Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Reklamasjon på sko


nabbis

Anbefalte innlegg

Hei! :)

 

Jeg har et problem innen kjøpsrett/forbrukerkjøpsrett. Det har seg slik at i juni i år, kjøpte min søster et par sko på butikken x.

Formålet ved disse skoene var at de skulle brukes i jobbsammenheng, dvs. at de skulle brukes på en restaurant.

Skoene var av merke Nike, og ble innkjøpt for kr 1299,-

 

Etter et par dagers bruk på restauranten (skoene ble kun brukt der og til og fra jobb) begynte min søster å merke at skoene farget av, og skoene begynte nærmest å gå i oppløsning. de svettet, bøyer seg oppover, og sålen under er veldig slitt, nesten slitt vekk. Min søster bestemte seg for å reklamere på produktet. I butikken møtte hun veldig liten forståelse for reklamasjonen, daglig leder som da sto i butikken var ikke villig til å tilby noen form for kompensasjon eller heving av kjøpet. Hun mente at hun bare var ansvarlig hvis det var en produsksjonsfeil ved produktet; sømmer, hvordan skinnet var ol. Hun kunne ikke finne en produksjonsfeil, dermed var hun ikke villig til å gi noen som helst kompensasjon. Hun mente at det var min søster som hadde ødelagt skoene ved feil bruk. Hun tilbød da en spray man kunne spraye skoene med, denne måtte kjøpes separat.

 

Skoene ble kjøpt 6. juni i år, og det ble opplyst om feilen/reklamert første gang 23. juli i år. Etter "flausen" i butikken bestemte min mor seg for å skrive et brev til den aktuelle butikken om saken og den dårlige behandlingen av daglig leder. Dette var etter råd fra forbrukerrådet, som ikke ville gjøre noe med saken i og med at den var for liten. Brevet ble det imidlertid aldri svart på fra butikken sin side.

Vi sendte også skoene inn til Nike og de kunne bekrefte at skoene var ekte, men de kunne ikke ta noe utgangspunkt i tvisten mellom butikken og kjøper.

 

Så da kommer spørsmålet mitt som jeg håper jeg kan få et godt svar på i denne delen av forumet; hvordan skal jeg gå frem i denne saken? Dette er en prinsippsak for meg, og jeg akter å ikke å gi meg på vegne av min søster, som er student og ikke bor i byen. Det er snakk om 1300 kr og jeg mener det er urimelig å kjøpe såpass dyre sko for så at de skal holde i en to ukers tid. Jeg vet at jeg har mange rettigheter i dette spørsmålet, men lurer på hvordan jeg skal angripe det?

 

Takk for svar og innspill. :thumbup:

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Vi sendte også skoene inn til Nike og de kunne bekrefte at skoene var ekte, men de kunne ikke ta noe utgangspunkt i tvisten mellom butikken og kjøper.

 

Takk for svar og innspill. :thumbup:

 

Hei!

 

Ettersom butikken er umedgjørlig foreslår jeg at du gjør et forsøk på nytt brev til Nike, og retter dine krav direkte mot dem, jf. fkjl. § 35 om krav mot tidligere salgsledd:

 

"Forbrukeren kan gjøre sitt mangelskrav mot selgeren gjeldende mot et tidligere yrkessalgsledd for så vidt tilsvarende krav på grunn av mangelen kan gjøres gjeldende av selgeren eller en annen som ervervet tingen fra det tidligere leddet."

 

Kort fortalt: krav du (eller din søster ;)) kan gjøre gjeldende mot den du kjøpte skoene av, kan du også rette mot den butikken tidligere har kjøpt varen av. Altså kan du kreve reklamasjon også direkte fra Nike, selv om Nike tydeligvis ikke er klar over dette...

 

Håper det ordner seg for deg!

Lenke til kommentar
Bet meg tak i at dette var hovedsaklig ment for arbeid, således dekkes den egentlig av forbrukerkjøpsloven. En kan alltids ta en prat med Nike, men slik jeg ser det ikke anledning å benytte forbrukerkjøpsloven i denne sammenhengen.

 

Eg ser hva du sikter til i forhold til kjøpsloven/forbrukerkjøpsloven. Men er det faktisk her lov av butikken for eks å henvise til kjøpsloven i stede for forbrukerkjøpsloven?

