Tråden for Medisinstudenter

[medisinstudent_2010]

 

Hmmm, kanskje det var å ta litt vel hardt i. Faktisk så varierer det veldig fra semester til semester. På andre semester ved UiO i år, hørte jeg at det var 22 stykker som strøk. Yup, ved tredjegangsstryk er man ute av studiet. På fellessemestrene i tannlege-, medisin- og ernæring vil stryk på et utdanningsprogram regnes som stryk på alle tre.

 

Min anbefaling til alle som skal søke seg til medisin rett etter vgs er å søke på både medisin, tannlege og ernæring, da de første 3 + 1/2 semestrene er felles.

 

Hender det at noen stryker for tredje gang, og er ute av studiet? Det må i så fall være utrolig surt.

 

 

Jeg kjenner én person som er ute av studiet etter å ha strøket tre ganger.

[Zevs2k]

 

 

Jeg kjenner én person som er ute av studiet etter å ha strøket tre ganger.

 

Kjipern. Kjenner jeg får litt angst nå

[medisinstudent_2010]

Da blir det Oslo høst på meg:D Gleder meg veldig! Men lurer litt på hvilke bøker jeg bør kjøpe. Har dere noen tips, kanskje? Mulig jeg bare venter til fadderuker og forhører meg med fadderne:)

 

 

1) Menneskekroppen (anbefaler å ha engelskboka (tror den heter Human Biology) som tilleggslitteratur.

 

2) Den kliniske samtalen

 

3) Helse og atferd

 

4) Statistikkboka (skrevet av foreleseren - Frigressi tror jeg han heter). Jeg ble bare forvirret av boka - sånn for å være helt ærlig.

 

Jeg sorterte gamle eksamensoppgaver etter tema og regnet disse samt alle laboppgavene. Husk at du må legge ekstra arbeid i statistikken da veldig mange stryker på det på eksamen. (De har fjernet eksamensoppgaver før 2005 på nettsidene til UiO).

 

 

+ denne:

 

Tenke- og arbeidsmåter i medisinen : en innføring i den

medisinske logikk

Endret 2. august 2010 av medisinstudent_2010

[Aquageek]

Noen som vet forskjellen på denne og denne?

Endret 2. august 2010 av Aquageek

[medisinstudent_2010]

Noen som vet forskjellen på denne og denne?

 

 

Menneskekroppen er "obligatorisk" litteratur. Menneskets fysiologi er "anbefalt tilleggslitteratur".

[Aquageek]

Ok, så Menneskekroppen er ikke bare en nyere utgave av Menneskets fysiologi? Ble litt forvirret da Menneskets fysiologi er anbefalt på NTNU, men så så jeg at det var en nyere bok fra samme forfatter og nesten samme navn. Men da går jeg for Menneskets fysiologi som innføringsbok!

[Mandibula]

Min anbefaling til alle som skal søke seg til medisin rett etter vgs er å søke på både medisin, tannlege og ernæring, da de første 3 + 1/2 semestrene er felles.

... eeeeeeeeeeeller man kan gi odontologi- og ernæringsstudieplassene til de som faktisk ønsker å bli henholdsvis tannlege eller ernæringsfysiolog!

 

 

Kunne aldri tenkt meg å begynne på ernæring bare fordi det var det eneste jeg kom inn på.

 

2) Den kliniske samtalen

Var det virkelig flere enn jeg som leste* denne boken?

 

* skummet gjennom hele boken mens jeg lå i sengen en dag og var litt syk, noterte det "viktigste" og leverte inn boken på biblioteket igjen dagen etterpå

[medisinstudent_2010]

Min anbefaling til alle som skal søke seg til medisin rett etter vgs er å søke på både medisin, tannlege og ernæring, da de første 3 + 1/2 semestrene er felles.

... eeeeeeeeeeeller man kan gi odontologi- og ernæringsstudieplassene til de som faktisk ønsker å bli henholdsvis tannlege eller ernæringsfysiolog!

 

 

Kunne aldri tenkt meg å begynne på ernæring bare fordi det var det eneste jeg kom inn på.

 

2) Den kliniske samtalen

Var det virkelig flere enn jeg som leste* denne boken?

