Tråden for Medisinstudenter

[Reipar]

Har du noen tips Reipar? Hvilke tilfeller er det som faktisk kommer gjennom nåløyet?

 

 

Beklager, men jeg kan så godt som garantere deg at du ikke kommer til å bli gitt plass på særskilt grunnlag. Årsaken er at du ikke på noe tidspunkt har vært i nærheten av å ha gode nok karakterer.

 

Det koster selvfølgelig ingenting å prøve, bortsett fra skuffelsen når det ikke går.

 

Skal du inn må du forbedre karakterene dine og der har du selvfølgelig muligheten Lykke til.

[Pus_1808]

Har du noen tips Reipar? Hvilke tilfeller er det som faktisk kommer gjennom nåløyet?

 

 

Beklager, men jeg kan så godt som garantere deg at du ikke kommer til å bli gitt plass på særskilt grunnlag. Årsaken er at du ikke på noe tidspunkt har vært i nærheten av å ha gode nok karakterer.

 

Det koster selvfølgelig ingenting å prøve, bortsett fra skuffelsen når det ikke går.

 

Skal du inn må du forbedre karakterene dine og der har du selvfølgelig muligheten Lykke til.

 

 

Takk takk!

 

Jeg har alltid lært at; ingenting er umulig og hvis du virkelig vil, så får du det til!

 

Legen sa at jeg mest sannsynlig ikke ville overleve; men jeg er her...så...vi får se hva som skjer...

 

Ønsket har vært der i mange år nå, men ting kan snu seg! Det er jo ikke noe must, men jeg at jeg brenner for det, det gjør jeg!

[Ehtele]

Jeg studerte medisin i Oslo i tre år' date=' er på et annet studie nå og trives så mye bedre. Mye bedre studentmiljø. Er bare så lei av at alle tror at det eneste riktige her i livet er å studere medisin og bli lege, og dersom du velger bevisst å ikke gjøre det ser folk på deg med store øyne...ååå, men hvordan kan du slutte på medisin da. Det var en tøff avjørelse, men en avgjørelse jeg har vært mest fornøyd med i livet mitt [/quote']

 

@Sirik: Jeg vil bare si at det var ett utrolig tøft valg. Creds for det! Jeg kan tenke meg at det fører til en helt enorm mengde spm. fra familie, vennner og ukjente. Sikkert en del foreldre som blir skuffet, da det å ha en sønn/datter som skal bli lege nok absolutt er en boost for selvtillit og ett slags "mission accomplished" for at man har gjort jobben sin som forelder. De har sikkert lenge skyrtt av å ha en sønn som skal bli lege. Og fremmede vil kanskje tenke "å, det er han som droppa ut av medisinstudiet, ja det ble nok litt for tøft for han."

 

I tillegg er medisinstudiet såpass integrert og særegent at man har ingenting å falle tilbake på om man skulle finne ut at det ikke er noe for deg. Ingen bachelor eller mastergrad som man kan vise til, kun en uferdig cand.med. grad.

 

Ikke minst det harde arbeidet som en del har lagt ned i VGS og forbedring av karakterer senere. Det er ikke bare kaste det på dør det heller.

 

Det tar noen år ut i studiet før man har fått den mengden av pasienter som gjør at man kan bedømme om pasientkontakt faktisk er noe man trives med eller personlige egenskaper til, og da vil nok veien tilbake være for lang for de fleste. De fleste velger nok den feige veien, og håper på at ting blir bedre i fremtiden.

 

Jeg tror mange medisinstudenter har vurdert om medisinstudiet faktisk er verdt den personlige belastningen det er; lange semestre over mange år, deretter turnus ett vilkårlig sted. Jeg gjør det i alle fall ofte. Man ser at vennene, som har surret rundt uten mål og mening eller reist verden rundt, blir ferdig med utdanning, får gode jobber og kjøper seg hus og bil, mens man selv må fortsette å bo i kollektiv og jobbe deltid i kassa på rimi i 2 år til. Først når man er 30 år, så kan man begynne å lefle med tanken om å faktisk finne seg ett sted å slå seg ned fast.

