Trenger input på disposisjon til øvingsoppgave

[Plomma2]

Heisann.

 

Greetings from Tromsø. I bring peace, gifts and problemstillinger.

 

Jeg sitter litt fast på en øvingsoppgave og fristen for innlevering kommer rasende mot meg.

Oppgaven er som følger:

"På hvilke måter kan henholdsvis samboere og ektefeller sikre hverandre med tanke på den enes død?"

 

Jeg har enda ikke klart å bestemme meg for om dette er en sammenligningsoppgave eller to oversiktsoppgaver som byr inn til sammenligning på noen områder.

 

Jeg har brukt litt tid på å disponere oppgaven, men føler ikke at jeg klarer å komme frem til noe som er helt kurrant.

Her er det jeg har så langt:

 

"2.Hoveddel

- Loven som utgangspunkt for ektefeller:

- Pliktdel (kvantitativ)

- Uskifte (Husk reglene i skifteloven om å sitte i uskfte med felles bolig selv om den er testamentert bort)

- Livsforsikring uten adressat

 

--Loven som utgangspunkt for samboere:

- Husstandfellesskapsloven (rett til å beholde felles bolig)

- Livsforsikring uten adressat (?)

- Ingen pliktdel

 

Hva ektefellene / samboerene selv kan gjøre:

- Ektepakter

- særeie i live, felleseie ved død.

- Testament

- Med fellesbarn: Fri tredjedel, evt redusere barna til maks arv.

- Med særkullsbarn: sikre gjenlevendes rett til å sitte i uskifte.

- Uten barn: testamentere alt.

- Usikfte med særeie.

- Livsforsikring MED adressat

- Samboeravtaler"

 

Den er fremdeles veldig primitiv. Det må sikkert struktureres mye bedre. Det med livsforsikring vil jo bare bli dobbeltbehandling.

Men, er det noen som har forslag til noe jeg har glemt å ta med?

 

Takker for svar.

 

- Plomma

[Gaidaros]

Heisann.

 

Greetings from Tromsø. I bring peace, gifts and problemstillinger.

 

Jeg sitter litt fast på en øvingsoppgave og fristen for innlevering kommer rasende mot meg.

Oppgaven er som følger:

"På hvilke måter kan henholdsvis samboere og ektefeller sikre hverandre med tanke på den enes død?"

 

Jeg har enda ikke klart å bestemme meg for om dette er en sammenligningsoppgave eller to oversiktsoppgaver som byr inn til sammenligning på noen områder.

 

Jeg har brukt litt tid på å disponere oppgaven, men føler ikke at jeg klarer å komme frem til noe som er helt kurrant.

Her er det jeg har så langt:

 

"2.Hoveddel

- Loven som utgangspunkt for ektefeller:

- Pliktdel (kvantitativ)

- Uskifte (Husk reglene i skifteloven om å sitte i uskfte med felles bolig selv om den er testamentert bort)

- Livsforsikring uten adressat

 

--Loven som utgangspunkt for samboere:

- Husstandfellesskapsloven (rett til å beholde felles bolig)

- Livsforsikring uten adressat (?)

- Ingen pliktdel

 

Hva ektefellene / samboerene selv kan gjøre:

- Ektepakter

- særeie i live, felleseie ved død.

- Testament

- Med fellesbarn: Fri tredjedel, evt redusere barna til maks arv.

- Med særkullsbarn: sikre gjenlevendes rett til å sitte i uskifte.

- Uten barn: testamentere alt.

- Usikfte med særeie.

- Livsforsikring MED adressat

- Samboeravtaler"

 

Den er fremdeles veldig primitiv. Det må sikkert struktureres mye bedre. Det med livsforsikring vil jo bare bli dobbeltbehandling.

Men, er det noen som har forslag til noe jeg har glemt å ta med?

 

Takker for svar.

 

- Plomma

 

Omgåelse av arvelovens pliktdel og kreditorers dekningsrett. (Undertittel)

 

Hei Plomma2

 

Du er godt i gang med oppgaven din og den virker gjennomtenkt og balansert, så det er ikke mye hjelp du trenger videre slik jeg ser det.

 

Oppgaveteksten lyder:

På hvilke måter kan henholdsvis samboere og ektefeller sikre hverandre med tanke på den enes død?

Du går inn i områdene, arv, forsikring og avtaler, og det er bra, for det er der problemet ligger. Problemet er som du forstår at arveloven, forsikringsavtaleloven og dekningsloven (Her kommer også skifteloven og tvangsfullbyrdelsesloven inn i bildet som hjelpeverktøy) drar i hver sin interesseområde mot fri benyttelse av de etterlatt midler. Disse lovene er ment å overlappe hverandre, og skal sikre at rettmessige part får sin del av et dødsbo. Problemet er at arvelater i mange tilfeller ønsker å tilgodese sine arvinger (som her ektefelle/samboer) til fordel for sine kreditorer eller pliktdelsarvinger. Har du særkullsbarn så er du bundet av deres arverett før gjenlevende ektefelle og tilsvarende hvis du har kreditorer. Likedan er du bundet av de samme begrensingene (i enda større grad) ved samboerskap. Derfor kan du opprette avtaler (særeie og samboerkontrakter) men du er likevel begrenset i henhold til dekningsloven og arveloven. Du kan disponere din frie tredjedel i bomassen til fordel for gjenlevende, men det er bare midlene som blir igjen etter at kreditoerene har fått sin del og du er også begrenset av pliktdelsarven. Du kan tegne livsforsikring for gjenlevende og det er ok, men kun for forsikringssummen ikke resten av boet, mens en gjeldsforsikring kun gir arvingene og kreditorene et gjeldfritt bo å kreve sin part i, og det igjen kan faktisk skape enda større problemer for gjenlevende. Problemstillingene er mange og kompliserte.