 

Altså, her er det snakk om klær, og ikke arbeidsutstyr. Hva som er arbeidstøy er jo høyst subjektivt og man kan da oppleve at en reklamasjon på ei jakke i et tilfelle blir behandlet etter kjøpsloven, og i et annet tilfelle under forbrukerkjøpsloven. Er dette greit egentlig?

 

En ting eg opplever i forbindelse med klær er at folk flest ikke klager på feil på klær, mangler eller problemer med dem. Dermed ser eg også for meg at klesbransjen generelt er såpass utrent på lover og regler rundt dette at situasjoner som dette oppstår...

 

Men til trådstarter, selv om det nå er gått ganske lang tid siden juni/juli, ville eg nok ha rettet denne klagen til produsent, altså Nike. Å pressisere lovverket ovenfor butikk samt å kanskje kontakte FBI/TV2 "Hjelper Deg" kan kanskje også hjelpe.

 

Eg personlig har både et par sko og ei jakke eg er svært missfornøyd med, men får meg ikke til å klage.

Lenke til kommentar
Bet meg tak i at dette var hovedsaklig ment for arbeid, således dekkes den egentlig av forbrukerkjøpsloven. En kan alltids ta en prat med Nike, men slik jeg ser det ikke anledning å benytte forbrukerkjøpsloven i denne sammenhengen.

 

Eg ser hva du sikter til i forhold til kjøpsloven/forbrukerkjøpsloven. Men er det faktisk her lov av butikken for eks å henvise til kjøpsloven i stede for forbrukerkjøpsloven?

 

Altså, her er det snakk om klær, og ikke arbeidsutstyr. Hva som er arbeidstøy er jo høyst subjektivt og man kan da oppleve at en reklamasjon på ei jakke i et tilfelle blir behandlet etter kjøpsloven, og i et annet tilfelle under forbrukerkjøpsloven. Er dette greit egentlig?

 

En ting eg opplever i forbindelse med klær er at folk flest ikke klager på feil på klær, mangler eller problemer med dem. Dermed ser eg også for meg at klesbransjen generelt er såpass utrent på lover og regler rundt dette at situasjoner som dette oppstår...

 

Men til trådstarter, selv om det nå er gått ganske lang tid siden juni/juli, ville eg nok ha rettet denne klagen til produsent, altså Nike. Å pressisere lovverket ovenfor butikk samt å kanskje kontakte FBI/TV2 "Hjelper Deg" kan kanskje også hjelpe.

 

Eg personlig har både et par sko og ei jakke eg er svært missfornøyd med, men får meg ikke til å klage.

 

Altså, jeg undres, men leste du gjennom det du skrev her?

 

 

Om jeg skal bruke analogien din så er jo også en mobil noe privat, og ikke nødvendigvis arbeidsutstyr. Loven behandler kjøpene avhengig av hvorfor de er kjøpt. Kjøper jeg en en mobil for å bruke på jobben, så omfattes ikke kjøpet av forbrukerkjøpsloven, jeg har da kjøpt til næring,

Her har søsteren kun kjøpt varen for å bruke i næring/jobb og ikke for personlig privat bruk, ergo havner hun ikke under forbrukerkjøpsloven.

Det er bruken av varen som avgjør hva som dekkes, og da ser en på lovene. Kjøper en noe for å bruke i næring så er det ikke en subjektiv mening som ligger til grunn når en sier at den dekkes av kjøpsloven.

Lenke til kommentar
Altså, jeg undres, men leste du gjennom det du skrev her?

 

I nærmere ettersyn er eg enig i at eg kanskje burde tenkt meg om en ekstra gang. :)

 

Om jeg skal bruke analogien din så er jo også en mobil noe privat, og ikke nødvendigvis arbeidsutstyr. Loven behandler kjøpene avhengig av hvorfor de er kjøpt. Kjøper jeg en en mobil for å bruke på jobben, så omfattes ikke kjøpet av forbrukerkjøpsloven, jeg har da kjøpt til næring,

Her har søsteren kun kjøpt varen for å bruke i næring/jobb og ikke for personlig privat bruk, ergo havner hun ikke under forbrukerkjøpsloven.

Det er bruken av varen som avgjør hva som dekkes, og da ser en på lovene. Kjøper en noe for å bruke i næring så er det ikke en subjektiv mening som ligger til grunn når en sier at den dekkes av kjøpsloven.

 

I etterpåklokskapens lys føler eg meg opphengt i min gamle tradisjon om å ikke reklamere på klær...

