Tråden for Medisinstudenter

[asinaa]

Er det kun meg som faktisk har LYST til å studere i utlandet kontra Norge?

 

Nei, absolutt ikke!! Valgte Krakow, begynte i begynnelsen av september, og STORTRIVES!! Helt utrolig bra miljø, masse nordmenn, gode forelesere (stort sett iallefall).. Hadde ALDRI valgt Norge over dette! Forøvrig en veldig smart gjeng som går her og - vi sitter allerede på lesesalen omtrent hele tiden, samtidig som det er et fantastisk sosialt miljø.

Første practical midterm i morgen og teoretisk på fredag i anatomi allerede, etter i underkant av 3 uker med fag. Osteology, arthrology + en goood del generell anatomi. Mye å kunne! Og midterms i histo og embryo neste uke. Wish me luck!

[TheNarsissist]

Lykke til, er det så jævlig som folk sier at det er? Har hørt noe om at det ikke spiller så stor rolle hvor smart du er, men hvor motivert du er.

[asax]

Noen som har synspunkter/erfaringer om boka: "Sentralnervesystemet"- Per Brodal. Trenger et godt oppslagsverk på norsk..

[ti-guru]

Lykke til, er det så jævlig som folk sier at det er? Har hørt noe om at det ikke spiller så stor rolle hvor smart du er, men hvor motivert du er.

 

Hvem tror du fullfører løpet?

 

 

...eller...

 

[A.L.]

Hei

 

Er det noen av dere som går medisin som har vært usikre på studievalget deres?

Hvilke spørsmål stilte dere til dere selv for å finne ut av det? Jeg har blitt skikkelig usikker. En ting er at man har mange muligheter, både faglig sett og jobbmessig + det virker som en veldig spennende og variert arbeidsdag. Samtidig virker det som et veldig hektisk yrke - hørt endel om svært lange arbeidsdager og lite tid til familien. Kan noen av dere som er leger si noe om dette? Finner endel artikler om det, men lite med personlige betrakninger om hvordan det faktisk oppleves. Hvis det er sånn at det er mer en livsstil enn et yrke så hadde det vært fint å fått vite det mens jeg enda er i basalfagene - for da har jeg nok desverre valgt feil. Mvh Ann

[Tom86]

For min del ser jeg i hvert fall på det mer som en livsstil enn et yrke. Det lureste du gjør er vel å snakke med et par etablerte leger, og finne ut hvordan hverdagen deres er? Hvis du har rukket å tenke på en spesialitet eller to, gjør du lurest i å finne leger som jobber innen dem, for det er enorme forskjeller på arbeidstider og vaktbelastning innen de forskjellige grenene.

 

Hei

 

Er det noen av dere som går medisin som har vært usikre på studievalget deres?

Hvilke spørsmål stilte dere til dere selv for å finne ut av det? Jeg har blitt skikkelig usikker. En ting er at man har mange muligheter, både faglig sett og jobbmessig + det virker som en veldig spennende og variert arbeidsdag. Samtidig virker det som et veldig hektisk yrke - hørt endel om svært lange arbeidsdager og lite tid til familien. Kan noen av dere som er leger si noe om dette? Finner endel artikler om det, men lite med personlige betrakninger om hvordan det faktisk oppleves. Hvis det er sånn at det er mer en livsstil enn et yrke så hadde det vært fint å fått vite det mens jeg enda er i basalfagene - for da har jeg nok desverre valgt feil. Mvh Ann

[TGeffect]

edit*

Endret 30. oktober 2011 av TGeffect

[Kaja_]

Noen som har synspunkter/erfaringer om boka: "Sentralnervesystemet"- Per Brodal. Trenger et godt oppslagsverk på norsk..

 

Etter min mening er Brodal en fantastisk nevrologibok - detaljert, lettfattelig og strukturert oppbygd.

Løp og kjøp

[Reipar]

http://www.dagensmedisin.no/nyheter/basistjenesten-kan-bli-utsatt-til-2013/

 

"Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har etter lengre tids vurdering konkludert med at kandidater fra EU/EØS med fulle rettigheter (autorisasjon) kan nektes norsk turnustjeneste. Dette fikk Legeforeningen (Dnlf) opplyst på et møte hos HOD i september."

