Tråden for Medisinstudenter

[Vaio]

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3861980.ece

 

Samhandling

Samhandling er et aktuelt tema for tiden. Det skal bli bedre samarbeid mellom sykehus og spesialister på den ene siden og allmennpraktikere på legekontorer i primærhelsetjenesten. Flere funksjoner skal flyttes fra sykehusene og ut i distriktene, og det sier seg selv at dette krever en kompetansestyrking i distriktene med tilførsel av ressurser og flere leger.

Dette ønsker myndighetene å gjennomføre ved å benytte seg av de minst erfarne legene som har minst kompetanse, som krever minst i lønn og som ikke har mulighet til å protestere, nemlig turnuslegene.

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3844664.ece

 

- Typisk for UiB

- Dette er en veldig typisk holdning, sier Synnøve Mjeldheim Skaar, leder for Studentparlamentet ved UiB.

Hun forstår ledelsens bekymring for personvern, men mener det finnes enkle løsninger på dette problemet.

- UiB burde forte seg å komme i gang med podkasting i ordnede former. Om det finnes offisielle opptak, kunne man nekte studentene å gjøre egne. Men enn så lenge er ikke forbud løsningen, mener studentlederen.

[Vaio]

http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=47367

 

Vil skilje ut dei medisinske fakulteta

 

Dei medisinske fakulteta må lausrivast frå universiteta og organiserast under helseforetaka. Det meiner Amund Gulsvik, leiar i Leger i vitenskapelige stillinger.

 

Av Åse Johanne Roti Dahl

 

Medisinsk forsking taper på å ligge under universiteta, meiner Amund Gulsvik, professor ved Institutt for indremedisin, Universitetet i Bergen og leiar av Leger i vitenskapelige stillinger (LVS).

 

Statsbudsjettet for 2011, som UiB-rektor Sigmund Grønmo har kalla ambisjonslaust på sektoren sine vegne, er årsaka til at LVS no går ut med framlegget om å skilje dei medisinske fakulteta frå universiteta, ifølge Universitetsavisa. LVS meiner at universiteta sin akademiske fridom ikkje lenger har nokon verdi så lenge det vert løyva mindre midlar til forsking, og at dei medisinske fakulteta vil tene på ei lausriving.

 

– For dårleg integrering

Amund Gulsvik og Anna Midelfart, styremedlem i LVS og professor ved NTNU, lanserte framlegget under ein forskingspolitisk konferanse i Trondheim i går, ifølge Universitetsavisa. Dei meiner at dagens organisering ikkje gjev den nødvendige integreringa mellom forsking og helsetenester. Den todelte løysinga mellom universitet og helseforetak gjev meir byråkrati, uklare ansvarsforhold, doble oppgåver og fordyrer både forskinga og helsetenestene, ifølge LVS.

 

Eigne Helseakademi

Framlegget er å plassere dei medisinske fakulteta i eigne Helseakademi, direkte under helseforetaka. Dette vil i praksis innebere at helseforetaka og fakulteta får ein felles organisasjonsstruktur med ansvaret for å utdanne legar.

 

I tillegg til å gje betre rammebetingelsar for medisinsk forsking, er håpet at ei slik organisering også vil gje synergieffektar i form av ei effektivisering av administrasjonen. I dag gjev delte lege-/forskarstillingar under universitet og helseforetak ein uklar arbeidssituasjon, ifølge LVS. Ved å plassere dei medisinske fakulteta under helseforetaka vil ein legge tilhøva til rette for betre utnytting av dei tilsette si kompetanse og ressursar.[/center]

Endret 22. oktober 2010 av Vaio

[Vaio]

http://www.dagensmedisin.no/nyheter/2010/10/16/studenter-mangler-kunnskap/index.xml

Studenter mangler kunnskap om migrasjonshelse

 

16-10-2010 Medisinstudenters manglende kunnskaper om migrasjonshelse fører ikke til endring i studieplanen.

 

Viktige emner er utelatt og deler av undervisningen er ikke obligatorisk, ifølge en ny rapport om undervisning i migrasjonshelse ved medisinstudiet i Oslo. I tillegg mener mange avgangsstudenter at de ikke har tilstrekkelig kunnskap.

 

- Vi finner det ikke nødvendig å endre studieplanene ut ifra denne rapporten, sier dekanus Finn Wisløff ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) til Dagens Medisin.

