Tråden for Medisinstudenter

[Den Allmenne]

De som nå satser på å komme inn på medisinstudiet, har dere fått med dere hva som er situasjonen for de som ønsker å bli sykehusleger nå? 104 søknader på 4 stillinger, dette i utkant Norge (Førde) iflg dagensmedisin. OK, her søker folk på flere steder simultant, men det sier mye om situasjonen allikevel.

Hvis du nå på død og liv skal bli lege:

- du kommer til å være slave resten av livet. Du kan bli erstattet på et sekund. Det er alltid noen som puster deg i nakken.

- om legeforeningen får igjennom faste stillinger, så vil det bli tilnærmet umulig for deg å få jobb, om du ikke er en del av kremen. Om du ikke da bruker hele døgnet på å lese, også etter ferdig utdannelse, har massevis av kontakter, smir personligheten din, slik at du hverken tar mye plass, virker beregnende, eller usympatisk, så har du ingen sjanse. Du er dømt til et liv som arbeidsmaur, og alt vil bestå av jobb.

- du får ingen personlig fordel av jobben, utover interesse for det du gjør. Det er ingenting du skaper, ingenting som vil være en arv etter deg personlig, ingenting kreativt. Du lever fra hånd til munn, hvis du har tid til å spise. Men i motsetning til folk ellers som ikke har noe annet utover jobben i øyeblikket, så får du ikke kompensasjon for det økonomisk.

- det er ingen utenfor som kan se hvor flink du er. Det vil si at det eneste du har å skilte med, er at du er lege. Det er ikke noe incitament til å bli bedre, utover at du må bli bedre for å beholde jobben. Det er kontakter og likeability som skaffer deg jobben. Jobben er ikke skapende, og den er ikke målbar. Allikevel jobber du mer enn folk som har målbare jobber, og som får tilfredsstillelse av at det de spytter inn av innsats, reflekterer positivt tilbake på dem selv og deres status.

 

Hva slags folk er det som vil bli leger nå? Er det folk som syns de ser pene ut i hvit frakk? Er det folk som liker Gray's anatomy (ikke boka)? Er det folk som synes status ene og alene er målet?

[ATWindsor]

Hva er annerledes i punkt 2, 3 og 4 i dag, utenom evt lønn og arbeidssikkerhet? Vil flere folk føre til mere arbeid? Antakelig ikke. Og hvorfor vil man "skape mindre" og hvofor blir det mindre insentiver for å jobbe/mindre synlig for folk utenfor at man er flink?

 

AtW

[aagmed]

Forkortet

 

Såvidt meg bekjent er det mangel på fastleger i dette landet, og når man har fått en grei pasientliste er de også svært godt betalt. Det kan da virkelig ikke være så mye dårligere forhold for sykehuslegene?

 

Jeg ser ikke på verken fastlege-jobben eller psykiatri som den store skrekken så jeg skal nok bli fornøyd uansett.

Endret 10. desember 2012 av aagmed

[Den Allmenne]

Såvidt meg bekjent er det mangel på fastleger i dette landet, og når man har fått en grei pasientliste er de også svært godt betalt. Det kan da virkelig ikke være så mye dårligere forhold for sykehuslegene?

 

Uansett så ser jeg ikke på verken fastlege-jobben eller psykiatri som den store skrekken så jeg skal nok bli fornøyd uansett.

Hvis du ønsker å bo i distriktet, og være fastlege der, kan du fremdeles ha en gig. Men om du har fått med deg litt av det som skrives på Eyr sine lister, så ser du at fastlegevirksomhet ikke er gull og grønne skoger.

 

Tenk deg at du er 60 år, og har bygget opp et legekontor. Så trenger du en ny ansatt, fordi din 55-årige kollega har mer lyst til å jobbe fulltid med forsikringer. Så bestemmer du deg for å ansette nytt personale, men kommunen gir heller hjemmelen til en annen som de mener er bedre kvalifisert, som er sønn av fetteren til ordføreren.

 

Dette er ikke oppspinn. Jeg kjenner liknende tilfeller. Du er en slave hvis du velger å hore deg til for det offentlige. Det kan slå tilbake på deg, in ur face. Hardt.

