig utbytte er ikke hvor du studerer, men hva du gjør selv.

 

Men du disser dem. Hvorfor det? Studenter som har gått hele sitt studieløp ved et Ivy league-universitet, eller lignende i Europa, har gjerne kontakter og nettverk som det nokså tynne medisin- og forskningsmiljøet i Norge hadde trengt. Når du tenderer til å putte dem nederst i søknadsbunken sier det seg selv at de forblir der de er når de tross alt omgir seg med verdens beste muligheter.

OK, jeg ser dine poenger, og beklager at jeg førte diskusjonen i en uønsket retning. Selv er jeg utdannet ved et norskt universitet som kanskje ikke er så høyt rangert. Jeg representerer altså det nokså tynne medisin- og forskningsmiljøet i Norge. Må innrømme at jeg måtte Google "eliteuniversitet" og "Ivy league-universitet" fordi jeg ikke kjente til disse begrepene. Fint om du kunne sende meg en link slik at jeg kunne se hvilke universiteter som er rangert høyt!

 

Mvh Jultomten :)

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Greit det. Og jeg er jo enig med deg i at det ikke er noe sjakktrekk å heve seg over andre i en jobbsøknad. Eller i andre situasjoner for den del.

 

Når jeg omtaler det norske medisinske forskningsmiljøet som tynt, så er ikke det i betydningen dårlig, men at det er lite. Lite i antall og lite i bredde. Vi trenger flere som satser på forskning, derfor er det opprettet en "forskerlinje" på medisinstudiet i Norge. Men det er også er ressursproblem, det sluses altfor lite frie midler inn mot forskermiljøene. Men det er en annen debatt. :)

 

God jul til deg også, forresten. :green:

Endret av Horten Market
Lenke til kommentar

Noen som vet om noen medikamenter som forandrer søvnmønsteret i vesentlig grad?

 

Tenker på f.eks. noe som øker andelen REM, minsker andelen stadie 3-4 osv. Ikke dem som fjerner søvntrang.

Endret av hemulen-
Lenke til kommentar

Antall plasser på medisin i Norge må ned og utlandsstudenter må nektes turnus i Norge. Turnus kan så integreres som en del av studiet. Kan ikke tro at legeyrket i praksis kan likestilles med yrkeskolen når det gjelder frykt for å få fullført utdannelsen. Hvis det ikke skjer noe de neste årene før jeg har karakterer til å søke vurderer jeg ingeniør, alt dette gir meg avsmak. Siv.ing er 5 år, hvor man da er ferdig utdannet og med bedre startlønn. Jeg har alltid hatt en drøm om å bli lege, liten trøst om det gjør meg til en overkvalifisert NAV-klient etter endt utdannelse.

Endret av Gjakmarrja
Lenke til kommentar

Om det er noen som velger kun etter lønn så velger de ikke medisin fra før av. Lavere lønn vil bare skremme bort de dytkige som ønsker å bli betalt deretter også. Se på lærerne. Faller lønnen, faller statusen og da faller interessen for yrket blant de dyktigste. Det taper alle på.

  • Liker 8
Lenke til kommentar

Om det er noen som velger kun etter lønn så velger de ikke medisin fra før av. Lavere lønn vil bare skremme bort de dytkige som ønsker å bli betalt deretter også. Se på lærerne. Faller lønnen, faller statusen og da faller interessen for yrket blant de dyktigste. Det taper alle på.

 

Lærarar tener då slett ikkje verst, med tanke på at ei 100 % stilling som lærar om lag er det same som drygt 80 % for andre arbeidstakarar. Ja, det er dei to månadane ekstra ferie eg siktar til. Eller "avspasering", som dei kallar det.

Lenke til kommentar

Om det er noen som velger kun etter lønn så velger de ikke medisin fra før av. Lavere lønn vil bare skremme bort de dytkige som ønsker å bli betalt deretter også. Se på lærerne. Faller lønnen, faller statusen og da faller interessen for yrket blant de dyktigste. Det taper alle på.

