Gå til innhold

Tråden for Medisinstudenter


Vaio

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Jeg har forstått det slik at en evt. søkdning skal være anonym, men hva defineres dette som? Hvis man feks. søker seg til Ullevoll, kan man da skrive i søknaden at man har jobbet ved en post på ullevoll i flere år? Dette er jo interessant for sykehuset, da man er inne i systemene ol., men dette kan jo deanonymisere personen om dette er ved et lite sykehus..

 

Vær ekstra ekstra snill med alle sykepleier. ;)

Pluss IT-avdelingen. Husk: Vi kan også gjøre arbeidsdagen din til et helvete. :p

 

+1

 

Har vært borti dette. Heldigvis var jeg grei, og ting var plutselig mye enklere for meg enn det var for denne andre personen som ringte rett før meg (han var mindre blid..)

Lenke til kommentar

Vaio: Du som er ute i turnus, hva synes du om turnustjenesten så langt. Hvordan var første dag, litt skremmende eller bare spennende? Hva vet du nå, som du kanskje hadde ønsket at du hadde visst før du begynte på turnusen? Hvordan er oppfølgingen?

Jeg kan ikke akkurat sammenligne min første skoledag med turnustjenesten. Jeg antar at det er ingen big suprise for de fleste; mange har allerede gode erfaringer som legevikar/hospitant.

 

Hvert sykehus har sine retningslinjer og normer, dette lærer man relativt raskt. Ellers var ikke innlæringskruven så brått som jeg har fryktet.

 

Her er et par råd:

Velg et mindre sykehus. (vaktordning og selvstendig arbeid)

Har åpent distrikt! ;)

Ser, utføre, les og lær! (Bra, bedre, best)

Stol på deg selv, først, alltid! (Rule #1)

Vær ekstra ekstra snill med alle sykepleier. ;)

 

Jeg har jobbet/vært hospitant på sykehus i alle størrelse rundt landet.

 

Kan du utdype det med å stole på seg selv først? Som turnuslege kan man jo utrolig lite, mener jeg. Erfarne sykepleiere bla. er noen jeg har lært meg til å høre etter... Hva mener du om det?

Lenke til kommentar

Hvor er utenlandsstudentene når det kommer til turnusdiskusjonen?

 

Forstår dere hva som er i ferd med å skje?

 

Problemet med hele systemet er at det er for mange som skal inn i norsk turnus. Det er altså snakk om kapasitetsproblemer. Årsaken er enkel: En stor økning av norske medisinstudenter, primært i Øst-Europa, samt en økning av antallet utenlandske søkere uten tilhørighet til Norge.

 

Forslaget om å gå over til søknadsbasert "turnus" kommer fordi at dette er den eneste "lovlige" måten man kan fjerne "uønskede" søknader på. De utenlandske søkerne uten tilhørighet til Norge kommer naturligvis til å ryke umiddelbart. Dette vil sannsynligvis også gjelde alle de ektefellene som norske medisinstudenter i utlandet vil ta med seg hjem

 

Videre vil dette ramme alle som har et "utenlandsklingende" navn. Hvorfor gå for Sjalamar Abdulla når du kan velge Peder Olsen ?

 

Dette systemet vil naturligvis også gi en vanvittig fordel til norske medisinsstudenter som har mulighet til å skaffe seg arbeidserfaring og kontakter under studiet. Om det nye systemet trer i kraft kommer Ahus/Ullevål osv. nesten utelukkende til å rekruttere blant sine egne studenter som har jobbet der med 5-årsprosjekt, vært der som studenter og jobbet med midlertidig lisens.

 

Man ønsker å hive et rettferdig system på havet, til fordel for et system som kommer til å ekstrem grobunn for trynefaktor og bekjentsskaper. Dette kommer til å ramme utenlandsstudentene vanvittig mye hardere enn de norske studentene.

 

Hvorfor kjemper dere ikke i mot?

Lenke til kommentar

Hvorfor skulle det nye forslaget være så fatalt for de norske utenlandsstudentene? Er det ikke slik at mange av utenlandsstudentene hospiterer i sommerferien ved norske sykehus da det er obligatorisk ved en del av universitetene å hospitere? Det vil vel være plass til ca. 400 utenlandsstudenter i året, og da vil de med norsk tilhørighet stå først i køen. Kanskje er det plass til alle? Hvis ikke så er dette den mest rettferdige måten å begrense antallet utenlandsstudenter - de som gjør ekstra utenom studiet får det tilbake med pluss i margen på CVen.

