Tråden for Medisinstudenter

[Jakke]

Sitter å sliter litt med noe. Jeg KAN ikke dra i førstegangstjeneste, så jeg får ikke tilleggspoeng derfra. Jeg har ikke råd til folkehøgskole, jeg har ikke råd (og jeg føler jeg ikke har tid) til en eller treårsstudium i noe helt irrelevant for å få studiepoengene jeg trenger.

 

Jeg skal søke på tredjeåret påbygging etter to år håpløs søking som mediegrafikerlærling (som forøvrig gir meg studiepoeng, men det hjelper ikke når jeg ikke får plass pga at jeg ikke bor der jeg søker -_- heia sentralisering)

 

Etter andreåret har jeg 3,17 i snitt, som er nok til å få lærlingeplass, med god i oppførsel og orden. Men som sagt, det hjelper ikke når jeg MÅ bo der jeg søker for å være interessant. Den tiden er over for meg akkurat nå, jeg kan ikke sløse livet på å bli lærling i et fag jeg ikke vet om jeg liker, for så å gå tredjeåret, for så å gå medisinske fag. Jeg er 35 før jeg er ferdig da.

 

MEN. OM jeg nå går tredjeåret, snitter 4,5, for eksempel, hvor skal jeg klare å hente de resterende 25 studiepoengene fra? Jeg må ta alt av realfag som eksisterer, har eksistert, og kommer til å eksistere for å ha sjans, siden jeg mangler førstegangstjeneste (-6 i syn is a bitch), finner ikke lærlingeplass, og har ikke råd til å ta ettår- eller treårsstudium for å tjene meg opp til det jeg trenger.

 

Det er en ting. Men det jeg ikke helt skjønner heller er dette:

Kvoten for førstegongsvitnemål er for søkjarar

- som ikkje fyller meir enn 21 år i opptaksåret og

- som etter tre år i vidaregåande opplæring (for nokre utdanningsløp fire år) har fått førstegongsvitnemål som gir generell studiekompetanse.

 

Betyr dette at jeg, som er fylt hele 23 år (det ser ikke ut som det er så gammelt på medisinstudium at det gjør noe), ikke får mine skolepoeng regnet med? At jeg altså mister mellom 30 og 40 poeng når jeg skal søke? Isåfall så er jo toget gått for meg, men det virker jo ulogisk når mange er mye eldre når de starter på medisinstudium enn 21 iallefall.

 

Mvh. Jim Tore

 

EDIT: Selvfølgelig, du har jo det styggfine temaet LÅN... Tenker ikke over det, fordi det kan ødelegge et helt liv om noe går galt. Men ja, jeg KAN ta lån, gå på høyskolen og sanke poeng, for så å gå lege. Men det er mye penger i spill, og går noe galt (si at jeg blir syk, foreldre/slekt blir syk/dør), så er sjansen der for at jeg mister et år, og må ta opp mer lån for å overleve det neste igjen.

 

Jeg vet jeg må ta lån for å klare meg igjennom medisinstudiet, men det føles risky ut å ta lån for å gå skole for å ta lån for å ta medisinstudiet. Jeg vet ikke hva den enkelte her har i lån etter 1-3-6 år? Evnt. et snitt. Men det er neppe lite, og jeg ender opp med enda mer pga. dårlig syn og dårlig lokalisert boplass.

 

Med fare for å høres fryktelig uspiselig og usympatisk ut: hvis du har 3,17 i snitt etter andreåret, høres ikke det ut som det beste utgangspunktet for å søke medisin, for å i det mildt. Uansett land, egentlig. Og selv om du skulle klare å heve snittet ditt med halvannen karakter til 4,5 (halvannen karakter opp i _snitt_ er mye!), så finnes det ikke 25 ektrapoeng å hente. Det finnes så vidt jeg vet 14 ekstrapoeng, sånn reglene er i dag: 8 alderspoeng, 4 realfags- eller språkpoeng og 2 poeng for enten førstegangstjeneste, folkehøgskole eller et år med høyere utdanning. Du kan altså trekke 14 fra årets opptaksgrenser for å se hva slags snitt du minimum realistisk må ha for å komme inn. Jeg har ikke vært på samordnaopptak.no og sett, men jeg kan garantere at det er høyere enn 4,5. Helt ærlig synes jeg heller ikke det høres ut som om du er fryktelig motivert, hvis du ikke er villig til å ta opp et års studielån for poengsamlingens skyld. Men, du kjenner deg selv bedre enn jeg kjenner deg, så korriger meg om jeg tar feil.

Jeg kan fortelle deg så mye som at det har skjedd mye i livet mitt som har satt en stopper for mine ønsker og planer.Triggeren for alt, et dårlig skolevalg, og mye familieproblemer gjorde at skole var noe jeg ikke skulle prøvd meg på da, og heller tatt det med ro.

 

At jeg ikke tør å ta lån for å sanke poeng har ingenting med motivasjon å gjør, det har med at jeg HATER lån. Jeg har sett hva lån kan gjøre med deg hvis det går galt. Ei venninne som nærmer seg 40 har ganske mange tusen i lån enda, noe gått til inkasso osv osv. Mye fordi hun fikk unge og ikke jobb osv osv.

 

Lån er risky, for har du ikke penger nå de vil, så har du driti på draget.

