Voldtekt og seksuelle overgrep hos deg eller en av dine nærmeste

[jokki]

Må en anmeldelse komme fra offeret? Kan ett vitne/venn levere inn en anmeldelse? Ikke at jeg har noen planer om det, men er bare litt nysgjerrig. Tenkte spessielt på hendelsen til Guest_Guest_asdfasdf_*_* . Han sier at han fikk nærmest en innrømmelse fra utøver.

 

Om det er lurt eller ikke er en annen sak.

[McBitch]

Ja, såvidt jeg vet kan en anmeldelse komme fra en annen enn offeret. Men det bør såklart bare skje om offeret synes det er greit.

[Gjest gini]

Tenkte bare jeg skulle fortelle litt om min historie:

I fjor sommer da jeg var 17, var jeg i syden med noen venninner, ble jo selvsagt mye drikking og turer på byn om kveldene.Den siste kvelden ble jeg med en fyr, som jeg hadde holdt litt på med dagene før, ned på stranden når de andre gikk hjem for å legge seg. Jeg hadde jo vært alene med han innimellom tidliger, og var i tillegg godt beruset, så tenkte egentlig ikke noe over faren med å bli med en forholdsvis ukjent alene. Vi ende opp på en solseng hvor jeg etterhvert ikke ville gå lengre, men han hørte ikke på meg. Når han hadde gjort seg ferdig bare gikk han, og lot meg ligge der. Klarte etterhvert å samle meg godt nok til å gå tilbake til hotellet og late som ingenting. Jeg ville ikke ødelegge ferien deres med å fortelle dem det gi dem dårlig samvittighet for å ha latt meg gå med ham (vi hadde egentlig avtalt på forhånd å ikke la hverandre gjøre det).

Jeg er en person som holder det meste av vonde ting for meg selv, vet det ikke er bra, men jeg hater at folk syns synd på meg eller behandler meg anderledes på grunn av det. Det tror jeg er hovedårsaken til at jeg ikke har fortalt det til noen. Tror det er lettere for meg å ikke tenke på det når ingen andre vet om det. Kan godt hende jeg bare skyver problemene foran meg, men er for vondt å rippe alt sammen opp igjen. Orker det rett og slett ikke.

Har slete litt i ettertid,spesielt med det at jeg føler at jeg kunne gjort så mye mer motstand og at jeg ikke kan fatte at jeg var så dum å bli med ham ned der.. Noen dager er tøffere enn andre. Hender innimellom at det går ganske lang tid mellom gangene jeg tenker på det, mens andre ganger hender det at jeg ikke orker å gjør noen ting, ligger bare i sengen hele dager og griner. Er bare så jævlig urettferdig at en fyr skal ha så mye makt over livet mitt..

[Gjest Guest_anonym_*]

av en sikkert teit grunn ble jeg litt provesert av dette...

 

litt pga at "om du blir voldtatt: gjør ditt, gjør datt så blir ditt å datt bedre"

 

 

som voldtektsoffer (f*en det var hardt å skrive) så må jeg sidet at det er f*enke lett å gjøre ditt å gjøre datt...

jeg ble voldtatt av min onkel.. flerne ganger.. over en periode der jeg var overnattigsgjest hos onkelen og tanten min..

 

når det skjer så tenker du deg så laangt bort du overhode klarer.. du bruker ALL din energi på å fortrenge det.. di første gangene var det hardt.. da var jeg omtåket i et par timer.. men da skjedde det etter hun hadde dratt på jobb og før han skulle dra.. så jeg fikk noen timer i stillhet før di kom hjem.. når dette var inntrent så var jeg hverken "tilstede" når det skjedde eller etterpå.. alt var gullfint.. slik har det vert nå i 4 år til jeg fikk smellen for et halvt år siden (litt fremmprovosert av psykisk misshandling av min x i 3 år) endt opp hos psykolog, 4 mnd sykemld. sparka fra jobben, rømte fra tvangsinleggelse...

 

MEN vet du hva det sykeste er... du KAN bli VOLDTATT uten VOLD! han slo meg aldri i forb. md voldtektene.. men en MANN har en naturlig MAKT over en liten jente.. og manipulerer deg som F*EN! jeg var redd han.. livredd!

 

grunnen til jeg ikke rømte tenker dere... siden jeg var alene på dagen? jepp.. tenkt d samme jeg og.. men har et svar.. helt på trynet svar.. men det var det eneste som svev i hode mitt da...

 

når jeg var der... å tok imot hans dritt! så fikk tanta mi fred.. hun kunne slappe av.. DERFOR var jeg der..

 

 

 

jeg kommer nok aldri over dette... jeg var ikke bevisst på at d ødela meg så mye som det gjore før jeg gikk til psykolog å fortellte hun det.. det lå så langt bak i hode mitt.. og hvorfor? for han drittsekken hadde fått meg til å tro at det var jeg som ville det... at det var min feil!?!

