Hva syns du om lyntogplanene?

[Fin Skjorte]

Kun dersom antall ledige seter er mangelvare. Går det bare en buss fra Oslo til Bergen mens det er 10 000 som vil reise er det klart prisene vil stige. Det ser vi jo i ferietider og i helger/langhelger. Det er mye billigere å fly på "ugunstige" tider. Til vanlig er det en ruteplan som må følges, og flyet eller toget inngår i et intrikat logistikksystem og skal videre etterpå. Derfor er avgangen nødt til å gå som planlagt, uavhengig hvor mange passasjerer som er ombord. Da lønner det seg å selge billige billetter som kan fylle opp de tomme setene.

 

Nå vil man i liten grad oppleve å kunne kjøpe billige billetter rett før avgang, fordi flyselskapene så at forbrukerene faktisk spekulerte i det.

For noen år siden var det mye enklere å troppe opp på flyplassen og kjøpe billige billetter mellom de store reisemålene.

 

Videre har flyselskapene stålkontroll på hvilke turer de tjener penger på og hvilke som ikke er lønnsomme, med den konsekvens at ulønnsomme ruter vil forsvinne, altså turene hvor maskinen har ledige flyseter.

[jj_]

Togtabeller og slot-tider til flyselskaper fastsettes for lengre perioder av gangen. Det er derfor ikke så lett å raskt tilpasse seg endringer i markedet. Jeg tror tilbuds og etterspørselskurvene til et slikt markedssegment vil se noe slikt ut:

 

 

Uansett hvor mange som velger å reise er det ikke mulig å endre tilbudet, det er kun prisen som kan forandres. Folks reisevaner er veldig prisavhengige, og det gjelder å fylle opp den kapasiteten man har for å optimalisere driften. Ergo vil ikke prisene presses opp, det vil isteden ofte være ideelt å sette ned prisen slik at kapasiteten blir brukt. Det ser man ved at alle reiseaktører opererer med lavpriser: både fly, tog, ekspressbusser og hopp-på-turer.

 

For å trekke tråden tilbake til det opprinnelige innlegget mener jeg derfor at det transportmiddelet som har flest reisende, da spesielt forretningsreisende (som er opptatt av frekvens, tidsutnyttelse og fleksibilitet - og betaler godt for dette), også har flest avganger og flest tomme seter som må fylles. Innenriks flyruter i Frankrike med lave passasjertall har ikke det samme insentivet for å senke prisene fordi det ikke kan konkurrere med toget på de andre områdene uansett. Samme med toget i Norge som pr. idag ikke har mulighet til å øke kapastiten pga. manglende infrastruktur. Da er ikke NSB interessert i å senke prisene så lenge de har akseptabelt belegg på de togene som er.

Endret 2. juni 2009 av jj_

[Camlon]

Flere reisene vil bare bety høyere priser på kort sikt, og dette er ikke særlig interesant uansett.

Ok, her er vi jo enig.

 

Innlegget jeg opprinnelig svarte på var følgende;

Markedet styrer prisen, ikke omvendt. Derfor får du de rimeligste billettene mellom A og B med det kommunikasjonsmiddelet som har flest reisende, og da spesielt forretningsreisende ettersom deres billetter normalt er blandt de dyre. I Norge er derfor fly billigst, mens i Frankrike er det toget fordi dette er hva de reisende foretrekker.

Hvor mitt svar var;

Flere reisende burde tilsi høyere priser, da etterspørselen er større.

Videre er antall tilbydere med på å avgjøre prisen, ved at tilbudet blir større/mindre.

 

Ja, men sa ikke du at prisene i Frankrike er dyrere fordi de har et større etterspørsel og de har hatt den etterspørselen lenge nok til at de driver med langsiktig bedriftsøkonomi. Uansett, er det flere som reiser på lang sikt vil prisene gå ned som i Frankrikes eksempel. Grunnen til at prisene er høyere i Frankrike er fordi businessfolk ikke tar flyet, de tar toget, og da kan de ikke ta profitt fra dem og bilettene til vanlige folk blir også dyrere.