Er man ute etter penger, studerer man vel ikke medisin? Regner med at mange medisinere må finne på noe annet å gjøre enn å jobbe som lege i fremtiden. I andre studieretninger er det ikke uvanlig at man ikke får seg en relavant jobb. Selv er jeg lege, indremedisiner og hematolog med fast jobb og middels gode betingelser. Hvis betingelsene blir dårligere, kan jeg gjerne finne på noe annet. Tror jeg kunne gjort god nytte for meg som snekker eller lastebilsjåfør, og er åpen for å omskoleres. Du nevner lærere - kona til min svigerbror er lærer, og tjener ca 70% av min inntekt ved å jobbe 45% av min arbeidstid. Hvis mulig, hadde jeg byttet i dag!

 

Mvh Jultomten :)

Lenke til kommentar

Ja dette var jo koselig lesestoff...

 

http://www.dagensmed...ett-a-bli-lege/

 

Hun har rett. Lev med det.

 

 

 

Er man ute etter penger, studerer man vel ikke medisin? Regner med at mange medisinere må finne på noe annet å gjøre enn å jobbe som lege i fremtiden. I andre studieretninger er det ikke uvanlig at man ikke får seg en relavant jobb. Selv er jeg lege, indremedisiner og hematolog med fast jobb og middels gode betingelser. Hvis betingelsene blir dårligere, kan jeg gjerne finne på noe annet. Tror jeg kunne gjort god nytte for meg som snekker eller lastebilsjåfør, og er åpen for å omskoleres. Du nevner lærere - kona til min svigerbror er lærer, og tjener ca 70% av min inntekt ved å jobbe 45% av min arbeidstid. Hvis mulig, hadde jeg byttet i dag!

 

Mvh Jultomten :)

 

 

 

Legestanden er den nye lærerstanden; bare enda mindre ferie...

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Dette er skremselspropaganda som dukker opp nå og da for å befeste legestandens maktposisjon. Legene har det stort sett veldig godt. Det er ingen arbeidsledighet blant legene. De tjener godt, og har svært god avlønning for overtid osv.

 

Legene kommer til å beholde statusen selv om det skulle bli for mange av dem og lønnen gå ned. Det viser erfaring fra utlandet. Vet ikke helt hva det er, men det er uansett attraktivt å være lege. Statusen veier opp for alle negative sider og vel så det.

Endret av Horten Market
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Jeg tenker å ta medisinstudium enten i Sverige eller Danmark.

På ANSA sine sider står det:

I Danmark krever dem internasjonal engelske: fysikk 2, kjemi 1 og biologi 1(eller 2, husker ikke)

I Sverige krever dem: fysikk 2, kjemi 1 og biologi 1( eller 2, husker ikke).

Når dem regner ut karaktersnittet for oss fra Norge, regner dem da ikke med allmenne fag fra norsk videregående skole og bare karakterene i de fagene?

 

Jeg hadde revurdert Sverige hvis jeg var deg. Søkte medisin der for høstsemesteret i år, og fikk nettopp vite at jeg står på reserveplass nr 1500 et eller annet på samtlige universiteter (søkte på alle sju som tilbyr medisin). Kommer rett fra vgs, har fordypning i r-matte, fysikk og kjemi, og oppunder 6 i (norsk) snitt, altså med realfagspoeng. Det er med andre ord mye vanskeligere å komme inn i Sverige enn i Norge, slik jeg ser det (selvom jeg tror svenskene også tar inn noen veldig få gjennom intervjuer). Du kan også ta en test som heter Högskoleprovet for å bedre sjansene dine for å komme inn. Et godt resultat på denne kan trekke deg lenger opp i køene, og jeg tror nesten det er påkrevd for populære universiteter som Lund og Karolinska. Litt dumt for oss nordmenn er at denne testen inneholder en betydelig del som går på svensk språkforståelse (altså ord- og begrepsforståelse). ANSA rådet meg til å ikke ta testen på grunn av dette (noe jeg angrer på at jeg ikke gjorde, for man har ikke noe å tape på å ta den heller).

Ikke meningen å skremme deg her, man må bare ikke tro at Sverige er en "lett utvei". Det er synd at det skal være så vanskelig å komme inn der, svenskene har gode universiteter og veldig hyggelige byer.

 

Gå for Danmark, med mindre du har virkelig toppkarakterer fra vgs, er mitt råd. Der er det allerede mange norske som studerer medisin, så det kan ikke være "umulig" å komme inn der :) Trodde de krevde R2 i Danmark også? Mulig jeg tar feil! Uansett, lykke til med studiene! :)

Lenke til kommentar

Takk for det da vet jeg det. Vurderer også sjukehusfysikerprogrammet i Sverige og ser jeg kan ta to år her i Norge også søke på 3.året.