 

 

¤dette var tungt og skrive, jeg fortsetter en annen dag¤ beklager at dt er "sint" skrevet.. men går med LITT fustrasjon i meg..

[freddern]

Uff...

Er egentlig en ganske macho-kar, men denne tråden fikk meg faktisk til å grine litt.

 

Til dere jenter -> Pass på å vær sammen med GODE venner når dere er på fest eller ute på byen.

 

Tydeligvis en del syke mannfolk der ute.

Pass på hverandre!

[Getingar]

Om jag ser någon våldta en Kvinna så skall jag DÖDA honom. :mad: :angry:

[djanrune]

Om jag ser någon våldta en Kvinna så skall jag DÖDA honom. :mad: :angry:

 

Samma her!

eller han skal PINEST til døde! blir so forbannet da jeg leser om folk som har blitt voldtatt

har også noen venninder av meg som både har blitt voldtatt og nesten blitt voldtatt og slikt setter sine spor.

[Gjest Guest_jonathan_*]

Kjæresten min gjennom to år ble voldtatt i sommer, overfalt på vei hjem, helt knust. Jeg elsker henne dypt og uendelig, men vet ikke allttid hva jeg skal si, hvordan jeg skal hjelpe henne. Alle sier at man skal spørre forsiktig, ikke grave, men jeg blir bare så sint når jeg hører om hendelsen. Vil liksom ikke vite.

 

Jeg tror at voldtekt handler om kvinneforakt, kvinnefrykt eller nedsatte mentale evner hos overgriperen, alle faktorer som har sin rot i den fortsatt store maktforskjellen blant kvinner og menn. Tankegangen om at kvinner er seksuelt underordnet gjelder for mange, de fleste vet ikke en gang at de tenker sånn! Her ser jeg sammenhenger med f. eks at det er så mange menn som mener at prostitusjon er helt ok, fordi det rammer jo (nesten) bare kvinner.

[Getingar]

Kjæresten min gjennom to år ble voldtatt i sommer, overfalt på vei hjem, helt knust. Jeg elsker henne dypt og uendelig, men vet ikke allttid hva jeg skal si, hvordan jeg skal hjelpe henne. Alle sier at man skal spørre forsiktig, ikke grave, men jeg blir bare så sint når jeg hører om hendelsen. Vil liksom ikke vite.

 

Jeg tror at voldtekt handler om kvinneforakt, kvinnefrykt eller nedsatte mentale evner hos overgriperen, alle faktorer som har sin rot i den fortsatt store maktforskjellen blant kvinner og menn. Tankegangen om at kvinner er seksuelt underordnet gjelder for mange, de fleste vet ikke en gang at de tenker sånn! Her ser jeg sammenhenger med f. eks at det er så mange menn som mener at prostitusjon er helt ok, fordi det rammer jo (nesten) bare kvinner.

Kvinnor hade våldtagit män - om de kunde. Det är en fråga om fysisk överlägsenhet.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner ikke at hun har orket å gå rundt og bært på det alene i fire år. Forstår at hun ikke har turt å si det, men skulle bare ønske det var jeg som var med til politiet, og ikke en idiot på jobben som bare gav henne et klapp på ryggen og "lær deg å leve med det". Skulle ønske jeg kunne gjøre noe, fikk sjokk når jeg fikk vite det, nå fire år etter. Skjønte ikke hva jeg skulle si. Det er lenge siden, men hadde bluset opp igjen nå som hun hadde fått erstatning. Det gjør jo ikke noen ting ugjort.

Den "beste" (verste) kommentaren kom selvfølgelig fra moren vår: "Det er jo ikke noe å tenke på, det er jo fire år siden."

[Belissima]

Jeg synes det er utrolig fint å ha en slik tråd jeg. Veldig godt initiativ. Ja, det er lett for andre å si gjør ditt og gjør datt, men det er bra at informasjonen er der ute, slik at hvis man vil gjøre noe etterhvert så vet man hva man skal ta seg til og hvor man skal begynne.

 

Jeg ble voldtatt for 7 år siden. Jeg var 16 år og kjæresten min gjennom nesten to år hadde dødd, brått og brutalt, og det gjorde at jeg søkte trøst andre steder. En voksen mann fant ut han skulle utnytte det, og jeg ble holdt fanget i huset hans over flere dager og voldtatt. Orker ikke å gå så mye i detaljer akkurat her, men det var helt jævlig. Etterpå, når jeg slapp ut, følte jeg at det var min feil, hadde ekstremt skyldfølelse og når alle venninnene mine vendte meg ryggen og mente at jeg kunne for det selv, siden jeg dro til han, så var jeg alene i hele verden. Orket ikke å snakke om det mer, orket iallefall ikke å rippe opp i det noe mer og bare holdt kjeft.