[Reipar]

Ok, kan jeg spørre hvor gammel du var da du startet og synes du det var verdt å bruke så mange år på utdanning?

 

Jeg var 22 år.

 

Det hadde nok vært lite aktuelt for meg å vente 2-3 år til, av flere årsaker. Hadde jeg ikke kommet inn i Norge når jeg gjorde, hadde det sannsynligvis blitt noe annet.

 

Men det kommer helt an på hva man føler seg komfortabel med - vi hadde som sagt flere i klassen som var rundt 30 år når de begynte og det gikk helt uproblematisk.

[Tom86]

SevenTenSplit: som sagt, du kjenner deg selv bedre enn jeg gjør;-) The fact remains at det skal et bedre karaktersnitt enn 4,5 til for å komme inn på medisin i Norge, og at det godt skal gjøres å studere uten å ta opp lån. Tenker du å konvertere vitnemålet ditt til et fra allmennfag ved å ta de nødvendige fagende? Jeg vet om et par stykker som gjorde det, istedetfor å forbedre en haug med fag de hadde fra før.

[Jakke]

jeg HAR ikke tredjeåret videregående, og skal derfor ta det til neste år om jeg kommer inn vel å merke. For å komme inn på medisin MÅ du ha minst 72 studiepoeng i Tromsø. Som gir meg et problem da 6 i snitt (som er ganske umulig) gir meg 60 studiepoeng.

 

Jeg MÅ ha noe mer enn bare videregående uansett, og siden jeg blir straffet fordi jeg har dårlig syn og lite penger (ikke min feil though), så må jeg ta lån, det vet jeg, men de siste studiepoengene hadde vært bedre å få fra en annen plass enn ett års sløsing på ettårsstudium i engelsk eller noe annet.

 

Ang. å ta opp fag, så skal jeg ta de verste fagene for meg (matematikken sliter jeg med) i år siden jeg jobber deltid. Da blir det lettere å kompansere neste år med bedre karakterer i de andre fagene, og dermed kan snittet bli høyere enn 4,5, selvom det er LANGT over gjennomsnittet på allmenfag allerede, og jeg må ha mer studiepoeng uansett.

 

Noen som vet hvilke fag fra yrkesfaglige linjer (Medier og Kommunikasjon VG1 og 2) som går videre på VG3-vitnemålet fra Påbygging?

 

For de som ikke leser mer enn videregående og snitt, så er dette relevant til tråden da jeg har planer om å komme meg inn på medisinstudiet.

[asinaa]

Lykke til, er det så jævlig som folk sier at det er? Har hørt noe om at det ikke spiller så stor rolle hvor smart du er, men hvor motivert du er.

 

Takk! Jeg tror Krakow er en av de bedre byene å gå i - det virker sånn. Vi har utrolig dyktige forelesere som for det meste er gode i engelsk, og ikke minst åpne for å svare på spørsmål skulle du lure på noe, det er veldig god kommunikasjon med skolen og professorene. Nettopp ferdig med fire midterms nå etter 3 uker med undervisning, og alt gikk bra (for min del iallefall, var noen som strøk). Motivasjonen må være på topp for at man skal klare seg her, man må lese så godt som HELE tiden, hvertfall før eksamenene - men å si at man ikke må være smart er helt feil. Vi må tilegne oss enorme mengder pensum på kort tid, og vi må kunne det, i og med at vi har en avsluttende eksamen på slutten av året som tar for seg alt vi har lært.

Histologilæreren vår sa iallefall at klassen vår var den beste på flere år på denne prøven, var vel 4 av 80 som strøk (og her må man ha 60% for å stå).

[ti-guru]

jeg HAR ikke tredjeåret videregående, og skal derfor ta det til neste år om jeg kommer inn vel å merke. For å komme inn på medisin MÅ du ha minst 72 studiepoeng i Tromsø. Som gir meg et problem da 6 i snitt (som er ganske umulig) gir meg 60 studiepoeng.

 

Jeg MÅ ha noe mer enn bare videregående uansett, og siden jeg blir straffet fordi jeg har dårlig syn og lite penger (ikke min feil though), så må jeg ta lån, det vet jeg, men de siste studiepoengene hadde vært bedre å få fra en annen plass enn ett års sløsing på ettårsstudium i engelsk eller noe annet.

 

Ang. å ta opp fag, så skal jeg ta de verste fagene for meg (matematikken sliter jeg med) i år siden jeg jobber deltid. Da blir det lettere å kompansere neste år med bedre karakterer i de andre fagene, og dermed kan snittet bli høyere enn 4,5, selvom det er LANGT over gjennomsnittet på allmenfag allerede, og jeg må ha mer studiepoeng uansett.

 

Noen som vet hvilke fag fra yrkesfaglige linjer (Medier og Kommunikasjon VG1 og 2) som går videre på VG3-vitnemålet fra Påbygging?

 

For de som ikke leser mer enn videregående og snitt, så er dette relevant til tråden da jeg har planer om å komme meg inn på medisinstudiet.

 

Slutt med klagingen, stram deg opp og søk om lån i Lånekassen som alle andre studenter gjør. Dersom det å ta opp lån faktisk er en hindring, kan det å komme inn på medisin ikke være veldig viktig for deg.

