Kroppen min har blitt voksen, og helvete begynner.

[Gjest Trådstarter]

Jeg har det meste man kan ønske seg. Jeg har et utseende som funker, folk liker meg(de aller fleste i allefall), en kul jobb og en fin videregående skole.

 

Men fra jeg var ganske ung har jeg visst at jeg var litt anneledes på et området. Min far har hår. Masse. Overalt. Og jeg visste at tidlig at jeg kom til å ligne på han. Jeg husker blant annet at en jeg kjente(som jeg virkelig så opp til) fikk sjokk da han så armene mine og sa "hvis jeg ikke får se armene dine vil jeg ikke heie på Man. United lenger!". Jeg vil tro jeg var ca. 8-10 år(vanskelig å si).

 

Jeg tenkte ikke så mye på selve problemet den gangen. Det var på en måte tøft å ha litt hårete legger enn de andre gutten. Jeg var liksom mer voksen.

 

Og så kom puberteten, og helvete begynte. Jeg som allerede hadde lengre hår på armene enn noen av gutten i klassen hadde på leggen, skjønte at det kom til å vokse i rekord fart de neste årene. Første året av ungdomsskolen var preget av veldig lite tid på stranden. Rett og slett fordi jeg var redd for at folk skulle kommentere. Vi fikk jo masse pes om puberten på skolen, og jeg tenkte med meg selv at dette kanskje bare var en pubertets-ting. Andre slet med mye kviser, og jeg hadde hårene.

 

Siden jeg hadde det veldig bra sosialt sett på ungdomskolen tror jeg at det ikke hadde så stor innvirking på meg da. Men nå på videregående har jeg blitt mye mer anonym og liten, sosialt sett. Og jeg har fått litt sosial angst(som jeg absolutt ikke har noe problem med før). Jeg får blant annet svetteanfall og problemer med å prate hvis jeg må snakke til fler enn 3 personer på en gang. Og dagen min blir rett å slett ødelagt hvis jeg får vite at vi må ha et muntlig framlegg av noe slag i klassen.

 

Jeg var ikke på stranden(eller lignende) én eneste gang i år. Jeg tror til og med jeg ikke gikk med shorts en eneste dag i sommer. Jeg klarer ikke at folk ser på meg. Da vil jeg heller bli hjemme og finne på en unnskyldning for at jeg ikke kan være med på stranden eller lignende.

Og jeg sprakk. Jeg dro på butikken å kjøpte hårfjerningskrem og fjernet alt av hår på armene. Den uken var utrolig. Jeg har aldri følt meg så fri i hele mitt liv. Jeg kunne gå ute blant folk i t-skjorte uten å tenke på å sjule armene mine! Jeg var i himmelen!

 

Men det vokste jo ut igjen etter kort tid. Og jeg fikk panikk og begynte å nappe alle hårene som kom tilbake på armen(og det er ikke få), og det gjør jeg enda. Hver dag. Og nå begynner jeg å bli lei. Jeg er lei av at jeg må tenke på hva jeg skal ha på meg i forhold til gradestokken, slik at jeg ikke trenger å gå i t-skjorte. Jeg er lei av å ta singel-dusjen etter gymen. Jeg er lei av at dagen min skal bli helt ødelagt når jeg våkner og blir påminnet om at leggene mine ser ut som en legg som stammer fra en ape.

Det begynner virkelig å gå inn på min daglige form og oppførsel. Jeg har veldig mye humørsvigninger. Kanskje jeg får igjen en bra prøve på skolen og er kjempe glad for det, men så begynner folk f.eks. å sammenligne hvor brune de er på armene og jeg blir med en gang påminnet om at jeg må finne på en unnskyldning for å komme meg vekk.

 

Jeg vet ikke hvor lenge jeg orker å ha det sånn. Jeg føler at jeg er i en ond sirkel som bare blir verre å verre. Jeg tror også det har innvirkning folk rundt meg. Jeg klarer ikke å være noe særlig glad lenger. Og det går ut over menneskene rundt meg(har fått ett forferdelig forhold til mamma det siste året).

 

Jeg har også blitt utrolig følsom for å bli sliten og lei. Bare en kødde-kommentar mot et klesplagg jeg har på meg kan gjøre dagen min skikkelig sur. Det er så lite som skal til.

 

Jeg antar at det jeg egentlig spør om er: Hvorfor skulle jeg vente med å ta laserfjerning(eller hva søren det måtte være) til jeg blir eldre? Jeg vil ikke gå rundt å føle at jeg ikke passer inn. At jeg ikke kan være og gjøre det andre normale folk gjør, fordi jeg ikke kan fordra min egen kropp.

 

"For at folk skal føle seg normale, må noen være annerledes".

