Gå til innhold

Tråden for Medisinstudenter


Vaio

Anbefalte innlegg

1. Læreren vår anbefalte test av INR over aPTT (litt usikker på hvorfor), fresh frozen plasma er vel greit.

2. sjekke nivåer av ammonia gir et greit bilde på nivå av potensielle neurotoksiske substanser, over, >60µL assosiert med risk for hepatisk encefalopati, flicker frequence analysis er en eksotisk analyse som kan brukes.

3.

historepetisjon :D

4. Leverenfunksjoner nedsatt-> nedsatt glukoneogenese og degradering av insulin, han har mest sannsynlig blitt hypoglykemisk, administrer glukose IV.

5 + 6 + 7 kjedelig patofysiologi og patologi :D

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

En liten innføring til dere som vurderer å studere i Tsjekkia (3. fakultet):

 

Før du tenker på å studere i øst-europa anbefaler jeg deg at du leser denne tråden: https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1220616 og prater med noen som allerede studerer der. Jeg vil anbefale alle som har muligheten, ta opp karakterer og prøv å kom inn i Norge, ved evt. innføring av et nytt system som skal ta over for turnus kan det hende du ender opp i en kjip situasjon. Medisinstudiet er hardt, i hvert fall når man havner i en ny kultur og med et nytt system man ikke er vant til. Hører hele tiden mas og tull om at medisinstudiet her er mye tøffere, jeg tror det er tull, det kan kanskje oppleves som tøffere da det er mennesker med svakere faglig bakgrunn og muligens dårligere evne til å lære som søker her. Hvis motivasjonen din ikke er på topp og du er ute etter å ha det lett, vurder et annet studie.

 

Det er vanlig å søke gjennom Sonans Interstudies

 

Karaktersystem:

I motsetning til Norge får man karakterer i fag her, gjeldene karakterer gies kun på eksamen (som oftest muntlige), og tidligere karakterer i faget har som oftest lite å si (har du ren C på alle anatomiprøver og får A på eksamen så ender du opp med en A).

A/1(excellent): karakteren A eller 1 gies vanligvis når du har overbevist om at du kan alt på en muntlig eksamen eller over 90% på skriftlig eksamen.

B/2(very good): gies vanligvis ved en god muntlig eksamen hvor det kanskje var noen smådetaljer du ikke kunne eller over 80% på skriftlig eksamen.

C/3(good): gies når du har kunnskap nok til å bestå den muntlige eksamen eller over 75% på skriftlig eksamen.

Karaktersettingen føles ofte urettferdig, kjenner mange som har strøket pga. noe uviktig på en muntlig eksamen.

Man får som oftest 3 forsøk på en eksamen pr. år. Vanlige prøver lar de deg vanligvis ta til du består (gjerne 2 skriftlige forsøk, så muntlig med head of department).

 

Hvert semester varer 15 uker med en påfølgende 4 uker lang eksamensperiode, her har du mulighet til å ta eksamen, creditprøver og annet du trenger\mangler.

 

1. året, dette året har du basalfag. Du vil ha følgende fag:

Anatomi: første semester: Det starter med at du blir muntlig eksaminert i skjelettsystemet, disse testene er ganske skremmende siden det er det første møtet du har med muntlig eksaminering her nede. Det er forventet at du kan "landemerker", ligamenter og muskelfester og f.eks. si hvilken hånd\fot et karpal\metakarpal\tarsal\metatarsal ben er fra, skolen låner ut preparater som du kan bruke for å lære, du har ikke lov til å bringe dem utenfor skolens område. Er ganske forskjellig praksis blant de forskjellige gruppelærerene, noen er mer strenge enn andre. Det er 4 slike muntlige tester i løpet av første semester: Upper extremities (phalanges, metacarpals, carpals, ulna, radius, humerus, clavicula og scapula). Lower extremities (alt nedenfra til og med bekkenet), skull (her eksaminerer de deg gjerne også i cranial nerves og hvor de går), og vertebral column (veldig grei, vær forberedt på å måte anslå om det er L1 eller L3). Rundt desembertider har du første disseksjonskurs, her er det upper and lower extremities som gjelder. Du skal kunne alle muskler, arterier, vener, nerver, det forventes også at du kan arterial supply, venous drainage og innervation av muskler. Du blir ved slutten eksaminert, en liten feil fører til stryk. Typisk spørsmål "which muscle is this, what innervates it? what is its function, arterial supply\venous draininage osv.". De fleste er veldig stresset de to ukene og det anbefales å være godt forberedt. Til slutt vil man ha en skriftlig prøve med muskler i hele kroppen, innervering av dem osv. vi hadde den en gang i januar.

Andre semester starter du på organspesifikk anatomi, du vil bli testet skriftlig i hvert organsystem.

Histologi: Første semester er greit, små tester igjennom som de fleste består. For å oppnå credit for første semester vil du få tilfeldig tildelt 10 slides fra denne listen: http://www.lf3.cuni.cz/miranda2/export/sites/www.lf3.cuni.cz/en/departments/histologie/vyuka/studijni-materialy/CCBGSE21/praktika/SEZNAM_PREPARxTx_MODUL_B.xls du må minst gjenkjenne 8 av dem (vev + staining). Etterpå vil du bli eksaminert muntlig, vanlig spørsmål er "forklar hvilke typer celler du kan kjenne igjen på sliden, forklar deres funksjon, forklar hvorfor denne typen staining er brukt og hvilke molekyler stainingen binder seg til". Denne prøven taes vanligvis i eksamensperioden i slutten av janaur og to-tre uker inn i februar. Du vil også lære embryologi uke 1-3 første semester og ha et par små-tester om det. Andre semester starter organspesifikk histologi og embryologi, samme eksaminering på slutten. 1. semester 2. semester Denne youtube-kanalen er genial: Shotgun Histology