[Jakke]

jeg HAR ikke tredjeåret videregående, og skal derfor ta det til neste år om jeg kommer inn vel å merke. For å komme inn på medisin MÅ du ha minst 72 studiepoeng i Tromsø. Som gir meg et problem da 6 i snitt (som er ganske umulig) gir meg 60 studiepoeng.

 

Jeg MÅ ha noe mer enn bare videregående uansett, og siden jeg blir straffet fordi jeg har dårlig syn og lite penger (ikke min feil though), så må jeg ta lån, det vet jeg, men de siste studiepoengene hadde vært bedre å få fra en annen plass enn ett års sløsing på ettårsstudium i engelsk eller noe annet.

 

Ang. å ta opp fag, så skal jeg ta de verste fagene for meg (matematikken sliter jeg med) i år siden jeg jobber deltid. Da blir det lettere å kompansere neste år med bedre karakterer i de andre fagene, og dermed kan snittet bli høyere enn 4,5, selvom det er LANGT over gjennomsnittet på allmenfag allerede, og jeg må ha mer studiepoeng uansett.

 

Noen som vet hvilke fag fra yrkesfaglige linjer (Medier og Kommunikasjon VG1 og 2) som går videre på VG3-vitnemålet fra Påbygging?

 

For de som ikke leser mer enn videregående og snitt, så er dette relevant til tråden da jeg har planer om å komme meg inn på medisinstudiet.

 

Slutt med klagingen, stram deg opp og søk om lån i Lånekassen som alle andre studenter gjør. Dersom det å ta opp lån faktisk er en hindring, kan det å komme inn på medisin ikke være veldig viktig for deg.

Har noen her baller nok til å si meg hvor mye lån de ender opp med? Det å ta opp lån for å hente studiepoeng som andre får gratis er kvalmende, jeg kan faen ikke for at jeg har dårlig syn, kan jeg? Hadde alt vært som det skulle hadde jeg FÅTT penger for å få studiepoeng. Latterlig.

 

Som sagt, lån må jeg ta, men ikke faen om jeg gjør det for å get even med andre. Jeg søker maks stipend (som er lån til jeg består), så får det stå til med lite penger.

 

Darwinisme på byråkratisk nivå.

Endret 30. oktober 2011 av SevenTenSplit

[Tom86]

jeg HAR ikke tredjeåret videregående, og skal derfor ta det til neste år om jeg kommer inn vel å merke. For å komme inn på medisin MÅ du ha minst 72 studiepoeng i Tromsø. Som gir meg et problem da 6 i snitt (som er ganske umulig) gir meg 60 studiepoeng.

 

Jeg MÅ ha noe mer enn bare videregående uansett, og siden jeg blir straffet fordi jeg har dårlig syn og lite penger (ikke min feil though), så må jeg ta lån, det vet jeg, men de siste studiepoengene hadde vært bedre å få fra en annen plass enn ett års sløsing på ettårsstudium i engelsk eller noe annet.

 

Ang. å ta opp fag, så skal jeg ta de verste fagene for meg (matematikken sliter jeg med) i år siden jeg jobber deltid. Da blir det lettere å kompansere neste år med bedre karakterer i de andre fagene, og dermed kan snittet bli høyere enn 4,5, selvom det er LANGT over gjennomsnittet på allmenfag allerede, og jeg må ha mer studiepoeng uansett.

 

Noen som vet hvilke fag fra yrkesfaglige linjer (Medier og Kommunikasjon VG1 og 2) som går videre på VG3-vitnemålet fra Påbygging?

 

For de som ikke leser mer enn videregående og snitt, så er dette relevant til tråden da jeg har planer om å komme meg inn på medisinstudiet.

 

Slutt med klagingen, stram deg opp og søk om lån i Lånekassen som alle andre studenter gjør. Dersom det å ta opp lån faktisk er en hindring, kan det å komme inn på medisin ikke være veldig viktig for deg.

Har noen her baller nok til å si meg hvor mye lån de ender opp med? Det å ta opp lån for å hente studiepoeng som andre får gratis er kvalmende, jeg kan faen ikke for at jeg har dårlig syn, kan jeg? Hadde alt vært som det skulle hadde jeg FÅTT penger for å få studiepoeng. Latterlig.

 

Som sagt, lån må jeg ta, men ikke faen om jeg gjør det for å get even med andre. Jeg søker maks stipend (som er lån til jeg består), så får det stå til med lite penger.

 

Darwinisme på byråkratisk nivå.

 

Per nå har jeg et innestående lån på 238 480 kr hos lånekassen. Jeg studerte i to år før jeg begynte på medisin, så jeg må regne med i underkant av det dobbelte innen jeg er ferdig, tenker jeg. Altså ca 50 000 i lån for hvert år med studier, gitt at man består alt på første forsøk.

Gir -6 i syn alene virkelig diskvalifikasjon fra militæret? Selv om det korrigeres godt? Jeg hadde -1,5 da jeg var inne, og det var ikke et tema, engang. Har du vurdert laseroperasjon? Ja, det koster penger, men mindre enn et år med studielån, hvis det bare er synet som hindrer deg i å dra i militæret.

Jeg skjønner for øvrig ikke hvorfor du snakker om "irrelevante" studier for å samle poeng hele veien. Ingen som sier at du må studere filosofi eller gammelgresk. Ta kjemi, biologi, lær et ekstra språk eller ta et fag som du samtidig kan ta på VGS-nivå for å heve snittet derfra. Mulighetene er mange.