Lenke til kommentar

Vil takke for mange gode svar her! :)

 

Jeg vurderer hva jeg skal gjøre. Ville ikke det vært greiest i første omgang å prøve seg en gang til på den aktuelle butikken?

 

Jfr. fkjl. § 27. Reklamasjon

Dersom det foreligger en mangel ved tingen, må forbrukeren innen rimelig tid etter at han eller hun oppdaget eller burde ha oppdaget den, gi selgeren melding om at han eller hun vil påberope seg mangelen (reklamasjon). Denne fristen for å reklamere kan aldri være kortere enn to måneder fra det tidspunkt da forbrukeren oppdaget mangelen.

Reklamasjon må senest skje to år etter at forbrukeren overtok tingen. Dersom tingen eller deler av den ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lengre, er fristen for å reklamere fem år. Dette gjelder ikke så langt selgeren ved garanti eller annen avtale har påtatt seg ansvar for mangler i lengre tid. Fristene etter første og annet punktum gjelder heller ikke dersom det foreligger en mangel etter § 15 annet ledd bokstav g.

Reklamasjon kan i stedet fremsettes overfor den som etter avtale med selgeren har påtatt seg å avhjelpe mangler.

Hvis forbrukeren ikke reklamerer i tide, tapes retten til å gjøre mangelen gjeldende. Dette gjelder ikke dersom selgeren har opptrådt grovt uaktsomt eller for øvrig i strid med redelighet og god tro. Retten til å gjøre mangelen gjeldende kan også tapes etter foreldelseslovens regler om foreldelse.

 

Det ble jo i første omgang reklamert "innen rimelig tid"

 

Og jeg burde vel kunne kreve retting av produktet i dette tilfellet?

 

jfr. fkjl. § 29. Retting og omlevering (avhjelp)

Forbrukeren kan velge mellom å kreve at selgeren sørger for retting av mangelen eller leverer tilsvarende ting (omlevering). Dette gjelder ikke hvis gjennomføring av kravet er umulig eller volder selgeren urimelige kostnader.

Ved avgjørelsen av om kostnadene er urimelige etter første ledd annet punktum, skal det særlig legges vekt på verdien av en mangelfri ting, mangelens betydning og om andre beføyelser kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for forbrukeren.

Selv om forbrukeren verken krever retting eller omlevering etter loven, kan selgeren tilby retting eller omlevering dersom dette skjer uten opphold. Dersom selgeren sørger for slik retting eller omlevering i samsvar med loven, kan forbrukeren ikke kreve prisavslag eller heving.

 

Hvis hun fortsatt ikke vil gi etter kan jo jeg evt. snakke med nike som octopz foreslo.

 

Hvis ingenting av dette fungerer må jo det være en enklere utvei enn media? Hadde vært litt gøy å komme på tv da! :tease:

 

-Skriveleif-

Endret av nabbis
Lenke til kommentar

Ser at noen henger seg opp i at varen er kjøpt til bruk i forbindelse med jobb, og at det da ikke faller inn under forbrukerkjøpsloven. Ser godt poenget med det, men kommer det ikke også litt an på hvem som betaler for varen. Om det er personen selv som betaler, og arbeidsgiver kan bekrefte dette, burde det fall inn under forbrukerkjøpsloven. Trådstarter, hvem er det som har betalt for varen? Din søster eller arbeidsgiver?

Lenke til kommentar
Ser at noen henger seg opp i at varen er kjøpt til bruk i forbindelse med jobb, og at det da ikke faller inn under forbrukerkjøpsloven. Ser godt poenget med det, men kommer det ikke også litt an på hvem som betaler for varen. Om det er personen selv som betaler, og arbeidsgiver kan bekrefte dette, burde det fall inn under forbrukerkjøpsloven. Trådstarter, hvem er det som har betalt for varen? Din søster eller arbeidsgiver?

 

Jeg kan ikke helt se argumentet at hvem som betaler betyr noe. Når bruken og tanken ved kjøpet er å bruke det i jobbsammenheng.

Vi har jo tidligere hatt tråder som sier at dersom kunden sier at de trenger ditt og datt i jobbsammenheng så mister de rettigheten til lånetelefon, og det er uavhengig i de trådene om hvem som har betalt. Om jeg drar den analogien videre så mister argumentet ditt verdi.

For min del legger jeg til grunn at kjøpet var ment for næring, og bare det, således ikke noe forbrukerkjøp. Fra tidligere samtaler med en annen person på forumet, så har vi vært inn hvor bruksgrensen går før de kvalifiseres som hva, og jeg minnes en så rundt 50%50 fordeling. I denne saken er det jo overvekt på den ene siden, og det taler ikke for forbrukerkjøp heller.