 

Reaksjonen kom, flere år etterpå og jeg brukte masse tid bare å kunne fortelle det til noen i mitt nye liv. Det er en del av meg, og det forklarer mye av hvorfor jeg er som jeg er. Jeg jobber med meg selv hver dag, og jeg er ekstremt bitter ovenfor han, fordi jeg ikke har gjort noe galt, men alikevel blir jeg straffet for det hver eneste dag. Ingen av familien min vet om det, fordi jeg er flau, ekstremt flau, og de er superkonservative, så jeg kan iallefall ikke komme 7 år senere å si noe, som kan forklare hvorfor jeg har vært som jeg har vært de 7 siste årene, for jeg har vært periodevis en ufordragelig drittunge og jeg har gjort mye dumt, som jeg er flau over å se tilbake på i dag.

 

Jeg angrer på at jeg ikke anmeldte han, men er ikke så lett når man er helt alene i verden. Man er redd for å ikke bli trodd, man orker ikke å snakke om det, man vil helst bare glemme. Folk er ikke noe flink til å takle det heller, hvis det skjer med noen andre, kommentarer som "Jaja, det var jo dumt" smaker ikke noe bra. Men hadde jeg vært 23 år i stedet for 16 så hadde kanskje saken vært en annen.

[Lindoniel]

Oppklaring: Dere mener vel ikke det er voldtekt om man har sex i fylla? (Daterape) Kanskje en litt nærmere definisjon hadde vært på plass. Har diskutert dette med venner og kjente, og det svirrer litt uenighet om når det kan defineres som "voldtekt".

 

Utsagn: (Med all respekt for virkelige ofre). Ikke misforstå nå, jeg har ikke noe til overs for voldtektstmenn, men det er for lett for jenter å få dømt uskyldige menn om de angrer at de har hatt sex med personen el.

 

Historien: Har selv opplevd at en venninne har blitt voldtatt. Skjedde etter en fest jeg, ex-kjæresten (den gang kjæreste), og veninnene mine var på. Fant ut at vi skulle til byen, og endte opp på en eller annen bar/utested/danceplace, kall det hva du vil. Dette var en kjent plass, seriøs og ikke ett typisk sted der lowlifes vanker. Etter ett par timer, så forsvinner venninna mi med en eller annen fyr. En time senere så kommer hun tilbake, gjennomvåt, blødende fra underlivet, gråtende og kollapser i armene mine. Hva jeg følte der og da kan ikke beskrives. Hun hadde blitt tvunget ut i snøen, ned i en mørk park, brutalt blitt dratt av buksa, og skreket for harde livet og gjort motstand. Ingen hadde hørt henne, og hun hadde blitt voldtatt i en time.

 

De fant gjerningsmannen senere, som fikk gå fri. Er sikker på at om jeg hadde fått tak i fyren som gjorde det, så hadde det ikke vært så mye "holde hodet kaldt" fra min side. Kan godt si at det hadde vært galt, men skulle ikke sett bort ifra at det hadde vært meg politiet måtte bure inne. Har ikke lett for å miste hodet, men jeg oste av sinne overfor gjerningsmannen, medfølselse overfor offeret og en ekstremt overveldende følelse av hjelpeløshet. Jeg kunne jo ikke gjøre noe for å hjelpe annet enn å "være der" for henne. Føltes ikke ut som om det var nok. Dette skjedde riktignok for ett par år siden, men det sitter ganske så ferskt i minnet fremdeles.

 

EDIT: Oppsettsredigering.

Endret 22. desember 2009 av Nafanua

[McBitch]

Dessverre litt for mange jenter som roper voldtekt når det ikke har vært noen voldtekt. Disse ødelegger for jentene som faktisk har blitt voldtatt, de ødelegger kredibiliteten.

[Snublefot]

Jeg tror nok antallet av voldtekter som aldri blir rapportert er ekstremt mye høyere enn de som er falske. Forundrer meg derfor at så mange menn er så opptatt av de få falske, og ikke flertallet som er ekte, eller de store mørketallene. Uansett så burde man alltid ta slike ting seriøst. Viser deg seg at jenten bare løy så burde hun så klart få straff og personen som ble siktet/dømt få oppreisning.

[Gjest Gjest]

Igjen tar jeg meg selv i at jeg ikke får sove, fordi jeg tenker på det

 

Jeg ble voldtatt av min beste kompis når jeg var 14, jeg var jomfru. Jeg stolte på han.

Vi hadde vært på fest, han var 17, jeg 14. Jeg var full, han var full og jeg skulle sove hos han.

Det gjorde jeg ofte, jeg hadde en madrass på gulvet.

Jeg husker så utrolig godt at han la seg over meg, og presset meg ned i gulvet, jeg husker den såre gråten, panikken, at han ble så frustrert fordi jeg prøvde å gjøre motstand.