 

Jeg hadde plass på NTNU på ingeniørlinje jeg ønsket å komme inn på. På grunn av depresjon og misnøye med prestasjonene mine siste året i matematikk, revurderte jeg, og tenkte at jeg i hvert fall var glup nok til å bli lege. Jeg hatet det, men studerte meg til gode karakterer allikevel. Etterhvert har jeg funnet fagområde jeg liker, og forventingene har senket seg, slik at det har blitt en slags likevekt. Men det jeg ikke hadde trodd, var at jeg skulle bli så misfornøyd med kollegaene, med den omnipresente trusselen om yrkesforbud og represalier fra fylkeslege for ytringer slik du ser på diskusjon.no, gå rundt konstant og skule til andre, fordi du dømmes ut ifra konsensus, også der hvor det ikke nødvendigvis fins konsensus, eller empiri. Intuitivt fins ingen rettssikkerhet. Og kollegaene er religiøse. De er indoktrinert etter utsagn de kommer med, både etisk, intellektuelt, holdningsmessig. Kort og godt: jeg er en undertrykt slave.

 

Lillebroren min gikk ingeniørveien. Når jeg igjennom studiet måtte stå i en krok og suge pikk for å få lære meg ting, få svar på ting, få være med på ting, blir han invitert med på alt med åpne armer. Jeg vet om folk fra universitetet i Oslo som ikke har lært seg å sy iløpet av studiet. På ullevål sitter de på en jævla krakk i akuttmottaket og venter på å få ta de stygge innkomstene sine. Lillebroren min inviteres til ukentlige middager for bedriftspresentasjoner. Alle fikk jobbtilbud før studiet var over. Han har nå massevis av fritid. Jeg er 3 år inni yrket, og bruker omtrent all fritid på å lese fag. Jeg lever som en nomade, da jeg ikke vet om vikariater forlenges. Sånn vil det fortsette til jeg er 40, minst.

 

Jeg har fått en personlighetsforandring. Før kunne jeg på forelesninger mobilisere motstand når professorer dreit ut enkeltstudenter. Nå har jeg ingen sympati for studenter lengre. Jeg tenker at når jeg måtte slite så jævlig, hvorfor skal andre studenter få lære ting the easy way. Dessuten blir de muligens konkurrenter senere. Jeg har allerede vært delaktig i å konspirere mot andre "kollegaer," det var gøy å se hvor ivirige turnuskollegaer var på å disiplinere og kvitte seg med en neger som ikke presterte slik vi ønsket. Fikk han kjapt inn til sjefen, og sa det var på vegne av "alle," selv om det strengt tatt bare var turnusrepresentant og et par til som ikke likte typen. Jeg søker nå aktivt etter flinke folk som har en svakhet jeg kan utnytte, slik at jeg kan få gleden av å ødelegge for dem. Er dette virkelig en situasjon du vil inn i?

 

Tenk dere om.

[Den Allmenne]

Hva er annerledes i punkt 2, 3 og 4 i dag, utenom evt lønn og arbeidssikkerhet? Vil flere folk føre til mere arbeid? Antakelig ikke. Og hvorfor vil man "skape mindre" og hvofor blir det mindre insentiver for å jobbe/mindre synlig for folk utenfor at man er flink?

 

AtW

Tenker du på før og etter turnusreform?

 

Det som er annerledes, er at det offentlige ikke har noen forpliktelser. Dvs, du kan risikere å ikke få turnusplass, og da vil du ikke være aktuell for noen jobber overhodet, du stiller så svakt.

 

Dette er ønskelig, det er en krig mellom de som kommer igjennom nåløyet og de som er utenfor.

 

Og det er skapt av offentlig regulering.

 

Uten offentlig regulering kunne vi tenke oss at folk konkurrerte på pris, og arbeidsvilje. Det ville være færre som valgte å utdanne seg til et yrke som fikk lærer-status, og det ville bli mindre lønn og billigere helse for befolkningen, samtidig som antall leger i Norge allikevel ikke vil synke, grunnet den syke mengden med utenlandsstudenter. Det betyr god dekning til lav pris.

 

Nå prøver YLF å stritte imot. Offentlige reguleringer mot negative effekter av et offentlig regulert yrke. Skattebetalerene tar regningen, og de som har utdannet seg forgjeves, får forbli i polen, sverige, DK, DE, osv.

[aagmed]

Forkortet

 

Forholdet til kollegaer og læringskulturen har jeg ingen kjennskap til, men håper jo ikke at det er så ille som du skal ha det til. Men i forhold til lønn så tror jeg at jeg har et litt annet perspektiv som tidligere profesjonsstudent i psykologi. Psykologspesialistene har selvstendig behandlingsansvar og like lang utdanning, men kan bare drømme om tilsvarende lønn som en spesialisert lege, de kommer vel ofte knapt opp i legelønn selv som spesialister. Og gjett hvem som har en tendens til å få leder stillinger i psykiskhelsevern? Det er legene! Poenget er vel at legene fortsatt har en særstilling i det norske helsevesnet og jeg tror ikke litt mer konkurranse og utgjevning av lønn nødvendigvis vil være en dårlig ting. Men opplegget med midlertidig ansettelser på sykehusene er jo helt lavmål.