 

Btw, jeg ville heller valgt Sjalamar Abdulla som har hatt X antall verv i NMF fremfor Peder Olsen som brukte fritiden på WoW.

Lenke til kommentar

Hvor er utenlandsstudentene når det kommer til turnusdiskusjonen?

 

Forstår dere hva som er i ferd med å skje?

 

Problemet med hele systemet er at det er for mange som skal inn i norsk turnus. Det er altså snakk om kapasitetsproblemer. Årsaken er enkel: En stor økning av norske medisinstudenter, primært i Øst-Europa, samt en økning av antallet utenlandske søkere uten tilhørighet til Norge.

 

Forslaget om å gå over til søknadsbasert "turnus" kommer fordi at dette er den eneste "lovlige" måten man kan fjerne "uønskede" søknader på. De utenlandske søkerne uten tilhørighet til Norge kommer naturligvis til å ryke umiddelbart. Dette vil sannsynligvis også gjelde alle de ektefellene som norske medisinstudenter i utlandet vil ta med seg hjem

 

Videre vil dette ramme alle som har et "utenlandsklingende" navn. Hvorfor gå for Sjalamar Abdulla når du kan velge Peder Olsen ?

 

Dette systemet vil naturligvis også gi en vanvittig fordel til norske medisinsstudenter som har mulighet til å skaffe seg arbeidserfaring og kontakter under studiet. Om det nye systemet trer i kraft kommer Ahus/Ullevål osv. nesten utelukkende til å rekruttere blant sine egne studenter som har jobbet der med 5-årsprosjekt, vært der som studenter og jobbet med midlertidig lisens.

 

Man ønsker å hive et rettferdig system på havet, til fordel for et system som kommer til å ekstrem grobunn for trynefaktor og bekjentsskaper. Dette kommer til å ramme utenlandsstudentene vanvittig mye hardere enn de norske studentene.

 

Hvorfor kjemper dere ikke i mot?

 

Jeg er norsk utenlandsstudent, og synes i første omgang dette forslaget ikke er så dumt. Det virker som du glemmer én ting: søknadsprosesses skal foregå anonymt (hvor anonymt vet jeg ikke, derfor mitt tidligere innlegg), men navn bla. skal taes vekk fra søknaden.

 

Du sier også at norske studenter har et fortrinn pga. deres kontakter, men hvem har sagt at ikke norske utenlandsstudenter klarer det samme? Dette forstår jeg ikke.. Jeg har skaffet meg flere kontakter på sykehuset hvor jeg jobber, og har ingen grunn til å tro at jeg ikke vil få jobb der som turnuslege i fremtiden. For meg virker det som det er én gruppe som ikke liker dette forslaget, og det er de utenlandsstudentene som ikke gidder ta seg bryet med å skaffe seg kontakter. For én ting er jeg absolutt enig i, det er hakket vanskeligere for oss å ta det første skrittet (norske studenter blir jo påtvunget norske leger..), vi må tross alt skape kontakten på eget iniativ. MEN på bakgrunn av egen erfaring (uten hjelp fra andre) er det ikke allverdens vanskelig.

 

 

Pga. EU-reglement er vi pliktige til å stille utlendinger likt med nordmenn når det kommer til turnusplasser, noe som fører til at mange nordmenn blir stående uten jobb pga. denne gruppen. I utganspunktet synes jeg regelen er veldig bra, MEN når det ikke er nok plasser til norske studenter engang, synes jeg ikke vi skal gi ut plasser til utlendinger. Et søknadsbasert turnusopptak vil nok på en bedre måte løse dette problemet. De fleste er vel enige at studenter Norge har sponset (Lånekassa) burde få fortrinnsrett på norske turnusplasser.

 

Nå ble jeg trøtt og glemte hva annet jeg skulle skrive. Jeg skal komme tilbake til det i mårra om jeg kommer på det..

Lenke til kommentar

Man ønsker å hive et rettferdig system på havet, til fordel for et system som kommer til å ekstrem grobunn for trynefaktor og bekjentsskaper.

 

Det er jo sånn det foregår med alle andre gode jobber i landet..?

Endret av Stoop kid
Lenke til kommentar

Systemet som er i dag er kanskje rettferdig (kan diskuteres noe..), men det fungerer ikke med den kapasiteten vi har i dag. Thus the change.