 

Så all ære til deg, Sirik, du må være ganske tøff og litt "crazy", akkurat som alle de andre psykologene

[Sirik]

Jeg studerte medisin i Oslo i tre år' date=' er på et annet studie nå og trives så mye bedre. Mye bedre studentmiljø. Er bare så lei av at alle tror at det eneste riktige her i livet er å studere medisin og bli lege, og dersom du velger bevisst å ikke gjøre det ser folk på deg med store øyne...ååå, men hvordan kan du slutte på medisin da. Det var en tøff avjørelse, men en avgjørelse jeg har vært mest fornøyd med i livet mitt [/quote']

 

@Sirik: Jeg vil bare si at det var ett utrolig tøft valg. Creds for det! Jeg kan tenke meg at det fører til en helt enorm mengde spm. fra familie, vennner og ukjente. Sikkert en del foreldre som blir skuffet, da det å ha en sønn/datter som skal bli lege nok absolutt er en boost for selvtillit og ett slags "mission accomplished" for at man har gjort jobben sin som forelder. De har sikkert lenge skyrtt av å ha en sønn som skal bli lege. Og fremmede vil kanskje tenke "å, det er han som droppa ut av medisinstudiet, ja det ble nok litt for tøft for han."

 

I tillegg er medisinstudiet såpass integrert og særegent at man har ingenting å falle tilbake på om man skulle finne ut at det ikke er noe for deg. Ingen bachelor eller mastergrad som man kan vise til, kun en uferdig cand.med. grad.

 

Ikke minst det harde arbeidet som en del har lagt ned i VGS og forbedring av karakterer senere. Det er ikke bare kaste det på dør det heller.

 

Det tar noen år ut i studiet før man har fått den mengden av pasienter som gjør at man kan bedømme om pasientkontakt faktisk er noe man trives med eller personlige egenskaper til, og da vil nok veien tilbake være for lang for de fleste. De fleste velger nok den feige veien, og håper på at ting blir bedre i fremtiden.

 

Jeg tror mange medisinstudenter har vurdert om medisinstudiet faktisk er verdt den personlige belastningen det er; lange semestre over mange år, deretter turnus ett vilkårlig sted. Jeg gjør det i alle fall ofte. Man ser at vennene, som har surret rundt uten mål og mening eller reist verden rundt, blir ferdig med utdanning, får gode jobber og kjøper seg hus og bil, mens man selv må fortsette å bo i kollektiv og jobbe deltid i kassa på rimi i 2 år til. Først når man er 30 år, så kan man begynne å lefle med tanken om å faktisk finne seg ett sted å slå seg ned fast.

 

Så all ære til deg, Sirik, du må være ganske tøff og litt "crazy", akkurat som alle de andre psykologene

 

 

 

 

Takk , det var mange gode ord her ...jeg har full forståelse at det valget som jeg gjorde kan for mange være svært vanskelig pga alle de tingene du skriver. Skulle imidlertid ønske mange flere gjorde det som var best for dem selv, uavhengig av hva andre rundt mener. Jeg er overbevist om at man har større grad vil holde ut lengre i jobben dersom man føler man er på rett hylle, og ikke minst gjør man en bedre jobb

[Vaio]

Skulle imidlertid ønske mange flere gjorde det som var best for dem selv, uavhengig av hva andre rundt mener.

Jeg er enig med deg at det er enkel personer som tar studiet for statusens skyld, men, de fleste velge studiet etter interesse.

[Sirik]

Skulle imidlertid ønske mange flere gjorde det som var best for dem selv, uavhengig av hva andre rundt mener.

Jeg er enig med deg at det er enkel personer som tar studiet for statusens skyld, men, de fleste velge studiet etter interesse.

 

 

 

Håper du har rett

[sabir]

Hei.

 

Studerer 2. året medisin ved Masaryk Universitetet i Brno, Tsjekkia. Velger elegant å hoppe over den latterlige "diskusjonen" over legekompetansens proporsjonalitet med studieland på grunn av totalt fravær over saklige argumenter, objektive meninger og generell etikette over hvordan man ter seg når man først velger å representere en større gruppe.

 

Jeg håper det er noen som er interessert i å utveksle erfaringer, dele tips og diskutere medisinsk relatert stoff da jeg ser denne tråden som et fint medium til nettopp dette og er svært nysgjerrig på hvordan ting fungerer på de ulike institusjonene i Norge og andre land.

 

Har lenge hatt en forkjærlighet for Svalbard og lurer på hvilke muligheter man har for å jobbe eller ta turnus der, jeg regner med at de er marginale, men kanskje er det noen som har noe erfaring med det. Bjørnebitt må være en artig spesialisering hehe.

 

Kommer for øvrig en liten tur hjem til Oslo i morgen og tar meg kanskje en tur innom Domus Medica for å titte litt. Hvordan er biblioteket/lesemulighetene? Ellers stortrives jeg med å lese på Sverdrup.

 

Mvh. Fremtidig kollega.