Kjemi og Biokjemi Du vil ha praktisk trening i faget, det er greit å være forberedt før disse, enkelte lærere kaster ut elever som ikke kan forklare hva hensikten med de vi gjør er, det forventes at du kan dette detaljert. Det er to prøver i faget, en i generell kjemi og en i biokjemi. Den i biokjemi blir tatt i eksamensperioden i slutten av januar\ut i februar. Det er høy strykprosent. Den er multiple choice og det kreves minst 60 poeng av 100 poeng. Du vil få minuspoeng ved å svare feil, så svarer du på alle kreves minst 80 rette, du velger selv hvor mange du svarer på. Dette var eksamen som felte flest studenter første året i mitt kull. 2. semester har du også biokjemi og du vil bli eksaminert muntlig tre ganger, hvor vanskelig denne eksamen er, er veldig opp til gruppelæreren din (noen ble så vidt spurt et lett spørsmål i kullet mitt, jeg ble grundig eksaminert i rundt 20 min ved hver av dem). 1. semester 2. semester

Biologi

Jeg hadde god kunnskap i kurset fra før og synes det ar lett, har hørt at det har blitt vanskeligere de siste årene og at mange stryker. Det er to tester i det, ett første semester og ett andre. Du vil ha noen artige laboratorieøvelser hvor du bl.a. kan teste om du er bærer av hemokromatose eller cystisk fibrose. Pugg denne.

Fysiologi

Dette faget har man de fire første semesterene, pensum kan lett oppsummeres som hele Guyton's. I slutten av hvert semester vil du ha en muntlig eksamen med din gruppelærer, du trekker 2-3 temaer fra en liste som du har tilgang på fra før. Disse eksamene er greie.

Genetikk

veldig greit, noen småprøver, husker ikke så mye av undervisningsopplegget, du vil holde et lite foredrag fra gruppa om en genetisk sykdom.

Immunologi

Ganske vanskelige tester, de fleste klarer likevel å bestå. Pugg denne.

Module 1C, "biophysics"

Du har noen øvelser og noen kjedelige foredrag. Består av 4 fag (se link). Du vil ha en skriftlig eksamen på slutten, denne har vært den samme de siste 5 årene og den vil garantert havne på gruppemailen\kullmailen din. Her er det lett å score en A på vitnemålet.

Nursing\etikk osv.

Greie fag, ingen prøver så vidt jeg husker første året. Du må skrive en liten stil i etikk og levere inn, tema velger du selv. Abort, aktiv dødshjelp osv. er populære tema.

Latin og gresk

Her vil du lære masse bøyninger av ord osv. Ganske kjedelig, du har 2 prøver i hvert semester, består du de så slipper du å ta en såkalt skriftlig creditprøve (anbefalt å ta de 2 små mot 1 stor). Dette blir undervist første og andre semester, etter siste prøve vil du bli eksaminert muntlig, læreren vil slå opp en vilkårlig side i en anatomibok og f.eks. be deg om å si ruptur av den sena, eller infarkt av det el. går ganske greit for de fleste. Her er det også lett å få en god karakter.

Tsjekkisk

Starter med et to ukers intensivkurs før du starter med medisin, møt opp, her vil du få din første kontakt med klassekamerater og det er viktig å lære tsjekkisk. Du kan bestå faget ved å bestå små prøver som arrangeres i løpet av semesteret eller ta en stor oppsummeringsprøve på slutten. Etter slutten av første året vil du eksamineres muntlig, vanligvis ber læreren din deg om å fortelle om dine planer i sommerferien.

 

Modul 1B-eksamen

Dette er en stor eksamen på slutten av første året, og kanskje den som er mest fryktet. Her vil du bli eksaminert i alt pensum fra histologi, embryologi, biologi, immunologi, biokjemi og genetikk muntlig (alt som tilhører Modul 1B). Du vil trekke 2 av disse temaene: http://www.lf3.cuni.cz/miranda2/export/sites/www.lf3.cuni.cz/en/departments/chemie/vyuka/studijni-materialy/CCBGXX21/otazky/Questions_IB_2010.pdf

Det vil være en professor fra hvert fag som eksaminerer deg, og de forventer et høyt nivå. Forvent deg at du kan stryke på latterlig detaljer, f.eks. en kompis strøk på å ikke kunne eponymet til splenic cords (cords of Billroth). Dette er den andre eksamen som vanligvis er et problem for de som studerer her. For å få lov til å melde deg opp må du ha bestått alt i kursene det eksamineres i. Karakter på denne eksamen blir gjeldene karakter for disse kursene.

 

Generelle tips: Sjekk linkene mine, sett deg godt inn i hva pensum er, det dyrt å finne ut at medisin ikke er noe for deg etter du har betalt skolepenger. Har du tid kan det være å lurt å forberede seg i ett eller flere fag. Selv hadde jeg god kunnskap i biokjemi, kjemi og biologi før jeg startet, følte fortsatt at året var veldig tungt. Ikke forvent deg at du kan slippe unna med lite arbeid, det vil før eller senere ta deg igjen. Møt opp til forelesninger og praktiske øvelser, det skader ikke at de kjenner igjen ansiktet ditt på muntlige eksamener. Prat med studenter på årene over deg, de vil gi deg gode tips og studiemateriale. Møt opp forberedt til timer, det føles godt og du får mer utbytte av undervisningen. Ta notater, på muntlige eksamener liker professorer å høre at du forklarer ting på samme måte som dem. LÆR DEG SPRÅKET.

 

Rømme fra øst-europa:

 

Å overføre til Norge kan du glemme, ikke start med håp om at dette er mulig.

 

Lurer du på noe, send meg en PM.

 

Kommer til å oppdatere denne senere med mer info og linker.

