Tråden for Medisinstudenter

[ATWindsor]

Mener du fravær av 100% jobbsikkerhet "belønner parasittisk og antisosial atferd", det framstår på meg som relativt virkelighetsfjernt.

Det er ikke 100% jobbsikkerhet. Til og med overlegene kan bli pælma, kjapt, trygt og billig, kiwi, kiwi. Ref bl.a. overlegen som varslet om jukset ved Asker og Bærum sykehus. Ledelsen ventet et år, så kvittet de seg med varsleren. Overlegen fikk avslag i retten på videre rett til å jobbe fram til avklaring av om oppsigelsen var gyldig eller ei. St.Olav i trondheim har rykte på seg for å være et sted hvor folk holder kjeft, og er passivt-aggressive. Ikke et sted jeg ønsker å bli lagt inn.

 

Resten av innlegget ditt framstår ærlig talt som sutring, buhu

Jeg kunne sagt det samme om hva du skriver, men i motsetning til hva de andre her har sagt om deg, så velger jeg å forholde meg til hva du skriver, istedenfor motivasjonen din for å skrive det.

 

man har en jobb der man har tider der man må møte opp, vakter osv, guess what, det er ikke akkurat noe unikt, å sutre over at man jobber som en trell i et høyt betalt, anerkjent yrke med relativt god jobbtilfredshet er ærlig talt ikke særlig treffende.

At man får bedre betalt enn å sitte i kassa på rimi på hverdager, utelukker ikke de andre negative sidene ved at du er i lomma på det offentlige. Er du dataingeniør, og sjefen er en drittsekk, så hopper du på ny jobb. Er du lege, så flytter du halve landet rundt.

 

Alle jobber har sine ulemper, men om man virkelig føler seg som en trell, og føler for å skylde på det offentlig når man ikke møter opp på jobb, så er det kanskje på tide å tenke på om man har rette typen jobb?

Enig med deg at det for hver enkelt er noe man kanskje burde se seriøst på, om man ikke har satt seg inn i rammebetingelsene for yrket i Norge på forhånd. Men nå hadde typen kanskje det OK når han ikke jobbet på legevakta?

 

Hvis dette var ment som et argument i retning av at det er illegitimt å klage på, eller ytre misnøye med systemet, fordi det er på en måte gudegitt at det skal være som det er, da har vi ikke noe å diskutere, tror jeg.

 

Så hva med arbeisløshet også for leger er det egentlig du mener "belønner parasittisk og antisosial adferd". Det er uten tvil holdningdproblemer i deler av helsevesenet, det tror jeg blir bedre, og ikke dårligere om man får et annet opplegg.

 

Jeg forholder meg til innlegget ditt, innlegget framstår som sutring, om motivasjonen din bak er å spille djevelens advokat, at du er misfornøyd med det offentlige, eller hva som helst annet av uendelig mulige motivasjoner er jeg ikke så opptatt av.

 

God lønn er gjerne ikke hovedårsaken til at folk trives bedre i høyt utdannede jobber enn i kasse på rimi. Det finnes negative sider ved alle jobber, men å framstille legeyrket som trelldom er å blåse det helt ut av alle proposjoner.

 

AtW

[Nihilist1]

Så hva med arbeisløshet også for leger er det egentlig du mener "belønner parasittisk og antisosial adferd".

Arbeidsløshet for leger har større konsekvenser enn arbeidsløshet for en gruppe mennesker som vet de har andre muligheter til å få jobb i andre bransjer, dersom de får sparken.

 

Arbeidsløshet for leger øker frykten på jobben. Økt frykt skaper stengsler for samvittigheten. Folk vil da ikke samarbeide med andre på jobben, mer enn de må, til det verste for pasienten.