 

Men jeg har en liten vinkling til det hele, som er både overraskende og forbløffende og som dekker oppgaveteksten din fullt ut. Den er i overgangen/gråsonen mellom arv og forsikring og kan ikke angripes av verken dekningsloven eller arveloven.

 

Ved enkle håndgrep er det fullt ut mulig å sikre arven sin slik at den havner nøyaktig der man ønsker.

Det er ingen som helst ulovligheter forbundet med det hele, og metoden er akseptert og fastslått, ja faktisk beskrevet, av Høyesterett. Her er dommen som beskriver metoden: http://www.domstol.no/DAtemplates/Article____9234.aspx I tillegg kan du lese om saken i Dagens næringsliv lørdag nr. 241 uke 42 18/19 oktober 2003. Du finner sikkert avisen i på biblioteket (jeg har forsøkt på nettet, men finner ikke noe). Mye av det jeg skriver nedenfor er gjengivelse av denne artikkelen. Jeg tar forbehold om mulige feil i artikkelen og jeg antar at loven ikke er forandret. (det ser ikke slik ut)

 

Bakgrunnen var at Jimmy Munkvold (saksøker) ville sikre sin rettmessige arv da hans mor døde. De pengene hun hadde spart opp gikk i stedet til fordeling til stefarens barn, mennesker han knapt hadde møtt.

 

Moren hadde nemlig satt pengene inn på en sparekonto i et forsikringsselskap. Og fordi sparepengene var knyttet til en dødsrisikoforsikring, ville forsikringsselskapet utbetale både sparepengene og dødsrisikoutbetalingen til Munkvolds stefar. Stefaren rakk aldri å få utbetalt ei krone. Han døde nemlig dagen etter Munkvolds mor. Forsikringsoppgjøret etter Munkvolds mor ble betalt ut til stefarens dødsbo, og ble fordelt blant hans barn. Ifølge Høyesterett er metoden helt i tråd med forsikringsavtaleloven (FAL). Høyesterett har slått fast at sparekontoen har mange likhetstrekk med en ordinær høyrentekonto. Sparedelen er likevel så nær knyttet til dødsrisikoforsikringen, at sparesaldoen er å regne som en del av forsikringsordningen, og kommer til utbetaling sammen med dødsrisikobeløpet. Det har to viktige konsekvenser sier Høyesterett:

· Forsikringstageren kan selv bestemme hvem pengene på sparekontoen skal tilfalle – ikke bare forsikringsutbetalingen.

· Beløpet som står inne på sparekontoen er beskyttet mot forsikringstagerens kreditorer, på samme måte som en fremtidig forsikringsutbetaling.

 

Høyesterett flertall sier:

”I den grad dette… vil innebære en uønsket rettstilstand, vil det være en oppgave for lovgiveren å foreta de nødvendige endringer.”

 

Høyesteretts mindretall sier:

”Slik jeg ser det, åpner dette systemet for en uakseptabel måte for resultater i strid med arvelovens regler og med reglene for kreditorenes dekningsrett.”

 

Høyesterett gir selv oppskriften på hvordan disse hullene i lovverket kan utnyttes. For en forsikringstager med ok helse er det ingen grenser for hvor mye penger som kan plasseres på sparekontoen og dermed utenfor arvelovens og dekningslovens virkeområde.

I prinsippet kan forsikringstageren sette alle sine frie midler inn på sparekontoen. Så kan alle eiendommer, aksjer, og annet som kan stilles som sikkerhet, belånes til skorsteinen, og lånebeløpet kan så settes inn på samme konto. I det øyeblikk forsikringstageren dør, ender alt der forsikringstageren selv ønsker, om det så er menigheten, dyrebeskyttelsen eller Hells Angels. Arvingene står kun igjen med kraftig forgjeldede eiendommer.

Men også i levende live kan forsikringstageren ha stor nytte av smutthullet. Om hissige kreditorer truer, kan samme operasjon gjennomføres.

 

Igjen siterer jeg Høyesteretts mindretall:

"Når gjeldsgjennomføringen ikke lenger truer, kan forsikringstageren ta pengene ut og bruke dem etter forgodtbefinende. Kreditor vil få beskjed ”intet til utlegg” den ene dagen, hvoretter debitor med familie kan reise jorden rundt den neste.”

 

Som sagt så er dette en av metodene for å sikre gjenlevende ektefelle. Det er kanskje ikke dette som oppgavemakerne har tenkt på i utgangspunktet, men hvis du tar dette med i besvarelsen din, så vil det kanskje være det som vil tippe karakteren opp på toppnivå.

 

Lykke til