Endret av Thror
  • Liker 3
Lenke til kommentar

Hvorfor angrer du kan du gå litt dyp i det

 

Å bo i utlandet i 6 år er lenge, man må spørre seg selv om man er klar til å miste kontakt med mange hjemme og bo i en litt annerledes kultur. Jeg føler\er redd for at vi ikke blir like flinke i pasientkommunikasjon og lærer mindre praktiske egenskaper enn det studenter i Norge lærer. Språkbarrièren er et stort problem, jeg kan tsjekkisk godt nok til å ta en grei anamnese, men det er ofte jeg føler den ikke strekker til eller at jeg ikke forstår pasienten fullt ut (ligger over gjennomsnittet i forhold til gruppen min i tsjekkisk-egenskaper). Rutiner er nok litt annerledes her pga. dårligere økonomi. Foregår mye juksing her, gamle prøver i sirkulasjon og lærere som er for late til å lage nye (heldigvis blir vi også testet muntlig i de viktige fagene). Er ofte en veldig høy detaljfokusering i fag som jeg til tider føler er unødvendig, detaljene blir ofte prioritert over forståelse (størst problem i starten, har gitt seg nå). Det er stort frafall, litt over halvparten av de som originalt startet i kullet vårt er nå borte, men har du motivasjon og er villig til å lese er ikke dette noe problem.

Kort oppsummert: litt redd for å ha en utdannelse som ikke er på linje med den norske når jeg er ferdig + jeg savner Norge :)

 

 

oh....ja..fordi jeg har tenkt å starte neste år...masaryk.brno...

Håper det går bra :)

 

 

 

 

En typisk case fra tredjeåret her:

 

Case report: A 24-year-old man with fever, dyspepsia and jaundice

 

Family history: Father has got high blood pressure, mother healthy, brother has got epilepsy.

Personal history: Common childhood illnesses. Does not remember vaccination, probably regular in childhood. Operations: left inguinal herniotomy at the age of 3, injuries: fracture of mandibula 2 ys ago after street fight. No regular medication. No known allergy.

Epidemiological data: No known contact with infection, no travel abroad, no transfusion, no surgery within last 6 months.

Social history: Unemployed. Lives with the parents. Several years i.v. use of pervitine, finished 6 months ago. Alcohol occasionally, sometimes more. Smoking 10 cig per day.

Current illness: About a week is feeling sick, may have fever (did not take the temperature), arthralgia, after acetylsalicylic acid short relief of symptoms. Last days does not eat, has no appetite, vomited once, feels puffy abdomen. Yesterday friends noticed his yellow eyes. Also noticed dark urine.

Physical examination: T 38 °C. Conscious, orientated. Asthenic, hydration normal. Skin subicteric, no rash. Old residual i.v. marks in both cubital fossae. Icteric sclerae, otherwise eyes, nose and ears with no pathology, throat with no inflammation. No lymphadenopathy. Eupnoic, normal lung and heart sounds, HR 84/min, reg., BP 120/70. Abdomen soft, well palpable, slightly painful right hypochondrium, no peritoneal signs, liver enlarged 3 cm, no splenomegaly. Meningeal signs negative.

 

Laboratory results:

Blood count: leukocytes 5.300/μl, erythrocytes 4.6 mil/μl, hemoglobin 147 g/l, hematocrit 0.45, thrombocytes 300.000/μl

Serum: glucose 4.3 mmol/l, urea 6.8 mmol/l, creatinine 70 μmol/l, Na 139 mmol/l, K 4.4 mmol/l, Cl 110 mmol/l, bilirubin 127 mmol/l, ALT 48.5 μkat/l, AST 28.1 μkat/l, ALP 2.6 μkat/l, GMT 2.7 μkat/l, CRP 30 mg/l.

Urinalysis: bilirubin and urobilinogen positive, others negative

 

Questions and tasks:

1. What type of icterus is concerned?

2. What is the likely etiology?

3. What test can detect the etiology?

4. How was the infection transmitted and how the patient was infected?

5. How can be this infection prevented?

Lenke til kommentar

Her i Martin Slovakia føler jeg at alt går i korttidshukommelse, uten at man nødvendigvis kan noe som helst.

De fleste lærerne har skrøpelig engelsk, unntak andre året er fysiologi. De fleste fag har ikke et ordentlig pensum. Man har temaer, men det er ikke en gikk bok, eller handouts fra forelesninger som nødvendigvis er det som er pensum, man er gjerne avhengig av at eldre studenter gir gode råd om hvilken bok som bør brukes. Alle eksamener med unntak av latin og kjemi første året er muntlige. Det er en viss urettferdighet med at man trekker tre spørsmål ut av alt fra 70 til 250 mulige, avhengig av fag. Og at man står eller stryker basert på dette.

 

Føler at selv om vi muligens av og til kan mer teori en det de kan i Norge, er dette kunnskap som forsvinner rett etter at man forlater eksamens lokalet, og at vi jobber mer, men kan mindre. Praksisen er katastrofal om det de over oss sier stemmer, og den eneste måten jeg kan se for meg at vi blir fullverdige leger på er at vi tilbringer en god del tid om sommeren rundt om kring på diverse sykehus.

 

Lurer på hvordan det er i Polen, vet bare at eksamener er skriftlige, og at de har pensum, noe som frister.

Lenke til kommentar

Omaid: Noen spesiell grunn til at du ønsker å starte der? Hvis du har lyst å være med nordmenn (del av den norske ghettoen i Tsjekkia) så anbefales Praha. Praha er også kjekt mtp. flyruter ol.

Endret av Thror
Lenke til kommentar

Her i Martin Slovakia føler jeg at alt går i korttidshukommelse, uten at man nødvendigvis kan noe som helst.

De fleste lærerne har skrøpelig engelsk, unntak andre året er fysiologi. De fleste fag har ikke et ordentlig pensum. Man har temaer, men det er ikke en gikk bok, eller handouts fra forelesninger som nødvendigvis er det som er pensum, man er gjerne avhengig av at eldre studenter gir gode råd om hvilken bok som bør brukes. Alle eksamener med unntak av latin og kjemi første året er muntlige. Det er en viss urettferdighet med at man trekker tre spørsmål ut av alt fra 70 til 250 mulige, avhengig av fag. Og at man står eller stryker basert på dette.