 

Rapporten er skrevet av Ingrid Berre, Trine Wieberg Dæhli og Astri Nordløkken på bestilling fra Helsedirektoratet. De tre er medisinstudenter og engasjert i prosjektet «Helsehjelp for alle», som jobber med migrasjonshelse.

 

Mangelfull undervisning

Studentene får ikke noe undervisning i disse emnene; migranters helserettigheter og levekår, ulikheter i sykdomspresentasjon, helsemessige konsekvenser av tortur - og psykisk helse blant asylsøkere og papirløse migranter.

 

Ifølge rapporten utgjør undervisningen åtte forelesningstimer av 45 minutter, ett seminar, en klinisk smågruppe, og en klinikk, i tillegg til at relevante tema nevnes i 14 andre forelesninger.

 

En stor del av undervisningen utgjøres av to dobbeltforelesninger - lagt opp som oversiktsforelesninger i tiende semester. Disse er ikke obligatoriske.

 

Ikke plass til alt

Wisløff synes at rapporten tar for seg et viktig tema, men han poengterer at medisinstudiet skal gi en basis for turnustjeneste og videre spesialisering - ikke full kompetanse. Han tilføyer at rapporten er positiv for fakultet, og den viser at studiet har en ganske god dekning når det gjelder migrasjonshelse.

 

- Fakultet får svært ofte henvendelser fra grupper og personer som påpeker at det finnes emner som ikke blir tilstrekkelig utførlig dekket i studieplanen. Vi har gjort et overslag: Skulle vi etterkomme alle disse ønskene, måtte studietiden utvides til omtrent det dobbelte.

 

Mangler kunnskap

Mange av avgangstudentene ved medisinstudiet i Oslo sier seg ikke enig i at de har tilstrekkelig kunnskap når det gjelder flere viktige områder i forhold til migrasjonshelse. Områdene avgangstudentene oppga mest usikkerhet rundt i forhold til migranter, er tortur, rettigheter til helsehjelp, mental helse og forekomst av sykdommer fra forskjellige deler av verden.

 

Dette fremgår av en spørreundersøkelse som er gjort blant medisinstudentene i forbindelse med rapporten. Undersøkelsen antyder at medisinstudentenes kunnskap om migrasjonshelse øker utover i studiet.

 

Studentens ansvar

Wisløff mener at studentene har et ansvar for selv å skaffe seg kunnskap.

 

- Som jeg sier til nye studenter på førsteåret: «Dere påtar dere et stort ansvar ved å studere medisin, for kunnskapen er det deres eget ansvar å skaffe».

 

Anbefalinger

I rapporten anbefales det blant annet at det totale antallet undervisningstimer om migrasjonshelse økes - og at det innføres læringsmål om migranters helserettigheter. Det anbefales også mer undervisning om migranters psykiske helse i psykiatriterminen på 8. semester og en dag med hospitering ved helsetilbud på asylmottak.

 

I tillegg bør ansvaret for å koordinere undervisningen om migrasjonshelse gis til en ansatt ved Det medisinske fakultet ved UiO.

 

http://www.sykepleien.no/ikbViewer/page/sykepleien/nyheter/nyhetsartikler/vis?p_document_id=520295

Fra første januar gjelder nye rutiner for hjerte- og lungeredning. Den viktigste er å trykke hardere ved brystkompresjoner. Mellom 5 og 6 centimeter.

 

Forrige gang det kom nye rutiner i Norge på hjerte- og lungeredning (HLR), var i 2006, basert på de nye europeiske retningslinjene fra 2005. Da var det store endringer som la vekt på brystkompresjoner fremfor innblåsning, og man fikk lære seg den nye rytmen på 30-2: 30 kompresjoner og to innblåsninger. Denne gangen er det betydelig mindre endringer.

Til lekfolk som ikke har lært innblåsninger, er det nytt i de europeiske retningslinjene at det holder med bare brystkompresjoner. Men det har ifølge lederen i Norsk Resucitasjonsråd (NRR), overlege Kristian Lexow, vært kommunisert i Norge siden forrige oppdatering.

– Det viser bare at vi har vært foran i Norge, sier han.

 

To viktige nyheter

– Den viktigste endringen ved basal HLR er å trykke hardere på brystkassen ved hjertekompresjoner. Før sa vi mellom 4 og 5 centimeter, nå sier vi minst 5 centimeter, sier Lexow.