 

Dette betyr at studenter fra Tsjekkia, Ungarn, Slovakia, Romania, Tyskland osv. ikke vil få turnustjenste i Norge. De må rett ut i arbeid og søke på ass.legestillinger. Spørsmålet er hvem som kommer til å ansette disse studentene uten noen som helst form for praksis.

[Pimmy]

Oisann, spenstig utvikling, synes litt synd på utenlandsstudentene om dette blir tilfellet.

[Tom86]

Hva betyr dette for utenlandsstudentene sin del? De "slipper" (blir nektet) turnus, kan formelt sett søke på ass. lege-stillinger, men kommer i realiteten ikke til å få en sånn stilling uten turnus? Eller kommer de reelt til å stille på lik linje som en som nettopp er ferdig med turnus?

[Reipar]

Hva betyr dette for utenlandsstudentene sin del? De "slipper" (blir nektet) turnus, kan formelt sett søke på ass. lege-stillinger, men kommer i realiteten ikke til å få en sånn stilling uten turnus? Eller kommer de reelt til å stille på lik linje som en som nettopp er ferdig med turnus?

 

Dette gjelder noen av utenlandsstudentene - følgende land vil fremdeles ha behov for turnus:

Polen,Litauen,Estland,Latvia,Storbritannia,Hellas,Sverige,Danmark,Finland,Island,Norge.

 

Noen vil selvfølgelig få jobb, det finnes mange dyktige utenlandsstudenter som har jobberfaring fra arbeid med midlertidig lisens som selvfølgelig har gode muligheter til å få seg jobb, men for mange vil det nok bli vanskelig.

De vil aldri stille på lik linje med en som er nettopp med turnus - det er helt logisk. En turnuslege har 1.5 år arbeidserfaring fra kirurgi, medisin og distrikt. En nyutdannet cand.med har 6 år med skolebenk bak seg.

 

Rent faglig sett er det også dette meget betenkelig - leger i ass.legesjiktet har betydelig mer ansvar og fallhøyden er utrolig mye høyere.

[Scannor]

Noen som vet hvor stort aldersspennet er på medisinstudiet? Er det "sosialt akseptabelt" å starte på studiet i en alder av 25? Blir jo godt over 30år da jeg er ferdigutdannet. Har jeg somlet for mye?

 

(ang. ikke sosialt akseptabelt tenkes det at det ser litt rart ut når en 52åring starter på en 4årig lærerutdannelse)

[Reipar]

Noen som vet hvor stort aldersspennet er på medisinstudiet? Er det "sosialt akseptabelt" å starte på studiet i en alder av 25? Blir jo godt over 30år da jeg er ferdigutdannet. Har jeg somlet for mye?

 

(ang. ikke sosialt akseptabelt tenkes det at det ser litt rart ut når en 52åring starter på en 4årig lærerutdannelse)

 

Null problem. 23-24 var vel gjennomsnittet når jeg begynte her i Norge.

[TheNarsissist]

Hvilket år er du på Repair? Har du noen planer om spesialiersing?

[Reipar]

Hvilket år er du på Repair? Har du noen planer om spesialiersing?

 

Er ferdig, turnus venter!

 

Ingen planer ennå - er faktisk litt lost. Det er veldig mye som er spennende, blir sannsynligvis et indremedisinsk fag.

[TheNarsissist]

Ok, kan jeg spørre hvor gammel du var da du startet og synes du det var verdt å bruke så mange år på utdanning?

[Jakke]

Sitter å sliter litt med noe. Jeg KAN ikke dra i førstegangstjeneste, så jeg får ikke tilleggspoeng derfra. Jeg har ikke råd til folkehøgskole, jeg har ikke råd (og jeg føler jeg ikke har tid) til en eller treårsstudium i noe helt irrelevant for å få studiepoengene jeg trenger.