 

Eksempel: Du har hatt nattevakt, det er rett før vaktskifte, pasient "John" klager over brystsmerter. Sykepleieren sier ifra. Selv om du tror det egentlig skyldes arret etter sternotomi, og litt svingende klinikk, så kan du ikke være sikker på at han ikke har fått andre problemer, som f.eks lungeemboli og ekg. Ekg er kjapt og greit, så du ber sykepleierene om å ta et ekg, mens du jobber videre.

 

Sykepleieren som skal gå av vakt, er mildt sagt lite happy over å måtte gjøre noe som potensielt kan bety 10 min overtid, og ber legen om å vente til vaktskiftet er over og prøve igjen om en time.

 

Legen sier nei, og sykepleierene rotter seg sammen, klager på denne legen.

 

Hvor mange slike klager, tror du man får, dersom man ikke føyer seg etter sykepleierenes egoistiske vurdering i slike tilfeller?

 

Er det ikke da veldig fristende å bare si; fuck it, det er sikkert ikke noe farlig, vi sjekker om en time, hadde det vært full-blown myokardinfarkt, så ville han sikkert ropt mye høyere, osv.

 

Er dette noe du ser deg tjent med som pasient?

 

Jeg forholder meg til innlegget ditt, innlegget framstår som sutring

Hva i denne diskusjonen er det som nødvendiggjør at du kommer med slike karakteristikker? Kan du ikke nøye deg med å peke på hvor du er uenig?

 

God lønn er gjerne ikke hovedårsaken til at folk trives bedre i høyt utdannede jobber enn i kasse på rimi.

Bra vi er enige om noe.

[ATWindsor]

Så hva med arbeisløshet også for leger er det egentlig du mener "belønner parasittisk og antisosial adferd".

Arbeidsløshet for leger har større konsekvenser enn arbeidsløshet for en gruppe mennesker som vet de har andre muligheter til å få jobb i andre bransjer, dersom de får sparken.

 

Arbeidsløshet for leger øker frykten på jobben. Økt frykt skaper stengsler for samvittigheten. Folk vil da ikke samarbeide med andre på jobben, mer enn de må, til det verste for pasienten.

 

Eksempel: Du har hatt nattevakt, det er rett før vaktskifte, pasient "John" klager over brystsmerter. Sykepleieren sier ifra. Selv om du tror det egentlig skyldes arret etter sternotomi, og litt svingende klinikk, så kan du ikke være sikker på at han ikke har fått andre problemer, som f.eks lungeemboli og ekg. Ekg er kjapt og greit, så du ber sykepleierene om å ta et ekg, mens du jobber videre.

 

Sykepleieren som skal gå av vakt, er mildt sagt lite happy over å måtte gjøre noe som potensielt kan bety 10 min overtid, og ber legen om å vente til vaktskiftet er over og prøve igjen om en time.

 

Legen sier nei, og sykepleierene rotter seg sammen, klager på denne legen.

 

Hvor mange slike klager, tror du man får, dersom man ikke føyer seg etter sykepleierenes egoistiske vurdering i slike tilfeller?

 

Er det ikke da veldig fristende å bare si; fuck it, det er sikkert ikke noe farlig, vi sjekker om en time, hadde det vært full-blown myokardinfarkt, så ville han sikkert ropt mye høyere, osv.

 

Er dette noe du ser deg tjent med som pasient?

 

Jeg forholder meg til innlegget ditt, innlegget framstår som sutring

Hva i denne diskusjonen er det som nødvendiggjør at du kommer med slike karakteristikker? Kan du ikke nøye deg med å peke på hvor du er uenig?

 

God lønn er gjerne ikke hovedårsaken til at folk trives bedre i høyt utdannede jobber enn i kasse på rimi.

Bra vi er enige om noe.

 

Leger har en rekke forskjellige yrker de kan drive med, samt arbeidplasser å velge imellom, samt at de relativt greit kan omskolere seg til relaterte yrker, forskning osv. Leger står langt langt mer fleksibelt en mange andre høyt utdannede grupper, det er svært mange arbeidsplasser for leger her til lands.