 

 

Sist sier du;

Det er fordi at når de putter prisen nedover vil ander aktører også sette ned prisen for å holde samme nivå, men det skjer ikke om man går opp. Hva skjer da. Jo, de vil ikke sette ned prisen fordi de vet at de andre prisene vil bli satt ned og de vil få mindre profitt. Dermed vil prisene bli holdt oppe og de kan få masse supernormal profitt som de bruker på de som er ute etter billige billetter.

Som jo er mistenkelig likt, men ikke helt, hva jeg sa i mitt opprinnelige innlegg nemling:

Flere reisende burde tilsi høyere priser, da etterspørselen er større.

Men allikevel i tråd med at flere reisende ikke betyr lavere priser som jjs Frankrike eksempel.

 

Du har helt rett i at jeg har oversett kostnadsstrukturen, spillteori, inngangsbarrierer og skalaøkonomi.

Men for konsumenter/reisende er det revnende likegyldig i hvordan flyselskapende posisjonerer seg så lenge de holder seg under reservarsjonsprisen til den som skal på tur.

Og med flere reisende desto flere med høyere betalingsvilje og dermed høyere pris og vica verca.

 

Likefullt så vil et oligopol bli vel utfordret til tross for sterke grunner for å ikke gjøre det så fort profitten blir høy nok.

Det er ikke det samme i det hele tatt. Det jeg snakker om er ikke økt eller redusert etterspørsel, men hva som skjer om man øker eller reduserer prisen. Hvis man øker prisen vil etterspørselen reduseres kraftig, og hvis man reduserer den vil ikke den øke noe særlig fordi alle andre i markedet vil gjøre det samme. Dermed for businessfolk som egentlig ikke bryr seg så mye om prisen vil man ikke redusere prisen noe særlig. For vanlige folk som velger billigste uansett må de redusere prisen.

 

JJ: beklager, men det ser ikke ut som riktig diagram. De kan da absolutt kjøre selv om folk betaler en høyere pris, kan de ikke? For det andre de kan ikke tilby så mye om prisen er lav, kan de vel? Diagrammet ditt ville passe best om du lagde en vanlig supply og demand diagram, men du må huske på at det er på kort sikt. Egentlig burde vi heller bruke litt mer avanserte diagrammer, fordi supply og demand diagram har for mange antagelser og viser for lite.

Endret 2. juni 2009 av Camlon

[jj_]

Poenget er at uansett om 1 eller 1000 personer reiser med NSB fra Oslo til Bergen imorgen vil billettprisen i utgangspunktet være lik en på forhånd fastsatt pris. Idet toget er fullt kan de ikke selge flere billetter uansett hvor mye noen er villig til å betale. Tilbudskurven er derfor helt flat frem til kapasitetsgrensen er nådd.

 

Hvis jeg forstår dine innsigelser riktig:

1) Ja, de kan kjøre selv om folk er villig til å betale en høyere pris. Dette slipper de jo selvfølgelig, men etterspørselskurven viser kun hvor mye folk er villig til å betale, ikke hva de faktisk betaler.

2)Ruteplanen låser dem til hva de kan tilby, denne er fast for lange perioder om gangen. Det vil være mulig å finne en pris som gir optimal fortjeneste ut ifra grafene. Det er ingen som sier at de skal tilby en pris som gjør at alle avganger har 100% belegg.

[Fin Skjorte]

*snip

Det virker kanskje som vi snakker litt forbi hverandre.

Kan vi bli enig om følgende?;

Konvensjonell tilbud/etterspørsel styrer de fundamentale prisene i markedet, dog markedsform, substitutter, spillteori mm. infererer markedet både hva gjelder priser og antall aktører mm.

 

For å si så mye mer fornuftig enn som så, som sikkert hadde vært på sin plass, så trengs det betydelig dypere gjennomgang av prisdriverne enn hva som kanskje er hensiktmessig her.