 

* skummet gjennom hele boken mens jeg lå i sengen en dag og var litt syk, noterte det "viktigste" og leverte inn boken på biblioteket igjen dagen etterpå

 

 

 

Hmmm, kanskje ikke, men, det er kanskje litt bedre enn å bruke flere år på å ta opp fag og samle alderspoeng (ihht de nye ordningene er det umulig å ta opp fag og komme inn året etter hvis man ikke kommer inn rett etter vgs). Jeg snek meg forresten inn tannlege-veien .

 

Jeg har alle pensumbøkene liggende på hylla. Bruker de som oppslagsverk.

[Mandibula]

Hmmm, kanskje ikke, men, det er kanskje litt bedre enn å bruke flere år på å ta opp fag og samle alderspoeng (ihht de nye ordningene er det umulig å ta opp fag og komme inn året etter hvis man ikke kommer inn rett etter vgs). Jeg snek meg forresten inn tannlege-veien .

Jeg forstår at/hvorfor folk gjør det, men synes uansett det er egoistisk. Spesielt på tannlege er det vel vanskelig å "overfylle" kullene mtp at de faktisk må ha plass til alle stundentene i det praktiske (det er mer (dyrt og stort) utstyr der enn på ernæring, vil jeg tro). Det er alltids noen som slutter, dumper eller hopper over på medisin, og jeg har hørt om kullstørrelser langt nede på 20-tallet (det skal egentlig være 33/32(?) studenter på hvert kull). Den sistnevnte grunnen burde vært helt unødvendig.

 

Som sagt, jeg forstår at det for noen frister å gjøre dette, men å anbefale det synes jeg er drøyt.

[Sanzu]

Noen som vet forskjellen på denne og denne?

Hvis du ser på URL til linkene du gav så forklarer det forskjellen.

 

'Menneskekroppen' er tilpasset sykepleie, mens 'Menneskets fysiologi' er ment for bl.a medisinstudiet.

 

I realiteten er bøkene ganske like innholdsmessig og har mye av den samme teksten. Jeg ser uansett ingen grunn til å velge 'Menneskekroppen' over 'Menneskets fysiologi'. Bøkene er skrevet like lett. Mange på NTNU velger forøvrig engelske bøker som "Boron" eller "Guyton & Hall".

 

Min personlige mening er at 'Menneskets fysiologi' holder for å få overblikk, men kommer til kort dersom man er ute etter detaljene. Forøvrig er 'Color Atlas of Physiology' fra Thieme en fantastisk bok, men bare om man har vært gjennom stoffet tidligere. Flott for å lese på eksamen.

[Aquageek]

Ja, jeg fullt klar over at det blir brukt engelske fysiologibøker, men tenker jeg starter med Menneskets fysiologi og så heller kjøpe en større bok senere.

[medisinstudent_2010]

Hmmm, kanskje ikke, men, det er kanskje litt bedre enn å bruke flere år på å ta opp fag og samle alderspoeng (ihht de nye ordningene er det umulig å ta opp fag og komme inn året etter hvis man ikke kommer inn rett etter vgs). Jeg snek meg forresten inn tannlege-veien .

Jeg forstår at/hvorfor folk gjør det, men synes uansett det er egoistisk. Spesielt på tannlege er det vel vanskelig å "overfylle" kullene mtp at de faktisk må ha plass til alle stundentene i det praktiske (det er mer (dyrt og stort) utstyr der enn på ernæring, vil jeg tro). Det er alltids noen som slutter, dumper eller hopper over på medisin, og jeg har hørt om kullstørrelser langt nede på 20-tallet (det skal egentlig være 33/32(?) studenter på hvert kull). Den sistnevnte grunnen burde vært helt unødvendig.

 

Som sagt, jeg forstår at det for noen frister å gjøre dette, men å anbefale det synes jeg er drøyt.