 

Eksemplet ditt er i praksis irrelevant, hva er egentlig poenget ditt? At muligheten for å miste jobben fører til dårligere arbeid, fordi folk urettmessig kan miste jobben? Tror du det virkelig er mer sannsynlig enn at folk jobber dårlig fordi de i praksis ikke kan miste jobben? Føler du det private gjør en langt dårligere jobb enn det offentlige i tilsvarende jobber, iogmed at man i praksis har dårligere stillingsvern i det private? Så ja, som pasient så ser jeg meg tjent med litt mer areidsløshet blant leger (det kan kanskje hjelpe litt med noen av holdningsproblemene enkelte legegrupperinger har også).

 

Det i diskusjonen som nødvendiggjør slike karakteristikker er den totalt usakelig begrepsbruken din, at det er trelldom å måtte møte på vakt, og at man skulker fra jobb for å dra på konsert plutselig er det offentliges ansvar er latterlige overdrevent, og en massiv ansvarsfraskrivelse.

 

AtW

[Nihilist1]

Leger har en rekke forskjellige yrker de kan drive med, samt arbeidplasser å velge imellom, samt at de relativt greit kan omskolere seg til relaterte yrker, forskning osv.

 

Leger står langt langt mer fleksibelt en mange andre høyt utdannede grupper, det er svært mange arbeidsplasser for leger her til lands.

Stiller meg skeptisk til denne påstanden. Hvilke jobber mener du en turnuslege kan gå rett inn i? En turnuslege er populærvitenskapelig utdannet, de fleste medisinstudier er ikke forskerstudier, om du ikke har lagt ned betydelig arbeid i å forske. Leger er heller ikke farmasøyter. De som jobber privat, begynner etter hva jeg helt overfladisk har fått med meg, etter at de har jobbet i lang tid, slik at de uansett er kommet opp på et nivå hvor de har høyt stillingsvern.

 

Eksemplet ditt er i praksis irrelevant, hva er egentlig poenget ditt? At muligheten for å miste jobben fører til dårligere arbeid, fordi folk urettmessig kan miste jobben?

Jeg skrev ikke urettmessig. Jeg deler ikke jobbsituasjoner kunstig inn i hva som er rettmessig og ikke rettmessig. Det jeg sier, er at jo tøffere du gjør arbeidsmiljøet, jo mer grunn du har til å være utrygg, jo mer vil pasientene, som står på bånn i lojalitets-prioriteringsrekkefølgen, lide.

 

Tror du det virkelig er mer sannsynlig enn at folk jobber dårlig fordi de i praksis ikke kan miste jobben?

Jeg tror begge deler eksisterer side om side, men årsakene til at folk jobber dårlig skyldes vel i hovedsak lav interesse for jobben hva gjelder dårlig kunnskap, og misnøye/narsissisme, som det florerer av i høystatusjobber. Kan du ikke selv bli fornøyd, kan du alltids ødelegge for kollegaen med destruktiv misunnelse.

 

Føler du det private gjør en langt dårligere jobb enn det offentlige i tilsvarende jobber, iogmed at man i praksis har dårligere stillingsvern i det private?

Jeg tror de som har kommet seg til en privat stilling, ofte har kontrakter som ikke har like kort varighet som i det offentlige, hvor du går i vikariater fram til du er 40.

 

Så ja, som pasient så ser jeg meg tjent med litt mer areidsløshet blant leger (det kan kanskje hjelpe litt med noen av holdningsproblemene enkelte legegrupperinger har også).

OK. Jeg tror ulempene veier opp for fordelene. Det som gjør at du beholder jobben, er ikke det samme som å behandle pasienter bra. Hvor bra du behandler folk faglig, er mest synlig rett ut fra studiet, og kanskje dersom du er kirurg og kan lage statistikk av dødelighet, komplikasjoner mm.

