Gå til innhold

Er USA fortsatt verdens eneste supermakt?


Anbefalte innlegg

Jeg synes at tidsperioden etter Sovjets fall har gitt oss en fredsperiode som vi ikke har sett tidligere i historien. Jo vi har forstatt konflikter og kriger, men den gangen verdenssamfunnet stopper å krige helt skal jeg markere et stort kryss i taket og derreter spise hatten min.

Vi vil alltid ha en stormakt, en nasjon som er overlegen de fleste land og de vil alltid få skyldene for de fleste av verdens problemer. Flere stormakter har i stor grad forårsaket konflikter og kriger mot hverandre. USA er ikke en perfekt stormakt, men en stor grunn til at kommunismen har mistet sitt fotfeste i Europa og Asia er delvis takke være USA.

Jeg er enig i at USA nylig har gjort noen feilgrep som å innvadere Irak på feil grunnlag, Saddam var en jævel og fortjente et nakkeskudd, men det var strategisk feil å ikke gå inn på de riktige grunnlagene og med støtte fra FN.

 

Nå er heller ikke USA en stormakt som invaderer for å utvide grensene sine, alle vet at oppholdet i Irak og Afghanistan er midlertidig og det blir jobbet på fullt for å trene opp militære og politi som kan ta over når NATO og USA forlater regionene.

Jeg er ikke en pro-Amerikaner og det er mange ting innen USA jeg er kritisk til, men jeg synes ikke alternativet uten USA hadde vært noe bedre.

 

En eneste stormakt/ supermakt som er overlegen alle andre er et minus da vedkommende stort sett kan gjøre som de vil. Jeg mener to eller flere supermakter er bedere da makten blir fordelt og en side ikke kan gjøre akkurat som de vil uten å møte konsekvenser.

 

USA innvaderer ikke for å utvide sine egne grenser, men for å innsette USAvennelige regimer som gjerne vil la USA ha et godt fotfeste i landet og gjerne militære baser. Når de før eller siden trekker seg ut av Afghanistan og Irak vil de ha påsett at det er innsatt regimer i begge landene som ikke er kritiske til USA.

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...
Videoannonse
Annonse

Ut i fra statsvitenskapelig "realisme" perspektiv så er en bipolar verden med to likestilte makter den beste alternativet til en stabil verdenssituasjon. Dette er grunnleggende definisjon når man snakker om IP. Slik sett var situasjon under Kaldkrigen den ideale situasjon ved tanke på stabilitet. Stabilteten skapes ved balensering mellom de to store maktene slik at ingen av maktenene har fullstendig monopol på verdensherredømme. Slik som det har vært fra 1991 og frem til i dag, ser "realisme" på som uønsket situasjon. Samtidig kan det nevnes at IP kan tolkes på mange måter. De forskjellige retninger innenfor IP er bla. idealisme, marxisme osv.

 

Mye om dette kan også leses i Francis Fukuyamas artikkel "End of history", som representerer et annet perspektiv på IP. Veldig godt lese stoff som hver statsviter og andre som har interesser innenfor IP burde lese. Fukuyama fikk mye oppmerksomhet angående sitt litteratur og er en annerkjent statsviter.

 

Generelt er situasjon i dag annerledes enn den var før i tiden. Hvis vi går ut i fra en statsvitenskapelig perspektiv så er det mer eller mindre det samme hvilket land betegnes som supermakt, så lenge det landet har velfungerende og stabilt demokratisk styresett. Frem til i dag så har vi ikke et eneste tilfelle der et demokratisk land har gått i angrep på et annet demokratiske land. Verre derimot er det mellom demokratiske land og ikke-demokratiske regimer. Så hvordan vil vi deffinere Russland i dag? Mellomdemokratisk? Spørs hva vi legger i ordet demokratisk, men Kina er derimot ikke noe demokrati og dette kan vi fastslå uten å være i særlig grad interessert i IP.