 

@jj: Både NSB og flyselskapene har grundig innarbeidet prognosesystemer, så skulle det gå en tog eller fly med kun en passasjer så vil det være tilegnet ekstraordinære omstendigheter og skje ytterst sjeldent.

Har hørt om folk som har fått solotur den gang aerobransjen var veldig lukrativ, men i dag hadde det nok blitt "oppdaget" en teknisk feil på maskinen.

Uansett det som kan settes to streker under er at både SAS og Braathens tar hver en krone de vet de kan ta fra sine passasjerer, som jo er en ærlig sak for næringsdrivende.

[Camlon]

*snip

Det virker kanskje som vi snakker litt forbi hverandre.

Kan vi bli enig om følgende?;

Konvensjonell tilbud/etterspørsel styrer de fundamentale prisene i markedet, dog markedsform, substitutter, spillteori mm. infererer markedet både hva gjelder priser og antall aktører mm.

 

For å si så mye mer fornuftig enn som så, som sikkert hadde vært på sin plass, så trengs det betydelig dypere gjennomgang av prisdriverne enn hva som kanskje er hensiktmessig her.

Jeg er enig at tilbud og etterspørsel gjelder i markedet, men long run supply og long run demand som vi burde bruke.

 

jj_: D: Faktisk hvis du driver med så kort sikt at du gir det samme tilbudet om det kommer 0 eller 1000 passjasjerer er en rett strek som går opp på 1000. Det betyr at uansett pris vil de tilby det samme. De setter ikke prisen i equilibrium hvis det ikek blir fylt opp. De setter prisen et eller annet tilfeldig sted.Uansett burde også demand være en ganske rett strek i diagrammet ditt fordi du har så kort sikt og prisforandringer vil bety lite om du plutselig forandrer det en dag før. Problemet ditt er at du antar mengde for tilbud er anntall passjaserer de transporterer. Det er det ikke. Mengde er antall pasjaserer de gir tilbud til å transportere og hvis den ikke forandrer seg etter etterspørsel som du sier må den være en rett strek.

 

Uansett, dette er ikke interesant. Det som er interesant over kort sikt er hvordan markedet reagerer på markedsvingninger over f.eks. en måned. Da kan de prøve å redusere prisene for å få flere folk til å gå på toget. Hvis det er enormt mange som skal ta toget kan man øke prisene sånn at færre kommer fordi man har begrenset mange med plasser. Man vil også øke anntall tog, men begge vil øke samtidig fordi det er noen ting som er vanskelig å øke, f.eks. antall ansatte. Dermed over kort sikt vi vi se vanlig demand og supply.

 

1) Ja, de kan kjøre selv om folk er villig til å betale en høyere pris. Dette slipper de jo selvfølgelig, men etterspørselskurven viser kun hvor mye folk er villig til å betale, ikke hva de faktisk betaler.

Supplyen din viser at for en høyere pris vil de ikke transportere noen. Dette har ingentign med etterspørsel å gjøre.

 

2)Ruteplanen låser dem til hva de kan tilby, denne er fast for lange perioder om gangen. Det vil være mulig å finne en pris som gir optimal fortjeneste ut ifra grafene. Det er ingen som sier at de skal tilby en pris som gjør at alle avganger har 100% belegg.

Dette forstår jeg ikke hva har med saken å gjøre. Men beklager jeg tror ikke du har nok forståelse for supply og demand at du burde prøve å lage grafer, fordi du viser at du mangler forståele for hav tilbudskurven og etterspørselkurven viser. Tilbudskurven er hvor mange passasjerer de kunne ha transportert i hvilken prisklasse. Etterspørselskurven er hvor mange som faktisk blir med toget om nok tilbud i hvilket prisklasse.

Endret 3. juni 2009 av Camlon

[Feltherre]

Flertall på Stortinget for høyhastighetstog

Vil satse mer enn regjeringen.

 

 

Det er politisk flertall på Stortinget for en storsatsing på høyhastighetstog i Norge. Målet er å kapre 95 prosent av flypassasjerene mellom Oslo og de største byene.