 

Det i diskusjonen som nødvendiggjør slike karakteristikker er den totalt usakelig begrepsbruken din, at det er trelldom å måtte møte på vakt, og at man skulker fra jobb for å dra på konsert plutselig er det offentliges ansvar er latterlige overdrevent, og en massiv ansvarsfraskrivelse.

Jeg brukte vel også ordet leilending, som er mer treffende.

 

Det offentlige ødelegger for mulighetene de private har til å skape helsetjenester. Jeg vet at jeg kunne gjort billigere og bedre konsultasjoner enn hva det offentlige betaler for i legevaktstjenesten, men jeg kan ikke konkurrere mot egenandelene, som er den prisen hver pasient må betale.

 

Dette medfører at man må være kontrollert av det offentlige i de fleste tilfeller, for å kunne jobbe som lege. Det offentlige utnytter dette i stor skala, og snakker konstant om å pålegge leger mer billigarbeid, slik som å være tvangsansatt i en legevaktsbedrift. Lukter totalitært.

Endret 5. september 2010 av Nihilist1

[ATWindsor]

Leger har en rekke forskjellige yrker de kan drive med, samt arbeidplasser å velge imellom, samt at de relativt greit kan omskolere seg til relaterte yrker, forskning osv.

 

Leger står langt langt mer fleksibelt en mange andre høyt utdannede grupper, det er svært mange arbeidsplasser for leger her til lands.

Stiller meg skeptisk til denne påstanden. Hvilke jobber mener du en turnuslege kan gå rett inn i? En turnuslege er populærvitenskapelig utdannet, de fleste medisinstudier er ikke forskerstudier, om du ikke har lagt ned betydelig arbeid i å forske. Leger er heller ikke farmasøyter. De som jobber privat, begynner etter hva jeg helt overfladisk har fått med meg, etter at de har jobbet i lang tid, slik at de uansett er kommet opp på et nivå hvor de har høyt stillingsvern.

 

Eksemplet ditt er i praksis irrelevant, hva er egentlig poenget ditt? At muligheten for å miste jobben fører til dårligere arbeid, fordi folk urettmessig kan miste jobben?

Jeg skrev ikke urettmessig. Jeg deler ikke jobbsituasjoner kunstig inn i hva som er rettmessig og ikke rettmessig. Det jeg sier, er at jo tøffere du gjør arbeidsmiljøet, jo mer grunn du har til å være utrygg, jo mer vil pasientene, som står på bånn i lojalitets-prioriteringsrekkefølgen, lide.

 

Tror du det virkelig er mer sannsynlig enn at folk jobber dårlig fordi de i praksis ikke kan miste jobben?

Jeg tror begge deler eksisterer side om side, men årsakene til at folk jobber dårlig skyldes vel i hovedsak lav interesse for jobben hva gjelder dårlig kunnskap, og misnøye/narsissisme, som det florerer av i høystatusjobber. Kan du ikke selv bli fornøyd, kan du alltids ødelegge for kollegaen med destruktiv misunnelse.

 

Føler du det private gjør en langt dårligere jobb enn det offentlige i tilsvarende jobber, iogmed at man i praksis har dårligere stillingsvern i det private?

Jeg tror de som har kommet seg til en privat stilling, ofte har kontrakter som ikke har like kort varighet som i det offentlige, hvor du går i vikariater fram til du er 40.

 

Så ja, som pasient så ser jeg meg tjent med litt mer areidsløshet blant leger (det kan kanskje hjelpe litt med noen av holdningsproblemene enkelte legegrupperinger har også).

OK. Jeg tror ulempene veier opp for fordelene. Det som gjør at du beholder jobben, er ikke det samme som å behandle pasienter bra. Hvor bra du behandler folk faglig, er mest synlig rett ut fra studiet, og kanskje dersom du er kirurg og kan lage statistikk av dødelighet, komplikasjoner mm.