 

I tillegg så opererer Fukuyama med andre mulighter og alternativer til eventuelle fremtidige supermakter, nemlig et samlet islamsk supermakt. I følge Fukuyama så er nettopp den islamske verden som har prøvd å fylle tomromet etter Sovjets fall. Tanken er god men spørs om denne påstanden kan vise seg å være relevant i fremtiden.

Endret av jascko
Lenke til kommentar

Nå skal det sies at post-9/11 har igjen realpolitisk tankegang tak godt grep om verdenssystemet (godt blandet med litt marxistisk hegemon/verdenssystemteori).

 

Maktmaksimeringen og ekspansjon av hegemonen utover periferene som har de ressursene som er viktige for å kunne holde sin posisjon i systemet. USA går ut med mål om å beholde maktstrukturen slik den er idag. Bush selv har sagt at de vil gå utenom internasjonale institusjoner hvis deres interesse tilsier det.

 

Forøvrig så leste jeg ett utdrag fra Thucydides "Pelopponesiske krigen". Man kan trekke farlig mange paraleller fra det Athenske imperiets idè om deres egen makt, som setter de i en posisjon til å gjøre det de vil. Og tredjepartene i en konflikt er enten med dem eller mot dem. Nå har jeg ikke satt meg så mye inn i den historien (må få lest boka), men Athenerne undervurderte hvordan "kinsmennene" tok vare på hverandre. Og det Athenske imperiet gikk under og ble underlagt Sparta. Farlig å tenke på hvor lite verden går fremover (historien holder på å gjenta seg selv atter en gang?)

 

Nå skal det sies at Mearsheimer med andre gikk sammen om en annonse før invasjonen av Irak og sa at dette ikke var i USAs nasjonale interesse. Nå vet jeg ikke helt om den islamske verden kan fylle dette tomrommet på den måten Fukuyama presenterer. Da finnes det stormakter som er mer sannsynlige.

 

Den siste tiden har Russland gjort mange politiske trekk for å sette seg opp som en motpart til USA igjen. Der militærintervensjon mot Iran fører til mottrekk fra Russland. Da begynner man å snakke maktbalanse igjen. Spørsmålet er hvorvidt USA blir avskrekket fra Iran-intervensjon pga. dette trekket.

Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...

U.S. loses its status as economic world power

 

"The World Economic Forum has proved to be an uncanny barometer of global trends. Over the past decade, the United States has been lionized as world leader, economic giant and home of high-tech wizards such as Bill Gates.

 

When the high-tech bubble burst, when deficits rose, when the Iraq war went sour, the shine on the American model dimmed. But, despite widespread dismay over U.S. foreign policy, few here used to question America's role as the world's unipolar power.

 

What a difference a year makes. Davos 2008 has laid bare a world in which no superpower seems to be in charge. The unipolar American moment is deemed over, in part a casualty of the Bush administration's political and economic policies, in larger part the result of global economic changes that are shifting wealth elsewhere."

 

http://www.newsday.com/news/opinion/ny-opr...0,4366706.story

Lenke til kommentar
  • 8 måneder senere...

Nå går jo Russland inn for å få status som supermakt igjen etter å ha ligget nede siden kollapset av Sovjetunionen:

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article2678261.ece

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article2664919.ece

 

Men på slutten kan man lese følgende:

 

Store statsinntekter fra olje- og gassutvinning gjør det mulig for Russland å investere tungt i våpen og annet militært utstyr. Men Russlands forsvarsbudsjett er fortsatt beskjedent i forhold til USAs, som lyder på 480 milliarder dollar eller 2.733 milliarder kroner.

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article2717539.ece

 

Kina og Russland tar kontrollen i FN:

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article2659470.ece

 

Noen sjanse for USA til å fortsette det grepet de har hatt?

Endret av Glimti
Lenke til kommentar
Ja, det er det bipolare systemet som vi har ett godt eksempel på. Sålenge to parter er jevne så vil de "arrestere" og kontrollere hverandre. Men det som er særdeles farlig her, er hvis disse to partene går sammen. Da kan vi begynne å snakke om ett verdensimperium (forestill dere enn allianse mellom USA og Sovjet på sitt sterkeste, uansett hvor lite sannsynlig. Nå var disse to såpass motsetninger at det ville nok ikke skjedd, men hvis man får igjen to parter som ligner litt mer på hverandre. Damn).