 

Når Nasjonal transportplan legges fram av transportkomiteen på Stortinget fredag, går flertallet inn for å satse på tog som går i minimum 250 kilometer i timen, skriver Aftenposten.

 

Regjeringens forslag ville betydd at høyhastighetstog ble skjøvet ut i tid. SVs entusiastiske samferdselspolitiske talsmann Hallgeir Langeland omtaler endringen som «en milepæl».

 

- Lønnsomt å satse

 

Konklusjonen var positiv da Deutsche Bahn (DB) International tidligere denne uken la fram en studie av muligheten for å drive høyhastighetsbane på ulike aktuelle strekninger i Norge.

 

- Vi mener å ha klare resultater som viser at høyhastighetsbaner i Norge både er mulig og økonomisk lønnsomt, sa prosjektleder Ottmar Grein i DB International da studien ble lagt fram for Jernbaneverket.

 

Konsulentene mener det er strekningene fra Oslo til Trondheim, Bergen og Stavanger, samt Halden og videre til Sverige som er aktuelle for tog i opp til 300 kilometer i timen.

 

Nedbetalt om 30 år

 

Kostnadene per banestrekning er beregnet til et sted mellom 80 og 130 milliarder kroner, noe som tilsier at banene vil være nedbetalt i løpet av 30 år, heter det i rapporten.

 

Langeland trekker fram byggingen av Bergensbanen for 100 år siden, og påpeker at den kostet et helt norsk statsbudsjett.

 

- Dette vil være mye mindre, sier han.

 

Markedsgrunnlag

 

I innstillingen fra samferdselskomiteen heter det, ifølge Aftenposten, at «flertallet mener Norge har et betydelig trafikkgrunnlag for høyhastighetstog».

 

Videre heter det at strekningene Oslo-Skien, Oslo-Lillehammer og Oslo-Halden kan være først ute, før det blir utvidelser til Stavanger, Bergen og Trondheim og Göteborg og Stockholm.

 

Komiteen støtter seg på en markedsundersøkelse som Urbanet Analyse har gjennomført, og som trekker mange av de samme konklusjonene som de tyske konsulentene gjør.

 

Oslo-Køben på 2,20

 

Samtidig håper byrådsleder i Oslo Erling Lae at det skal bli mulig å koble seg på hurtigtognettet i hele Europa, gjennom prosjektet Corridor of Innovation and Cooperation (COINCO) North, har som et mål at strekningen Oslo-København skal kunne tilbakelegges med tog på 2 timer og 20 minutter innen 2025.

 

Disse planene er så konkrete og realistiske at dobbeltsporet Oslo-Ski må forseres og bygges til full høyhastighetsstandard, sier Lae i en pressemelding fra byrådet.

 

[Feltherre]

Flertall for høyhastighetstog

Et flertall på Stortinget går i dag inn for en storsatsing på høyhastighetstog i Norge. Målet er å ta opptil 95 prosent av flypassasjerene mellom Oslo og de største byene.

 

 

– En milepæl, sier samferdselspolitisk talsmann for SV, Hallgeir Langeland, om innstillingen for Nasjonal transportplan som transportkomiteen på Stortinget i dag legger frem. Mens Regjeringen i sitt forslag skjøv spørsmålet om høyhastighetstog frem i tid, sier flertallet på Stortinget at satsingen på tog som går i minimum 250 kilometer i timen, må komme så raskt som mulig.

 

InterCity

 

Først ut med kan bli det såkalte InterCity-triangelet mellom Oslo og Skien, Oslo og Lillehammer og Oslo og Halden. Og deretter skal det bygges høyhastighetsbaner for tog til Oslo fra Trondheim, Stavanger, Bergen, Göteborg og Stockholm.

 

– Flertallet mener Norge har et betydelig trafikkgrunnlag for høyhastighetstog. Markedsundersøkelsen som Urbanet Analyse nylig har utført på oppdrag fra Jernbaneverket, viser at høyhastighetstog har potensial til å overta 75-95 prosent av det store flymarkedet mellom Oslo og de andre største byene i Norge, heter det i komiteens innstilling.