I retningslinjene står det mellom 5 og 6 centimeter. Dette kommer som en erkjennelse av at mange ennå er altfor lette på hånden under pågående HLR, kommenterer NRR på nesttsidene.

– Og den viktigste endringen ved avansert HLR?

– Godt samtrente team skal gi kompresjoner også i oppladningsfasen til defibrillatoren, men da er det viktig å bruke hansker for å beskytte seg selv mot eventuelle støt, sier Lexow.

 

Andre nyheter

Av andre avanserte HLR-endringer kan nevnes:

Atropin utgår som anbefalt medikament, selv om den første avleste hjerterytmen er asystole eller PEA.

Nå anbefales tre sjokk etter hverandre (mot tidligere to) ved bevitnet ventrikkelflimmer.

Kapnografi blir mer vektlagt som metode.

 

Merk dere endringer på HLR-rutinen.

Endret 22. oktober 2010 av Vaio

[mostyle1]

Et spm til de som har jobbet på forskjellige sykehus og hvilket datasystem som brukes der..

Hvilket datasystem for adm av pasienter brukes på de store sykehusene i landet som f.eks. Rikshospitalet? DIPS eller no annet? Og hvilket er bedre og mer lettvint å bruke..?

Litt kjipt at alle ikke bruker samme type system..

[Reipar]

Et spm til de som har jobbet på forskjellige sykehus og hvilket datasystem som brukes der..

Hvilket datasystem for adm av pasienter brukes på de store sykehusene i landet som f.eks. Rikshospitalet? DIPS eller no annet? Og hvilket er bedre og mer lettvint å bruke..?

Litt kjipt at alle ikke bruker samme type system..

 

Rikshospitalet bruker Doculive (tror jeg, ganske sikkert).

 

Det finnes mange negative sider ved at man ikke har det samme journalsystemet i hele Norge, men samtidig tror jeg at det er veldig viktig at det er konkurranse på den fronten idag. I dag er det en del firmaer som konkurrerer om sykehusenes gunst og det er helt essensielt for at programvaren skal utvikles og forbedres.

 

Hadde man hatt en offentlig, vernet bedrift som leverte IT-løsninger til de norske sykehusene så tror jeg helvete hadde vært løst.

 

Gjør dere forresten klar til årets første turnusfadese. Påmeldingsfristen er 1.november. Pr. 29/10-10 er det rundt 700 påmeldte. NTNU mangler ser jeg, så er det alle som velger å være anonyme og alle som sendte inn påmelding på fredagen nå.

 

Jeg tror vi kommer til å bikke over 1000 påmeldte. Hurra!

[justinvernon]

Gjør dere forresten klar til årets første turnusfadese. Påmeldingsfristen er 1.november. Pr. 29/10-10 er det rundt 700 påmeldte. NTNU mangler ser jeg, så er det alle som velger å være anonyme og alle som sendte inn påmelding på fredagen nå.

 

Jeg tror vi kommer til å bikke over 1000 påmeldte. Hurra!

 

Og hvor mange plasser er det?

[Reipar]

I overkant av 400. Varierer litt, av en eller annen grunn..

 

400 er forøvrig også alt for mange. Dette har gjort at turnustjenesten har blitt utvannet ved mange sykehus, spesielt de store.

 

Det sier seg selv at man lærer mindre når antallet vakter skal deles på dobbelt så mange som man strengt tatt hadde hatt behov for..

Endret 31. oktober 2010 av Reipar

[Vaio]

Et spm til de som har jobbet på forskjellige sykehus og hvilket datasystem som brukes der..

Hvilket datasystem for adm av pasienter brukes på de store sykehusene i landet som f.eks. Rikshospitalet? DIPS eller no annet? Og hvilket er bedre og mer lettvint å bruke..?

Litt kjipt at alle ikke bruker samme type system..

Om det er DIPS eller Doculive så kan du glede deg til talegjenkjenningen.

 

I overkant av 400. Varierer litt, av en eller annen grunn..

 

400 er forøvrig også alt for mange. Dette har gjort at turnustjenesten har blitt utvannet ved mange sykehus, spesielt de store.

 

Det sier seg selv at man lærer mindre når antallet vakter skal deles på dobbelt så mange som man strengt tatt hadde hatt behov for..