 

 

Hmmm. Jeg gikk nettopp inn og telte antall tannlegestudenter på et bilde som er lagt ut av en gammel kulling på face. Der står det hele 31 stykker. Det året jeg sluttet var det en som hadde tatt ut permisjon som fikk lov til å begynne (fordi det ble frigjort en plass fordi jeg hoppet av) samt en som joinet det kullet etter å ha strøket to ganger. Jeg antar at de som driver med opptak tar høyde for nettopp disse tingene. Så, hvis meningen var å gi meg dårlig samvittighet på noe vis er du fortsatt langt fra mål. Hadde en samtale med en foreleser ved etternavn D på riksen, som sa at at når ordningen er lagt opp på slik en måte med fellessemestre med et prestisjetungt studie som medisin, er det nesten umulig å forhindre at dette ikke utnyttes av studenter som egentlig skulle studert medisin.

 

Anbefaler videre å sette opp en kalkyle over hvor mye penger samfunnet (og den enkelte) taper per år på at folk bruker så mye som 4-5 år på å komme inn på medisin - fordi det nettopp er medisin de vil studere - og de kanskje ligger ett- ett og et halvt poeng unna hvert år (Polen og Ungarn er ingen løsning for den som vil studere i Norge). Så langt har den norske pensjonsordningen blitt finansiert av oljefondet, når den er tom kan du takke meg for at et lite fåtall fulgte min anbefaling og søkte seg til tannlege / ernæring for senere å bytte over til medisin i stedet for å bruke 3-4 år på samle inn nok alderspoeng .

Endret 2. august 2010 av medisinstudent_2010

[medisinstudent_2010]

Noen som vet hvor jeg kan få kjøpt stetoskop? Butikker i Oslo?

 

 

Nå kommer jeg ikke på hva trikkeholdeplassen heter (Holbergs plass?), men vegg i vegg med kafeen som er i vegg i vegg med HiO.

 

Ta med semester- og studiekort.

[Ad]

Noen som vet forskjellen på denne og denne?

Menneskekroppen blir brukt av mange på UiO i 1. semester. Menneskets fysiologi står som "andre anbefalte bøker" hvertfall under 2-3 semester.

 

Denne våren strøk 22 av 146 stykker 2. semester, dvs ca. 15%. Hører fra ei veninne i Bergen at "her stryker omtrent ingen". Trondheim hadde jo 8% som noen her skrev. Lurer på hva grunnen er til at Oslo har så mye høyere strykprosent.

[nienna83]

Min anbefaling til alle som skal søke seg til medisin rett etter vgs er å søke på både medisin, tannlege og ernæring, da de første 3 + 1/2 semestrene er felles.

... eeeeeeeeeeeller man kan gi odontologi- og ernæringsstudieplassene til de som faktisk ønsker å bli henholdsvis tannlege eller ernæringsfysiolog!

 

 

Kunne aldri tenkt meg å begynne på ernæring bare fordi det var det eneste jeg kom inn på.

 

2) Den kliniske samtalen

Var det virkelig flere enn jeg som leste* denne boken?

 

* skummet gjennom hele boken mens jeg lå i sengen en dag og var litt syk, noterte det "viktigste" og leverte inn boken på biblioteket igjen dagen etterpå

 

 

 

Hmmm, kanskje ikke, men, det er kanskje litt bedre enn å bruke flere år på å ta opp fag og samle alderspoeng (ihht de nye ordningene er det umulig å ta opp fag og komme inn året etter hvis man ikke kommer inn rett etter vgs). Jeg snek meg forresten inn tannlege-veien .

 

Jeg har alle pensumbøkene liggende på hylla. Bruker de som oppslagsverk.

 

 

I følge opptakssentralen medisin skal det ikke være mulig å overføres mellom studiene slik du sier du kom inn.

 

Sitat:

 

"Direkte overflytting fra et påbegynt medisinstudium i utlandet til å fortsette studiet i Norge er ikke mulig.

 

Det samme gjelder for overflytting mellom medisinstudiene i Norge.

 

Dette innebærer, uavhengig av hvor mye medisin man har studert tidligere: Hvis man ønsker å studere medisin i Norge (eller ved et annet medisinsk fakultet i Norge enn man eventuelt er tatt opp ved), så må man søke om ordinært opptak gjennom Samordna Opptak. Man må da rette seg etter gjeldende opptaksregelverk, og konkurrerer på lik linje med alle andre søkere til studiet.