Utredning

 

Stortingskomiteen har denne uken også blitt presentert for en analyse som jernbanegiganten Deutsche Bahn har gjort for høyhastighetstog i Norge.

 

Den konkluderer med at lyntog kan bli lønnsomt i Norge til tross for gigantiske investeringer.

 

– Det er markedsgrunnlag for høyhastighetstog i Norge, sier Arbeiderpartiets samferdselspolitiske talsmann Torstein Rudihagen.

 

Men først skal spørsmålet utredes. Slike utredninger har vært gjort før, men det nye, ifølge flertallet i Stortinget, er at det denne gang er et klart signal om at det er politisk vilje til å bygge høyhastighetsbane.

 

– Utredningen skal avgjøre om vi skal bygge om eksisterende jernbanespor til høyhastighetsbane, eller om vi skal bygge nye traseer, sier Rudihagen. Utredningen vil også avgjøre hvilke strekninger som skal bygges først.

Høy pris

 

Deutsche Bahns forslag er å bygge helt nye spor, og det til en prislapp på flere hundre milliarder kroner. Jernbaneselskapet har blant annet regnet ut at en bane fra Oslo til Bergen/Haugesund/Stavanger vil koste 129 milliarder kroner til infrastrukturen, og 19 milliarder til togmateriell. Beregnet byggetid er syv år. Oslo til Trondheim vil koste 81 milliarder kroner til infrastrukturen, og 11 milliarder til togmateriell. Også den strekningen skal ha en byggetid på syv år.

 

– Da Bergensbanen ble bygget for 100 år siden, var det til en kostnad av et helt norsk statsbudsjett. Dette vil være mye mindre, sier Langeland.

 

– Det er en viktig forutsetning at disse togene kan konkurrere med fly, og det kan de. Likevel trenger folk rundt i landet ikke frykte for at det blir langt færre stoppesteder mellom de store byene. Men ikke alle tog vil stoppe på alle stasjoner. Noen tog stopper på noen stasjoner, mens andre tog stopper på andre stasjoner, sier Senterpartiets samferdselstalskvinne Jenny Klinge.

 

– Er dette en kritikk av Regjeringens manglende satsing på høyhastighetstog?

 

– Regjeringen har vært altfor passiv, sier Langeland.

 

– Når vil den første høyhastighetsbanen stå klar?

 

– Vi sier at den utredningen vi ber om skal være klar i god tid før den neste transportplanen skal presenteres om fire år. Men det er umulig å si nå når den første banen kan stå ferdig, sier Rudihagen.

 

I tillegg til Regjeringspartiene så har forslaget om høyhastighetsbane støtte fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, mens Fremskrittspartiet er skeptisk.

 

[Jens72]

Får håpe det blir noe av da. Hadde vært flott med infrastruktur i verdensklasse i lille humpete Norge!

[A-Jay]

Pressemelding fra Norsk Bane:

 

Gjennomslag for høgfartsbaner

Fleirtalsinnstillinga frå Transport- og kommunikasjonskomitéen på Stortinget i dag er eit gjennombrot i arbeidet for eit framtidsretta transportsystem i Noreg.

 

 

"Det er flertallets klare oppfatning at de utredningene som skal gjennomføres, skal ha bygging av høyhastighetsbane som siktemål," heiter det i komitéinnstillinga. Innan 2013 skal alle utgreiingane som er nødvendige for eit byggjevedtak, vere gjennomførde. Komitéfleirtalet meinar vidare at "det må trekkes veksler" på arbeid "utført av eksterne jernbanefaglige miljøer, jf. utredninger som skjer i regi av eksempelvis Norsk Bane/Deutsche Bahn."