Lands politisk, har vår kjære helseminister tenkt å nedlegge flere mindre/lokal sykehus. Bl.a. Odda, Aker, Kristiansund, osv.. osv.. Dette øker selvfølgelig antall turnusplasser.

Deretter har de tenkt å øke turnus til hele 2år. Sannlig lurer jeg på hvordan "alt" skal fungere.

 

Les innlegget til YLF-medlem Dr. Salte som jeg linket til.

Endret 31. oktober 2010 av Vaio

[mostyle1]

Et spm til de som har jobbet på forskjellige sykehus og hvilket datasystem som brukes der..

Hvilket datasystem for adm av pasienter brukes på de store sykehusene i landet som f.eks. Rikshospitalet? DIPS eller no annet? Og hvilket er bedre og mer lettvint å bruke..?

Litt kjipt at alle ikke bruker samme type system..

Om det er DIPS eller Doculive så kan du glede deg til talegjenkjenningen.

 

I overkant av 400. Varierer litt, av en eller annen grunn..

 

400 er forøvrig også alt for mange. Dette har gjort at turnustjenesten har blitt utvannet ved mange sykehus, spesielt de store.

 

Det sier seg selv at man lærer mindre når antallet vakter skal deles på dobbelt så mange som man strengt tatt hadde hatt behov for..

Lands politisk, har vår kjære helseminister tenkt å nedlegge flere mindre/lokal sykehus. Bl.a. Odda, Aker, Kristiansund, osv.. osv.. Dette øker selvfølgelig antall turnusplasser.

Deretter har de tenkt å øke turnus til hele 2år. Sannlig lurer jeg på hvordan "alt" skal fungere.

 

Les innlegget til YLF-medlem Dr. Salte som jeg linket til.

 

 

Bruk av talegjenkjenning kommer til å bli sinnsykt dyrt, koster tusenvis for hver ny bruker som skal registreres for gjenkjenning av tale i systemet. ikke mange sykehus som bruker det, tror nok de fleste buker dips. Dessuten så kutter det ned på jobber i langtid (har også hørt at det har vært problematisk med bruk av talegjenkjenning).

 

Ikke langt igjen før nyutdannede leger må krige for turnusplasser. allerede mange små sykehus som er blitt lagt ned og blir stadig flere. Litt paradoksalt at det er behov for flere turnusplasser mens sykehuser blir lagt ned, og alt dette for å 'spare penger' i helseforetakene (i et av verdens rikeste land).

[Reipar]

http://www.med.uio.no/turnus/oppmeldte150811.html

 

Foreløpig liste: Omtrent 830 påmeldte.

 

På listen mangler de anonyme og de som ikke får plass i februar..

 

Minimum 1000 - kan nok bli opp mot 1100-1200.

 

Endret 2. november 2010 av Reipar

[Vaio]

http://www.med.uio.no/turnus/oppmeldte150811.html

 

Foreløpig liste: Omtrent 830 påmeldte.

 

På listen mangler de anonyme og de som ikke får plass i februar..

 

Minimum 1000 - kan nok bli opp mot 1100-1200.

 

Det virker som du er blitt små kalt i ryggen? Jeg kan ser at det er en del Larsen og Nilsen.

Endret 5. november 2010 av Vaio

[BannanMannen]

Kanskje noen tar til vettet, gjør turnusen til en del av studiet slik som i Danmark, og har opptak basert på både karakterer og en opptaksprøve. Da vil muligens folk som ikke greier denne opptaksprøven holde seg hjemme istedenfor å stryke pre-klinikken et eller annet sted i øst Europa. Samtidig vil potensielle leger ikke bli dømt ut i fra hvor godt norsklæreren deres likte dem, og om de fikk en 6er i samfunnsfag og religionshistorie.

 

Jeg er så dypt inn i det føler jeg, selv om jeg bare er andre klassing at jeg prøver å fullføre uansett om jeg blir tvunget til å dra andreklasse fag inn i tredje året. Men da tar jeg vel egentlig bare et "friår" rett etter å ha bestått disse fagene da jeg vanskelig kan komme meg igjen etter dette.

 

Apropos friår, er dette vanlig blant de av oss som studerer i utlandet?