Lenke til kommentar
Jeg kan ikke helt se argumentet at hvem som betaler betyr noe. Når bruken og tanken ved kjøpet er å bruke det i jobbsammenheng.

 

Hva du kan se og ikke er irrelevant når du ikke kan se hva som står i loven.

 

§ 1. Alminnelig virkeområde

Loven gjelder forbrukerkjøp, hvis ikke noe annet er fastsatt i lov.

 

Med forbrukerkjøp menes salg av ting til en forbruker når selgeren eller selgerens representant opptrer i næringsvirksomhet.

 

Man kan ikke begynne å frata en rettigheter bare fordi man jobber et sted. Om man bruker briller, selvfølgelig også på jobben, så kan man ikke reklamere på de for det ikke er forbrukerkjøp?

Nei, slik er det selvfølgelig ikke.

 

Noe annet er det om en vare blir brukt annerledes eller svært mye mere enn vanlig nettopp fordi den blir brukt på jobben.

Lenke til kommentar

Jeg var nok litt kjapp på avtrekkeren har, og tenkte kanskje at formålet med kjøpet ikke ble nevnt... :whistle:

 

Som christian86 er inne på er det formålet, og ikke hvem som har betalt for skoene, som er relevant. Grense på 50/50 høres også fornuftig ut, og er i tråd med det jeg fant i forarbeider til fkjl. (NOU-1993-27.):

 

"Skjematisk kan man se det slik at på en skala fra 0 til 100 prosent, må bruken som er knyttet til næringsvirksomhet, ikke utgjøre mer enn 50 prosent. F.eks. vil en drosjeeiers innkjøp av bil ikke være forbrukerkjøp selv om bilen også benyttes privat, fordi mer enn 50 prosent av bruken vil være knyttet til hans næringsvirksomhet. "

 

Men mitt løsningsforslag vil forsatt være det samme, men med et annet lovgrunnlag; kjl. § 84:

 

"§ 84. Vilkår for krav mot tidligere salgsledd

 

(1) Kjøperen kan gjøre krav som følge av mangel gjeldende mot et tidligere salgsledd, for så vidt tilsvarende krav på grunn av mangelen kan gjøres gjeldende av selgeren."

 

Ut i fra hva jeg kan forstå tilsier dette at kjøper har samme rettigheter til å gå mot tidligere salgsledd som forbrukere?

Lenke til kommentar
Jeg kan ikke helt se argumentet at hvem som betaler betyr noe. Når bruken og tanken ved kjøpet er å bruke det i jobbsammenheng.

 

Hva du kan se og ikke er irrelevant når du ikke kan se hva som står i loven.

 

§ 1. Alminnelig virkeområde

Loven gjelder forbrukerkjøp, hvis ikke noe annet er fastsatt i lov.

 

Med forbrukerkjøp menes salg av ting til en forbruker når selgeren eller selgerens representant opptrer i næringsvirksomhet.

 

Man kan ikke begynne å frata en rettigheter bare fordi man jobber et sted. Om man bruker briller, selvfølgelig også på jobben, så kan man ikke reklamere på de for det ikke er forbrukerkjøp?

Nei, slik er det selvfølgelig ikke.

 

Noe annet er det om en vare blir brukt annerledes eller svært mye mere enn vanlig nettopp fordi den blir brukt på jobben.

 

Man kan frata rettigheter når en kjøper noe hovedsaklig ment for næring. Om du leste loven du sier at jeg ikke har lest, men som du bare siterer deler av, så ser du hjemmelen jeg drøfter.

Lenke til kommentar

Nå må dere ikke se dere blinde på "næringsvirksomhet".

 

Hva en næringstaker, bedriftseier kjøper og gjør er noe helt annet enn hva en arbeidstager kjøper av klær for å ha på seg til normal bruk.

 

Uansett, etter kun ett par dages bruk oppdaget man her en feil og reklamert etter 6 uker ca. Er vel ikke så veldig uvanlig at ungdom eller andre bruker nye sko flere dager eller uker på rad i fritiden. Slik sett er ikke det at skoene er brukt i jobbsammenheng noe uslagsgivende for at de er ødelagte.

Lenke til kommentar

Forbrukertvistutvalget har uttalt seg om bruk av varer tidligere.