 

Føler at selv om vi muligens av og til kan mer teori en det de kan i Norge, er dette kunnskap som forsvinner rett etter at man forlater eksamens lokalet, og at vi jobber mer, men kan mindre. Praksisen er katastrofal om det de over oss sier stemmer, og den eneste måten jeg kan se for meg at vi blir fullverdige leger på er at vi tilbringer en god del tid om sommeren rundt om kring på diverse sykehus.

 

Lurer på hvordan det er i Polen, vet bare at eksamener er skriftlige, og at de har pensum, noe som frister.

Er noe mer organisert i Praha, men praksisen under studiet er ikke spesielt god. Tror mangel på klinisk praksis de første fire årene er gjennomgående for studier i Øst-europeiske land. I fjor hadde vi et halvt med klinisk propedeutikk og kirurgi ved avdelingen for plastisk kirurgi (2-4 timer i uka i hvert av fagene), det er hva vi har hatt til nå av praksis. Man kan prøve å skaffe seg muligheter til å få gjøre ting på fritiden, jeg har snakket med anestesiavdelingen her og fått tilbud om å være med diverse intuberinger, kirurgiske inngrep ol. Prøvd å høre med noen lærere om du får lov til å komme på fritiden?

Lenke til kommentar

Her i Martin Slovakia føler jeg at alt går i korttidshukommelse, uten at man nødvendigvis kan noe som helst.

De fleste lærerne har skrøpelig engelsk, unntak andre året er fysiologi. De fleste fag har ikke et ordentlig pensum. Man har temaer, men det er ikke en gikk bok, eller handouts fra forelesninger som nødvendigvis er det som er pensum, man er gjerne avhengig av at eldre studenter gir gode råd om hvilken bok som bør brukes. Alle eksamener med unntak av latin og kjemi første året er muntlige. Det er en viss urettferdighet med at man trekker tre spørsmål ut av alt fra 70 til 250 mulige, avhengig av fag. Og at man står eller stryker basert på dette.

 

Føler at selv om vi muligens av og til kan mer teori en det de kan i Norge, er dette kunnskap som forsvinner rett etter at man forlater eksamens lokalet, og at vi jobber mer, men kan mindre. Praksisen er katastrofal om det de over oss sier stemmer, og den eneste måten jeg kan se for meg at vi blir fullverdige leger på er at vi tilbringer en god del tid om sommeren rundt om kring på diverse sykehus.

 

Lurer på hvordan det er i Polen, vet bare at eksamener er skriftlige, og at de har pensum, noe som frister.

Er noe mer organisert i Praha, men praksisen under studiet er ikke spesielt god. Tror mangel på klinisk praksis de første fire årene er gjennomgående for studier i Øst-europeiske land. I fjor hadde vi et halvt med klinisk propedeutikk og kirurgi ved avdelingen for plastisk kirurgi (2-4 timer i uka i hvert av fagene), det er hva vi har hatt til nå av praksis. Man kan prøve å skaffe seg muligheter til å få gjøre ting på fritiden, jeg har snakket med anestesiavdelingen her og fått tilbud om å være med diverse intuberinger, kirurgiske inngrep ol. Prøvd å høre med noen lærere om du får lov til å komme på fritiden?

 

Moze byt ze mozem to robit ked budem treti rocnik, ale bohuzial teraz nemam cas, lebo my mame druhi rocnik skusku z anatomije a histologije v januari, a potom mame biohemiju a fyziologiju...

 

Anatomi og Histo eksamen er tredje semester, mega FAIL. jeg er verdens dårligste til å multi taske.

 

Men når sant skal sies så tar steder som Martin og Pecs inn hvem som helst, jeg har iallefall utviklet en noenlunde grei studieteknikk, noe jeg manglet når jeg kom hit.

 

Har dere pensumliste? Uansett opplegget hos dere virker mye strengere en det er her.

Endret av BannanMannen
Lenke til kommentar

Ja mam zkouska z farmakologie v 16. prosinec, a musim naucit 200 drogy :( Ja vim asi 70 ted. Når det kommer til å stryke eksamen er det sånn som skjer med alle, er bare å stå på, så ordner det seg ;)

 

Vi har hatt en god pensumliste opp til og med tredje året, nå er det ganske diffust... Dvs. vi har pensumlister, men det er gjerne et kapittel fra den boka, et annet fra den osv. fra bøker som ofte er veldig gamle\eksotiske, og det for kurs som bare varer 2 uker. Pleier å sverge til harrison internal medicine\google når det blir sånn. Eksamener er veldig greie, godt forklart hva man burde vite, men det er ofte latterlig mye :)

 

Legger til en case til (fjerna de kjedelige patofysiologi og patologispørsmålene, har ingen fasit til noen av casene mine, så si gjerne i fra om jeg tar feil\har glemt noe):

 

 

Respiratory failure

 

70 y.o. male has been treated for chronic obstructive pulmonary disease (COPD) for 14 years. Now he is being treated for exacerbation at internal department. Despite full therapy, his status is worsening progressively: he is in increasing respiratory distress and his consciousness worsens.

You find the patient on a standard ward, hardly breathing O2 via facemask (15l/min, FiO2 1,0), unresponsible, on painful stimulus he distracts arm and opens his eyes. BP 170/70, TF 130/min, sat 99%, RR 12/min.

Arterial blood gases: pH=7.11, pO2=16kPa, pCO2=14 kPa, BE=+16 mM

 

1. Determine the type of acid-base disorder, incl. compenstation if present.

 

Respiratorisk acidose med metabolsk kompensering.

 

2. What is the cause of hypercapnia? Describe the regulation of minute ventilation during both normal status and chronic hypercapnia. What was wrong in the treatment of this patient?

 

COPD\KOLS fører til kronisk hypercapni. Vanligvis er ventilasjon styrt av sentrale kemoreseptorer som kontrollerer CO2-nivå i blodet (H+). KOLS-pasienter har kemoreseptorer som har adaptert seg til høyt CO2-nivå (dette nivået vil vanligvis føre til dyp narkose). Perifere kemoreseptorer tar over, disse er avhengig av bl.a. oksygen, ved å gi pasienten høy FiO2 fjerner du stimuli i KOLS-pasienter for å puste og forverring av respiratorisk acidose.