 

Ved eventuelt tilbud om studieplass gis man adgang til å starte på 1.året av studiet. Det kan søkes om fritak for enkelteksamener/fullførte år fra tidligere medisinstudium og eventuelt oppflytting til høyere kull. Å få innvilget slike søknader avhenger av ledige plasser og at det er samsvar mellom studiemodellene der man kommer fra og der man ønsker å studere. I praksis betyr dette at ingen kan satse på å bli oppflyttet selv om man har søkt om ordinært opptak."

 

Betyr det at man kan begynne tannlege/ernæring 1 år og dermed søke seg over til medisin, uten å gå via samordna opptak? Eller er man avhengig av at det er ledig plass, dvs at noen har droppet ut? Trodde dette ikke dette var mulig lenger jeg, med unntak av å bytte mellom universiteter dersom man selv fant en student som var kommet like langt.

[medisinstudent_2010]

Min anbefaling til alle som skal søke seg til medisin rett etter vgs er å søke på både medisin, tannlege og ernæring, da de første 3 + 1/2 semestrene er felles.

... eeeeeeeeeeeller man kan gi odontologi- og ernæringsstudieplassene til de som faktisk ønsker å bli henholdsvis tannlege eller ernæringsfysiolog!

 

 

Kunne aldri tenkt meg å begynne på ernæring bare fordi det var det eneste jeg kom inn på.

 

2) Den kliniske samtalen

Var det virkelig flere enn jeg som leste* denne boken?

 

* skummet gjennom hele boken mens jeg lå i sengen en dag og var litt syk, noterte det "viktigste" og leverte inn boken på biblioteket igjen dagen etterpå

 

 

 

Hmmm, kanskje ikke, men, det er kanskje litt bedre enn å bruke flere år på å ta opp fag og samle alderspoeng (ihht de nye ordningene er det umulig å ta opp fag og komme inn året etter hvis man ikke kommer inn rett etter vgs). Jeg snek meg forresten inn tannlege-veien .

 

Jeg har alle pensumbøkene liggende på hylla. Bruker de som oppslagsverk.

 

 

I følge opptakssentralen medisin skal det ikke være mulig å overføres mellom studiene slik du sier du kom inn.

 

Sitat:

 

"Direkte overflytting fra et påbegynt medisinstudium i utlandet til å fortsette studiet i Norge er ikke mulig.

 

Det samme gjelder for overflytting mellom medisinstudiene i Norge.

 

Dette innebærer, uavhengig av hvor mye medisin man har studert tidligere: Hvis man ønsker å studere medisin i Norge (eller ved et annet medisinsk fakultet i Norge enn man eventuelt er tatt opp ved), så må man søke om ordinært opptak gjennom Samordna Opptak. Man må da rette seg etter gjeldende opptaksregelverk, og konkurrerer på lik linje med alle andre søkere til studiet.

 

Ved eventuelt tilbud om studieplass gis man adgang til å starte på 1.året av studiet. Det kan søkes om fritak for enkelteksamener/fullførte år fra tidligere medisinstudium og eventuelt oppflytting til høyere kull. Å få innvilget slike søknader avhenger av ledige plasser og at det er samsvar mellom studiemodellene der man kommer fra og der man ønsker å studere. I praksis betyr dette at ingen kan satse på å bli oppflyttet selv om man har søkt om ordinært opptak."

 

Betyr det at man kan begynne tannlege/ernæring 1 år og dermed søke seg over til medisin, uten å gå via samordna opptak? Eller er man avhengig av at det er ledig plass, dvs at noen har droppet ut? Trodde dette ikke dette var mulig lenger jeg, med unntak av å bytte mellom universiteter dersom man selv fant en student som var kommet like langt.

 

 

 

Hmmm. Har ikke sagt noe som helst om måten jeg kom inn på, og det du sier er 100% korrekt. Jeg har fullført første året av medisinstudiet som tannlegestudent, og deretter (nå i år) kommet inn på medisinstudiet gjennom Samordnaopptak OG Opptakssentralen Medisin NTNU. Har kommet inn ved NTNU og står på venteliste for Oslo vår som nr 4.