Han åpnet en skuff, og jeg husker en brennende smerte, han stakk meg med en tapet kniv på innsiden av låret.. Han dyttet den inn og dro den til siden, der og da resignerte jeg, jeg ga opp.

Og han gjorde seg ferdig.

7 år senere har jeg det samme arret, de samme tankene, frykten, og ikke minst sinnet.

Jeg angrer på at jeg aldri anmeldte det når jeg kunne.

Seksuelt er jeg ødelagt, fordi jeg klarer ikke å nyte sex på vanlig måte.

Det må være hardt,røft, og hele den pakka, ellers får jeg det ikke til.

 

Og det er ikke lett for en gutt å vite at han "nesten må voldta" meg for ellers klarer jeg ikke.

Jeg lurer på om det noensinne endrer seg? Går det over?

[Alvorlig]

Virkelig vondt og trist å høre, du som skrev post nr. 137...

Ikke minst fordi det minner meg om en ekskjæreste av meg. Hun var også slik, og hun har også opplevd en del brutale situasjoner ifbm. sexlivet sitt i ung alder.

[Gjest Gjest]

Virkelig vondt og trist å høre, du som skrev post nr. 137...

Ikke minst fordi det minner meg om en ekskjæreste av meg. Hun var også slik, og hun har også opplevd en del brutale situasjoner ifbm. sexlivet sitt i ung alder.

 

Ja, det er vondt og trist, og jeg lurer på om tiden faktisk leger alle sår? Kan ikke noen bare si at det går over, du kommer over det? Gjør jeg det? Noensinne?

[Alvorlig]

Om du snakker med kjæresten om det, eller en venn, så tror jeg du kan helbrede dette såret... Jeg fikk beskjed av ekskjæresten min gjennom 3 år at jeg var den eneste som hadde fått henne til å tørre å vise seg naken og som hun følte hun hadde hatt normal sex med. Og da var hun godt og vel over 20 år gammel.

 

Det som skal til er kanskje å innse realitetene; at det du opplevde ikke skal få prege deg for resten av livet fordi det kun var en erfaring. At livet går videre, uansett om dette er vondt. Vi mennesker er lagd sånn for at vi skal både huske og glemme, og noen ting vil ikke alltid gi slipp. Det er bare du som kan bestemme deg for å glemme dette... ikke glemme som i å fortrenge, men glemme som i å akseptere at det var én erfaring og at den hører til fortiden. Du må gi slipp på den og ikke tro at det er en del av den du er og har blitt. Du er en annen nå enn det du engang var, fordi hele livet er en serie med forandringer. Vi forandrer oss også.

 

Slipp taket på disse smertene, og istedenfor at du lar arret minne deg på episoden, kan du forsøke å la det minne deg om hva du aldri mer skal oppleve. Jeg vet det sikkert er enklere sagt enn gjort, og jeg er jo ikke deg... men jeg mener det iallefall bare godt og ønsker deg godt.

[tom waits for alice]

Jeg har slettet et par poster. Det er fristende å diskutere politikk under dekke av gjesteposting i disse trådene, men det er ikke kategoriens eller trådens hensikt. Ei heller gjestepostordningens.

 

Geir

[Locrin]

Jeg vil bare uttrykke medfølelse for de som har blitt utsatt for voldtekt, og har samlet krefter til å åpne seg om det i denne tråden. De som utfører slike handlinger er i mine øyne samfunnets bunnslamm uavhengig av hvordan de har levd ellers. Det er et menneske som har gitt seg hen til primitive innstinkter og ofte samtidig brutt tillit da det ofte er en bekjent av offeret som er gjerningsmannen.

 

Jeg kan antageligvis bare så vidt forestille meg hvordan det er under, etter og lenge etter overgrepet. Hjelpesløsheten under, vanskeligheten med å innse hva som har skjedd etterpå, og frustrasjonen ved å ikke klare å annmelde eller få overgriperen dømt i ettertid.

 

Jeg vil til slutt anbefale folk å ta kontakt med profesjonelle fagfolk som jobber med mennesker som har blitt offer for slikt. Jeg tror at en av måtene å bearbeide slike ting på er nettop å rippe litt opp i det for å få en bekreftelse på at det ikke var din feil, men personen som forgrep seg som er den ansvarlige.

Det var ikke din feil

 

 

 

Nafanua

Jeg ser på all sex hvor den ene parten ikke med vilje og viten om hva som skjer gir samtykke til samleie som voldtekt.

 

Samleie med en beruset sovende person på fest som ikke er i stand til å si nei er voldtekt.

Samleie med en person som får panikk og ikke klarer å gjøre motstand er voldtekt.

 

http://kilden.forskningsradet.no/c16881/ar....html?tid=40378