 

3. Describe typical physical findings on a chest of patient with bronchial obstruction. Describe also typical spirometry finding in bronchial obstruction. What is FEV1/FVC?

 

Tønnebryst, bruk av aksessoriske pustemuskler, cyanose, forlenget ekspirium, hypersonor perkusjon. Redusert FEV1. Forholdet mellom forced expiratory volume og forced vital capacity, fysiologisk er >70%, <70% er typisk for KOLS-pasienter.

 

4. Should this patient be intubated and mechanically ventilated? Determine Glasgow Coma Score of this patient.

 

Fjerne ansiktsmaske med høy FiO2, se om tilstand forbedrer seg, hvis ikke ventilere??? GCS Ikke responsiv (1), åpner øyne ved smertefullt stimuli (2), beveger på armene ved smertefullt stimuli (4) GCS 7

 

Endret av Thror
Lenke til kommentar

^^

Det jeg er redd for er at stryk i for mange credit prøver kommer til å gå utover tiden jeg har til rådighet å lese anatomi på. Om dette skjer går jeg for anatomi eksamen, så er jeg iallefall ferdig med den selv om jeg stryker året.

 

Uansett, lykke til med Farma =)

 

Hva gjelder pasientkommunikasjon, de fleste her lærer seg aldri språket godt nok, men for å være ærlig har vi egentlig ikke tid. Jeg kan slovakisk noenlunde, men dette er fordi mitt morsmål er i samme språkgruppe, hadde jeg vært i Ungarn hadde jeg ikke vist noe som helst.

Lenke til kommentar

Hei.

 

Studerer 2. året medisin ved Masaryk Universitetet i Brno, Tsjekkia. Velger elegant å hoppe over den latterlige "diskusjonen" over legekompetansens proporsjonalitet med studieland på grunn av totalt fravær over saklige argumenter, objektive meninger og generell etikette over hvordan man ter seg når man først velger å representere en større gruppe.

 

Jeg håper det er noen som er interessert i å utveksle erfaringer, dele tips og diskutere medisinsk relatert stoff da jeg ser denne tråden som et fint medium til nettopp dette og er svært nysgjerrig på hvordan ting fungerer på de ulike institusjonene i Norge og andre land.

 

Har lenge hatt en forkjærlighet for Svalbard og lurer på hvilke muligheter man har for å jobbe eller ta turnus der, jeg regner med at de er marginale, men kanskje er det noen som har noe erfaring med det. Bjørnebitt må være en artig spesialisering hehe.

 

Kommer for øvrig en liten tur hjem til Oslo i morgen og tar meg kanskje en tur innom Domus Medica for å titte litt. Hvordan er biblioteket/lesemulighetene? Ellers stortrives jeg med å lese på Sverdrup.

 

Mvh. Fremtidig kollega.

 

 

Hei

hvordan er det på masaryk generell...undervisnings nivå....

Lenke til kommentar

En liten innføring til dere som vurderer å studere i Tsjekkia (3. fakultet):

 

Før du tenker på å studere i øst-europa anbefaler jeg deg at du leser denne tråden: https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1220616 og prater med noen som allerede studerer der. Jeg vil anbefale alle som har muligheten, ta opp karakterer og prøv å kom inn i Norge, ved evt. innføring av et nytt system som skal ta over for turnus kan det hende du ender opp i en kjip situasjon. Medisinstudiet er hardt, i hvert fall når man havner i en ny kultur og med et nytt system man ikke er vant til. Hører hele tiden mas og tull om at medisinstudiet her er mye tøffere, jeg tror det er tull, det kan kanskje oppleves som tøffere da det er mennesker med svakere faglig bakgrunn og muligens dårligere evne til å lære som søker her. Hvis motivasjonen din ikke er på topp og du er ute etter å ha det lett, vurder et annet studie.

 

Det er vanlig å søke gjennom Sonans Interstudies

 

Karaktersystem:

I motsetning til Norge får man karakterer i fag her, gjeldene karakterer gies kun på eksamen (som oftest muntlige), og tidligere karakterer i faget har som oftest lite å si (har du ren C på alle anatomiprøver og får A på eksamen så ender du opp med en A).

A/1(excellent): karakteren A eller 1 gies vanligvis når du har overbevist om at du kan alt på en muntlig eksamen eller over 90% på skriftlig eksamen.

B/2(very good): gies vanligvis ved en god muntlig eksamen hvor det kanskje var noen smådetaljer du ikke kunne eller over 80% på skriftlig eksamen.

C/3(good): gies når du har kunnskap nok til å bestå den muntlige eksamen eller over 75% på skriftlig eksamen.

Karaktersettingen føles ofte urettferdig, kjenner mange som har strøket pga. noe uviktig på en muntlig eksamen.

Man får som oftest 3 forsøk på en eksamen pr. år. Vanlige prøver lar de deg vanligvis ta til du består (gjerne 2 skriftlige forsøk, så muntlig med head of department).

 

Hvert semester varer 15 uker med en påfølgende 4 uker lang eksamensperiode, her har du mulighet til å ta eksamen, creditprøver og annet du trenger\mangler.

