Tråden for Medisinstudenter

[technicality]

Eg blir deprimert av å lese denne tråden. Er det verkeleg så forferdeleg å vere lege?

 

Kva med privat praksis? Utenlandsopphald? Andre moglegheiter?

 

Og her strevar eg med nynorsk for å komme inn.

 

 

Nei det er ikke det....men går du inn i yrket bare på grunn av penger og status så ja,det er helt for jæ**ig

[jultomten]

Akkurat det høres ut som ett litt spesielt tilfelle, den gjennomsnittlige overlege tjener nok mere enn den gjennomsnittlige nyansatte sivilingeniør. Men er det så veldig dumt for legestanden som helhet om det blir litt mindre status? Vil man ha folk i yrket som er tiltrukket det av status-grunner? Og i fare for å virke arrogant skoleflink som i flink til å huske informasjon er ikke nødvendigvis noe som gjør en skoleflink i betydningen matte og fysikk.

 

AtW

Det jeg synes er rart er at så mange av de skoleflinke vil bli leger: De har masse 6-ere, og ønsker et yrke med fallende status og lønn, mens de kunne ha gjort det så mye bedre. Selv om sivilingeniører flest ikke tjener så mye mer enn leger flest, så tjener flinke sivilingeiniører mye mer enn flinke leger!

 

Mvh Jultomten

[kj_]

Det jeg synes er rart er at så mange av de skoleflinke vil bli leger: De har masse 6-ere, og ønsker et yrke med fallende status og lønn, mens de kunne ha gjort det så mye bedre. Selv om sivilingeniører flest ikke tjener så mye mer enn leger flest, så tjener flinke sivilingeiniører mye mer enn flinke leger!

 

Mvh Jultomten

 

Er det noe rart at man gjerne vil studere noe man interesserer seg for? Det er nok riktig at mange har tanken om en god lønn og sikker fremtid i bakhodet, men de fleste jeg har snakket med sier at interessen for mennesket generelt har dratt dem i denne retning. Matematikk og fysikk var fag de bare "måtte ha", og sivilingeniørretninger ble derfor utelukket.

[Snøfrisk]

Eg har tenkt fleire gangar at ja, eg kunne nok greidd å bli ingeniør, og det kunne nok vert eit heilt ok yrke med gode jobbmuligheter og god lønn, men eg har meir lyst å studere medisin. Har også tenkt at eg kunne blitt lektor i realfag, men endte opp på medisin fordi det å skulle jobbe som lege og lære så mykje om menneskekroppen virkelig motiverar meg! (Kunne nok studert biologi og tatt master i human biologi, men det blir ikkje heilt det same.)

[ATWindsor]

Er det noe rart at man gjerne vil studere noe man interesserer seg for? Det er nok riktig at mange har tanken om en god lønn og sikker fremtid i bakhodet, men de fleste jeg har snakket med sier at interessen for mennesket generelt har dratt dem i denne retning. Matematikk og fysikk var fag de bare "måtte ha", og sivilingeniørretninger ble derfor utelukket.

Det er ikke rart, men mitt subjektive inntrykk er at legestudiet har en overrepresentasjon av "jeg er jo skoleflink, så jeg bør bli lege", i forhold til folk som har en glødene interesse for feltet. Slike ting påvirkes jo av andre ting enn kun egne interesser. (ihvertfall til en viss grad)

 

AtW

[PFK-1]

Noen ganger angrer jeg på at jeg ikke hørte mer på mine NTNU Gløshaugen-misjonerende mattelærere i førsteklasse på videregående. Men jeg hadde bestemt meg tidlig for hvilken retning jeg ville gå i, og styrte interessene mine etter det. Er usikker på hvor bra det hadde gått på siv.ing i fag som Matematikk 1, 2, 3 og 4 med min slappe femmer i R2 og null motivasjon eller interesse for faget det siste året på videregående

 

Tror nok sivilingeniørstudiene er både spennende og utfordrende, og at studentmiljøet ved siv.ing-linjene i Trondheim er veldig bra. Medisinstudiet er mye jobb, men jeg kan knapt komme på noe som jeg kan si har vært direkte vanskelig. Savner litt det å virkelig måtte tenke for å forstå ting. Men det er det kanskje tabu å si?