 

Og ja, jeg sammenligner heller legene med psykologene fordi vi snakker tross alt om offentlig helsevesen her. Om privat-ansatte ingeniører har bedre lønn så ser jeg egentlig ikke relevansen.

Endret 10. desember 2012 av aagmed

[Den Allmenne]

Og ja, jeg sammenligner heller legene med psykologene fordi vi snakker tross alt om offentlig helsevesen her. Om privat-ansatte ingeniører har bedre lønn så ser jeg egentlig ikke relevansen.

Relevansen er at svært mange leger, og psykologer for den saks skyld, kunne blitt ingeniører, de er intelligente nok, og gode nok i realfag. Gresset er grønnere andre steder, om interessen muliggjør valget.

 

Jeg synes det skulle vært et fritt marked, et privat helsevesen, og dersom folk heller ville ansatt og brukt psykologspesialister enn leger i spesialisering og psykiatri-overleger, så er det greit for meg. Det går an å bruke psykologer på psykologi, nevrologer på det som måtte være uklart/grenseland/temporalepilepsi/alderspsykiatri etc samt geriatere.

[chainreaction]

Forkortet

 

Supert innlegg. Jeg er fremdeles ikke ferdig med studiet, men etter å ha jobbet et par år på sykehus og legevakt, kan jeg si meg enig i mye av det. Utdanningen består i å bruke hvert eneste ledige øyeblikk på å pugge stoff bestemt av fagidioter med tilnærmet ingen klinisk erfaring og rævslikke mer enn Sasha Grey. Studiet stjeler de gode årene dine også.

[Szmekken]

Snipp

 

Hvor studerer du?

[aagmed]

Supert innlegg. Jeg er fremdeles ikke ferdig med studiet, men etter å ha jobbet et par år på sykehus og legevakt, kan jeg si meg enig i mye av det. Utdanningen består i å bruke hvert eneste ledige øyeblikk på å pugge stoff bestemt av fagidioter med tilnærmet ingen klinisk erfaring og rævslikke mer enn Sasha Grey. Studiet stjeler de gode årene dine også.

 

Altså om du mener studiet er lite praktisk rettet er jo det fair, men det jeg har uthevet syns jeg ikke henger helt på greip. Jeg har da sett undersøkelser som viser at norske medisinstudenter oppgir å bruke mindre tid på studiet enn de i utlandet. Nå klarte jeg ikke finne nevnte artikkel, men jeg mener da også å huske at medisinstudentene ikke brukte mer tid på studiene i uka enn en ordinær arbeidsuke.

 

Jeg lurer også på hvor du studerer.

Endret 10. desember 2012 av aagmed

[chainreaction]

Altså om du mener studiet er lite praktisk rettet er jo det fair, men det jeg har uthevet syns jeg ikke henger helt på greip. Jeg har da sett undersøkelser som viser at norske medisinstudenter oppgir å bruke mindre tid på studiet enn de i utlandet. Nå klarte jeg ikke finne nevnte artikkel, men jeg mener da også å huske at medisinstudentene ikke brukte mer tid på studiene i uka enn en ordinær arbeidsuke.

 

Jeg lurer også på hvor du studerer.

 

Skrev heller ikke at studiet er lite praktisk rettet, men man må da vite teorien bak det praktiske. Det å forstå medisinen godt, krever at man leser langt over en normal arbeidsuke. Studerer forøvrig i Ungarn.

[cuadro]

 

De som nå satser på å komme inn på medisinstudiet, har dere fått med dere hva som er situasjonen for de som ønsker å bli sykehusleger nå? 104 søknader på 4 stillinger, dette i utkant Norge (Førde) iflg dagensmedisin. OK, her søker folk på flere steder simultant, men det sier mye om situasjonen allikevel.

Hvis du nå på død og liv skal bli lege:

- du kommer til å være slave resten av livet. Du kan bli erstattet på et sekund. Det er alltid noen som puster deg i nakken.

- om legeforeningen får igjennom faste stillinger, så vil det bli tilnærmet umulig for deg å få jobb, om du ikke er en del av kremen. Om du ikke da bruker hele døgnet på å lese, også etter ferdig utdannelse, har massevis av kontakter, smir personligheten din, slik at du hverken tar mye plass, virker beregnende, eller usympatisk, så har du ingen sjanse. Du er dømt til et liv som arbeidsmaur, og alt vil bestå av jobb.