Videre skjønner jeg ikke hvor du har det fra at du trenger 72 poeng for å komme inn i Tromsø. Så vidt jeg kan se fra samordna opptak sine sider, var grensa 64,9 i fjor.

[ti-guru]

jeg HAR ikke tredjeåret videregående, og skal derfor ta det til neste år om jeg kommer inn vel å merke. For å komme inn på medisin MÅ du ha minst 72 studiepoeng i Tromsø. Som gir meg et problem da 6 i snitt (som er ganske umulig) gir meg 60 studiepoeng.

 

Jeg MÅ ha noe mer enn bare videregående uansett, og siden jeg blir straffet fordi jeg har dårlig syn og lite penger (ikke min feil though), så må jeg ta lån, det vet jeg, men de siste studiepoengene hadde vært bedre å få fra en annen plass enn ett års sløsing på ettårsstudium i engelsk eller noe annet.

 

Ang. å ta opp fag, så skal jeg ta de verste fagene for meg (matematikken sliter jeg med) i år siden jeg jobber deltid. Da blir det lettere å kompansere neste år med bedre karakterer i de andre fagene, og dermed kan snittet bli høyere enn 4,5, selvom det er LANGT over gjennomsnittet på allmenfag allerede, og jeg må ha mer studiepoeng uansett.

 

Noen som vet hvilke fag fra yrkesfaglige linjer (Medier og Kommunikasjon VG1 og 2) som går videre på VG3-vitnemålet fra Påbygging?

 

For de som ikke leser mer enn videregående og snitt, så er dette relevant til tråden da jeg har planer om å komme meg inn på medisinstudiet.

 

Slutt med klagingen, stram deg opp og søk om lån i Lånekassen som alle andre studenter gjør. Dersom det å ta opp lån faktisk er en hindring, kan det å komme inn på medisin ikke være veldig viktig for deg.

Har noen her baller nok til å si meg hvor mye lån de ender opp med? Det å ta opp lån for å hente studiepoeng som andre får gratis er kvalmende, jeg kan faen ikke for at jeg har dårlig syn, kan jeg? Hadde alt vært som det skulle hadde jeg FÅTT penger for å få studiepoeng. Latterlig.

 

Som sagt, lån må jeg ta, men ikke faen om jeg gjør det for å get even med andre. Jeg søker maks stipend (som er lån til jeg består), så får det stå til med lite penger.

 

Darwinisme på byråkratisk nivå.

 

Sånn er livet, gutt! Andre har fått disse studiepoengene fordi de har fortjent dem enten ved å score full pott på vgs eller tatt opp fagene i etterkant. Hvis det er noe som er kvalmende her, så måtte det være den selvopptatte og navlebeskuende jamringen din. I stort sett alle andre land i verden må som regel foreldre hjelpe barna sine med penger for høyere utdannelse. Det er bare i Norge at vi er så heldig at vi kan ta høyere utdannelse uavhengig av hvordan foreldrene våre har klart seg økonomisk. Så slutt med å føle deg så innmari spesiell ift oss andre, og ta opp studielån dersom du virkelig vil inn på medisin.

 

Et lån i Lånekassen på 300K er piece of cake sammenlignet med det huslånet du får etterpå...

[Engm]

jeg HAR ikke tredjeåret videregående, og skal derfor ta det til neste år om jeg kommer inn vel å merke. For å komme inn på medisin MÅ du ha minst 72 studiepoeng i Tromsø. Som gir meg et problem da 6 i snitt (som er ganske umulig) gir meg 60 studiepoeng.

 

Jeg MÅ ha noe mer enn bare videregående uansett, og siden jeg blir straffet fordi jeg har dårlig syn og lite penger (ikke min feil though), så må jeg ta lån, det vet jeg, men de siste studiepoengene hadde vært bedre å få fra en annen plass enn ett års sløsing på ettårsstudium i engelsk eller noe annet.

 

Ang. å ta opp fag, så skal jeg ta de verste fagene for meg (matematikken sliter jeg med) i år siden jeg jobber deltid. Da blir det lettere å kompansere neste år med bedre karakterer i de andre fagene, og dermed kan snittet bli høyere enn 4,5, selvom det er LANGT over gjennomsnittet på allmenfag allerede, og jeg må ha mer studiepoeng uansett.

 

Noen som vet hvilke fag fra yrkesfaglige linjer (Medier og Kommunikasjon VG1 og 2) som går videre på VG3-vitnemålet fra Påbygging?

 

For de som ikke leser mer enn videregående og snitt, så er dette relevant til tråden da jeg har planer om å komme meg inn på medisinstudiet.

Kan jeg bare spør om du har et alternativ til medisinstudiet "SevenTenSplit"? For meg høres det ut som du sikter til en høyere utdanning uansett hva det er. Og siden du trenger alle poengene du kan få, så må du uansett ta opp det "ekstra lånet" eller hva du vil kalle det, for å kunne klare å få nok poeng.

 

Angående fag som blir tatt med videre. Så er det alle sammen, jeg var ferdig på medier og kommunikasjon selv i år og nå tar jeg opp realfag. Du kan gjerne sende med en privatmelding så skal jeg med glede liste opp alle fagene som blir tatt med på VG3- vitnemålet.