 

Til slutt: jeg er fornøyd med valget mitt! Jeg har også en del gamle venner som begynte på sivilingeniør. Noen av dem er veldig fornøyde, mens andre har vært misfornøyde - så det er vel ikke nødvendigvis en sikker vei til nirvana det heller. Hvis man er ca. like interessert og flink i "sivilingeniørfag" som i medisin, så tror jeg definitivt det er lurt å velge førstnevnte. Min oppfatning er imidlertid at de fleste som studerer medisin (som jeg kjenner) gjør det fordi de er interesserte i faget, ikke kun fordi de "hadde gode nok karakterer til å komme inn".

[jultomten]

Det er ikke rart, men mitt subjektive inntrykk er at legestudiet har en overrepresentasjon av "jeg er jo skoleflink, så jeg bør bli lege", i forhold til folk som har en glødene interesse for feltet. Slike ting påvirkes jo av andre ting enn kun egne interesser. (ihvertfall til en viss grad)

 

AtW

Helt enig! Dog kan man sikkert bli en bra lege uten "glødende interesse". (Håper ihvertfall det ettersom jeg ofte lurer på om en annen karriere ville vært mer spennende enn den jeg har valgt....)

 

Mvh Jultomten

[Diafragma]

 

Helt enig! Dog kan man sikkert bli en bra lege uten "glødende interesse". (Håper ihvertfall det ettersom jeg ofte lurer på om en annen karriere ville vært mer spennende enn den jeg har valgt....)

 

Mvh Jultomten

 

Tror det er mange som lurer på det. Slik er vi, at vi tenker "what if"

[Carcha]

Hei! Nå har jeg fulgt med denne tråden en stund, så tenkte jeg burde skrive et innlegg selv! Takk til alle som poster her, av leger og erfarne studenter.

 

Jeg søker på medisin nå til våren. Har begynt nå før jul, brukt høsten på å ta opp fag, og nå har jeg 63,5 poeng med alle tillegg. Til våren har jeg fagene der det er "mest å hente", så håper på å komme meg mellom 66.1 og 67 poeng, slik det ser ut nå.

 

Dette betyr at hvis det går dårlig, ryker jo NTNU for meg. Bør komme meg over 66.4 omtrent (for å være sikker på å komme inn her).

 

Dermed er alternativet Bergen, så å søke meg over på NTNU andre året. Noen som har gjort dette? Hvis noen har litt info/meninger om medisin i Bergen så er jeg veldig takknemlig!

 

Håper på å se flere av dere på NTNU til høsten! (Evt i Bergen. Hehe)

[Carcha]

(Ønsker ikke å fortsette i Bergen, da jeg ønsker mer praktisk klinisk arbeid tidligere. Har hørt at her er NTNU de beste, men bare å korrigere hvis det er feil. Har gått en bachelor med cellebiologi og biokjemi tidligere, så trenger ikke tre år med repetisjon i preklinisk!)

 

Har jeg sjans til å komme inn i Trondheim, tror dere? De største wildcardsa er nok kjemi 2 skriftlig og historie. (Skal ha 5 og 6). Hvis noen har tatt disse fagene setter jeg stor pris på tips (hvis det ikke er for off topic)

 

Tusen takk!

 

[Diafragma]

(Ønsker ikke å fortsette i Bergen, da jeg ønsker mer praktisk klinisk arbeid tidligere. Har hørt at her er NTNU de beste, men bare å korrigere hvis det er feil. Har gått en bachelor med cellebiologi og biokjemi tidligere, så trenger ikke tre år med repetisjon i preklinisk!)

 

Har jeg sjans til å komme inn i Trondheim, tror dere? De største wildcardsa er nok kjemi 2 skriftlig og historie. (Skal ha 5 og 6). Hvis noen har tatt disse fagene setter jeg stor pris på tips (hvis det ikke er for off topic)

 

Tusen takk!