 

Vedtaket må sjåast som ein siger for eit breitt politisk arbeid i og utanfor Stortinget, tufta på grundig jarnbanefagleg dokumentasjon. Norsk Bane AS er glad for å kunne ha medverka til denne prosessen i snart 20 år og ser fram til å kunne gje ytterlegare bidrag i samarbeid med m.a. Jernbaneverket, Deutsche Bahn og det svenske Banverket.

 

Komitéfleirtalet har trekt opp ein del viktige retningsliner for det vidare plan- og utgreiingsarbeidet. Ein meinar det "spesielt bør arbeides videre med konsepter for flerbruksbaner med blandet trafikk av høyhastighetstog, regionstog og godstrafikk", og at "et framtidig høyhastighetstilbud ikke bare skal binde sammen de store byene, men også fange opp mellomliggende trafikk." Dette er i samsvar med tidlegare tilrådingar frå Norsk Bane AS og Deutsche Bahn.

 

Norsk Bane AS ser no fram til snarlege avklaringar når det gjeld selskapet si rolle i den vidare prosessen. Komitéfleirtalet har sett knappe tidsfristar og ambisiøse mål for eit utfordrande arbeid. Desse måla vil ein berre kunne nå med høg kompetanse og ein sterk og koordinert innsats. Innan 2020 bør dei første samanhengande høgfartsbanene i Noreg vere i drift.

 

 

Dette er en stor seier i arbeidet for et framtidsrettet samferdselssystem i Norge! Jeg håper fremtidige stortinger vil være med på å drive dette framover slik at ting faktisk kan skje så fort som det som er skissert her.

[Feltherre]

Øystein Sjølie syns ikke vi burde bygge lyntog.

[A-Jay]

Øystein Sjølie syns ikke vi burde bygge lyntog.

Dumming!

 

Neida. Jeg har sett flere negative kommenarer fra denne kanten. Det virker som flere av kommentarene på e24 ikke er villig til å sette seg inn i fakta og har bestemt seg for at lyntog er noe de ikke liker, uansett.

[Jens72]

Mye god informasjon fra Sjølie og stoler nok mer på han enn hodeløse politikere. Jeg vil gjerne ha mer diskusjon rundt lyntog og er forsåvidt en skeptisk tilhenger av en slik utbygging. Grunnen til at jeg gjerne ser lyntog her i Norge er at da får ihvertfall borgerne noe igjen i motsetning til alt tullet politikerne i Norge sløser bort oljeformuen på.

[Feltherre]

SV vil ha høyhastighetstog klart til EM i 2016

[A-Jay]

Høyhastighetsbaner vil ikke gjøre noe fra eller til for EM i 2016. Vi kommer oss kjapt og greit mellom EM-byene med fly eller tog i dag uansett. Og EM-arrangørene bryr seg ikke om hva slags type tog som går så lenge man har greie transportmidler uansett (når skal håpefulle søkerbyer til OL, EM osv få det inn i nøtta at arrangørene ikke bryr seg om høyhastighetstog, midnattssol og den slags så lenge de fleste norske byer faktisk ikke egner seg for slike store arrangement?).

 

Og å få klart høyhastighetstog er også urealistisk. Slik det ser ut nå kan klarsignal for bygging gis først i 2013, og da kan man gi opp alle drømmer om å rekke det i 2013. Og uansett, hva har det å si hvorvidt jernbanene er klar til 2016 når vi kan få nytte av dem i mange tiår og kanskje hundreår fremover uansett? EM 2016 blir som musepiss i havet i forhold til nytten vi kan få i et langt større tidsperspektiv.

Endret 28. juli 2009 av A-Jay

[-Night-]

Høyhastighetsbaner vil ikke gjøre noe fra eller til for EM i 2016. Vi kommer oss kjapt og greit mellom EM-byene med fly eller tog i dag uansett. Og EM-arrangørene bryr seg ikke om hva slags type tog som går så lenge man har greie transportmidler uansett (når skal håpefulle søkerbyer til OL, EM osv få det inn i nøtta at arrangørene ikke bryr seg om høyhastighetstog, midnattssol og den slags så lenge de fleste norske byer faktisk ikke egner seg for slike store arrangement?).