Har ikke helt bestemt meg, men blir det medisin så satser jeg på Danmark.

Lenke til kommentar

Etter et par år med diverse studier har jeg begynt å flørte med tanken på å studere medisin. Jeg har hatt det i bakhodet i lang tid, men har alltid feid det av fordi jeg vil bli nødt til å ta opp fag. (Og har ikke lyst til å studere i Øst-Europa)

Har nå søkt på molekylær biologi, og er interessert i det, men tror i grunn jeg egentlig har lyst til å studere medisin.

 

Så nå sitter jeg her å vurderer om jeg skal begynne på et nytt studie eller om jeg skal kaste meg ut i det og begynne å ta opp fag i håp om å komme inn på medisin.

 

Noen her som har vært i lignende situasjoner? Hvordan fant dere ut at DETTE er det jeg vil gjøre?

 

Hvor lang tid brukte dere på å ta opp fag? Hvor mange fag vil dere si er "forsvarlig" å ta opp i halvåret?

Noen tips generelt?

 

Etter mine egne beregninger vil jeg nok være 22 år det året jeg kommer inn, hvis alt går etter planen.

 

Nå ble det mange spørsmål... :confused:

Lenke til kommentar

Hei!

 

Jepp, har vært i akkurat samme situasjon egentlig!

Jeg gikk på molekylærbiologi i Oslo i to år før jeg tok et år nå for å ta opp fag. Det er andre grunner til hvorfor jeg slutta med kun ett år igjen enn at jeg gikk lei, for jeg trivdes veldig godt på det studiet! Det er et veldig spennende felt, og når jeg ser på læringsmålene for medisin de første semestrene, så kan jeg igrunn det meste fra før :)

 

Jeg ville ha en mer hands-on tilnærming til faget og fant ut at medisin var perfekt for meg. Jeg forbedra en god del karakterer og jobbet fulltid ved siden av. Tok vel ti fag til høsten og litt færre til våren (tok de fleste fagene på høsten, så det gikk an å få en sjanse til!)

Det gikk veldig bra, og forbedra snittet fra 61,6 til 66,6 poeng på dette året. (Med noen alderspoeng, alle realfagspoengene og to poeng for høyere utdanning). Søkt NTNU i år, og venter spent på svar fra Samordna!

 

Fokuser på å få vekk alle firere og dårligere. Ta opp enkle fag du har fem i (kjemi 1, biologi 1..). Ha en plan :)

 

Hvis du ikke er sikker på hva du vil enda, anbefaler jeg molekylærbiologi! Finnes i Bergen også, men det studiet vet jeg ikke noe særlig om.

 

Lykke til med valget :)

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Hei!

 

Jepp, har vært i akkurat samme situasjon egentlig!

Jeg gikk på molekylærbiologi i Oslo i to år før jeg tok et år nå for å ta opp fag. Det er andre grunner til hvorfor jeg slutta med kun ett år igjen enn at jeg gikk lei, for jeg trivdes veldig godt på det studiet! Det er et veldig spennende felt, og når jeg ser på læringsmålene for medisin de første semestrene, så kan jeg igrunn det meste fra før :)

 

Jeg ville ha en mer hands-on tilnærming til faget og fant ut at medisin var perfekt for meg. Jeg forbedra en god del karakterer og jobbet fulltid ved siden av. Tok vel ti fag til høsten og litt færre til våren (tok de fleste fagene på høsten, så det gikk an å få en sjanse til!)

Det gikk veldig bra, og forbedra snittet fra 61,6 til 66,6 poeng på dette året. (Med noen alderspoeng, alle realfagspoengene og to poeng for høyere utdanning). Søkt NTNU i år, og venter spent på svar fra Samordna!

 

Fokuser på å få vekk alle firere og dårligere. Ta opp enkle fag du har fem i (kjemi 1, biologi 1..). Ha en plan :)

 

Hvis du ikke er sikker på hva du vil enda, anbefaler jeg molekylærbiologi! Finnes i Bergen også, men det studiet vet jeg ikke noe særlig om.

 

Lykke til med valget :)

 

Det er nettopp dette som jeg har tenkt mye på også.

 

Takk for svar og lykke til med opptaket :)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...