 

Man må komme inn på studiet på ordinært grunnlag slik som resten, er man imidlertid ferdig med la oss si fram til semestrene 4a kan man søke fritak og opprykk. Fritak vil som regel bli godkjent, opprykk er imidlertid avhengig av om det er ledig plass på det kullet man søker seg til. "Ulempen" med å bytte over fra tannlege-/ og ernæring til medisin etter 2. semester er at man må ta igjen propedeutikkundervisning for både 3. og 4. semester.

 

Sjekk disse linkene:

 

http://www.med.uio.no/studier/medisin/regler/fritak_opprykk.html

http://www.med.uio.no/studier/medisin/regler/studieplass.xml

 

Jeg anbefaler fortsatt 19-/20-åringer som har tenkt å eldes 3-4 år i håp om å ha nok alderspoeng til å komme inn på medisin i sekundærkvoten, om å søke seg til tannlege-/ernæring, fullføre opp til 2./3./4. semester, samtidig som man eventuelt tar opp et/to fag fra vgs per semester, søke seg inn på medisinstudiet gjennom samordnaopptak og søke fritak og opprykk. Vi har en eldrebølge å ta oss av, og forsinket yrkesstart kombinert med lave fødselstall vil nok by på flere problemer enn vi liker å tro per i dag.

 

 

Vær videre oppmerksom på at jeg kun snakker for studier/eksamener avlagt ved UiO.

Endret 3. august 2010 av medisinstudent_2010

[Ehtele]

Apropos samfunnsøkonomi...

 

Dere medisinstudenter (og kommende medisinstudenter) som er i stabilt parforhold og har tenkt på barn, men ikke helt tør - kjør på! Norges land trenger at vi forkorter generasjonstiden vår, ellers blir det fryktelig få arbeidstakere på en enorm pensjonistmasse.

[ATWindsor]

Apropos samfunnsøkonomi...

 

Dere medisinstudenter (og kommende medisinstudenter) som er i stabilt parforhold og har tenkt på barn, men ikke helt tør - kjør på! Norges land trenger at vi forkorter generasjonstiden vår, ellers blir det fryktelig få arbeidstakere på en enorm pensjonistmasse.

 

Hvordan hjelper det på sikt å forkorte genrasjonstiden? Problemet er antallet leveår kontra antallet arbeidsår, det er det som gjør at vi har få arbeidstakere per pensjonist, å pumpe ut unger vil bare utsette problemet.

 

AtW

[Ehtele]

Det forutsetter selvsagt at man stopper med å få unger tidligere enn man ellers ville gjort, slik at man ikke får flere unger totalt sett.Og egentlig burde man bare få 2 unger, men det er et såpass provoserende utsagn for veldig mange at det tør jeg ikke si høyt.

 

Hvis generasjonstiden er 20 år, så vil både barn, barnebarn og oldebarn være i yrkesaktiv alder, når jeg 80 år, fremfor bare barn og barnebarn hvis generasjonstiden er 30 år.

 

Uansett, hovedpoenget var å få frem at medisinstudie+barn=mulig, da det innimellom kommer spm. om slikt.

[ATWindsor]

Det forutsetter selvsagt at man stopper med å få unger tidligere enn man ellers ville gjort, slik at man ikke får flere unger totalt sett.Og egentlig burde man bare få 2 unger, men det er et såpass provoserende utsagn for veldig mange at det tør jeg ikke si høyt.

 

Hvis generasjonstiden er 20 år, så vil både barn, barnebarn og oldebarn være i yrkesaktiv alder, når jeg 80 år, fremfor bare barn og barnebarn hvis generasjonstiden er 30 år.

 

Uansett, hovedpoenget var å få frem at medisinstudie+barn=mulig, da det innimellom kommer spm. om slikt.

 

Men det vil være ditto mye flere barn, barnebarn og oldebarn i pensjonistalder. Det som er relvant er antallet timer i pensjonisttilværelse sett i forhold til antall timer som produktiv borger (i jobb) for en gjennomsnittsborger. Det eneste planen dinn oppnår er at flere er i live på et gitt tidspunkt.

 

AtW