 

Spørsmålet er vel hvorvidt et slikt scenario faktisk er mulig. Historisk sett har jo en viktig forutsetning for stormaktenes/supermaktenes vekst vært noenlunde stabile forhold hjemme, som ofte oppnås ved å vise til en ekstern fiende. Når en av de to bipolare supermaktene da plutselig skulle alliere seg med "fienden", så kan en jo lure på om dette samtidig ville løst opp noen av de nasjonale båndene innad og slik skapt kulturelle/etniske/sosiale spenninger som på sikt igjen kunne felle makten.

Lenke til kommentar

USA vil nok være en stormakt i mange år til. Når det er sagt, så har det skjedd betydelige endringer i maktbalansen; Spesielt i Asia. India er definitivt stormakten i Sør-Asia og det er svært lite som skjer uten at India har noe de skulle sagt. Kina har stort sett holdt seg unna Sør Asia, men de har fått betydelig større rolle i Øst-Asia. De har virkelig pushet på tettere samarbeid gjennom ASEAN+3 , de har vært avgjørende i forhandlingene med Nord-Korea og USA er nok fullt klar over Kina`s innflytelse blant de mindre statene.

 

Sør-Amerika er nok godt festet til USAs maktpol, dog det blir spennende å se hvor Brasil står om noen år.

 

Når det det gjelder Russland, så er det vanskelig å si. Det er absolutt ingen land i Øst-Europa som ønsker å havne under Jernhelen til Russland. Det er derfor samtlige land jobber iherdig for EU og NATO medlemskap og Russland er i en liten knipe. De ønsker instendig å bringe Kaukasus landene og muligens øst-Europa tilbake i deres maktpole, men det blir vanskelig uten militær makt. De har jo prøvd seg med likvideringer og likvideringsforsøk, men det har gjort lite for å hindre demokratiseringsbølgene som vi så i Ukraina, Georgia etc.

Lenke til kommentar

MI6 ? Er du full ?

 

Yuvschenko er saerdeles pro-vestlig. Forgifte dissidenter og motstandere er klassisk KGB.

Anna Politkovskaya, Yuri Shchekochikhin, Alexander Litvinenko for aa nevne noen.

 

Jeg har foroevrig sett postene dine. Du har ingen problemer med aa godta konspirasjonsteorier som involverer USA, men du har i de fleste postene dine forsvart Russland med nebb og kloer.

Lenke til kommentar

Tja, om ikke konspirasjonsteorier, saa hvertfall alle antagelser om USAs onde planer og hensikter i alle deler av verden, enten det var Vietnam, Irak eller Soer-Amerika. Du er tydeligvis pro-ivan og kommer sjelden med kilder for egne paastander.

 

Jeg ga flere navn som har blitt likvidert, etter all sannsynlighet av F(K)S(G)B. Tiden vil vise om jeg har rett med Russisk involvering i Yuschenko-saken. Resten av avsnittet mitt stor dog. At de fleste land i Oest-Europa unntatt Hviterussland oensker seg bort fra Russisk maktpol.

 

 

For aa forsvare Russland litt, saa har de det ikke lett uansett om de hadde vaert demokratisk. De har NATO i Vest, Jihadister i soer, sammen med land som proever aa joine NATO og Kina i Oest. Russisk utenrikspolitikk og geopolitiske tiltak maa vaere ekstremt gjennomtenkt og alliansebygging vil vaere en noekkel til det uansett.

Endret av gentrus
Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...

Men det virker som om at vi her i vesten tar det for gitt at en konflikt mellom stormakter vil foregå mellom oss (vesten) og en av de andre. Spørsmålet imidlertidig er hvordan er forholdet mellom Kina og Russland? Kina og India? India og Russland? Ikke minst, mellom atommaktene Pakistan og India? Jeg tror at neste atomkrig (måtte gud forby) vil foregå mellom India og Pakistan.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...