 

FTU Sak: 20030577

Av forbrukertvistloven § 1 første ledd litra a fremgår det at Forbrukertvistutvalget skal behandle tvister i forbrukerkjøp. Utvalget har således ikke myndighet til å behandle saker der kjøperen ikke kan anses som forbruker. I samme lovs § 1 tredje ledd bestemmes det at med forbrukerkjøp menes kjøp av ting som etter forholdene fremtrer hovedsakelig til personlig bruk for kjøperen, dennes husstand eller omgangskrets, eller til deres personlige formål ellers.

 

Her benyttes faktisk skoene til inntektsskapende virksomhet, og dekkes dermed Kjøpsloven ;)

 

Edit: I denne saken er det vel uansett en reklamasjonsska, siden man selv etter Kjøpsloven har 2 års reklamasjonsfrist.

Endret av TEE
Lenke til kommentar
Forbrukertvistutvalget har uttalt seg om bruk av varer tidligere.

 

FTU Sak: 20030577

 

Du siterer ikke alt fra den begrunnelsen!

Den saken gikk på at klager var å betrakte som selvstendig næringsdrivende. Denne hadde opprettet et enkeltmannsforetak for å tjene penger på gjenstanden, PC-en, som var tema for klagen. PC-en var redskapet for å tjene penger.

 

Du uthever "med forbrukerkjøp menes kjøp av ting som etter forholdene fremtrer hovedsakelig til personlig bruk for kjøperen"

Ja og så? Skoene er da virkelig personlige. Det er jo ikke slik at egentlig bruk er at hun er profesjonell maratonløper med eget firma som generer inntekter på at hun løper.

 

Ikke se dere blinde på næringsvirksomhet! Loven dekker som sagt ikke at en som driver firma kjøper noe for firmaets bruk privat, men den dekker så klart peronlige gjenstander som sko og briller osv osv som brukes naturlig i jobbsammenheng. Hadde skoene blitt brukt som dykkersko hadde saken vært litt annerledes. Det samme var om hun etter 1,5 års konstant bruk haddde klaget, men det er ikke saken.

Lenke til kommentar

Heisann folkens!

 

Ser det diskuteres i øst og vest her hvorvidt dette er et forbrukerkjøp eller ikke...

Det jeg er ute etter er en konklusjon eller tips om hva jeg eventult bør gjøre?

Om det er et forbrukerkjøp eller ikke er ganske så irrelevant for meg, men det er vel gjerne det som avgjør saken..? :hmm:

 

Men er det noen som med engang får noen konkrete tanker om hva som bør gjøres?

 

Nabbis :)

Lenke til kommentar
Heisann folkens!

 

Ser det diskuteres i øst og vest her hvorvidt dette er et forbrukerkjøp eller ikke...

Det jeg er ute etter er en konklusjon eller tips om hva jeg eventult bør gjøre?

Om det er et forbrukerkjøp eller ikke er ganske så irrelevant for meg, men det er vel gjerne det som avgjør saken..? :hmm:

 

Men er det noen som med engang får noen konkrete tanker om hva som bør gjøres?

 

Nabbis :)

 

Min meing; du kan ringe produsenten og spørre, men noe rettigheter har du ikke etter mitt syn. Det er også derfor det diskuteres i øst og vest fordi de to lovene gir deg nokså forskjellige muligheter.

Lenke til kommentar

Denne posten er feilpostet, det dreier seg ikke om forbrukerkjøp.

 

For å sitere ot. prp. 44 (2001-2002) pkt. 3.3.2:

 

Kjøpsloven definerer ikke direkte begrepet «forbruker», men nøyer seg med å si hva som utgjør et forbrukerkjøp. For at det foreligger et forbrukerkjøp må visse vilkår være oppfylt både på kjøpersiden og selgersiden.

 

På kjøpersiden er det et grunnkrav at salgsgjenstanden er «til personlig bruk» for kjøperen eller noen i hans eller hennes nærmeste omgangskrets. Det er klart at kjøp til bruk i næring faller utenfor definisjonen. Det samme gjelder etter tradisjonell oppfatning kjøp av ting til bruk i yrke, f.eks. en arbeidstakers kjøp av dress til bruk i arbeidet - selv om en slik tolking av bestemmelsen i dag ikke er opplagt.

 

Siden vedkommende kjøpte disse skoene for bruk i jobbsammenheng, er det her snakk om næringskjøp.

 

Tråden flyttes derfor.

 

MVH

 

KVTL

Endret av KVTL
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...