 

Btw, du vil nok fort lære deg at livet er langt mer urettferdig enn det man ønsker. Du skal bare være glad du bor i Norge og faktisk har denne muligheten til å følge drømmen din. Uansett hva den måtte være. Beklager hvis noe hørtes litt ufølsomt eller frekt ut!

[Jakke]

*SNIP*

*SNIP*

*SNIP*

 

Sånn er livet, gutt! Andre har fått disse studiepoengene fordi de har fortjent dem enten ved å score full pott på vgs eller tatt opp fagene i etterkant. Hvis det er noe som er kvalmende her, så måtte det være den selvopptatte og navlebeskuende jamringen din. I stort sett alle andre land i verden må som regel foreldre hjelpe barna sine med penger for høyere utdannelse. Det er bare i Norge at vi er så heldig at vi kan ta høyere utdannelse uavhengig av hvordan foreldrene våre har klart seg økonomisk. Så slutt med å føle deg så innmari spesiell ift oss andre, og ta opp studielån dersom du virkelig vil inn på medisin.

 

Et lån i Lånekassen på 300K er piece of cake sammenlignet med det huslånet du får etterpå...

Jeg føler meg ikke spesiell, men jeg VET at jeg har ALT stilt vanskeligere enn de fleste andre i Norge, forklaringen på det får du be om, for det lister jeg ikke, da det er "jamring".

 

Ang full pott på vgs så får de fleste komme inn i militæret, og de som ikke VIL, de har gjort det valget selv. For min del skulle jeg gjerne vært i Afganistan, eller faktisk ferdig nå. Men det får så være, det er EN ting jeg kan gjøre, og det er ikke verdt det uansett. Laser. Så FORTELL MEG, hvordan har de gjort seg fortjent til å være i militæret? Det er altså min feil at at jeg ikke ser så bra som andre? Flott.

 

Jeg regner 360k i lån på 6 år, det blir 7 år, så 390k til sammen, etter en kompis' studielån per semester på 27k rundet opp.

 

Huslånet er ikke verre, du kan fortsatt betale det i like store beløp som stuidelånet. Det er når du har begge sammen at det er verre. Og så skal man gjerne ha bil. Det tar lengre tid med de to andre, men studielånet er fortsatt et stort lån, ofte større enn billånet, og med litt sparing ikke så ekstremt mye større enn huslånet (alle bor ikke i 10mill-hus i Oslo).

 

Men når jeg tenker meg om, så er ikke lege den verst betalte stillingen man finner, så lån generelt er ikke det verste å betale ned heller. Det jeg tenker på, er den gangen noe skjer, og jeg sitter med flere titusener, hundretusener i lån, og ikke kan fortsette på skola pga en eller anna grunn. Da vil jeg minimere mine problemer. Og jo mindre lån jo bedre, uansett om jeg tjener 100.000 eller 1.000.000.

*SNIP*

Kan jeg bare spør om du har et alternativ til medisinstudiet "SevenTenSplit"? For meg høres det ut som du sikter til en høyere utdanning uansett hva det er. Og siden du trenger alle poengene du kan få, så må du uansett ta opp det "ekstra lånet" eller hva du vil kalle det, for å kunne klare å få nok poeng.

 

Angående fag som blir tatt med videre. Så er det alle sammen, jeg var ferdig på medier og kommunikasjon selv i år og nå tar jeg opp realfag. Du kan gjerne sende med en privatmelding så skal jeg med glede liste opp alle fagene som blir tatt med på VG3- vitnemålet.

 

Btw, du vil nok fort lære deg at livet er langt mer urettferdig enn det man ønsker. Du skal bare være glad du bor i Norge og faktisk har denne muligheten til å følge drømmen din. Uansett hva den måtte være. Beklager hvis noe hørtes litt ufølsomt eller frekt ut!

Jeg har ingenting annet jeg vil gjøre dessverre, jeg har voldtatt meg selv psykisk i ett år for å finne ut hva jeg vil, for det er valget IDAG som bestemmer hva jeg gjør RESTEN av livet mitt. Får jeg ikke bli det jeg ønsker, så aner jeg ikke hva jeg skal gjøre for å være ærlig.

 

Jeg ser broren min. Han falt ut av skola, tredjeåret ingeniør, pga. unge. Han er idag 41 år, har ingen utdannelse utenom lappen på diverse anleggskjøretøy og generell studiekompetanse. Han har ikke jobb, finner ikke jobb. Han har søkt, og har ikke funnet en som faktisk gjør at han kan leve (unger, kneskade som gjør at han ikke kan kjøre anleggskjøretøy) og forsørge. Jeg vil ikke ende der. Ingen vil. Og når jeg har funnet noe som interesserer meg, og kan funke, så må jeg gå for det.

 

Dog, som nevnt i forrige quote, så vil jeg minimere risken HVIS noe går galt, og det å ha 30k i ekstra lån, som ved 3.000 per måned gir 10 ekstra måneder.

 

Selvfølgelig, jeg kan jo ta tredjeåret i året som kommer, så spare opp de pengene jeg må ha for årstudium, for så å fortsette da med lån, å minske det lånet. Men da kommer jeg antakeligvis VELDIG sent inn på skola, og jeg vet ikke hvordan skolene stiller seg til folk som er godt til langt oppi tjueårene, kontra noen som er 22-24. Jo lengre du går uten å ha praktisert fag du skal bruke videre, jo mer glemmer du. Matte, fysikk, kjemi for medisin.