Helt riktig, men jeg tror jeg er for svak til å være den personen. I allefall slik det ser ut nå.

[MK2]

Kan vel ikke være så ille som du sier? Jeg har selv en del hår på legger, armer og litt på bryst og mage, og det har ikke vært et problem for meg. Kunne du ikke postet et bilde av f.eks armen din, så får vi se hvor ille det faktisk er.

[pi.]

Jeg synes at hår på gutter er hot jeg. Kanskje noen ikke synes det, men det kan du drite i, for det spiller ingen rolle.

[Gjest Gjest]

Jeg ikke tro jeg gjør det her... Dette er ett lår.

lenke

[MK2]

Jeg ikke tro jeg gjør det her... Dette er ett lår.

lenke

 

Tror ikke du trenger å uro deg så veldig egentlig. De fleste jenter syns at hårete gutter er ganske sexy.

Ihvertfall min oppfatning

[daruu]

Er ca like hårete som deg, å jeg mener da dette ikke er noe problem

 

"Du er ikke ordentlig mann før du kjenner at det lugger når du driter"

[Vaio]

Hei.

 

Jeg tro "dette problemet" er noe du kommer til å ler av, senere i livet.

At man har mer hår, lite hår, høyere, lavere, feitere, tynnere... Ja det er noe man klager på, spesielt nå man er usikkert om kroppen.

 

Men vet du hva? Slike er livet, og livet er herlig.

 

Jeg har hørt blondiner som klager på deres "tynne blonde" hår, og afrikaner på deres krølltopper.

 

Dessverre, vi alle ønsker å ser litt anderldes ut, men vi forblir hvem vi er.

 

De fleste damer synes gutter med HÅR er sexy, og mannlig. Så ikke noe laser kirugi!

 

 

vaio

Endret 10. november 2007 av Vaio

[Lolla Palooza]

Det er sikkert ikke noe man kan si til deg som vil hjelpe, men... Først og fremst vil jeg si at jeg ser at problemet helt klart er reellt for deg, i og med at det virker svært sosialt hemmende, men jeg tror ikke det er tuftet på en reell grunn. Hårene er rett og slett ikke så mye å bry seg om. Helt ærlig. Når det gjelder de som kommer med ubetenksomme kommentarer og slik... Vel, unge folk er innmari korttenkte, og det er små "avvik" som skal til for å starte kjeften på enkelte.

 

Selv er jeg helt hvit i huden, noe som resulterte i at jeg også syntes det sugde skikkelig når folk skulle sammenligne armer etter ferien. Selvsagt vanket det massevis av kommentarer til meg, og jeg viste en periode aldri mer hud enn nødvendig. Nå som jeg har blitt eldre har jeg bare blitt glad i hudfargen min, og jeg har sluttet å prøve å forandre den. Aldri mer solarium, og alltid solfaktor 30.

 

Hudfarge, hårmengde, det er jo bare bagateller. I verste fall faller man utenom en eller annens preferanse. Men det fine er at det også er mange som liker oss ekstra godt nettopp fordi vi har et litt individuelt utseende.

 

Når det går noen år, er det jo ikke engang sikkert at du skiller deg det minste ut med hårveksten din! Uansett er det nok av damer som synes at det er råsexy med hårete menn. Selv er jeg en av dem som mener at menn skal holde høvelen unna kroppen nesten uansett. Naturlig er best, om det så er mye eller lite av håret.

 

Egentlig synes jeg nesten det høres ut som om du burde snakke med en psykolog eller lignende, for det er klart av du har skapt deg et helt overdimensjonert problem, som kanskje til og med stammer fra noe helt annet enn du tror det gjør. Det er veldig, veldig feil å kaste bort ungdomstiden sin på grunn av komplekser.

[pwned]

Er jente, og kan ikke si jeg bryr meg noe særlig om hår på bein og armer på gutter, uansett mengde...

Er faktisk sjelden jeg gidder å fjerne de selv (på beina that is)

Det er de som har noe imot det som det er noe gæærnt med, ikke deg

Endret 11. november 2007 av pwned

[Gjest Gjest_Steinar_*]

Har også hårete bein som på bildet, får noen kommentarer i blant, men bryr meg ikke om det. Syns det er litt tøft å ha hår på f.eks. brystkassa, og jeg skryter heller av det enn å skjule det Har derimot begynt å få en del hår på ryggen/skuldrene og det fjerner jeg. Napper det ut, også har jeg på noe som heter Kalo Hair Inhibitor. Det skal visstnok redusere hårveksten og etter hvert få den til å slutte å vokse helt. Om det funker kan jeg ikke si noe om ennå, har bare brukt det to ganger...