 

Det i diskusjonen som nødvendiggjør slike karakteristikker er den totalt usakelig begrepsbruken din, at det er trelldom å måtte møte på vakt, og at man skulker fra jobb for å dra på konsert plutselig er det offentliges ansvar er latterlige overdrevent, og en massiv ansvarsfraskrivelse.

Jeg brukte vel også ordet leilending, som er mer treffende.

 

Det offentlige ødelegger for mulighetene de private har til å skape helsetjenester. Jeg vet at jeg kunne gjort billigere og bedre konsultasjoner enn hva det offentlige betaler for i legevaktstjenesten, men jeg kan ikke konkurrere mot egenandelene, som er den prisen hver pasient må betale.

 

Dette medfører at man må være kontrollert av det offentlige i de fleste tilfeller, for å kunne jobbe som lege. Det offentlige utnytter dette i stor skala, og snakker konstant om å pålegge leger mer billigarbeid, slik som å være tvangsansatt i en legevaktsbedrift. Lukter totalitært.

 

Man har sykehus, klinikker, legekontorer, private praksiser, humanitære organisasjoner, forsvaret, psykiatri osv. Pluss ting som man kan omskolere seg til. Man trenger forøvrig ikke å gå et "forskerstudium" for å kunne forske.

 

Å ha muligheten til miste jobben er genrelt ikke spesielt tøft for folk som har noenlunde peiling på jobben de driver med, det er hovedsaklig tøft for de som er i sterkt utsatte jobber, eller ikke er særlig duglige, at sistnevnte gruppe ikke føler seg like trygg er ingen ulempe.

 

Større arbeidsledighet, og den medfølgende mindre statusen vil føre til slike spesiefike høystatus-problemer du nevner vil minske. Man får færre som velger en jobb kun pga status og lønn.

 

Jeg biter meg merke i at du sikke svarer på spørsmålet mitt.

 

Leger er ikke en gruppe som utnyttes i særlig grad, leger har for stor påvirkningskraft på enkelte ting, via fagforering, høy lønn og høy status.

 

AtW

[Nihilist1]

[quote name='ATWindsor' date=' 5. september 2010 - 20:52'

Å ha muligheten til miste jobben er genrelt ikke spesielt tøft for folk som har noenlunde peiling på jobben de driver med, det er hovedsaklig tøft for de som er i sterkt utsatte jobber, eller ikke er særlig duglige, at sistnevnte gruppe ikke føler seg like trygg er ingen ulempe.

Jo, du har ulemper med det og, ettersom du alltid vil bli tatt hånd om av turnusleger og assleger i spesialisering på sykehus. Jo mindre trygge de er, jo verre hierarkiet er, jo flere short-cuts vil de som er på bånn ta, for å holde hodet over vann. Så ulemper, det vil du ha. Fordelskomponenten nekter jeg ikke for. Nettoeffekten holder jeg for tvilsom. Eller kanskje du og jeg bare ser oss tjent med forskjellige ting som pasienter (og arbeidstakere?)

 

Større arbeidsledighet, og den medfølgende mindre statusen vil føre til slike spesiefike høystatus-problemer du nevner vil minske. Man får færre som velger en jobb kun pga status og lønn.

Enig.

 

Jeg biter meg merke i at du sikke svarer på spørsmålet mitt.

Hæh? Hvilket da?

 

Leger er ikke en gruppe som utnyttes i særlig grad, leger har for stor påvirkningskraft på enkelte ting, via fagforering, høy lønn og høy status.

For stor i forhold til hva?

[Vaio]

Tok et rask tilbakeblikk på helsetråden, enkelte svar var bra, og enkelte mindre bra.

Må si at efaringer fryder.