 

Det er et umulig valg uansett, for ingen av de to er bedre enn de andre.

 

EDIT: Sorry hvis jeg høres krass ut, det er bare slik jeg skriver.

Endret 31. oktober 2011 av SevenTenSplit

[Reipar]

jeg HAR ikke tredjeåret videregående, og skal derfor ta det til neste år om jeg kommer inn vel å merke. For å komme inn på medisin MÅ du ha minst 72 studiepoeng i Tromsø. Som gir meg et problem da 6 i snitt (som er ganske umulig) gir meg 60 studiepoeng.

 

Jeg MÅ ha noe mer enn bare videregående uansett, og siden jeg blir straffet fordi jeg har dårlig syn og lite penger (ikke min feil though), så må jeg ta lån, det vet jeg, men de siste studiepoengene hadde vært bedre å få fra en annen plass enn ett års sløsing på ettårsstudium i engelsk eller noe annet.

 

Ang. å ta opp fag, så skal jeg ta de verste fagene for meg (matematikken sliter jeg med) i år siden jeg jobber deltid. Da blir det lettere å kompansere neste år med bedre karakterer i de andre fagene, og dermed kan snittet bli høyere enn 4,5, selvom det er LANGT over gjennomsnittet på allmenfag allerede, og jeg må ha mer studiepoeng uansett.

 

Noen som vet hvilke fag fra yrkesfaglige linjer (Medier og Kommunikasjon VG1 og 2) som går videre på VG3-vitnemålet fra Påbygging?

 

For de som ikke leser mer enn videregående og snitt, så er dette relevant til tråden da jeg har planer om å komme meg inn på medisinstudiet.

 

Slutt med klagingen, stram deg opp og søk om lån i Lånekassen som alle andre studenter gjør. Dersom det å ta opp lån faktisk er en hindring, kan det å komme inn på medisin ikke være veldig viktig for deg.

Har noen her baller nok til å si meg hvor mye lån de ender opp med? Det å ta opp lån for å hente studiepoeng som andre får gratis er kvalmende, jeg kan faen ikke for at jeg har dårlig syn, kan jeg? Hadde alt vært som det skulle hadde jeg FÅTT penger for å få studiepoeng. Latterlig.

 

Som sagt, lån må jeg ta, men ikke faen om jeg gjør det for å get even med andre. Jeg søker maks stipend (som er lån til jeg består), så får det stå til med lite penger.

 

Darwinisme på byråkratisk nivå.

 

Jeg har ikke forstått hele debatten her, men jeg endte opp med omtrent 450k i studielån etter studiet. Da inkl. 2 år med studier før medisinstudiet. Jeg mistet også en del stipend siste studieår pga. for høy inntekt, jobbet ganske mye med den midlertidige lisensen.

[finkk]

*SNIP*

*SNIP*

*SNIP*

 

Sånn er livet, gutt! Andre har fått disse studiepoengene fordi de har fortjent dem enten ved å score full pott på vgs eller tatt opp fagene i etterkant. Hvis det er noe som er kvalmende her, så måtte det være den selvopptatte og navlebeskuende jamringen din. I stort sett alle andre land i verden må som regel foreldre hjelpe barna sine med penger for høyere utdannelse. Det er bare i Norge at vi er så heldig at vi kan ta høyere utdannelse uavhengig av hvordan foreldrene våre har klart seg økonomisk. Så slutt med å føle deg så innmari spesiell ift oss andre, og ta opp studielån dersom du virkelig vil inn på medisin.

 

Et lån i Lånekassen på 300K er piece of cake sammenlignet med det huslånet du får etterpå...

Jeg føler meg ikke spesiell, men jeg VET at jeg har ALT stilt vanskeligere enn de fleste andre i Norge, forklaringen på det får du be om, for det lister jeg ikke, da det er "jamring".

Ang full pott på vgs så får de fleste komme inn i militæret, og de som ikke VIL, de har gjort det valget selv. For min del skulle jeg gjerne vært i Afganistan, eller faktisk ferdig nå. Men det får så være, det er EN ting jeg kan gjøre, og det er ikke verdt det uansett. Laser. Så FORTELL MEG, hvordan har de gjort seg fortjent til å være i militæret? Det er altså min feil at at jeg ikke ser så bra som andre? Flott.

 

Jeg regner 360k i lån på 6 år, det blir 7 år, så 390k til sammen, etter en kompis' studielån per semester på 27k rundet opp.

 

Huslånet er ikke verre, du kan fortsatt betale det i like store beløp som stuidelånet. Det er når du har begge sammen at det er verre. Og så skal man gjerne ha bil. Det tar lengre tid med de to andre, men studielånet er fortsatt et stort lån, ofte større enn billånet, og med litt sparing ikke så ekstremt mye større enn huslånet (alle bor ikke i 10mill-hus i Oslo).

 

Men når jeg tenker meg om, så er ikke lege den verst betalte stillingen man finner, så lån generelt er ikke det verste å betale ned heller. Det jeg tenker på, er den gangen noe skjer, og jeg sitter med flere titusener, hundretusener i lån, og ikke kan fortsette på skola pga en eller anna grunn. Da vil jeg minimere mine problemer. Og jo mindre lån jo bedre, uansett om jeg tjener 100.000 eller 1.000.000.