 

Leste ikke det jeg burde i sommerferien og føler nå at dette straffer seg, kommer jeg meg gjennom pre klinikken overfører jeg til polen, skriftlige eksamener er å foretrekke fremfor muntlige. Da vet jeg iallefall med meg selv om jeg fortjente å stå eller stryke. Føles meningsløst å kunne stryke fordi man har glemt et av 200 spørsmål som man kan trekke. Takker høyere makter for at jeg er relativt ung, selv om jeg må ta et friår kommer jeg fremdeles til å være under 30 når jeg er ferdig med turnusen.

Endret 5. november 2010 av BannanMannen

[Reipar]

http://www.med.uio.no/turnus/oppmeldte150811.html

 

Foreløpig liste: Omtrent 830 påmeldte.

 

På listen mangler de anonyme og de som ikke får plass i februar..

 

Minimum 1000 - kan nok bli opp mot 1100-1200.

 

Det virker som du er blitt små kalt i ryggen? Jeg kan ser at det er en del Larsen og Nilsen.

 

Jeg er bekymret ja. Hva kommer til å skje med yrket vårt? Markedet oversvømmes. To turnustrekninger i året og nå har vi sannsynligvis 1200+ påmeldte..

 

Og dette er etter at man skjerpet språkkravene - hvordan hadde lista sett ut uten ?

 

For få år siden var det uhørt at folk måtte vente 1/2 år - nå må de fleste belage seg på dette og noen må kanskje vente et helt år. Lyspunktet for meg er at jeg kommer meg ut nå, ingen vet hva som skjer om 2-3 år..

[jultomten]

Jeg er bekymret ja. Hva kommer til å skje med yrket vårt? Markedet oversvømmes. To turnustrekninger i året og nå har vi sannsynligvis 1200+ påmeldte..

Det har tydeligvis skjedd ting siden jeg var i turnus... Jeg tror turnusordningen har utspilt sin rolle i sin nåværende form. Nyutdannede leger er ikke lenger en mangelvare som må fordeles til distriktene. Turnusordningen er i stedet blitt en belastning for arbeidsgiverne. Har følgende innspill:

 

1) Få eller ingen andre utdanninger medfører en rettighet til halvannet års lønnet arbeid. Hvorfor skal medisinstudenter ha dette privilegiet?

 

2) Er det så ille om ikke alle som har fullført medisinstudiet ikke får en legejobb? Et mindretall av de som fullfører juriststudiet blir advokater...

 

3) Som for de fleste andre utdanningsgrupper, tror jeg markedet kommer til å regulere seg selv: Blir det for mange med medisinerutdanning, må noen finne seg annet arbeid, og det vil bli færre som ønsker å utdanne seg i den retning.

 

4) Hva kommer til å skje med yrket vårt? Det kommer fortsatt til å være like interessant, givende og spennende. Men kanskje vil arbeidsmarkedet være mer likt det som gjelder i andre bransjer.

 

Mvh Jultomten

[Vaio]

1) Få eller ingen andre utdanninger medfører en rettighet til halvannet års lønnet arbeid. Hvorfor skal medisinstudenter ha dette privilegiet?

På en måte er jeg enig i det du skriver. Derimot, er jeg ikke enig at turnusarbeidet ikke skal være lønnet. Jeg er en av få som støtter strengere turnus-opptak. Jeg mener da at Norge bør følge USA modellen. I bunn og grunn slipper færre gjennom nåløyet, selve prøvene vil være demotiverende nok. Hehe...

[Reipar]

 

 

Det har tydeligvis skjedd ting siden jeg var i turnus... Jeg tror turnusordningen har utspilt sin rolle i sin nåværende form. Nyutdannede leger er ikke lenger en mangelvare som må fordeles til distriktene. Turnusordningen er i stedet blitt en belastning for arbeidsgiverne. Har følgende innspill:

 

1) Få eller ingen andre utdanninger medfører en rettighet til halvannet års lønnet arbeid. Hvorfor skal medisinstudenter ha dette privilegiet?

 

Det er heller ingen andre utdannelser hvor man må få godkjent 1.5 års arbeid etter 6 års utdannelse for å få lisens til å utøve videre arbeid.

 

Om det er et privilegium eller ikke kan vel diskuteres, jeg tror det er mange som er uenige der. Samtidig er det ekstremt viktig å kvalitetssikre alle leger som skal utøve sitt arbeid i Norge.