 

1. året, dette året har du basalfag. Du vil ha følgende fag:

Anatomi: første semester: Det starter med at du blir muntlig eksaminert i skjelettsystemet, disse testene er ganske skremmende siden det er det første møtet du har med muntlig eksaminering her nede. Det er forventet at du kan "landemerker", ligamenter og muskelfester og f.eks. si hvilken hånd\fot et karpal\metakarpal\tarsal\metatarsal ben er fra, skolen låner ut preparater som du kan bruke for å lære, du har ikke lov til å bringe dem utenfor skolens område. Er ganske forskjellig praksis blant de forskjellige gruppelærerene, noen er mer strenge enn andre. Det er 4 slike muntlige tester i løpet av første semester: Upper extremities (phalanges, metacarpals, carpals, ulna, radius, humerus, clavicula og scapula). Lower extremities (alt nedenfra til og med bekkenet), skull (her eksaminerer de deg gjerne også i cranial nerves og hvor de går), og vertebral column (veldig grei, vær forberedt på å måte anslå om det er L1 eller L3). Rundt desembertider har du første disseksjonskurs, her er det upper and lower extremities som gjelder. Du skal kunne alle muskler, arterier, vener, nerver, det forventes også at du kan arterial supply, venous drainage og innervation av muskler. Du blir ved slutten eksaminert, en liten feil fører til stryk. Typisk spørsmål "which muscle is this, what innervates it? what is its function, arterial supply\venous draininage osv.". De fleste er veldig stresset de to ukene og det anbefales å være godt forberedt. Til slutt vil man ha en skriftlig prøve med muskler i hele kroppen, innervering av dem osv. vi hadde den en gang i januar.

Andre semester starter du på organspesifikk anatomi, du vil bli testet skriftlig i hvert organsystem.

Histologi: Første semester er greit, små tester igjennom som de fleste består. For å oppnå credit for første semester vil du få tilfeldig tildelt 10 slides fra denne listen: http://www.lf3.cuni.cz/miranda2/export/sites/www.lf3.cuni.cz/en/departments/histologie/vyuka/studijni-materialy/CCBGSE21/praktika/SEZNAM_PREPARxTx_MODUL_B.xls du må minst gjenkjenne 8 av dem (vev + staining). Etterpå vil du bli eksaminert muntlig, vanlig spørsmål er "forklar hvilke typer celler du kan kjenne igjen på sliden, forklar deres funksjon, forklar hvorfor denne typen staining er brukt og hvilke molekyler stainingen binder seg til". Denne prøven taes vanligvis i eksamensperioden i slutten av janaur og to-tre uker inn i februar. Du vil også lære embryologi uke 1-3 første semester og ha et par små-tester om det. Andre semester starter organspesifikk histologi og embryologi, samme eksaminering på slutten. 1. semester 2. semester Denne youtube-kanalen er genial: Shotgun Histology

Kjemi og Biokjemi Du vil ha praktisk trening i faget, det er greit å være forberedt før disse, enkelte lærere kaster ut elever som ikke kan forklare hva hensikten med de vi gjør er, det forventes at du kan dette detaljert. Det er to prøver i faget, en i generell kjemi og en i biokjemi. Den i biokjemi blir tatt i eksamensperioden i slutten av januar\ut i februar. Det er høy strykprosent. Den er multiple choice og det kreves minst 60 poeng av 100 poeng. Du vil få minuspoeng ved å svare feil, så svarer du på alle kreves minst 80 rette, du velger selv hvor mange du svarer på. Dette var eksamen som felte flest studenter første året i mitt kull. 2. semester har du også biokjemi og du vil bli eksaminert muntlig tre ganger, hvor vanskelig denne eksamen er, er veldig opp til gruppelæreren din (noen ble så vidt spurt et lett spørsmål i kullet mitt, jeg ble grundig eksaminert i rundt 20 min ved hver av dem). 1. semester 2. semester

Biologi

Jeg hadde god kunnskap i kurset fra før og synes det ar lett, har hørt at det har blitt vanskeligere de siste årene og at mange stryker. Det er to tester i det, ett første semester og ett andre. Du vil ha noen artige laboratorieøvelser hvor du bl.a. kan teste om du er bærer av hemokromatose eller cystisk fibrose. Pugg denne.

Fysiologi

Dette faget har man de fire første semesterene, pensum kan lett oppsummeres som hele Guyton's. I slutten av hvert semester vil du ha en muntlig eksamen med din gruppelærer, du trekker 2-3 temaer fra en liste som du har tilgang på fra før. Disse eksamene er greie.

Genetikk

veldig greit, noen småprøver, husker ikke så mye av undervisningsopplegget, du vil holde et lite foredrag fra gruppa om en genetisk sykdom.

Immunologi

Ganske vanskelige tester, de fleste klarer likevel å bestå. Pugg denne.

Module 1C, "biophysics"

Du har noen øvelser og noen kjedelige foredrag. Består av 4 fag (se link). Du vil ha en skriftlig eksamen på slutten, denne har vært den samme de siste 5 årene og den vil garantert havne på gruppemailen\kullmailen din. Her er det lett å score en A på vitnemålet.

Nursing\etikk osv.

Greie fag, ingen prøver så vidt jeg husker første året. Du må skrive en liten stil i etikk og levere inn, tema velger du selv. Abort, aktiv dødshjelp osv. er populære tema.

Latin og gresk

Her vil du lære masse bøyninger av ord osv. Ganske kjedelig, du har 2 prøver i hvert semester, består du de så slipper du å ta en såkalt skriftlig creditprøve (anbefalt å ta de 2 små mot 1 stor). Dette blir undervist første og andre semester, etter siste prøve vil du bli eksaminert muntlig, læreren vil slå opp en vilkårlig side i en anatomibok og f.eks. be deg om å si ruptur av den sena, eller infarkt av det el. går ganske greit for de fleste. Her er det også lett å få en god karakter.

Tsjekkisk

Starter med et to ukers intensivkurs før du starter med medisin, møt opp, her vil du få din første kontakt med klassekamerater og det er viktig å lære tsjekkisk. Du kan bestå faget ved å bestå små prøver som arrangeres i løpet av semesteret eller ta en stor oppsummeringsprøve på slutten. Etter slutten av første året vil du eksamineres muntlig, vanligvis ber læreren din deg om å fortelle om dine planer i sommerferien.