*SNIP*

Kan jeg bare spør om du har et alternativ til medisinstudiet "SevenTenSplit"? For meg høres det ut som du sikter til en høyere utdanning uansett hva det er. Og siden du trenger alle poengene du kan få, så må du uansett ta opp det "ekstra lånet" eller hva du vil kalle det, for å kunne klare å få nok poeng.

 

Angående fag som blir tatt med videre. Så er det alle sammen, jeg var ferdig på medier og kommunikasjon selv i år og nå tar jeg opp realfag. Du kan gjerne sende med en privatmelding så skal jeg med glede liste opp alle fagene som blir tatt med på VG3- vitnemålet.

 

Btw, du vil nok fort lære deg at livet er langt mer urettferdig enn det man ønsker. Du skal bare være glad du bor i Norge og faktisk har denne muligheten til å følge drømmen din. Uansett hva den måtte være. Beklager hvis noe hørtes litt ufølsomt eller frekt ut!

Jeg har ingenting annet jeg vil gjøre dessverre, jeg har voldtatt meg selv psykisk i ett år for å finne ut hva jeg vil, for det er valget IDAG som bestemmer hva jeg gjør RESTEN av livet mitt. Får jeg ikke bli det jeg ønsker, så aner jeg ikke hva jeg skal gjøre for å være ærlig.

 

Jeg ser broren min. Han falt ut av skola, tredjeåret ingeniør, pga. unge. Han er idag 41 år, har ingen utdannelse utenom lappen på diverse anleggskjøretøy og generell studiekompetanse. Han har ikke jobb, finner ikke jobb. Han har søkt, og har ikke funnet en som faktisk gjør at han kan leve (unger, kneskade som gjør at han ikke kan kjøre anleggskjøretøy) og forsørge. Jeg vil ikke ende der. Ingen vil. Og når jeg har funnet noe som interesserer meg, og kan funke, så må jeg gå for det.

 

Dog, som nevnt i forrige quote, så vil jeg minimere risken HVIS noe går galt, og det å ha 30k i ekstra lån, som ved 3.000 per måned gir 10 ekstra måneder.

 

Selvfølgelig, jeg kan jo ta tredjeåret i året som kommer, så spare opp de pengene jeg må ha for årstudium, for så å fortsette da med lån, å minske det lånet. Men da kommer jeg antakeligvis VELDIG sent inn på skola, og jeg vet ikke hvordan skolene stiller seg til folk som er godt til langt oppi tjueårene, kontra noen som er 22-24. Jo lengre du går uten å ha praktisert fag du skal bruke videre, jo mer glemmer du. Matte, fysikk, kjemi for medisin.

 

Det er et umulig valg uansett, for ingen av de to er bedre enn de andre.

 

EDIT: Sorry hvis jeg høres krass ut, det er bare slik jeg skriver.

 

Ærlig talt. Slutt denne klaginga om militæret. Ta en titt her, så ser du at det er laangt ifra "de fleste" som gjennomfører førstegangstjeneste.

 

http://forsvaret.no/om-forsvaret/fakta-om-forsvaret/Sider/tall-og-statistikk.aspx

 

Man trenger ikke å ha -6 i syn for å ikke få gjennomføre førstegangstjeneste. Noe så simpelt som matallergi kan utelukke deg.

- Og meg? Det er kun de siste årene at jenter har blitt innkalt til sesjon. Men det hjelper da ikke å syte over det. Så får man finne en annen løsning.

 

 

Så dette med lån.

 

"Det jeg tenker på, er den gangen noe skjer, og jeg sitter med flere titusener, hundretusener i lån, og ikke kan fortsette på skola pga en eller anna grunn."

 

Hva skal egentlig dette bety? Ikke kan fortsette "pga en eller anna grunn"? Dersom du blir helt eller delvis ufør, som din bror, vil sannsynligvis hele lånet bli omgjort til stipend. Les mer her:

 

http://www.lanekassen.no/Hovedmeny/Tilbakebetaling/Sletting-av-gjeld/Uforhet/

 

Det er da mange som får barn i studietiden, og det alene høres ut som en rar grunn til å droppe studiene. Jeg som skal studere til jeg er nesten 30, må nesten bare regne med at det blir barn mens jeg er student, og jeg tror ganske mange medisinstudenter blir foreldre i løpet av utdanningen. Men det er da greit, det fins egne støtteordninger for studenter med barn, og ofte er man to om barnet. Kanskje du må tenke over dette nøye, dersom du tror du ikke vil fullføre dersom det dukker opp barn i livet ditt.

 

Dersom du får kjempeproblemer med å betale gjelden av ulike årsaker, har lånekassen egne ordninger med helt eller delvis sletting av gjeld der også. Les mer her:

 

http://www.lanekassen.no/Hovedmeny/Tilbakebetaling/Sletting-av-gjeld/Varige-betalingsproblemer/

 

 

 

Vi har vanvittig gode støtteordninger her i Norge, absolutt ALT er lagt til rette for at man skal kunne ta ønsket utdanning, uansett bakgrunn.