- du får ingen personlig fordel av jobben, utover interesse for det du gjør. Det er ingenting du skaper, ingenting som vil være en arv etter deg personlig, ingenting kreativt. Du lever fra hånd til munn, hvis du har tid til å spise. Men i motsetning til folk ellers som ikke har noe annet utover jobben i øyeblikket, så får du ikke kompensasjon for det økonomisk.

- det er ingen utenfor som kan se hvor flink du er. Det vil si at det eneste du har å skilte med, er at du er lege. Det er ikke noe incitament til å bli bedre, utover at du må bli bedre for å beholde jobben. Det er kontakter og likeability som skaffer deg jobben. Jobben er ikke skapende, og den er ikke målbar. Allikevel jobber du mer enn folk som har målbare jobber, og som får tilfredsstillelse av at det de spytter inn av innsats, reflekterer positivt tilbake på dem selv og deres status.

 

Hva slags folk er det som vil bli leger nå? Er det folk som syns de ser pene ut i hvit frakk? Er det folk som liker Gray's anatomy (ikke boka)? Er det folk som synes status ene og alene er målet?

 

 

Jeg har en venn som vil bli lege. Ikke engang to år ut i studiet, og hun føler allerede at hun har ofret alt for mye til å gi seg nå. Hun har gitt fra seg sin kjæreste, hun ser familien fire ganger - ved fire forskjellige årstider - og de få samtalene hun har tid til å ha med "det gamle livet" omhandler hvor lite tid hun har til nettopp det. Det triste er at det er ikke dette hun vil, hun vil bli det en lege symboliserer, men ikke det leger gjør. Hun vil vite hvordan øyet fungerer, hun vil vite hva som kan gjøres med neurodermatitis og om ingenting kan gjøres vil hun være del i å finne ut av noe som kan gjøres, og om du spør henne om hvilken type lege hun vil bli så svarer hun som alle andre: "En kjærlig og personlig lege". Når du påpeker at du tenkte mer i form av spesialisering vil hun ikke ha den minste aning, men at hun har lyst til å drive med forskning. Det hun vil bli er en biolog, en fysiolog, en bioingeniør.. og en ansvarsfull, voksen person som har et interessant yrke. Og fagene hun har i legestudiet er interessante! Hun får bare ikke helt gå i dybden i noen av de interessante tingene, fordi det er viktig å skille mellom betydningen av anterior, exterior etc., fordi det er dette leger gjør.

 

Jeg tror ganske mange nye studenter spiser frukt fra feilt tre. Og det meste skylder jeg på den elendige utdanningen og opplysningen man får i forkant av virkelig utdanning [la oss gå på utdanningskonferanse, alle sammen! La oss se på stand hvor folk har pyntet opp sitt yrke som ambulansesjåfør, akuttleger og romforskere!]. Jeg begynte som en fysiker og pedagog, men jeg kunne i det minste fortsette, simpelt kutte vekk pedagogikken og velge matematikk som min spesialitet, etter to år. Alle utdanningskanaler jubler og applauderer for de integrerte utdanningsformene, fordi studentene er så "engasjerte og viet til å fullføre" - foruten at de er ikke det, mange er bortkomne og følger feil saueflokk.

Endret 13. desember 2012 av cuadro

[Den Allmenne]

Forfengelig drittkjerring. Opptatt av å skulle bli sett på av omgivelsene sine som snill.

 

Mye mer sansen for sånne som deg, som taster seg fram og finner nøyaktig sin nisje, noe de liker, som kan gi dem glede i hverdagen.

 

Jeg hadde nok likt veldig godt å studere matte, problemet er at jeg hadde vært så bitter og sur som mattelærer, det hadde nok vært enda jævligere enn per idag. Verst av alt hadde jeg vært omgitt av lærere. Spesielt lærere i filologiske fag skulle vært kappet i småbiter og dyppet i syre.

 

Jeg angrer noe jævlig på at jeg ikke ble ingeniør. Nå er jeg for gammel til å skulle få noe ålreit ut av studiene.

 

Faen ta verden.

[kj_]

Amen. Håper du snart ser lyset i tunnelen

[aagmed]

Jeg klarer ikke ta dette med tiden seriøst. Altså i østblokk-landene med en annen studiekultur enn her kan jeg være åpen for at det er langt værre enn jeg ser for meg, men ikke her i Norge.

 

Før jeg begynte på profesjonsstudiet i psykologi hadde jeg hørt mange skrekkhistorier over hvor tidskrevende det var. Jeg brukte i snitt 2 timer om dagen på studie og hadde over C i snitt. Brukte mye tid på å lese egen valgt faglitteratur (ikke relevant for pensum altså) for morro skyld eller spille data.... Tror jeg fint kunne tatt ferdig studiet på 3 år, men det er jo ikke lov for det er jo så viktig å vandre rundt i gangen og tenke på disse "modningsfagene".