 

Jeg tok opp historie. Fikk spørsmål om å gjøre rede for utløsende forhold ved 1. Verdenskrig. Tipset mitt er vel egentlig at det som regel er veldig store (som i brede) og generelle ting de spør om, slik spørsmålet jeg fikk. Har du tidslinjene klart for deg i hodet, lest gjennom disse 7-8 store historiske tingene som har skjedd de siste 100 årene, pluss en god kjennskap til eldre historie (pass på, her er spørsmålene mer spesifikke, som; fortell om feudalsamfunnet og hvor denne modellen først blomstret opp), samt evne til å reflektere og tenke rundt hvorfor historiens gang gikk som den gikk (og vise dette for sensor), tror jeg du skal banke en god karakter. Jeg fikk 6, noe som overrasket meg litt, da jeg mente jeg godt kunne ha sagt mye mer. Jeg kom ikke på alt jeg egentlig kunne og ville forklare under eksaminasjonen. Lykke til! Er du vant med å ta opp fag fra før vet du også at det faktisk er en del enklere etter å ha blitt litt eldre. I allefall var det slik for meg

[aagmed]

Jeg skjønner at dette bare blir spekulasjoner da ordningen er helt ny, men tror dere vi om 5-6 år kommer til å ha amerikanske tilstander når det gjelder å finne turnus-plass? Siden det nå er søknadsbasert er jeg redd det skal utvikle seg slik at man kan glemme å få en plass et noenlunde attraktivt sted uten å kunne vise til frivillig arbeid på sykehuset hver sommer i løpet av studiet, ekstra arbeid, "skygging" av relevante fagpersoner ved avdelinger etc etc.

[Ehtele]

Det vil nok bli som i Sverige, at for å få plass i de største byene, så er en doktorgrad eller 2-3 år i ulike vikariater tingen. Det er vel ingen grunn til at det vil bli noe annerledes i Norge... Med autorisasjonen, så bør det vel være mulig å jobbe som sykehjemslege uten turnus. Om det er faglig forsvarlig er en annen sak...

[aagmed]

Det vil nok bli som i Sverige, at for å få plass i de største byene, så er en doktorgrad eller 2-3 år i ulike vikariater tingen. Det er vel ingen grunn til at det vil bli noe annerledes i Norge... Med autorisasjonen, så bør det vel være mulig å jobbe som sykehjemslege uten turnus. Om det er faglig forsvarlig er en annen sak...

Åja, jeg var ikke klar over at Sverige allerede hadde tilsvarende ordning! Jeg er meget skeptisk.

[Szmekken]

Jeg merker at det er temmelig uaktuelt å gå inn i et legeyrke med redusert lønn og eventuelt redusert status. I ytterste konsekvens finner jeg heller noe annet å gjøre ved endt studieløp.

[Stoop kid]

Jeg skjønner at dette bare blir spekulasjoner da ordningen er helt ny, men tror dere vi om 5-6 år kommer til å ha amerikanske tilstander når det gjelder å finne turnus-plass? Siden det nå er søknadsbasert er jeg redd det skal utvikle seg slik at man kan glemme å få en plass et noenlunde attraktivt sted uten å kunne vise til frivillig arbeid på sykehuset hver sommer i løpet av studiet, ekstra arbeid, "skygging" av relevante fagpersoner ved avdelinger etc etc.

 

Mine (over)dramatiske spekulasjoner løst basert på statistikk:

 

Tatt fra hukommelsen var det ca. 1500 norske medisinstudenter i utlandet før 2006, og >3000 nå, noe som betyr at vi kun har merket begynnelsen av det som kommer til å bli en massiv overproduksjon av leger. Hvis vi tenker oss at hver nyutdannede lege blir i yrket i 40 år, og produksjonen har vært altfor høy i ca. 5-7 år, så er det fortsatt mange år igjen hvor mange flere leger blir utdannet enn det er som går av med pensjon. Norge har foreløpig en stor befolkningsvekst, men legeveksten er likevel betraktelig høyere enn denne i forhold til behov.