[TanglewoodD]

Jeg har hår på rumpa, so ?

 

Drit i det ,gå ut.

[J@cob]

Problemet ditt ligger dessverre ikke i antall hår, men i hodet. Den foten var helt normal, jeg vil til og med tørre å påstå at jeg har mer hår enn det!

 

Den tiden der alle guttene sto i ett hjørne i dusjen, mens de holdt seg for kuken, i frykt for at andre skulle se antydningene til kjønnshår er over. Ingen bryr seg om du har hårete legger, det heller nok mot det motsatte, folk som barberer hele kroppen kan ofte bli sett litt ned på.

 

Nei, gi faen i kirugien! Lev livet, som Vaio sier.

Kan og sitere madammen her; "Det finnes to typer stygge mennesker, de med alt for dårlig selvtilitt, og de med alt for godt selvtilitt". Om du konstant går rundt og ser på deg selv som stygg, så graver du deg selv bare mer ned. Snu heller sirkelen, og stopp når du har funnet balansen.

[reds]

Det låret kunne vært mitt!

 

Kom deg ut, og ikke tenk mer på det. Du er 100% normal.

[ilpostino]

hvis du synes det er så plagsomt har du vurdert laser?

[Lolla Palooza]

hvis du synes det er så plagsomt har du vurdert laser?

Han trenger ikke laser, han trenger bare å bli litt tryggere på seg selv.

[fargoth]

Du har i realiteten to valg; du kan omfavne problemet eller la problemet omfavne deg. Kroppen vår avviker alltid fra idealet vi strekker oss mot; for noen mer enn andre. Fra posten din virker det som dette virkelig har gått inn på deg og derfor råder jeg deg til å jobbe med det. Å bruke kirurgi eller prøve å ta kontroll over situasjonen på en fysisk måte er ofte det første steget en tar for å overkomme et fysisk "problem". Dette krever mye energi og pleier å feile på lang sikt slik at du til slutt vil finne deg i eksakt samme posisjon som i utgangspunktet. Lar du problemet omfavne deg, dvs. at du unnlater å jobbe med problemet og heller tillater deg selv å bevisst la problemet styre dine handlinger vil du muligens bli deprimert, få komplekser og utvikle et psykisk ubehag knyttet til hårveksten. Også dette vil føre deg tilbake til utgangspunktet, med mindre du følger den negative spiralen helt til endes.. Derfor synes jeg du skal gå i deg selv og bruke tid på å erkjenne at du har mye hårvekst og bli komfortabel med at det er slik din kropp er. Ved å få forståelse for, erkjenne at, samt konfrontere det faktum at du har mye hårvekst vil du forhåpentligvis snu trenden og få forståelse for at det faktisk ikke er utelukkende negativt. En på forumet her sa noe slikt som "elsk deg selv og din kropp; den er det eneste du har." Tenk over den og dropp psykolog, dette klarer du fint på egen hånd, men prat gjerne med noen du er fortrolige med dersom du føler dette kan være til hjelp.

 

"For at folk skal føle seg normale, må noen være annerledes".

Helt riktig, men jeg tror jeg er for svak til å være den personen. I allefall slik det ser ut nå.

 

Dette er bare tull, og i beste fall en unnskyldning for å la være å ta tak i problemet. Det finnes en mengde mennesker der ute som har langt større fysiske avvik enn deg selv som har forsont seg med sin egen kropp, og både har lykkes her i livet og tro det eller ei; høster av livets goder. Alle mennesker med (eller uten, for den saks skyld) fysiske avvik må på et eller annet tidspunkt forsone seg selv med sin egen kropp. Mennesker i rullestol, som er blinde, som mangler et lem, har liten tiss, eller kun tre fingre er alle nødt til å godta sitt fysiske ytre for å unngå at det blir et hinder for dem. Personlig ser jeg ingen grunn, selv om jeg har forståelse for, at dette har blitt et problem for deg, men for å understreke noe som allerede har blitt sagt her i tråden vil jeg si at det at du har mye hår ikke er negativt på noen måte, tvert i mot! Det vitner om Maskulinitet med stor M! Og en siste ting, prøv å gjenopprett et godt forhold til din mor allerede nå, det er svært viktig. Jeg har nesten litt for god kjennskap til hvor ødeleggende det kan bli for dere begge hvis dere kommer i ulage nå og ikke klarer å finne tilbake til den kjærligheten som dere biologisk sett er bundet til å ha. Gå inn i en forsoning med din mor med et åpent sinn og konstruktiv meningsytring så er jeg sikker på at din mor også gjør det samme.

[CrashTestDummy]

Det der var da et vanlig hårete lår! Jeg er 17 og har like mye som deg, dama har aldri klaget, eller noen andre i grunn.