Endret 6. september 2010 av Vaio

[justinvernon]

Noen her som har noen forslag til hvorfor man venter en par dager med å gi proteinrik mat samt jern til underernærte? (f.eks ved sultkatastrofer)

[Vaio]

Noen her som har noen forslag til hvorfor man venter en par dager med å gi proteinrik mat samt jern til underernærte? (f.eks ved sultkatastrofer)

http://en.wikipedia.org/wiki/Refeeding_syndrome

[Mildir]

Et spm til dere som er litt opp i årene på utdanningen.. Leger som er under spesialisering - hvordan er egentlig jobbtidene? Er de de samme som etter endt spesialisering, eller MÅ en jobbe "drittvakter" relativt ofte? Tenker bare sånn i forhold til barn. Hvis man er alenemor eller har en mann som jobber offshore feks, vil man kunne få en arbeidsplan tilpasset hva man har mulighet til, eller må man bare finne seg en annen jobb?

 

Spesialitetene jeg tenker mest må er vel i grunn anestesiologi.

[Reipar]

Et spm til dere som er litt opp i årene på utdanningen.. Leger som er under spesialisering - hvordan er egentlig jobbtidene? Er de de samme som etter endt spesialisering, eller MÅ en jobbe "drittvakter" relativt ofte? Tenker bare sånn i forhold til barn. Hvis man er alenemor eller har en mann som jobber offshore feks, vil man kunne få en arbeidsplan tilpasset hva man har mulighet til, eller må man bare finne seg en annen jobb?

 

Spesialitetene jeg tenker mest må er vel i grunn anestesiologi.

 

Hoho, anestesiologi ja.

Da blir det mye jobb. Du må belage deg på 50-70 timers uker. Ikke uvanlig at det blir mer enn dette heller. Hva betyr dette i praksis? Vanlig 8-16-jobb pluss 1 døgnvakt i uka (noen ganger 2) pluss en hel del faste helgevakter i turnusen.

 

Mye jobbing blir det egentlig uansett skal du jobbe på sykehus. De faggruppene som gir noe lettere vaktbelastning er nok hud, fysmed, øye... og sikkert noen andre. Det man skal være obs på er at faggruppene som gir lettere vaktbelastning kommer til å bli populære etterhvert når en million kvinnfolk som studerer medisin skjønner at de ikke gidder å prioritere bort familielivet sitt.

[justinvernon]

Et spm til dere som er litt opp i årene på utdanningen.. Leger som er under spesialisering - hvordan er egentlig jobbtidene? Er de de samme som etter endt spesialisering, eller MÅ en jobbe "drittvakter" relativt ofte? Tenker bare sånn i forhold til barn. Hvis man er alenemor eller har en mann som jobber offshore feks, vil man kunne få en arbeidsplan tilpasset hva man har mulighet til, eller må man bare finne seg en annen jobb?

 

Spesialitetene jeg tenker mest må er vel i grunn anestesiologi.

 

Hoho, anestesiologi ja.

Da blir det mye jobb. Du må belage deg på 50-70 timers uker. Ikke uvanlig at det blir mer enn dette heller. Hva betyr dette i praksis? Vanlig 8-16-jobb pluss 1 døgnvakt i uka (noen ganger 2) pluss en hel del faste helgevakter i turnusen.

 

Mye jobbing blir det egentlig uansett skal du jobbe på sykehus. De faggruppene som gir noe lettere vaktbelastning er nok hud, fysmed, øye... og sikkert noen andre. Det man skal være obs på er at faggruppene som gir lettere vaktbelastning kommer til å bli populære etterhvert når en million kvinnfolk som studerer medisin skjønner at de ikke gidder å prioritere bort familielivet sitt.

 

Man får timebetalt ikke sant? Hvis man jobber 50-70 timer i uka må det jo bli en del penger ut av det

[Reipar]

Et spm til dere som er litt opp i årene på utdanningen.. Leger som er under spesialisering - hvordan er egentlig jobbtidene? Er de de samme som etter endt spesialisering, eller MÅ en jobbe "drittvakter" relativt ofte? Tenker bare sånn i forhold til barn. Hvis man er alenemor eller har en mann som jobber offshore feks, vil man kunne få en arbeidsplan tilpasset hva man har mulighet til, eller må man bare finne seg en annen jobb?