 

Denne evige promblematiseringa svekker lysten til å hjelpe deg. Du kan ikke sikre deg mot skader og uførhet her i livet, men det kan ingen!! Slutt å oppfør deg et offer, og prøv å se på hva som kan hjelpe deg å nå målet ditt, istedet for å oppsummere alt som har gått galt i livet ditt. Denne negative tankegangen hindrer deg bare fra å nå målet ditt.

[Tom86]

Slenger meg på finkk her. Man får det ikke stort mer tilrettelagt enn det er i Norge. Det plager livet av meg når jeg hører om ungdommer i USA som ikke får gått på college fordi de ikke får stipend/støtte pga at foreldrene tjener for mye. Det hjelper lite at foreldrene er rike hvis man ikke er på talefot med dem. Latterlig opplegg.

[TheNarsissist]

Tror vi i Norge skal være ganske happy. Er vist ikke uvanlig at en amerikansk medisinstudent har lån på 300k$ når de er ferdig.

[Ehtele]

Kjære SevenTenSplit,

ta 50% studium over 2 år, og jobb resten 50%, da kan du få studentleilighet, studentrabatter osv. Med stipend og 50% jobb så skulle det gå rundt økonomisk. Ta gjerne jobb på sykehjem, så får du en del gratis i forbindelse med studiet. Velg biologiske fag som mikrobiologi, cellebiologi, organisk kjemi o.l., som du får bruk for på medisinstudiet.

 

De "eldre" studentene kommer seg gjennom studiet de også.

 

Barn er ingen hindring for studier, så ikke bekymre deg for om du havner i uløkka. Det er ganske mange medisinstudentforeldre (meg inkludert). At man skulle bli så syk at man ikke klarer å komme seg gjennom studiet i det hele tatt, har jeg ikke hørt om, men selvfølgelig risikoen er der. Det fins mange større sjanser du må ta i livet som lege, så dette er kanskje noe du må venne deg til.

 

Sørg først for å komme deg gjennom allmennfaglig påbygning med gode karakterer, det er nok den verste biten, så kan du ta de andre bekymringene siden.

 

Lykke til med inntaket!

[Murcs]

Hei

 

Jeg vurderer å studere medisin. Men på VGS tok jeg verken kjemi eller biologi, jeg vurderer nå å ta opp disse to som privatist. Jeg har "bare" ett snitt på 4,7 etter friåret som jeg har nå, men dette er jo langt ifra godt nok for å komme inn på medisin i Norge. Så jeg lurer på om noen har noen anbefalinger om hvor i utlandet jeg eventuelt burde studere?

[Engm]

Hei

 

Jeg vurderer å studere medisin. Men på VGS tok jeg verken kjemi eller biologi, jeg vurderer nå å ta opp disse to som privatist. Jeg har "bare" ett snitt på 4,7 etter friåret som jeg har nå, men dette er jo langt ifra godt nok for å komme inn på medisin i Norge. Så jeg lurer på om noen har noen anbefalinger om hvor i utlandet jeg eventuelt burde studere?

Polen er per idag et av de mest populære stedene for norske studenter å reise som vil studere medisin. Anbefaler å sjekke ut ansa.no (se linken) http://www.ansa.no/Fag_og_Land/Fag/Medisin/Medisin_i_Polen/

 

Til høyre finner du en liste over alle land som er godkjent av lånekassen.

 

Håper dette hjalp . Lykke til!

 

EDIT: Skriveleif

Endret 31. oktober 2011 av Engm

[Murcs]

Hei

 

Jeg vurderer å studere medisin. Men på VGS tok jeg verken kjemi eller biologi, jeg vurderer nå å ta opp disse to som privatist. Jeg har "bare" ett snitt på 4,7 etter friåret som jeg har nå, men dette er jo langt ifra godt nok for å komme inn på medisin i Norge. Så jeg lurer på om noen har noen anbefalinger om hvor i utlandet jeg eventuelt burde studere?

Polen er per idag et av de mest populære stedene for norske studenter å reise som vil studere medisin. Anbefaler å sjekke ut ansa.no (se linken) http://www.ansa.no/Fag_og_Land/Fag/Medisin/Medisin_i_Polen/

 

Til høyre finner du en liste over alle land som er godkjent av lånekassen.

 

Håper dette hjalp . Lykke til!

 

EDIT: Skriveleif

 

Takk for utfyllende svar:)

 

Hvordan er muligheten for å ta det/de siste årene i Norge?

Er det praksis når man studerer medisin, fungerer det å ta dette i Norge?

[Engm]

http://www.sonans.no/interstudies/Studier+og+land/Medisinstudier+i+Polen/The+Medical+University+of+Warsaw

Link under "Warszawa" inne på ansa.no sine sider som jeg linket istad. Det står det meste der .

 

eller du kan se på

 

http://www.eec.no/?parent_text=65&page=65&Medisinstudier%20i%20Krakow

 

På krakow sine sider kan du se pensumliste også, hvordan de 6 årene er satt opp. Hvor de tre første er mer teoretisk basert og de tre siste er mer kliniske. Men som sagt, jeg er ikke medisinstudent selv så jeg vet ikke helt hvordan dette funker. Uansett så er informasjonen på de sidene, ganske utfyllende. Også hvis du søker på google på universitetet kan du få deres hjemmeside og se på bilder og mer detaljert fagliste og hvordan de 6 årene er lagt opp.