Gå til innhold

Kommer man tilbake der man startet om man drar i en bestemt retning i rommet?


elbeem

Anbefalte innlegg

Jeg går første året på allmenn, og i dag var naturfaglæreren vår syk, så hun fikk en fysikklærer fra 3. klasse til å holde et foredrag for oss om verdensrommet. Jeg syntes det var veldig interresant, men det var noen ting jeg stussa på.

 

Jeg har tidligere lest at lyset ikke har noen masse. Han sa at det hadde en veldig liten masse, siden det blir fanget av sorte hull. Han sa også at sorte hull aldri kan dø, selv ikke når det er liten masse i området. Jeg har hørt at sorte hull kan kveles og dø ut om de ikke får tilført masse.

 

Jeg har hørt en teori om at hvis man reiser i en bestemt retning av universet, så vil man komme tilbake der man startet. Hvis man lever i et 2-dimensjonalt univers på overflaten av en 3-dimensjonal kule vil man på magisk vis komme tilbake der man startet om man reiser langt nok. Da tilsier min logikk at vårt 3-dimensjonale univers i så fall er overflaten på en 4-dimensjonal kule. Fysikklæreren sa at teorien ikke var avhengig av 4 rom-dimensjoner.

 

Kan noen forklare meg dette? Har jeg misforstått noe / lest feil eller har fysikklæreren misforstått? Jeg ville ikke diskutere med han for jeg tenkte at han burde vite dette bedre enn meg. :p

Endret av elbeem
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Jeg har hørt en teori om at hvis man reiser i en bestemt retning av universet, så vil man komme tilbake der man startet.

Sånn som jeg tolker den der, så drar man ikke rett utover på en måte. Man kjører på en måte inni en ball, langs "veggen". Så man kjører ikke ut på den ene siden og inn igjen på den andre, men man kommer rett og slett rundt. Samme som når man drar rundt Jorda; man drar en vei, og kommer plutselig tilbake til det samme stedet som man begynte.

Derfor vil det heller ikke være noen 4D, bare den helt vanlige og normale 3D...

 

Men om dette har noe med univeret å gjøre i det hele tatt er jeg litt i tvil om. For det er jo de standardspørsmålene som jeg tror alle stiller seg om universet: Er universet en kule? Eller er det evig stort? men hvis det er evig stort, så må det jo være noe bak, det kan jo ikke være evig.. :hmm:

Lenke til kommentar
Jeg har hørt en teori om at hvis man reiser i en bestemt retning av universet, så vil man komme tilbake der man startet.

Sånn som jeg tolker den der, så drar man ikke rett utover på en måte. Man kjører på en måte inni en ball, langs "veggen". Så man kjører ikke ut på den ene siden og inn igjen på den andre, men man kommer rett og slett rundt. Samme som når man drar rundt Jorda; man drar en vei, og kommer plutselig tilbake til det samme stedet som man begynte.

Derfor vil det heller ikke være noen 4D, bare den helt vanlige og normale 3D...

 

Men om dette har noe med univeret å gjøre i det hele tatt er jeg litt i tvil om. For det er jo de standardspørsmålene som jeg tror alle stiller seg om universet: Er universet en kule? Eller er det evig stort? men hvis det er evig stort, så må det jo være noe bak, det kan jo ikke være evig.. :hmm:

 

Nei, jeg tror teorien mente at man skulle dra i en rett linje. Skal se om jeg finner noe stoff om det. Jeg har intrykk av at den vanligste oppfatningen er at universet utvider seg. Hvis universet er overflaten på en 4-dimensjonal ballong vil ballongen vokse.

Lenke til kommentar

Her kommer kortversjonen:

 

Lys, røntgen, varmestråling og radiobølger er ulike frekvenser av elektromagnetisk stråling, og består av kvanter. Kvanter innenfor det synlige frekvensområdet kalles også fotoner. Kvanter er masseløse energipakker. De har en dobbeltnatur, de opptrer som både partikler og bølger samtidig (dualisme). Det er ikke partikkelsiden av kvanter som påvirkes av gravitasjon, for de er absolutt helt masseløse (hvis de hadde hatt bare litt masse så kunne de ikke ferdes i lysets hastighet). Men gravitasjon krummer rommet og det er denne krummingen av rommet som avbøyer lys rundt massive objekter som stjerner og sorte hull. Og det er også denne romkrummingen som hindrer lys å slippe ut fra sorte hull.

 

Det er gravitasjonens romkrumming som er årsaken til at uendelige rette linjer kommer tilbake til seg selv. Faktisk går Jorda i en rett linje rundt sola, det er gravitasjonen fra sola som krummer rommet såpass at Jorda tilsynelatende går i en ellipsebane rundt sola. Dette skjer i romtiden, som kun er avhengig av de tre kjente romdimensjonene og tid.

 

Det er kun den såkalte superstrengteorien som operer med flere romdimensjoner. Og egentlig er superstrengteorien bare en samling av hypoteser, det finnes (foreløpig) ingen observersjoner eller eksperimentelle data som kan bevise eksistensen av superstrenger. Navnet superstrengteori er derfor misvisende, siden dette egentlig bare er hypoteser (spekulasjoner).

 

Sorte hull som er i et område uten annen materie "fordamper" til en viss grad, men denne prosessen er såpass langsom at det er snakk om minst hundrevis av milliarder år før et relativt lite sort hull rekker å bli borte. Unntaket er såkalte mikrohull, som er under den såkalte kritiske massen for sorte hull. Mikrohull er såpass små at fordampningen utsletter de før de rekker å suge til seg noe annet stoff, selv om de befinner seg i et område med mye stoff. Man regner f.eks med at det hele tiden oppstår mikrohull på atomstørrelse overalt, i lufta rundt oss, i bakken under oss og også inne i kroppene våre. Disse mikrohullene oppstår fordi alt i universet hele tiden blir bombardert av den såkalte bakgrunnsstrålingen, som egentlig er et slags ekko fra Det store smellet (Big Bang).

 

Vi kan til dels se bakgrunnstrålingen. Skru på et TV-apparat og still det mellom stasjonene slik at bildet kun viser et slags "snøvær". Opptil 10 % av dette snøværet skyldes bakgrunnstrålingen i universet, ekkoet fra Det store smellet. Fordi bakgrunnstrålingen finnes overalt i universet så kan ingenting i universet nedkjøles til under 3 K (Kelvin). Det eneste unntaket er i spesielle laboriatorieforsøk, der er det oppnådd temperaturer på nesten 0 K (men ikke helt).

Endret av SeaLion
Lenke til kommentar
SeaLion, er disse spesielle laboratoriumene under bakken, og skjermet fra bakgrunnsstrålingen på en spesiell måte?

Det vet jeg ikke. Men jeg har hørt at den nyeste metoden (jeg tror jeg har hørt om det i "Verdt å vite" i år) er at de på slutten bremser molekylbevegelsene med laserlys. Det høres helt vilt ut, for lys er jo energi (kvanter). Men det de gjør er å gi utslagene i molekylbevegelsene en liten motdytt med laserlys. Ved å motdytte fra alle kanter til molekylet er i ro, så har man oppnådd en temperatur på rett over 0 K. Stoffet som ble nedkjølt på denne måten fikk en tidligere ukjent tilstand (kjente tilstander er fast form, flytende, gass og plasma). Foreløpig har det ikke vært mulig å gjenta metoden på atomnivå.

 

Litt om tidligere lave temperaturer på

http://en.wikipedia.org/wiki/Coldest_tempe...corded_on_Earth

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...