 

hvordan er det på masaryk

[sabir]

Engelsk er ikke noe å bekymre seg over, lærere har jevnt over greit nivå her også. Jeg er mer bekymret over norsken min for øyeblikket :!:

 

Thror kunne du si hva du ble spurt i intervju til praha. Takk for svar

[sabir]

Jeg er enig med deg at det er enkel personer som tar studiet for statusens skyld, men, de fleste velge studiet etter interesse.

 

 

Vaio: jeg lurte om hvilke uni. studerte ved i ungarn.

[Vaio]

Semmelweis, Budapest

[sabir]

Semmelweis, Budapest

 

 

Hvordan er semmelweis universitet, har hørt at det er veldig hard(veldig strenge).

Det er en annen som har studert der...han har engen side som gir informasjon om studie sitt og gir notater...

www.budapeststudent.com

[Thror]

Engelsk er ikke noe å bekymre seg over, lærere har jevnt over greit nivå her også. Jeg er mer bekymret over norsken min for øyeblikket :!:

 

Thror kunne du si hva du ble spurt i intervju til praha. Takk for svar

Var mest en formalitet, ala "du bestod den skriftlige delen, gratulerer". Noen andre ble spurt litt om bakgrunn til ønske for å studere medisin, og etter spesielle interesser.

[sabir]

Engelsk er ikke noe å bekymre seg over, lærere har jevnt over greit nivå her også. Jeg er mer bekymret over norsken min for øyeblikket :!:

 

Thror kunne du si hva du ble spurt i intervju til praha. Takk for svar

Var mest en formalitet, ala "du bestod den skriftlige delen, gratulerer". Noen andre ble spurt litt om bakgrunn til ønske for å studere medisin, og etter spesielle interesser.

 

hehe...du får ikke mange faglig spørsmål

[Abnegation]

Vel, iallefall til opptaket til Semmelweis ble det spurt faglig relaterte spørsmål. Deriblant fikk jeg spørsmål om hvilke stoff i blodet som var viktig for å stoppe blødninger, og da var svaret ikke blodplater/trombocytter. Så hva han egentlig var ute etter har jeg til dags dato fortsatt ikke peiling på.

 

Andre som var på opptaket fikk spørsmål om hvem som var Norges største artist, hvor mange trær det finnes i verden, og hvor mange kilometer med jernbaneskinner vi har i Norge. Disse spørsmåla er vel bare for å sjekke dine engelske formuleringsevner og hvor oppegående i tankegangen du er, sikkert.

[sabir]

Vel, iallefall til opptaket til Semmelweis ble det spurt faglig relaterte spørsmål. Deriblant fikk jeg spørsmål om hvilke stoff i blodet som var viktig for å stoppe blødninger, og da var svaret ikke blodplater/trombocytter. Så hva han egentlig var ute etter har jeg til dags dato fortsatt ikke peiling på.

 

Andre som var på opptaket fikk spørsmål om hvem som var Norges største artist, hvor mange trær det finnes i verden, og hvor mange kilometer med jernbaneskinner vi har i Norge. Disse spørsmåla er vel bare for å sjekke dine engelske formuleringsevner og hvor oppegående i tankegangen du er, sikkert.

 

 

Takk for svar

haha..det var litt morsom (med hvilke stoff i blodet som var viktig)men fikk du delt plass, eller nei?

[Vaio]

Vel, iallefall til opptaket til Semmelweis ble det spurt faglig relaterte spørsmål. Deriblant fikk jeg spørsmål om hvilke stoff i blodet som var viktig for å stoppe blødninger, og da var svaret ikke blodplater/trombocytter. Så hva han egentlig var ute etter har jeg til dags dato fortsatt ikke peiling på.

http://bigtomato.org/drugs/bigcoagcascade.php

Det har vært så jævla kult hvis du kunne/memorisert dette bildet og tegnet det der og da.

 

Anymore questions professor?

Endret 14. desember 2010 av Vaio

[sabir]

Vel, iallefall til opptaket til Semmelweis ble det spurt faglig relaterte spørsmål. Deriblant fikk jeg spørsmål om hvilke stoff i blodet som var viktig for å stoppe blødninger, og da var svaret ikke blodplater/trombocytter. Så hva han egentlig var ute etter har jeg til dags dato fortsatt ikke peiling på.

http://bigtomato.org/drugs/bigcoagcascade.php

Det har vært så jævla kult hvis du kunne/memorisert dette bildet og tegnet det der og da.

 

Anymore questions professor?

 

hehehe..tror ikke han hadde stilt mer spørsmål....

@vaio: er prof. veldig strenge på semmelweis.