 

Modul 1B-eksamen

Dette er en stor eksamen på slutten av første året, og kanskje den som er mest fryktet. Her vil du bli eksaminert i alt pensum fra histologi, embryologi, biologi, immunologi, biokjemi og genetikk muntlig (alt som tilhører Modul 1B). Du vil trekke 2 av disse temaene: http://www.lf3.cuni.cz/miranda2/export/sites/www.lf3.cuni.cz/en/departments/chemie/vyuka/studijni-materialy/CCBGXX21/otazky/Questions_IB_2010.pdf

Det vil være en professor fra hvert fag som eksaminerer deg, og de forventer et høyt nivå. Forvent deg at du kan stryke på latterlig detaljer, f.eks. en kompis strøk på å ikke kunne eponymet til splenic cords (cords of Billroth). Dette er den andre eksamen som vanligvis er et problem for de som studerer her. For å få lov til å melde deg opp må du ha bestått alt i kursene det eksamineres i. Karakter på denne eksamen blir gjeldene karakter for disse kursene.

 

Generelle tips: Sjekk linkene mine, sett deg godt inn i hva pensum er, det dyrt å finne ut at medisin ikke er noe for deg etter du har betalt skolepenger. Har du tid kan det være å lurt å forberede seg i ett eller flere fag. Selv hadde jeg god kunnskap i biokjemi, kjemi og biologi før jeg startet, følte fortsatt at året var veldig tungt. Ikke forvent deg at du kan slippe unna med lite arbeid, det vil før eller senere ta deg igjen. Møt opp til forelesninger og praktiske øvelser, det skader ikke at de kjenner igjen ansiktet ditt på muntlige eksamener. Prat med studenter på årene over deg, de vil gi deg gode tips og studiemateriale. Møt opp forberedt til timer, det føles godt og du får mer utbytte av undervisningen. Ta notater, på muntlige eksamener liker professorer å høre at du forklarer ting på samme måte som dem. LÆR DEG SPRÅKET.

 

Rømme fra øst-europa:

 

Å overføre til Norge kan du glemme, ikke start med håp om at dette er mulig.

 

Lurer du på noe, send meg en PM.

 

Kommer til å oppdatere denne senere med mer info og linker.

 

Jeg synes det var en veldig bra oppsummering av (if3). Takk for alt info + linker.

Jeg blir litt redd på grunn av engelsken. ellers lider jeg får medisin.

Lenke til kommentar

Omaid: Noen spesiell grunn til at du ønsker å starte der? Hvis du har lyst å være med nordmenn (del av den norske ghettoen i Tsjekkia) så anbefales Praha. Praha er også kjekt mtp. flyruter ol.

 

grunnen er at jeg har lyst til å lære nytt kultur, og har veldig lyst til å være utlandsk student.

hørt at Tsjekkia er veldig fint sted.

Lenke til kommentar

Engelsk er ikke noe å bekymre seg over, lærere har jevnt over greit nivå her også. Jeg er mer bekymret over norsken min for øyeblikket :!:

 

 

du bruker kanskje ikke så mye.men du får det tilbake når du kommer her.

hva hadde du i engelsk + gjennomsnitt. hvor mye leser du hverdag.

Lenke til kommentar

Hadde kun engelsk grunnkurs, der mener jeg at jeg fikk fem. Snittet mitt var rundt fem med full fordypning i matte(av "vanskelige" typen), kjemi og fysikk. Gjorde aldri noe særlig lekser\arbeidet ikke mye for karakterene på vgs. Her er det forskjellig hvor mye jeg arbeider, det kan være uker hvor jeg ikke trenger å gjøre noe, andre uker kan jeg lese 4-5 timer dagen (gjerne før prøver\eksamen). Vil anslå at jeg i snitt leste 1.5-2 timer dagen 5 dager i uka i første to årene. Det har økt i år (4. året), mest pga. jeg faktisk synes det er interessant, ikke fordi det er noe stort behov for å lese så mye. Her nede har jeg snitt på 1.2

Lenke til kommentar

Hadde kun engelsk grunnkurs, der mener jeg at jeg fikk fem. Snittet mitt var rundt fem med full fordypning i matte(av "vanskelige" typen), kjemi og fysikk. Gjorde aldri noe særlig lekser\arbeidet ikke mye for karakterene på vgs. Her er det forskjellig hvor mye jeg arbeider, det kan være uker hvor jeg ikke trenger å gjøre noe, andre uker kan jeg lese 4-5 timer dagen (gjerne før prøver\eksamen). Vil anslå at jeg i snitt leste 1.5-2 timer dagen 5 dager i uka i første to årene. Det har økt i år (4. året), mest pga. jeg faktisk synes det er interessant, ikke fordi det er noe stort behov for å lese så mye.

 

 

 

Her nede har jeg snitt på 1.2

1.2 hva blir det norske snitt(jeg setter stor pris på alle dine svarene)

Lenke til kommentar

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3937316.ece

 

Ahus må lete etter leger i utlandet

 

 

Tre uker før de skal ta over ansvaret for tusenvis av nye pasienter, mangler Akershus universitetssykehus fortsatt overleger og intensivsykepleier.

 

Resultatet kan bli utsatte operasjoner og lengre ventelister.

 

Fra og med klokken 08.00 3. januar 2011 overtar Akershus universitetssykehus ansvaret for å gi nødvendig helsehjelp til 160.000 innbyggere i Follo og Oslo-bydelen Alna, som i dag sogner til Oslo universitetssykehus. Det betyr at de trenger flere fagfolk. Men fremdeles blir legemangelen ved sykehuset betegnet som kritisk.

Legemangel

 

- Å skaffe overleger er det kritiske nå. En del av disse stillingene er vanskelige å rekruttere over hele landet, så vi går nå bredere ut både i Norge og utenfor landets grenser for å få de legene vi har behov for. Det er viktig å få disse på plass så raskt som mulig, understreker HR-direktør Jan Inge Pettersen ved Akershus universitetssykehus (Ahus).

 

I tillegg mangler sykehuset 35 overleger innen medisin, kirurgi og røntgen, står 30 stillinger for intensivsykepleiere ubesatt.

