Kroppen min har blitt voksen, og helvete begynner.

[NevroMance]

Takk. Setter pris på alle svar!

 

@fargoth, Jeg tror jeg forstår. Men hvor skal man liksom starte? Skal jeg gå rundt og prøve å lure hjernen min til forstå at, slik er jeg? Jeg kan jo prøve slutte å nappe ut alle hårstå jeg ser begynner å vokse på armen min(som nå begynner å få bra med arr), og gå i t-skjorte og gi faen.

 

Skjedde noe veldig typisk idag. Satt sammen på skolen og så sa en "fader, jeg har hår på armene ass", som ikke var noen ting i det hele tatt! Og hår ble plutselig prate-emnet, og jeg ble drit svett, ubekvem og løpt ut og latet som jeg skulle på do. Jeg klarer bare ikke at folk skal drite å prate om det. I allefall når jeg vet at jeg er så sinnsykt mye verre enn de noen gang kommer til å bli.

 

Vel, en kan jo prøve å se på det som en frykt. En frykt for at hårene dine vil gjøre at du ikke blir sossialt akseptert(?). Måten å bekjempe frykt på er jo rett og slett å konfrontere den. Begynn å gå med t-skjorte på skolen, jeg kan nesten garantere deg at ingen vil kommentere eller bry seg om hårene dine. Jeg var selv "hårete" da jeg var ung, og i starten syntes jeg det var ett problem (vi snakker her veldig ung, en gang på barneskolen). Jeg var først i klassa til å få hår på tissen, beina, i ansiktet osv. Var også den yngste i klassen som barberte meg fast, ca. 1 gang i uka, på barneskolen. Selv syntes jeg det var ett problem, fikk ingen bemerkninger på det da, helt til vi fikk en ny gutt i klassen som syntes det var dritkult at jeg allerede da hadde fått hår på tissen osv. som de voksne hadde. Det ga meg selvsikkerhet, og har aldri senere brydd meg noe om det.

 

Vil tippe at i scenarioet ovenfor, om du hadde brettet opp skjorteermet og vist de armen din hadde du ikke fått noe negativ tilbakemelding angående det. Hadde vel vært mer, "wow... tøft" kommentarer. Etter ungdomskolen begynte folk å ta meg igjen når det gjaldt hår, og jeg skulle faktisk ønske jeg nå hadde mere hår, gjerne litt mer på armer og bryst. En hårete kropp ser, etter min mening, Maskulin ut og er ingenting å skamme seg over eller skjule. Synes heller ikke låret ditt var veldig hårete, har sett en god del mer hår enn det og har selv nesten like mye hår på låret, selv om jeg ikke er fryktelig hårete for alderen slik som jeg var da jeg var liten.

 

Selvsagt, hvis du ikke klarer og konfrontere frykten din med dette og føler det er veldig hemmende er laser en mulighet. Men tar du laser er det, etter hva jeg vet, ingen måte å få tilbake håret på hvis du etterhvert føler deg naken og føler at du ser ut som en guttunge uten hår. Ett annet alternativ er jo å faktisk, frem til du føler deg mer selvsikker og innser at hårene dine faktisk ikke er noe problem, å vokse kroppen. Det holder mye lenger enn en barbering siden det får med rota, så du slipper å gjøre det så ofte. Samtidig vokser det etterhvert ut igjen, du slipper arr, som du selv sier du får av napping, og du kan gå rundt uten hår på armene og har da ingen problemer med å gå rundt i t-skjorte osv.

Endret 15. november 2007 av NevroMance

[Gjest trådstarter]

Takk. Setter pris på alle svar!

 

@fargoth, Jeg tror jeg forstår. Men hvor skal man liksom starte? Skal jeg gå rundt og prøve å lure hjernen min til forstå at, slik er jeg? Jeg kan jo prøve slutte å nappe ut alle hårstå jeg ser begynner å vokse på armen min(som nå begynner å få bra med arr), og gå i t-skjorte og gi faen.

 

Skjedde noe veldig typisk idag. Satt sammen på skolen og så sa en "fader, jeg har hår på armene ass", som ikke var noen ting i det hele tatt! Og hår ble plutselig prate-emnet, og jeg ble drit svett, ubekvem og løpt ut og latet som jeg skulle på do. Jeg klarer bare ikke at folk skal drite å prate om det. I allefall når jeg vet at jeg er så sinnsykt mye verre enn de noen gang kommer til å bli.

 

La oss se. Jeg har hår sånn bortimot overalt. På hendene slutter det ikke før det nesten er kommet ut til fingerknoklene. I tillegg er det bittelitt hår på mange av fingerleddene også. På brystet er det hår omtrent fra armhulene og helt inn. I tillegg har jeg hår nedover hele fremre del av midje og mage, og det blir ikke mindre derfra, for å si det sånn.

 

Det har vel egentlig aldri plaget meg. Jeg er blond da, slik at det er ikke like framtredende som hvis jeg hadde vært mørkhåret, men det syns godt. Syns det er tøft jeg, det er lettest.

 

Ikke fått så mye kommentarer på det. Hadde en jente en gang som innrømmet at hun ikke likte det, og da ble det faktisk barbert vekk litt, særlig på brystet og magen, siden hun ikke likte nærkontakt med noe med så mye hår. Andre igjen har vel egentlig ikke brydd seg.

 

Tror ikke det er noe å bekymre seg for. Hår kan være tøft og sexy det, det fins mye verre ting man kan få som skjemmer utseendet estetisk sett. Stygge føflekker, strekkmerker, appelsinhud ... litt hår er bare kos i forhold til det der.

 

Hvis det blir slik at du syns det hemmer hvorvidt du vil vise deg frem "med bar hud" i offentlighet og slikt, kan du vel høre med lege om hva han syns og om det fins noe hårfjerningsprogram du kan følge eventuelt. Slikt fins nemlig. Men det blir nok av egen lomme, og hvis du må bruke sterke midler går det bare utover huden din, noe du definitivt ikke vil gjøre mot deg selv. Huden utgjør 90% av immunforsvaret ditt, du skader ikke den frivillig.

 

Tror kanskje det er litt om hva en eventuell kjæreste og slikt ville sagt også. Så langt i livet har jeg bare hørt negative ting(utenom her) om hår på kropp av jenter. Hørte sist idag at ei jente hadde sett en guttetiss i naturfagtimen og sa "Han var helt skog i underlivet! Var så utrolig ekkelt! Glad ikke kjæresten min er sånn."(eller noe lignende), og straks var min dag ødelagt.

 

Det med at det er tøft og maskulint og sånnt høres jo logisk ut for en gutt. Men det hadde vært mye greier om jeg var litt maskulin fra før, og syntes det var en kul ting! Jeg syns selv(og andre) at jeg er ganske feminin faktisk. Er absolutt ikke noe manndig av meg, så jeg syns jo kanskje at jeg ikke kler de hårene på en måte.

 

Spør deg selv; litt mer hår, eller mange timer i ulidelig smerte foran speilet mens du prøver å nappe alt håret rundt brystvortene?

Hvis det er verdt det, noen timer med smerte. Det er uansett ikke "litt mer hår" som du så fint skriver det.