 

Det eneste som kan hjelpe oss er enten regelendringer (f.eks. kutt i stipend til utenlandsstudenter), eller at markedet krasjer og det blir store avisoppslag om nyutdannede som sliter med å finne jobb, noe som vil skremme eventuelle fremtidige utenlandsstudenter fra å reise utenlands. Det er lite trolig at noen som har påbegynt utenlandsutdannelsen og har et par-tre hundre tusen eller mer i gjeld avbryter på bakgrunn av avisoppslag etter å ha investert tid/penger/arbeid/følelser, så etter krasjet vil det ta 4-6 år eller mer før antall medisinstudenter vil stabilisere seg på et lavere nivå. Når det gjelder en eventuell stabilisering av arbeidsmarkedet vil dette ta mye lengre tid.

 

Det du beskriver er vel 'must-haves' allerede til den kommende søknadsbaserte turnusen, og det blir verre for hvert år. Etter å ha investert såpass mye i utdannelsen, tror jeg både norske- og utenlandsstudenter/leger kommer til å finne seg i mye for å få en attraktiv CV, og at det blir enkelt å drive rovdrift på dem.

Endret 12. februar 2013 av Stoop kid

[kj_]

Jeg kan skjønne bekymringen over den fremtidige situasjonen, men det som blir utelatt i mange av disse diskusjonene er hvor vidt behovet for stadig flere leger blir tydeligere.

 

Alle har vel den siste tiden hørt hvilket innhugg eldrebølgen vil gjøre med pensjonssystemet vårt, men med betraktelig flere eldre, vil man også trenge flere leger. Det snakkes om at man trenger en dobling i legestanden de neste 40-60 årene (sitat Støre, riktignok). De fleste av disse legene vil ikke trengs i sykehus, men de trengs for å ta seg av primæroppgavene på ulike legekontor.. mest i distriktene, men også i byer med rask befolkningsvekst.

 

Så hvis målet med legeutdannelsen er å få den typiske statusen som har vel tydelig i mange år, vel.. da er det vel kanskje på tide å revurdere studievalg/studieønsker?

 

Forresten.. hva er tallene på antall studenter som fullfører i utlandet kontra i Norge?

[Stoop kid]

Jeg nevnte såvidt eldre leger i forrige post, men her er litt nøyere statistikk:

 

"Det var i 2009 omtrent 5300 sysselsatte leger i alderen 55-66 år. Det betyr en aldersrelatert

avgang på ca. 530 leger per år de neste 10 årene. Dette inkluderer også leger som arbeider i

administrative stillinger, sentralforvaltning m.m. I spesialisthelsetjenesten var det i 2009

omtrent 2300 leger i alderen 55-66 år som gir en forventet årlig avgang på ca. 230 leger de

neste 10 årene.. Det var i 2009 ca 1300 fastleger i alderen 55-66 år som gir en forventet årlig

avgang på ca 130 fastleger de neste 10 årene."

 

(Link: http://www.helsedire...ill-til-hod.pdf )

 

Ca. tall for nyutdannede fremover blir 600 fra norske læresteder (etter kapasiteten ble økt), 500 nordmenn fra utlandet (øker stadig), og >100 utlendinger. Regjeringen sier behovet er der, men jeg skjønner ikke hvordan det går opp matematisk.

Endret 12. februar 2013 av Stoop kid

[aagmed]

Regjeringen sier behovet er der, men jeg skjønner ikke hvordan det går opp matematisk.

 

Ingenting som er bedre for staten enn et overskudd av leger, når de til og med slipper kostnadene ved å utdanne halvparten av dem så er det jo en samfunnsøkonomisk no-brainer. Skuffelsen er at ikke en sterk fagorganisasjon har klart å påvirke loven til å sette begrensninger på antallet av norske håpefulle som returnerer fra Østblokken. Men det koker vel kanskje ned til EØS-medlemskapet?

[technicality]

At hele verdens statsborgere og vandrer inn i landet med sitt EØS pass hjelper heller ikke