 

Jeg skal søke på tredjeåret påbygging etter to år håpløs søking som mediegrafikerlærling (som forøvrig gir meg studiepoeng, men det hjelper ikke når jeg ikke får plass pga at jeg ikke bor der jeg søker -_- heia sentralisering)

 

Etter andreåret har jeg 3,17 i snitt, som er nok til å få lærlingeplass, med god i oppførsel og orden. Men som sagt, det hjelper ikke når jeg MÅ bo der jeg søker for å være interessant. Den tiden er over for meg akkurat nå, jeg kan ikke sløse livet på å bli lærling i et fag jeg ikke vet om jeg liker, for så å gå tredjeåret, for så å gå medisinske fag. Jeg er 35 før jeg er ferdig da.

 

MEN. OM jeg nå går tredjeåret, snitter 4,5, for eksempel, hvor skal jeg klare å hente de resterende 25 studiepoengene fra? Jeg må ta alt av realfag som eksisterer, har eksistert, og kommer til å eksistere for å ha sjans, siden jeg mangler førstegangstjeneste (-6 i syn is a bitch), finner ikke lærlingeplass, og har ikke råd til å ta ettår- eller treårsstudium for å tjene meg opp til det jeg trenger.

 

Det er en ting. Men det jeg ikke helt skjønner heller er dette:

Kvoten for førstegongsvitnemål er for søkjarar

- som ikkje fyller meir enn 21 år i opptaksåret og

- som etter tre år i vidaregåande opplæring (for nokre utdanningsløp fire år) har fått førstegongsvitnemål som gir generell studiekompetanse.

 

Betyr dette at jeg, som er fylt hele 23 år (det ser ikke ut som det er så gammelt på medisinstudium at det gjør noe), ikke får mine skolepoeng regnet med? At jeg altså mister mellom 30 og 40 poeng når jeg skal søke? Isåfall så er jo toget gått for meg, men det virker jo ulogisk når mange er mye eldre når de starter på medisinstudium enn 21 iallefall.

 

Mvh. Jim Tore

 

EDIT: Selvfølgelig, du har jo det styggfine temaet LÅN... Tenker ikke over det, fordi det kan ødelegge et helt liv om noe går galt. Men ja, jeg KAN ta lån, gå på høyskolen og sanke poeng, for så å gå lege. Men det er mye penger i spill, og går noe galt (si at jeg blir syk, foreldre/slekt blir syk/dør), så er sjansen der for at jeg mister et år, og må ta opp mer lån for å overleve det neste igjen.

 

Jeg vet jeg må ta lån for å klare meg igjennom medisinstudiet, men det føles risky ut å ta lån for å gå skole for å ta lån for å ta medisinstudiet. Jeg vet ikke hva den enkelte her har i lån etter 1-3-6 år? Evnt. et snitt. Men det er neppe lite, og jeg ender opp med enda mer pga. dårlig syn og dårlig lokalisert boplass.

Endret 29. oktober 2011 av SevenTenSplit

[Tom86]

Sitter å sliter litt med noe. Jeg KAN ikke dra i førstegangstjeneste, så jeg får ikke tilleggspoeng derfra. Jeg har ikke råd til folkehøgskole, jeg har ikke råd (og jeg føler jeg ikke har tid) til en eller treårsstudium i noe helt irrelevant for å få studiepoengene jeg trenger.

 

Jeg skal søke på tredjeåret påbygging etter to år håpløs søking som mediegrafikerlærling (som forøvrig gir meg studiepoeng, men det hjelper ikke når jeg ikke får plass pga at jeg ikke bor der jeg søker -_- heia sentralisering)

 

Etter andreåret har jeg 3,17 i snitt, som er nok til å få lærlingeplass, med god i oppførsel og orden. Men som sagt, det hjelper ikke når jeg MÅ bo der jeg søker for å være interessant. Den tiden er over for meg akkurat nå, jeg kan ikke sløse livet på å bli lærling i et fag jeg ikke vet om jeg liker, for så å gå tredjeåret, for så å gå medisinske fag. Jeg er 35 før jeg er ferdig da.

 

MEN. OM jeg nå går tredjeåret, snitter 4,5, for eksempel, hvor skal jeg klare å hente de resterende 25 studiepoengene fra? Jeg må ta alt av realfag som eksisterer, har eksistert, og kommer til å eksistere for å ha sjans, siden jeg mangler førstegangstjeneste (-6 i syn is a bitch), finner ikke lærlingeplass, og har ikke råd til å ta ettår- eller treårsstudium for å tjene meg opp til det jeg trenger.