 

2) Er det så ille om ikke alle som har fullført medisinstudiet ikke får en legejobb? Et mindretall av de som fullfører juriststudiet blir advokater...

 

Å bli lege i Norge er heldigvis ingen rettighet. Problemet er at man ikke har karakterer ved studiene i Norge. Det finnes gode argumenter for dette, men disse var nok bedre tilpasset en tid hvor vi hadde legemangel i Norge. Her må nok noe forandres iløpet av kort tid.

 

3) Som for de fleste andre utdanningsgrupper, tror jeg markedet kommer til å regulere seg selv: Blir det for mange med medisinerutdanning, må noen finne seg annet arbeid, og det vil bli færre som ønsker å utdanne seg i den retning.

 

Helt sikkert. Men siden utdannelsen er så lang vil dette ta lang tid. Og hva er konsekvensen av dette? Medisinstudiene i Norge har helt siden starten rekruttert de dyktigste studentene. Med et veldig vanskelig arbeidsmarket så vil nok mange av de beste styre unna.

 

4) Hva kommer til å skje med yrket vårt? Det kommer fortsatt til å være like interessant, givende og spennende. Men kanskje vil arbeidsmarkedet være mer likt det som gjelder i andre bransjer.

 

Jada, yrket kommer selvfølgelig alltid til å være givende. Men jeg er redd at markedskreftene oppfører seg noe annerledes i yrket vårt. I mange yrker så vil økt konkurranse komme kundene til gode - i sykehusene våre tror jeg dette arter seg noe anderledes.

 

En usunn konkurranse mellom arbeidssøkende leger vil presse lønningene ned og arbeidsmengden opp. Dette vil føre til misfornøyde og slitne leger og sannsynligvis flere behandlingsfeil.

Og hva skjer? Ledelsen slipper unna og legene må ta ansvaret.

 

Det som skjer på St.Olavs er et godt eksempel på dette:

http://www.dagbladet.no/2010/05/21/nyheter/innenriks/sykehus/okonomi/11802525/

 

De store sykehustabbene vi har sett i det siste - Venteliste-krøll på Bærum sykehus og urologisk avd. UNN - skyldes først og fremst systemfeil. Et umenneskelig press og store omorganiseringer for å få mer "effektiv" drift fremprovserer utvilsomt slike feil.

 

I dag har annenhver lege ansatt ved norske sykehus midlertidige jobber. Tror du at dette kommer til å bli bedre når arbeidsmarkedet oversvømmes av desperate leger som er villige til å ta hva som helst for å få jobb?

 

http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/bekymret-over-midlertidige-legejobber-3302624.html

 

Jeg er bekymret og irritert fordi dette er et problem som er blitt varslet i 10-15 år uten at noe er gjort, nå er problemet blitt så stort at turnusen sannsynligvis må avvikles.

[Treblad]

Apropos turnus ... TV Norge sender "Turnuslegene" i morgen 20.30, hvor vi visstnok skal overvære fem nyutdannende legers første skritt i turnustjenesten. Kan jo bli spennende, selv om "reality shows" fra den kanten sjeldent oser klasse!

[Treblad]

... og det var faktisk ikke så verst! Virket som en ganske reell fremstilling av turnustjenesten med alle dets interessante, spennende, stressende, frustrerende og nervepirrende sider. For å være et TV Norge-program er jeg imponert.

[Reipar]

Artig at de lager et TV-program om turnusleger bare noen få år før de med all sannsynlighet forsvinner. En verdig avsluttning kanskje?

 

Nå vet vi jo ikke hvordan den nye tjenesten kommer til å se ut, men noen av de aspektene som gjør tjenesten spennende, morsom, fortvilende og frustrerende vil nok forsvinne. Samtidig vil nye muligheter åpne seg og jeg har troen på at nybegynnerstillinger kan bli bra, ihvertfall på sikt! Vi trenger spesialister i Norge og et mer effektiv system for å få folk ut i de ulike spesialitene er nok sårt tiltrengt.

 

Så får vi håpe at profetiene om Nord-Norges og distriktenes undergang er overdrevet..

[Slackbert]

Så får vi håpe at profetiene om Nord-Norges og distriktenes undergang er overdrevet..

Naturligvis. Når legemangel ikke lenger er et problem blir også leger nødt til å flytte litt på seg for å få jobb.