Endret 15. desember 2010 av sabir

[Sirik]

^^

Mente bare at det ble litt feil å selv studere et "høystatusyrke" samtidig som man hele tiden var "kaptein opplagt" og sa at veldig mange av oss som studerer ing, jus, medisin etc gjorde dette av de grunnene som gjerne gjør seg gjeldende. Er ikke akkurat som om du plutselig fant ut at du ville leve i pakt med naturen og dro ut på vidda for å jage reinsdyr. Om du liker psykologi, bra for deg, men blir feil å rakke ned på med studenter, skal ikke se bort i fra at mange på studiet ditt også ikke har noe imot lønningen som forbindes med den utdannelsen.

 

Forebyggende medisin og sosialmedisin er i seg selv ikke noe som burde fokuseres på, dette har mer med holdninger å gjøre en at man lærer seg disse fagene, da det meste er opplagt. En av faktorene er at man helst skal ha et samfunn hvor man kan være den som er lengst nede, men fremdeles er vanlig, og lever et sunt og godt liv. Dette blir mer politikk, personlig håper jeg Norge begynner å helle mer mot det glade blåøyde sosialdemokratiet det var for et tiår tilbake hvor alle gikk på ski og var snille med hverandre, istedenfor dagens Norge hvor man går på BI, kjøper merkeklær og leier inn polakker til å jobbe for seg. Men dette blir politikk, og er OT.

 

At en lege gjerne bær ha den holdningen at han skjønner at noen som jobber på et rema1000 ikke nødvendigvis har det samme overskuddet til å trene, ikke like mye penger til å spise sunt, det er sant. Nå vet jeg ikke om holdningene til den norske legestanden, men jeg håper at det ikke er mange av typen. "Du har ikke brød, men spis kake da"

 

Uansett denne diskusjonen er strengt tatt OT, jeg har dratt inn politikk, du er ikke stor fan av med studenter på et personlig plan. Men jeg ville gjette på at psyk studenter ikke er gud vet hva forskjellige.

 

 

 

Hvorvidt psykologutdanning er et høystatusyrke kan vel diskuteres, iallefall sammenlignet med legeyrket. Jeg tror hvis du gjennomfører en spørreundersøkelse på det vil nok de fleste rangere legeyrket mye høyere. I tillegg er lønnen til psykologer også betydelig lavere enn lønnen til leger. Når det er sagt er jeg helt enig i at det er mye rart man kan si om psykologistudenter, og jeg har aldri sagt at de er så mye bedre enn med.studenter, men kanskje de jeg har møtt har en anelse mer ydmykhet og en anelse mindre arroganse enn mange med.studenter. Jeg har i tillegg tatt noen sosiologifag, og der var miljøet supert. Ingen konkurranse om å hele tiden kunne mest og være best. Jeg har imidlertid fortsatt venner fra medisinkullet mitt som jeg har ganske god kontakt med, og faktisk to-tre stykker av de sier at de slet veldig med å være i medisinmiljøet, og pga miljøet på medisin vurderte de selv flere ganger å gjøre som meg. De opplevde at det var vanskelig å føle seg vel i medisinmiljøet pga den "jeg er best mentaliteten" og sterk individualisme. Men jeg kan underskrive at jeg absolutt ikke har noe personlig mot med.studenter, men mer hvordan studiet er lagt opp, og hvordan den samlete mentaliteten gjerne er på det medisinske fakultet (kan jeg skrive mye om). I tillegg er det slik at leger når de kommer ut i jobb får en sjokkopplevelse, og mange legevenner av meg har fortalt mange historier om akkurat dette. Og jeg har flere legevenner av meg som virkelig angrer på valget sitt, de sier de skulle ønske mer hva de gikk til...Jeg ville derfor bare i dette forumet videreformidle det jeg vet om dette området, uten på noen som helst måte å sverte noen med.studenter. Bare si hva jeg vet om dette feltet. Skal ikke alle sider i saken komme frem? Er det ikke greit å ha hørt om andres negative opplevelser også, og ikke bare snakke om hva slags karakterer må jeg ha får å komme inn på medisin, hvor skal jeg søke, hvor mye tjener jeg som lege, og hva tjener jeg hvis jeg blir kardiolog ....det er greit å se litt utover det mener jeg. Ikke noe vondt ment

[Stoop kid]

Må innrømme at da jeg leste postene dine forventet jeg at du skulle nevne et helt annet yrke enn psykolog, Sirik.

 

Greit, lønningene er lavere, men fordommene om arrogante og autoritære psykologer er minst like sterke som legeversjonen. Psykologi er også et studie innen helsevesenet med relativt høy status og høye karakterkrav, hvor mange søker seg inn uten spesielt kjennskap til yrket. Jeg regner med at pasientenes krav og forventninger også er rimelige høye, og at det kreves enda bedre pasientkjemi.