 

Og igjen, bekjentskaper hører jeg folk nevner hele tiden. Hvorfor klarer ikke utenlandsstudenter å skaffe seg bekjentskap???

Lenke til kommentar

For å bryte inn i diskusjonen deres, og spørre om noe helt annet - et spørsmål angående blodtrykk;

 

Om blodflow skulle øke, hva skjer da med trykket? Når blodflow økes, skyldes det pga. vasodilatasjon, da blodårene utvider seg. Men vil trykket synke eller øke? Jeg ville sagt at siden blodårene utvider seg, blir trykket mindre, eller tar jeg helt feil ang. alt? :p

Endret av MGS3
Lenke til kommentar

I utganspunktet, om resistansen ® i åra og dimensjonen i åra er den samme (som har noe å si for resistansen), vil økt blodflow (F) føre til økt blodtrykk (P).

 

F = deltaP/R.

 

Øker du bloodflow, men resistansen er den samme, vil også trykket øke =)

 

Det med vasodilasjon og lignende kan være litt tricky å forstå seg på i starten. Det er dog viktig å huske at det for det meste er i arteriolene vasoconstriksjon (og evt. dilasjon) foregår, og at det derfor her er en slags port som styrer alt bakenfor dette punktet. Vasokonstriksjon fører derfor til lavere flow og trykk bakenfor.

 

venstre Hjerte -> arterie -> arteriol -> kapillærer -> venol -> vene -> høyre hjerte (forenklet)

 

Konstriksjon var arterioler i huden feks fører til mindre blood flow (altså mindre blod) i hud-kapillærene, og huden vil føres kald og blek.

 

Forstod du litt mer, eller gjorde jeg bare ting enda værre? hehe.

Lenke til kommentar

Kan hende svaret er innforstått i det du skrev - i så fall forstår jeg dette tydeligvis feil - men;

 

Jeg forstår det slik, at om resistansen øker (f.eks pga. kolesterol i blodåra) og/eller dimensjonen i blodåra minkes (Vasokonstriksjon), vil også trykket økes, og blodflowen minkes? Men så ser jeg at det står i mitt kompendiet at "Øker trykket, øker blodflow". Det er vel strengt tatt dette jeg ikke helt forstod in the first place

 

og blir det riktig å si at om trykket er 120/80, så er deltaP = 30? I kompendiet mitt står det at Blodflow = trykkdifferanse / motstand , som jo er det du skrev? Trykkdifferansen ville jo da være 30?

 

Det med vasokonstriksjon/dilatasjon er komplisert, ja, men her brukte jeg det for å prøve å forstå det bedre, satt inn i denne sammenhengen :)

 

Kan også hende jeg misforstår det grunnleggende , og bruker disse fagbegrepene feil.. :p Må bare presisere for dere som ikke er klar over det at jeg ikke studerer medisin, men sykepleie

Lenke til kommentar

[EDIT: Takk til w3p som gjorde meg oppmerksom på ett par blundere. Dette er nå endret.]

 

DeltaP er ikke 30.

 

Trykkdifferansen = Arterietrykk - Venetrykk.

 

Venetrykket er trykket i h. forkammer som er nær null. Dermed kan vi sette:

Trykkdifferanse = Arterietrykk - 0

Trykkdeifferanse = Arterietrykk.

 

Arterietrykket uttrykkes som middelarterietrykket (MAP).

 

MAP kan regnes ut på denne måten:

MAP = (Diastolisk trykk) + (Pulstrykk/3). (Pulstrykk = systolisk - diastolisk)

 

MAP=80+(40/3)

MAP=93,3

 

Fordi venetrykket er nesten 0, så kan man sette MAP=Blodtrykk (BT).

 

Den enkleste måten å tenke på blodtrykk, synes jeg er denne likningen:

 

BT=CO x TPR

Blodtrykk = Blodstrøm x Perifer motstand

 

Blodstrømmen bestemmes av hvor mye hjertet pumper ut (CO). Jeg skjønner godt hvorfor du blir forvirret av kompendiet ditt MGS3, og det er fordi det står "Øker trykket, øker blodflow." Dette er misvisende da blodtrykket aldri vil være den som endres først. Tenk det heller slik som at blodtrykket kan forandres, men bare kun ved at man endrer CO eller TPR. Ønsker jeg økt BT, så må først enten pumpe mer ut av hjeret eller konstringere blodårene mine.

