Kjæreste ble nærmest voldtatt for noen år siden. Sliter med det enda..

[Gjest Gjest17*]

Heisann!

Velger å skrive dette som gjest, da jeg ikke vil knytte dette til min ordinære konto.

 

 

Det har seg slik at jeg er sammen med ei nydelig jente. Hun er 15, (straks 16) og jeg er 17.

 

Hun ble nærmest voldtatt av en kar i sine litt yngre år (mener hun var 13-14 år), og han banket henne rett og slett opp. Heldigvis skjedde det ikke noe mer enn det, og hun slapp unna.

 

Jeg har ikke spurt og snakket særlig mye om dette, da jeg ikke vil at hun skal tenke på det.

 

 

Hun sliter litt med problemer den dag idag, som at hun ikke kan stole 110% på meg når jeg tar henne på hals, mage osv. Noen ganger er dette null stress, men noen dager kan jeg ikke gjøre det utenat hun nekter får en slags angst.

Det er BARE jeg som faktisk får lov til å ta henne på halsen, og ingen andre.

 

 

I det siste har hun også tenkt mye på selve "voldtekten", og klarer ikke å sove om natta.

 

 

Er det noe som kan hjelpe henne? Kan jeg gjøre noe for at hun kan glemme dette? Hun vil gjerne slippe det selv også..

 

 

Setter pris på svar!

[l- Trickster -l]

.

Endret 2. desember 2007 av Lifestyle

[Haraldson]

Useriøst og lite givende svar med smakløs humor er slettet. Skjerpings.

[Gjest Traadstarter]

Det er dette som er litt vanskelig med henne.. Hun vil ikke søke slik hjelp!

 

Men jeg kan jo nevne det for henne igjen, og nevne at dette kan løse problemene hennes en gang for alle!

 

Er det ikke noe annet jeg kan gjøre da?

[l- Trickster -l]

Det er dette som er litt vanskelig med henne.. Hun vil ikke søke slik hjelp!

 

Men jeg kan jo nevne det for henne igjen, og nevne at dette kan løse problemene hennes en gang for alle!

 

Er det ikke noe annet jeg kan gjøre da?

 

Åpenhet er viktig. Det virker som at du virkelig bryr deg om henne og det er bra. Hun gir deg god tillit ved å la deg gjøre det ingen andre kan, ta henne på halsen osv. Dette er også veldig bra.

 

Jeg kan ikke anbefale psykolog nok, for at hvis hun er så følsom rundt det, ville det vært en stor lettelse i livet hennes å få hjelp av noen som vet akkurat hva dem skal gjøre.

 

Men du må ikke presse henne. Fortell henne en eneste gang.. Bare si at det virker som at hun enda ikke er over det som skjedd og at det letteste er hvis dere dro en liten tur til en person som kan hjelpe henne. Så hun kan få sove om nettene igjen. Så hun slipper å være redd lengre.

 

Du kjenner henne best. Og ikke snakk om hendelsen i seg selv noe mer med henne. Hvis det er så følsomt for henne er det nok en spesielt utdannet person som bør ta den praten med henne.

 

Men du kjenner henne best. Så hvis det er noen som kan hjelpe henne til å få riktig hjelp, så er det deg.

Lykke til, så vil jeg gjerne høre om det går bra også

 

Bare husk å ikke presse henne. Det er viktig! Du bør heller ikke snakke om selve hendelsen, siden det er en psykolog-jobb, hvis det som hendte virkelig er så ille som det høres ut.

[Gjest Gjest]

Takk for gode og fyldige svar..!

 

 

Da får jeg nevne det en eneste gang til, og si det du nevner... Og håper at hun vil sette av en time hos psykologen, og kanskje få orden på dette en gang for alle..

 

Jeg har ikke snakket noe særlig om "selve" hendelsen med henne, men det høres ganske ille ut ja. Tror det også var et balltre innblandet også..

 

 

Men jeg skal som sagt nevne det for henne, og håpe på det beste!

 

 

Hvis det er noen som veit om noe mer, er et bare å komme med det...

[Haraldson]

Selv om dette med psykolog nok er et godt tips, trenger du ikke å framstille det for henne som om det kommer til å løse problemene freidig og fort som bare det. Da er det bedre å vente og se om det fungerer som ønsket eller ikke, først.

 

Jeg skal ikke påberope meg status som ekspert på området, here goes synsing;

Når det gjelder begrepet 'psykolog', så er vel det kjæresten din først og fremst trenger en terapeut av et eller annet slag. Det kan være en psykolog, eller en annen type terapeut. Har fått litt innsikt i hva gestaltterapi innebærer da min mor nå etter fire år er ferdig utdannet som gestaltterapeut, og de går fram på en litt annen og i mine øyne riktigere og bedre måte. Istedenfor klassisk analyse og at psykologen i stor grad står for konklusjonene, vil gestaltterapeuten sette i gang en tankeprosess hos klienten i større grad, og klienten må selv bidra mer og kan ofte få større utbytte av det enn den klassiske psykologitimen. Man blir rett og slett utfordret til å tenke litt mer selv og på den måten takle problemet.

[Henrik C]

Hvis hun synes at det er veldig skummelt med psykolog kan du også oppsøke helsesøster på skolen.

Hun er jo ikke utdannet som psykolog/terapeut, men hun kan være veldig grei å snakke med.

Samme med helsestasjon for ungdom.

 

Der har du noen du kan snakke med, og det kan hende at det ikke virker like skremmende på henne.

[l- Trickster -l]

Hvis hun synes at det er veldig skummelt med psykolog kan du også oppsøke helsesøster på skolen.

Hun er jo ikke utdannet som psykolog/terapeut, men hun kan være veldig grei å snakke med.

Samme med helsestasjon for ungdom.

 

Der har du noen du kan snakke med, og det kan hende at det ikke virker like skremmende på henne.

Agree

[L4r5]

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=858649

^^Hvis du leser denne tråden så har jeg lagt inn linker til steder man kan få hjelp der.

Kanskje noen av de kan være til hjelp?

[Gjest Gjest_17]

Takk for svar alle sammen. Spesielt Hein for et skikkelig fyldig et.

 

Jeg skal prøve å snakke med henne, og be henne prøve å snakke med noen. Møter henne i morra, så jeg tenker jeg prøver da.

 

Er noe dritt dette her.. Personlig kan jeg ikke skjønne hvorfor hun oppfører seg slik.. Man må nok oppleve det for å skjønne..

[Jokka1990]

Profesjonell hjelp kan være første steg i fasen ja.

Om ikke det funker så er det ikke noe hjelp å få der.

Å støtte henne og ta vare på henne kan hjelpe utrolig mye etter hva jeg selv har erfart. Men vær forsiktig med hva du snakker om osv.. Om det kommer noe på bane så ville jeg sporet av for at hun ikke skal tenke på noe.. Men om hun selv vil snakke så snakker du.

Er Du som kan hjelpe hun mest. Vis din kjærlighet for henne så går det bedre

 

Dette er ikke noe fasit svar, men det jeg har erfart fra lignende opplevelser selv.