 

Spesialitetene jeg tenker mest må er vel i grunn anestesiologi.

 

Hoho, anestesiologi ja.

Da blir det mye jobb. Du må belage deg på 50-70 timers uker. Ikke uvanlig at det blir mer enn dette heller. Hva betyr dette i praksis? Vanlig 8-16-jobb pluss 1 døgnvakt i uka (noen ganger 2) pluss en hel del faste helgevakter i turnusen.

 

Mye jobbing blir det egentlig uansett skal du jobbe på sykehus. De faggruppene som gir noe lettere vaktbelastning er nok hud, fysmed, øye... og sikkert noen andre. Det man skal være obs på er at faggruppene som gir lettere vaktbelastning kommer til å bli populære etterhvert når en million kvinnfolk som studerer medisin skjønner at de ikke gidder å prioritere bort familielivet sitt.

 

Man får timebetalt ikke sant? Hvis man jobber 50-70 timer i uka må det jo bli en del penger ut av det

 

Man får en lønnspakke hvor alle tillegg er inkludert. Men det er klart det blir jo ganske bra lønn av dette. Ikke fordi timeslønna er så fryktelig bra, men fordi man jobber veeldig mye.

 

Ekstravakter utover en helspekket turnus er derimot ganske lukrative saker, da får man fort 700kr timen. Når vakten er 19 timer kan dere regne ut lønna selv.

[Vaio]

Ekstravakter utover en helspekket turnus er derimot ganske lukrative saker, da får man fort 700kr timen. Når vakten er 19 timer kan dere regne ut lønna selv.

Apropos lønn... TL-lønnen har økt, igjen;)

[Vaio]

Mye jobbing blir det egentlig uansett skal du jobbe på sykehus. De faggruppene som gir noe lettere vaktbelastning er nok hud, fysmed, øye... og sikkert noen andre. Det man skal være obs på er at faggruppene som gir lettere vaktbelastning kommer til å bli populære etterhvert når en million kvinnfolk som studerer medisin skjønner at de ikke gidder å prioritere bort familielivet sitt.

Jeg synes at vi er veldig heldige å leve i et land der kvinner har faktisk kan prioritere familielivet. Luke pakering derimot...

Endret 9. september 2010 av Vaio

[P1ndy]

Heisann.

Jeg går nå første året medisin (UiB) og lurer på om det er mange her som har vært på/vurderer utveksling. Er det så og si umulig å få til utveksling i USA? Det er USA og Australia som er mest aktuelt.

 

Evt: Denne valgterminen i 3. år, kan jeg bruke den til å ta opp et par random (ca. uviktige) fag i USA/Australia, som går utenom medisinstudiet mitt, men som jeg likevel får stipent og greier for?

 

Takker for svar.

[Mildir]

Det nærmer seg nå søknadsfristen for forskerlinja her i Tromsø. Forsknings syns jeg virker veldig spennende, men det betyr jo ett år ekstra på skole, og da er jeg ikke ferdig før jeg er 30... Jeg vil ha et liv før det! :-D

 

Så det jeg lurer på er om noen av dere vet hvordan mulighetene for en doktorgrad senere er, uten å gått forskerlinja? Og noe av forskerlinja går jo parallellt med ordinær undervisning. Betyr dette en vesentlig del mer å gjøre, eller er det overkommelig?

[BannanMannen]

Er det noen her som studerer i Szczecin?

[Vaio]

Annen hver sykehuslege står uten fast jobb. Hvis de ikke samarbeider, får de beskjed om å finne seg en annen jobb, sier leder i Yngre legers forening.

 

http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/bekymret-over-midlertidige-legejobber-3302624.html

Endret 2. oktober 2010 av Vaio

[Vaio]

Hva med yogurt?

http://www.dagbladet.no/a/13704342/