 

Vanskelige greier det her. Håper du blir litt klokere.

Endret av Ehtele
Lenke til kommentar

Jeg forstår det slik, at om resistansen øker (f.eks pga. kolesterol i blodåra) og/eller dimensjonen i blodåra minkes (Vasokonstriksjon), vil også trykket økes, og blodflowen minkes? Men så ser jeg at det står i mitt kompendiet at "Øker trykket, øker blodflow". Det er vel strengt tatt dette jeg ikke helt forstod in the first place

 

Du må finne etiologien (årsaken) til endringen. Fra dette punkt: P=blodtrykket, F=blood flow, R=resistansen.

I kompendiet står det:

"øker trykket, øker bloodflow"

 

Det er riktig, da etiologien i dette tilfellet er økt trykk, uten at det har skjedd noen endringer med resistansen eller flowen på samme tidspunkt. Dette medfører at F øker. Økt F er altså sekundært til økt P.

 

I ditt personlige eksempel er etiologien økt R. Økt R vil (hvis ingen andre verdier endres samtidig) da føre til to ting: enten mindre F eller høyere P pga. formelen F = P/R.

 

Forklaring:

Vi gjør om formelen: R = P/F.

Øker du R, må du enten øke P eller minke R for at ligningen skal fortsette å være korrekt. Feks (dette er kun imaginære tall!) sier vi i dette eksemplet at utganspunktet er R=100, P=1000 og F =10 (dette stemmer med formelen da 100 = 1000/10). Om du så øker R til 200, må du gjøre tilsvarende på andre siden:

 

ENTEN

øke trykket P til P=2000 (da blir formelen også riktig med 200 = 2000/10) 

 

ELLER

senke blood flow F til F=5 (blodtrykket forblir da det samme ved å la P forbli 1000, og formelen blir da 200 = 1000/5, som også stemmer).

 

Du sier: Om åras dimensjon/radius minker, vil trykket øke.

Hvis man skal tenke enkelt, er dette feil. Årsaken er (som tanken) enkel: Hva skjer om du i utganspunktet har en elv med rennende vann som du snevrer inn / demmer opp? Jo, FØR innsnevringen vil vannet bygge seg opp (trykket gå opp) men BAK (som er det vi er ute etter) innsnevringen vil det nå være mindre vann og mindre trykk (mindre trykk pga. mindre vann).

 

For å gjøre ting værre, fungerer kroppen som regel slik du tenker deg. Dette fordi physiologien har det slik at ved hjelp av negativ feedback, prøver kroppen å opprettholde mengden oksygen/blod som skal til kapillærene/vevet. Men det er altså her viktig å huske på etiologien! Hva kommer først? Trykket øker ikke fordi radiusen minker, men fordi kroppen på bakgrunn av forminskninen ØKER blodflowen for å kompensere.

 

Du tenker forsåvidt riktig, men kroppen er komplisert. Har du feks en innsnevring på en ikkevital kroppsdel (lilletåa) vil du få nekrose (død) i lilletåa fordi du minker bloodflow og du får for lite blod til tåa (kroppen kompanserer ikke og mindre dimensjon = mindre flow). er det dog vitale kroppsdeler som får en innsnevring, slik som hjernen, eller hjertet, vil (i alle fall i starten) kroppen svare (feedback) med å øke trykket for å kompensere/opprettholde flowen. Da gjør kroppen det samme på hver side av = tegnet i formelen: den øker resistansen (minker dimensjonen) og øker trykket -> flowen forblir den samme.

 

Var det mer forståelig? Jeg beklager på forhånd, på kvelden er jeg en veldig dårlig lærer...

 

og blir det riktig å si at om trykket er 120/80, så er deltaP = 30? I kompendiet mitt står det at Blodflow = trykkdifferanse / motstand , som jo er det du skrev? Trykkdifferansen ville jo da være 30?