 

Mennesker som vil prøve å fremme seg selv finnes det i alle yrker, og det at det ikke er noen karakterer trodde jeg gjorde konkurransefølelsen mindre enn på f.eks. juss.

Endret 15. desember 2010 av Stoop kid

[Sirik]

Må innrømme at da jeg leste postene dine forventet jeg at du skulle nevne et helt annet yrke enn psykolog, Sirik.

 

Greit, lønningene er lavere, men fordommene om arrogante og autoritære psykologer er minst like sterke som legeversjonen. Psykologi er også et studie innen helsevesenet med relativt høy status og høye karakterkrav, hvor mange søker seg inn uten spesielt kjennskap til yrket. Jeg regner med at pasientenes krav og forventninger også er rimelige høye, og at det kreves enda bedre pasientkjemi.

 

Mennesker som vil prøve å fremme seg selv finnes det i alle yrker, og det at det ikke er noen karakterer trodde jeg gjorde konkurransefølelsen mindre enn på f.eks. juss.

 

 

Jeg er enig i en del av momentene som skrives her. Jeg burde kanskje sagt dette før, men det er lite sannsynlig at jeg kommer til å jobbe med pasienter. Jeg liker mennesker veldig godt, og jeg føler virkelig med folk som sliter fysisk eller psykisk. Men som den typen jeg er (personlighet eller hva skal jeg si) vil jeg sikkert finne det tungt å jobbe ansikt til ansikt med menneskers problemer, jeg ville bare drasse med meg hjem disse tingen, tror jeg (ja da burde jeg heller tatt en master i psykologi, godt tenkt , hvorfor gjorde jeg nå ikke det igjen ). Som lege eller kanskje psykolog må man ha varmt hjerte og kaldt hode, og jeg har nok for mye av det første og for lite av det siste. Jeg er imidlertid interessert i forskning, og håper å få muligheten der en dag, det vil i såfall være min måte å bidra på mht hjelpe mennesker.I tillegg, som jeg skrev første gangen, hovedgrunnen til at jeg sluttet på medisin var fordi jeg ikke trives med den praktiske delen av medisinstudiet. Jeg (og mange med meg) hadde ikke nok innsikt i hvor mye som kreves mtp det praktiske. Ja det er jo bare å øve og øve, men jeg ble aldri komfortabel med det praktisk kliniske delen. I tillegg var det selvfølgelig de andre tingene jeg har skrevet før, jeg innså at jeg ikke ville ofre så mye av mitt eget liv som mine legevenner sier de har måttet gjøre mht arbeidstid og ansvar.

 

Jeg synes det er synd at dere oppfatter det jeg har skrevet som personangrep og kritikk av dere med.studenter. Det har aldri vært min hensikt. Dersom dere leste det innlegget jeg skrev første gangen, dreide dette seg i hovedsak om hvor krevende medisinstudiet er og hvordan mange opplever legerollen. Ja selvsagt vet svært mange at medisinstudiet er krevende, det må jo nødvendigvis bli slik når man skal tilegne seg både teoretiske og praktiske kunnskaper og ferdigheter. Men jeg skrev også mye om hvordan legevenner opplever det å jobbe som lege, lange vakter, ansvaret og problemer med å kombinere med familie og barn. Dette fordi jeg ønsket å belyse flere sider enn det som ofte kommer frem. Jeg har blitt fortalt av flere leger at mange rosemaler legeyrket, og de legeseriene på tv får mange til å ville bli lege fordi det ser kult ut. Ja mange som søker seg inn på medisin vet mye om legeyrket og de trenger ikke høre mer, men veldig veldig mange har ikke denne kunnskapen. Jeg har selv snakket med flere som sier de skulle ønske de visste mer hva de gikk til. Det er jo kjempebra at folk vil jobbe som lege, helt supert.Bare de gjør det av rette grunner mener nå jeg. Jeg har ingenting imot verken medisinstudenter eller leger.

 

Jeg ville bare belyse flere sider i denne saken. Det var synd at dere oppfattet det som kritikk mot dere

 

Hovedgrunnen til at jeg skrev på dette forumet var altså dette, men jeg står også fortsatt på at miljøet på medisin kan av mange oppfattes som litt tøft, litt spisse albuer og sånn, men på jus (definitivt) og kanskje til dels på psykolgi kan man se dette. Det er vel bare slik det er på såkalte eliteutdanninger. Det første kullet mitt fikk høre da jeg begynte på medisin, av en medisinprofessor var:"dere er kremen av kremen, dere er de beste i landet". Det sier jo litt om mentaliteten som tres over hodet på medisinstudenter