 

- Vi har en stor utfordring når det gjelder intensivsykepleiere. Vi står igjen med cirka 30 ledige stillinger etter at vi har rekruttert internt. Også her ser vi at det er mangel i flere helseforetak og vi ser behov for å utdanne flere, sier Pettersen.

- Må vente lenger

 

På rom S204 i sengebygg 2 på Ahus ligger Sven Moltzau (73). Han har nylig operert hovedpulsåren og ligger til observasjon på avdeling for hjerte- og karsykdommer.

 

- Hvis alle prøvene er riktige nå, så kan jeg komme hjem i morgen, smiler han.

 

På skapdørene foran sykehussengen henger tegninger av blomster og solnedgang. Det er barnebarna på syv og 10 år som står bak de fargerike kunstverkene.

 

- De ville ikke bort til bestefar da jeg lå her full av slanger, forteller Moltzau, som har vært inn og ut av sykehuset flere ganger de siste årene.

 

Han er skeptisk til hvordan Ahus skal greie å ta imot flere tusen nye pasienter etter nyttår.

 

- Jeg forstår ikke hvordan det skal gå, men de høye herrer har vel en løsning. Jeg er redd vi må vente lenger på hjelp, sier Sven Moltzau. Foreløpig er sengen ved siden av ham tom.

 

- Nå har jeg vært her i 10 dager. Jeg skulle helst vært ute etter syv dager, da skal de ha inn nye. Han sa det, doktoren.

Dårlig tid

 

I statusrapporten fra Ahus` styremøte 20. november blir rekruttering av personell betegnet som «et kritisk område». I tillegg til de 35 overlegene og 30 sykepleierne sykehuset mangler, er det fortsatt usikkerhet knyttet til 48 personer som ennå ikke har bekreftet at de tar imot stilling ved sykehuset. Dette er hovedsakelig sykepleiere og assistentleger fra Oslo universitetssykehus.

Fortsatt uavklart

 

«Rekrutteringsprosessen er tidskritisk i forhold til den andel som fortsatt er uavklart og behov for nye rekrutteringsrunder» skriver styret i sin rapport.

 

Sykehusledelsen mener likevel den skal greie å gi et forsvarlig tilbud til nye pasienter fra årsskiftet.

 

- Vi har fra før ansatt mellom 70 og 80 overleger, så vi har de stillingene vi trenger for å ta over pasientene 1. januar. På lengre sikt må vi komme helt i mål, men vi er tilstrekkelig rustet til å ha et forsvarlig tilbud fra nyttår, sier Pettersen.

 

Utsettelse av planlagte konsultasjoner og operasjoner – og dermed lengre ventelister, er naturlige konsekvenser av legemangelen.

 

- Noe av den planlagte aktiviteten blir forsinket. Dette gjelder særlig oppfølging av kronisk syke, bekrefter Stein Vaaler, direktør ved medisinsk divisjon på Ahus.

 

Han viser til at legemangel innen enkelte medisinske fagområder ikke er nytt i et nasjonalt perspektiv, men at Ahus merker dette spesielt i forbindelse med at sykehuset får tilført en stor gruppe nye pasienter.

 

- Vi regner med 20-30 flere pasienter i døgnet. Befolkningen skal ikke få et svekket tilbud, men det kan bli forsinkelser for noen pasientgrupper, sier Vaaler.

Lenke til kommentar

Hva med å utdanner flere LiS, istedet for short term fix???

 

Ressursmessig er det like krevende å lære opp utenlandsk overleger i praksiskultur her.

Ikke minst språket!

Mao: Ahus er ute etter å dekke "papir-kompetanse-mangelen".

 

Fy! :thumbdown:

Endret av Vaio
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Hmmm, kanskje det var å ta litt vel hardt i. Faktisk så varierer det veldig fra semester til semester. På andre semester ved UiO i år, hørte jeg at det var 22 stykker som strøk. Yup, ved tredjegangsstryk er man ute av studiet. På fellessemestrene i tannlege-, medisin- og ernæring vil stryk på et utdanningsprogram regnes som stryk på alle tre.

 

Min anbefaling til alle som skal søke seg til medisin rett etter vgs er å søke på både medisin, tannlege og ernæring, da de første 3 + 1/2 semestrene er felles.

 

Hender det at noen stryker for tredje gang, og er ute av studiet? Det må i så fall være utrolig surt.

 

 

Jeg kjenner én person som er ute av studiet etter å ha strøket tre ganger.

 

 

 

 

Alle som vurdere medisinstudiet:

Hvorfor har du lyst til å bli lege???har du tenkt nøye over valget?

Studiet er oppskrytt. Jeg tror mange lager seg et luftslott i forhold til hvor bra det er å studere medisin og hvor flott det er å jobbe som lege. Jeg sluttet på medisinstudiet etter at jeg hadde studert medisin i mange år, av ulike årsaker. Jeg ble bare mer og mer sikker på at legerollen ikke passet meg, en ting er at studiet er hardt (det vil si skole fra ca 8-16 hver dag, slik at du er nødt til å lese hver kveld og i helger og ferier, eksamen alltid etter jul slik at det blir heller ikke juleferie...bye bye familieliv og fritid). Det er jo greit nok. I tillegg er legeyrket utrolig tøft, lange vakter, og mye tidspress. Du er hele tiden utsatt for massiv kritikk for det du gjør og lite ros. Dersom man ser på antall timer man jobber som lege og ikke minst det ansvaret man til enhver tid har, er ikke lønnen bra. Jeg kjenner mange leger som angrer på sitt yrkesvalg, de færreste tør å bryte ut, verken fra studie eller jobben som lege. Men for all del, dersom du er 200% sikker på at det er dette du vil og er villig til å ofre en del av ditt liv, da må du selvfølgelig gå for det. Det er absolutt ingen vanlig jobb, det er mer en livsstil. De som brenner for det bør uansett gå for det,. Håper du virkelig gjør det ellers blir det tungt å ofre så mye for en slik utdanning.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...