 

Nei. Dette er et annet problem, og slik jeg forstår det må du først regne ut gjennomsnittstrykket (MAP=mean arterial pressure) som gjøres med denne formelen: MAP = 2/3 (diastolisk trykk) + 1/3 (systolisk trykk) eller MAP = diastolisk trykk + 1/3 pulstrykk (pulstrykk er differansen mellom systolisk og diastolisk trykk (40 i ete blodtrykk på 120/80). Altså MAP på 120/80 er følgende: MAP = 80 + 0.33*40. Map = 80 + 13 = 93. Grunnen til dette er at diastolen varer lenger enn systolen / diastolen betyr mer for gjennomstnittlig trykk enn systolen. Systolen varer typisk 300ms mens diastolen vil vare i 700ms i en puls på 60/min. Derfor regnes en en mindre brøk av systolisk trykk sammenlignet med diastolisk trykk i formelen MAP = 2/3 (diastolisk trykk) + 1/3 (systolisk trykk).

 

EDIT: Det er også riktig at F = trykkdifferanse / motstand. Husk på at trykkdifferansen er forskjellen på trykket i begynnelsen av ledningen (feks venstre hjerte) sammenlignet med i slutten av ledningen (hø. hjerte). Som han som kom meg i forkjøpet sier, man kan estimere trykket i slutten av ledningen (hø. atrium, eller enda mer komplisert, rett posteriolateralt for trikuspidalklaffen, om jeg husker riktig) = 0 (i normalt friske folk er den det). Derfor blir trykkforskjellen 93 (MAP fant vi ut var 93) - 0 = 93. Motstanden er relativ da arteriolene (de som stenger og åpner for parallellkretsene (blodårene) i kroppen) varierer hele tia. F er da altså 93 / motstanden. Motstanden i en regneoppgave får du alltids (vil jeg tro) opplyst.

 

Jeg beklager på forhånd for utrolig dårlig og komplisert oppsett av forklaringene mine. Spør igjen, så omformulerer jeg. Jeg kan aldri bli kveldslærer :(

Endret av w3p
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

MAP kan regnes ut på denne måten:

MAP = (Diastolisk trykk) - (Pulstrykk/3).

 

Pulstrykket er 120-80=30.

 

MAP=80-10

MAP=70

 

Feil.

 

Og det skjønner du selv ;) middeltrykket kan aldri være mindre enn minste trykk (som er 80) ;) Men du tenker bortsett fra dette riktig!

 

Sakset fra meg selv med tillatelse:

MAP = 2/3 (diastolisk trykk) + 1/3 (systolisk trykk) eller MAP = diastolisk trykk + 1/3 pulstrykk (pulstrykk er differansen mellom systolisk og diastolisk trykk (40 i ete blodtrykk på 120/80). Altså MAP på 120/80 er følgende: MAP = 80 + 0.33*40. Map = 80 + 13 = 93

Endret av w3p
Lenke til kommentar

Hehe, nettopp. Jeg stusset et par ganger og dobbeltsjekket likningen, men ikke min egen hoderegning :whistle: Det kan bli spennende når jeg skal legemiddelutregning i hodet gitt... Og likningen var feil også ja. Detta var ikke dagen.

 

Takker for rettelsen w3p :new_woot:

Endret av Ehtele
Lenke til kommentar

Nå er jeg en som har lyst til å studere odontologi i utlandet, men jeg regner med at gjelda blir ca. den samme. Hvor mye gjeld står utlandsstudenter igjen med i forhold til de som studerer i Norge?

Endret av Milfen
Lenke til kommentar

Jo, FØR innsnevringen vil vannet bygge seg opp (trykket gå opp) men BAK (som er det vi er ute etter) innsnevringen vil det nå være mindre vann og mindre trykk (mindre trykk pga. mindre vann).

 

Ikke for å være vrang, men jeg synes MGS3 er på riktig spor. Hvorfor mener du at det er trykket etter innsnevringen vi er ute etter? Det er jo trykket i de store arterier vi måler systolisk/diastolisk trykk på. Hva har jeg gått glipp av?

 

Morsomt med litt diskusjon/repetisjon :new_woot:

Lenke til kommentar

Erfarne sykepleiere bla. er noen jeg har lært meg til å høre etter... Hva mener du om det?

Det er viktig du ikke forveksler praksis og klinisk. Sykepleiere er flinke i det praktiske, men som oftes, mangler de kliniske-tankegangene som vi er utdannet "med".

 

Kan du utdype det med å stole på seg selv først? Som turnuslege kan man jo utrolig lite, mener jeg.

Ingen vits å utdype hva det menes. Man skal ikke være dumdristig eller arrogant, men å stole på seg selv og sine vurderinger, er ofte et viktig skritt til riktig behandling for pasienten.

Endret av Vaio
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...