 

Det er en ting. Men det jeg ikke helt skjønner heller er dette:

Kvoten for førstegongsvitnemål er for søkjarar

- som ikkje fyller meir enn 21 år i opptaksåret og

- som etter tre år i vidaregåande opplæring (for nokre utdanningsløp fire år) har fått førstegongsvitnemål som gir generell studiekompetanse.

 

Betyr dette at jeg, som er fylt hele 23 år (det ser ikke ut som det er så gammelt på medisinstudium at det gjør noe), ikke får mine skolepoeng regnet med? At jeg altså mister mellom 30 og 40 poeng når jeg skal søke? Isåfall så er jo toget gått for meg, men det virker jo ulogisk når mange er mye eldre når de starter på medisinstudium enn 21 iallefall.

 

Mvh. Jim Tore

 

EDIT: Selvfølgelig, du har jo det styggfine temaet LÅN... Tenker ikke over det, fordi det kan ødelegge et helt liv om noe går galt. Men ja, jeg KAN ta lån, gå på høyskolen og sanke poeng, for så å gå lege. Men det er mye penger i spill, og går noe galt (si at jeg blir syk, foreldre/slekt blir syk/dør), så er sjansen der for at jeg mister et år, og må ta opp mer lån for å overleve det neste igjen.

 

Jeg vet jeg må ta lån for å klare meg igjennom medisinstudiet, men det føles risky ut å ta lån for å gå skole for å ta lån for å ta medisinstudiet. Jeg vet ikke hva den enkelte her har i lån etter 1-3-6 år? Evnt. et snitt. Men det er neppe lite, og jeg ender opp med enda mer pga. dårlig syn og dårlig lokalisert boplass.

 

Med fare for å høres fryktelig uspiselig og usympatisk ut: hvis du har 3,17 i snitt etter andreåret, høres ikke det ut som det beste utgangspunktet for å søke medisin, for å i det mildt. Uansett land, egentlig. Og selv om du skulle klare å heve snittet ditt med halvannen karakter til 4,5 (halvannen karakter opp i _snitt_ er mye!), så finnes det ikke 25 ektrapoeng å hente. Det finnes så vidt jeg vet 14 ekstrapoeng, sånn reglene er i dag: 8 alderspoeng, 4 realfags- eller språkpoeng og 2 poeng for enten førstegangstjeneste, folkehøgskole eller et år med høyere utdanning. Du kan altså trekke 14 fra årets opptaksgrenser for å se hva slags snitt du minimum realistisk må ha for å komme inn. Jeg har ikke vært på samordnaopptak.no og sett, men jeg kan garantere at det er høyere enn 4,5. Helt ærlig synes jeg heller ikke det høres ut som om du er fryktelig motivert, hvis du ikke er villig til å ta opp et års studielån for poengsamlingens skyld. Men, du kjenner deg selv bedre enn jeg kjenner deg, så korriger meg om jeg tar feil.

[ti-guru]

http://www.dagensmedisin.no/nyheter/basistjenesten-kan-bli-utsatt-til-2013/

 

"Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har etter lengre tids vurdering konkludert med at kandidater fra EU/EØS med fulle rettigheter (autorisasjon) kan nektes norsk turnustjeneste. Dette fikk Legeforeningen (Dnlf) opplyst på et møte hos HOD i september."

 

Dette betyr at studenter fra Tsjekkia, Ungarn, Slovakia, Romania, Tyskland osv. ikke vil få turnustjenste i Norge. De må rett ut i arbeid og søke på ass.legestillinger. Spørsmålet er hvem som kommer til å ansette disse studentene uten noen som helst form for praksis.

 

Leser du resten av artikkelen ser du også at HOD ønsker å utvide ventelistegarantien til 12 mnd! Det tegner seg et bilde av et system som er fullstendig kjørt i grøfta; utenlandsstudenter uten nødvendig kompetanse går rett inn i ass.lege-stillinger, og studenter fra Norge blir ytterligere diskriminert mhp ventetiden på turnus nærmer seg varigheten av tjenesten...