Endret 13. desember 2012 av aagmed

[-Tord]

Fælt så mye negativitet det var på den siden her, da. Tenkte å studere medisin fra neste år, og har hørt at det er i ferd med å bli overskudd av leger i Norge, men er det virkelig så jævelig ille? I og med at de siste innleggene blir stående uimotsagt, er det nesten så jeg begynner å revurdere...

 

Og vennetjenester eksisterer jo selvsagt ikke i privat næringsliv

[cuadro]

Jeg hadde nok likt veldig godt å studere matte, problemet er at jeg hadde vært så bitter og sur som mattelærer[..]

 

Jeg óg. Ett år som fast lærer på videregående skole var nok til å fortelle meg at det var noe jeg ikke hadde tolmodighet til. Men hvem tar da matematikk for å bli lærer? Lærer-utdannelsen byr på kvasi-matematikk

 

Og når vanskelighetsgraden på legestudiet nevnes, så må jeg si at de fagene og bøkene jeg har tatt meg tid til å skimtlese littegranne, så virker på ingen måte fagene noe tyngre enn rene matematikk og fysikkstudier i alle fall. Betydningen av studiepoeng virker å være ganske så balansert også til medisinfakultetet. Det virker heller som at studentene blir fortalt at dette er utrolig vanskelig så mange ganger at de etterhvert bare forventer at det skal være det.

 

Edit:

-Tord: Ikke la deg skremme av andres erfaring når den så opplagt avhenger av mange subjektive faktorer. Ta deg tid til å vurdere og revurdere, men sluttresultatet er det du skal planlegge for.

Endret 13. desember 2012 av cuadro

[-Tord]

@cuadro: Det er klart at én erfaring ikke er nok til å skremme meg, men den må jo tas med for det. Jeg skjønner at Den Almennes erfaringer ikke nødvendigvis er representative for hele Helsenorge, samt at hans/hennes framstillinger preges av utilslørt bitterhet. Når det er sagt, hadde det jo vært fint om noen andre turnus-/assistentleger kan belyse situasjonen.

 

Som jeg nevnte i stad, så er det ikke første gang jeg hører at det kan bli flere leger enn jobber (jeg vet ikke i hvilken grad dette er et problem), og overdreven bruk av vikariater er utelukkende negativt for arbeidstakere. Jobbsikkerhet er viktig for alle og enhver. Jeg ønsker å bli lege, men det er ikke slik at jeg vil selge sjela mi heller. Jeg er fullstendig klar over at det er et yrke som krever en større del av livet ditt enn de fleste andre, men et sted går grensen.

 

Det er ikke slik at dommedagsprofetier går inn på meg, men jeg ønsker å vite hva jeg kan forvente ved å begynne på Medisin, slik at jeg kan ta et informert valg

[Bakitafrasnikaren]

Veit dokker om det finst forskingsjobbar for legar i privat sektor i Noreg? Har dei norske avdelingane av GlaxoSmithKline, Merck, Pfizer og Johnson & Johnson legar på lønningslistene sine?

[BannanMannen]

Her er greia. Pensum i Slovakia/Tjekkia/Ungarn er mer eller mindre likt som i Norge. Jeg har sett over kompendier som brukes på UiO. Medisin er Medisin.

 

Østblokken har 2 problemer. Menneskene. Det sier seg selv at noen som hadde 4.5-5 i snitt fra VGS vil bruke mer tid, iallefall de første 2 årene. Da vedkommende veldig sannsynlig har dårligere studieteknikk. Og mye av problemet vårt er kaos, usikkerhet om hva som pensum til prøver etc.

 

Det neste problemet er den enorme mengden svadafag/opplegg som vi har. Hvor man f.eks pugger strukturer et år, har eksamen. Og først neste år lærer seg metabolismen(og igjen strukturene) til den samme aminosyren/hva som helst sukkeret.. etc...

 

Og en siste ting. De fleste Skandinavere behersker aldri det lokale språket godt nok til å snakke med pasienter.

 

 

Det jeg hadde støttet er at.. Alle som skal praktisere i Norge må ta en prøve før de kan gjøre dette. At disse prøvene er avsluttende eksamen, eventuelt er ment å bli tatt rett etter avsluttende eksamen på de norske fakultetene. Da kvalitetssikrer man. Men tror jeg hadde blitt forhatt av både de i Norge og utlandet som jeg frontet dette offentlig.

Endret 17. desember 2012 av BannanMannen