[Maren-mor]

Tror du kan ta det helt med ro gitt, hvis noen dømmer deg pga mengden hår du har på beina er de ikke noe å spare på, jeg er jente og ser virkelig ikke problemet

Bare gå på stranda og i t skjorter osv, du har ingenting å frykte

[Gjest trådstarter]

Takk. Setter pris på alle svar!

 

@fargoth, Jeg tror jeg forstår. Men hvor skal man liksom starte? Skal jeg gå rundt og prøve å lure hjernen min til forstå at, slik er jeg? Jeg kan jo prøve slutte å nappe ut alle hårstå jeg ser begynner å vokse på armen min(som nå begynner å få bra med arr), og gå i t-skjorte og gi faen.

 

Skjedde noe veldig typisk idag. Satt sammen på skolen og så sa en "fader, jeg har hår på armene ass", som ikke var noen ting i det hele tatt! Og hår ble plutselig prate-emnet, og jeg ble drit svett, ubekvem og løpt ut og latet som jeg skulle på do. Jeg klarer bare ikke at folk skal drite å prate om det. I allefall når jeg vet at jeg er så sinnsykt mye verre enn de noen gang kommer til å bli.

 

Har også hårete bein som på bildet, får noen kommentarer i blant, men bryr meg ikke om det. Syns det er litt tøft å ha hår på f.eks. brystkassa, og jeg skryter heller av det enn å skjule det Har derimot begynt å få en del hår på ryggen/skuldrene og det fjerner jeg. Napper det ut, også har jeg på noe som heter Kalo Hair Inhibitor. Det skal visstnok redusere hårveksten og etter hvert få den til å slutte å vokse helt. Om det funker kan jeg ikke si noe om ennå, har bare brukt det to ganger...

Kan det brukes bare får å dempe veksten også? Hvis det er noen steder som begynner å bli utsatt, men ville sett dumt ut helt bart.

[stonebro]

Takk. Setter pris på alle svar!

 

@fargoth, Jeg tror jeg forstår. Men hvor skal man liksom starte? Skal jeg gå rundt og prøve å lure hjernen min til forstå at, slik er jeg? Jeg kan jo prøve slutte å nappe ut alle hårstå jeg ser begynner å vokse på armen min(som nå begynner å få bra med arr), og gå i t-skjorte og gi faen.

 

Skjedde noe veldig typisk idag. Satt sammen på skolen og så sa en "fader, jeg har hår på armene ass", som ikke var noen ting i det hele tatt! Og hår ble plutselig prate-emnet, og jeg ble drit svett, ubekvem og løpt ut og latet som jeg skulle på do. Jeg klarer bare ikke at folk skal drite å prate om det. I allefall når jeg vet at jeg er så sinnsykt mye verre enn de noen gang kommer til å bli.

 

La oss se. Jeg har hår sånn bortimot overalt. På hendene slutter det ikke før det nesten er kommet ut til fingerknoklene. I tillegg er det bittelitt hår på mange av fingerleddene også. På brystet er det hår omtrent fra armhulene og helt inn. I tillegg har jeg hår nedover hele fremre del av midje og mage, og det blir ikke mindre derfra, for å si det sånn.

 

Det har vel egentlig aldri plaget meg. Jeg er blond da, slik at det er ikke like framtredende som hvis jeg hadde vært mørkhåret, men det syns godt. Syns det er tøft jeg, det er lettest.

 

Ikke fått så mye kommentarer på det. Hadde en jente en gang som innrømmet at hun ikke likte det, og da ble det faktisk barbert vekk litt, særlig på brystet og magen, siden hun ikke likte nærkontakt med noe med så mye hår. Andre igjen har vel egentlig ikke brydd seg.

 

Tror ikke det er noe å bekymre seg for. Hår kan være tøft og sexy det, det fins mye verre ting man kan få som skjemmer utseendet estetisk sett. Stygge føflekker, strekkmerker, appelsinhud ... litt hår er bare kos i forhold til det der.

 

Hvis det blir slik at du syns det hemmer hvorvidt du vil vise deg frem "med bar hud" i offentlighet og slikt, kan du vel høre med lege om hva han syns og om det fins noe hårfjerningsprogram du kan følge eventuelt. Slikt fins nemlig. Men det blir nok av egen lomme, og hvis du må bruke sterke midler går det bare utover huden din, noe du definitivt ikke vil gjøre mot deg selv. Huden utgjør 90% av immunforsvaret ditt, du skader ikke den frivillig.

 

Spør deg selv; litt mer hår, eller mange timer i ulidelig smerte foran speilet mens du prøver å nappe alt håret rundt brystvortene?

Endret 15. november 2007 av stonebro