 

Og å få klart høyhastighetstog er også urealistisk. Slik det ser ut nå kan klarsignal for bygging gis først i 2013, og da kan man gi opp alle drømmer om å rekke det i 2013. Og uansett, hva har det å si hvorvidt jernbanene er klar til 2016 når vi kan få nytte av dem i mange tiår og kanskje hundreår fremover uansett? EM 2016 blir som musepiss i havet i forhold til nytten vi kan få i et langt større tidsperspektiv.

blir ikke ferdig på 100 år om nordmenn bygger. derfor skall ikke nordmenn ha noe med bygging å gjøre!

lei inn tyskere, sveitser og franskmenn.

Da bygger de alle strekkingene på under 10 år siden de jobber 24/7 ikker fra 9 til 13 som nordmenn

Endret 29. juli 2009 av -Night-

[ole_marius]

til nå har Norge leid inn et eksternt firma, Deutsche Bahn konsernet som har over 2000 oppdrag i over 100 land bak seg. så jobben vil bli gjort om dette settes i gang.

 

men... jeg støtter ikke lyntog prosjektet og det er fordi Norge ville ha tjent mer på å ha påbegynt NordNorge banen enn det lyntogene vil ha gjort, og hvorfor?

 

fakta om lyntog;

 

Oslo-Trondheim vil koste ca 81,- milliarder

Oslo-Bergen/Haugesund/Stavanger vil koste 129,- milliarder

 

Noen argumenter for NordNorge banen;

 

hvert år øker tongtransporten fra Narvik med 15%, dette vil jo igjen si en mer utrygg og tyngre belastet vei.

 

i følge en fyr jeg snakket med fra Jernbaneverket vil NordNorge banen koste omkring 20,- milliarder.

 

Bedrift og Næringslivet har flere ganger måtte legge ned bedrifter fordi transport fra og til blir for dyrt

 

Rimi ved Narvik transporterer sine varer fra Oslo til det svenske Jernbanenettet opp til Nordsvergie for så inn Til Narvik

[-Night-]

til nå har Norge leid inn et eksternt firma, Deutsche Bahn konsernet som har over 2000 oppdrag i over 100 land bak seg. så jobben vil bli gjort om dette settes i gang.

 

men... jeg støtter ikke lyntog prosjektet og det er fordi Norge ville ha tjent mer på å ha påbegynt NordNorge banen enn det lyntogene vil ha gjort, og hvorfor?

 

fakta om lyntog;

 

Oslo-Trondheim vil koste ca 81,- milliarder

Oslo-Bergen/Haugesund/Stavanger vil koste 129,- milliarder

 

Noen argumenter for NordNorge banen;

 

hvert år øker tongtransporten fra Narvik med 15%, dette vil jo igjen si en mer utrygg og tyngre belastet vei.

 

i følge en fyr jeg snakket med fra Jernbaneverket vil NordNorge banen koste omkring 20,- milliarder.

 

Bedrift og Næringslivet har flere ganger måtte legge ned bedrifter fordi transport fra og til blir for dyrt

 

Rimi ved Narvik transporterer sine varer fra Oslo til det svenske Jernbanenettet opp til Nordsvergie for så inn Til Narvik

 

Rasker og kjøre fra nord til sør (vise versa) en ta det toget. så det er bare ikke en løsning

[ole_marius]

jeg klarte ikke aa tyde svare ditt, saa hva mente du egentlig?

[Prusk]

Tror jeg hadde dobbeltsjekket kilden som sier det koster 20 mrd å bygge nordover. Eller vil du at banen skal stoppe ved stasjonen hos deg? Sist jeg hørte om bane lenger nord var strekningen det ble snakket om rundt like lang som avstanden mellom Trondheim og Oslo. Trondheim - Oslo er det gode beregninger på, mens ditt forslag om forlengelse nordover høres ut som et vilkårlig tall fra "en fyr i jernbaneverket".