Voldtekt og seksuelle overgrep hos deg eller en av dine nærmeste

[L4r5]

Bare en liten bump:

 

First:

Jeg ønsker gjerne at flere kommer inn og forteller sine historer. Enten som den misbrukte eller som en pårørende og hvordan de opplever dette.

 

Second så ønsker jeg hjlpe av noen til å skrive om mismruk av barn og det som det kam føre til. Denne delen orker ikke jeg av diverse grunner å skrive selv.

 

Husk at det kan gjøre anonymt

Endret 18. mai 2009 av Lars

[4588pkdkrikue5c]

Veldig god tråd, godt å vite om hvis eg ein gong skulle bli pårørande. Eller det er eg vel allereie, utan at eg vett. Vil berre kondolore til dei som har opplevd slike forferdelegheiter, samtidig undre på korleis nokon kan gjere slike ting..

[Gjest LittPåSkrå]

Mange sterke historier her..

 

Jeg er fast bruker her på forumet, men velger å skrive anonymt av hensyn til hun det gjelder. Hun ble voldtatt av arbeidsgiveren sin for et par år tilbake, en voksen kar som drev bedriften hun jobbet i. Og som i alt for mange historier var det ikke noe skriking og slåing involvert. Det som begynte med at hun sa "nei, jeg vil ikke" og "slutt", endte opp med at hun følte at ingenting hjalp, og lot ham drive på. Bare koble ut liksom, prøve å flytte tankene til helt andre plasser. Hun var 17 eller 18 den gangen, han var vel sikkert rundt 40.

 

Typen hun var sammen med den gangen fikk vite om det, men mente hun ikke burde gjøre noe med det. De bodde i ei lita bygd, og ryktene kunne fort slå tilbake. Men de samme ryktene viste også at dette ikke var første gang noen hadde opplevd noe slikt akkurat med denne karen.

 

Jeg kom ikke inn i bildet før 2-3 år senere. Jenta har virkelig klart seg bra, og etter hva hun sier tenker hun ikke på det i hverdagen. Men jeg tenker på det ganske ofte, og jeg blir rett og slett jævlig forbanna for at ei ung jente skal gå rundt å tenke at hun selv hadde skyld eller delvis skyld i det som skjedde - gå rundt å tenke at ingen hadde trodd henne, og at hun gjorde en "big deal" ut av en filleting.

 

Men jeg ser hvordan det har påvirket henne, og jeg ergrer meg hver eneste dag for at drittsekken ikke er bak lås og slå. Nå har det gått for lang tid, og jeg ønsker bruke alle mine krefter på å hjelpe henne. Men jeg vet inderlig godt at hvis jeg hadde vært i livet hennes den dagen det skjedde, hadde jeg gjort alt i min makt for å få buret inn fyren.

 

Det er godt mulig saken hadde blitt henlagt, slike saker er vanskelig å dra igjennom rettsapparatet. Men bare det at man har gjort sitt, at man har prøvd, er ekstremt viktig. Viktig for å kunne legge ting bak seg.

 

Så til alle dere som opplever slike situasjoner, aldri vær redd for å snakke ut med folk om det, og aldri vær redd for å anmelde. Jeg har en stygg mistanke om at det skjer vanvittig mange voldtekter rundt omkring i landet hver eneste dag som aldri når dagens lys...

[Kris]

Hvis du virkelig vil få ham buret inn er det vel ikke så vanskelig å anmelde det? Hun vet vel navn osv. på ham siden det var arbeidsgiveren hennes.

[McBitch]

Kan bare drite i at han blir straffet for det, med mindre han innrømmer at han voldtok henne. Så da ender det opp med vanskelige avhør og mye venting til kanskje ingen nytte.

[Gjest LittPåSkrå]

Hvis du virkelig vil få ham buret inn er det vel ikke så vanskelig å anmelde det? Hun vet vel navn osv. på ham siden det var arbeidsgiveren hennes.

 

Joda, det er jo teknisk mulig. Men det er såpass lenge siden.

 

Kan bare drite i at han blir straffet for det, med mindre han innrømmer at han voldtok henne. Så da ender det opp med vanskelige avhør og mye venting til kanskje ingen nytte.

 

Akkurat. Man risikerer å måtte rippe opp igjen alt sammen, for ingen nytte. Det er som sagt såpass lenge siden at det ikke vil føre noen vei uansett - men det er jo noe å ta med seg om man skulle komme borti noe slikt igjen senere i livet.

[carnilio]

Jeg har minimal erfaring med noe som helst innen dette, så jeg skal ikk snakke for høyt eller med store ord. Men etter å ha lest igjennom både erfaringer og tanker folk har skrevet her så må jeg bare stemme I jeg og og si, det er utrolig hvor mye forferdelig vi mennesker kan gjøre med hverandre. og akkurat dette må være noe av det værste, om ikke det aller væste noen kan gjøre mot et menneske.

 

På den andre side er det veldig godt initiativ å lage denne tråden. uvurderlig, for både forståelse og innsyn, om jeg i allefall noen gang kommer til å være pårørende, til noe slikt.

 

og, @ Guest_Damidged!_*: Det gjør vondt bokstavlig talt, å lese om det du har vært igjennom der. Men det er virkelig tøfft og beundringsverdig av det å skrive om det. Det hjelper kanske en del av oss andre som aldri har, og forhåpentlig vis aldri vil være i den situasjonen, og forstå hvor totalt forferdelig det er. Så all respekt til deg for å tørre å skrive det. Håper du, og de andre med lignende ting bak seg, i allefall med tiden, og den støtte dere kan få, til hjelp, får det bedre.

 

Ikke noe menneske i verden kan fortjene noe slikt.

 

 

Edit:

Viser seg ved kort ettertenkning att jeg og kjenner noen som har vært igjennom noe slikt. Jeg har aldri truffet henen personlig, men vi har ofte pratet på nettet igjennom flere år.

 

Kort fortalt, var det enn nær venn av broren gjorde dette mot henne da hun var 13-14. Broren uvitende om dette. Og av hennsyn til bror og familie turte hun aldri å fortelle eller anmelde dette. (Sikkert i tillegg til at hun følte seg skyldig selv E.L.)

 

Nå er det 5-6 år siden. Og ved første øyekast ser hun ut til å klare seg greit. Hun studerer på universitet, og lever ett halv-normalt liv (som jeg tror de fleste av oss gjør), men det er tydelig att hun har noen problemer og med både selvbilde og selvfølelese, etter det som hun har vert igjennom.

 

Husker fortsatt forferdelsen da hun fortalte meg om dette, og har og prøvd å støtte henne med råd og et lyttende øre om hvasomhelst forøvrig og. Men jeg tror fortsatt ikke jeg kan helt forestille meg hvor tungt det må både være, og ha vært for henne.

Endret 25. mai 2009 av carnilio

[Lemon]

Så fint at hun har en så god venn som deg! Det er gull verdt. Følelsen av å bli trodd og bekreftelsen på at det ikke er ens egen feil er uvurdelig.

[Gjest Guest_asdfasdf_*]

For tre år siden så var det en jente jeg drev på med som ble voldtatt. Vi hadde klina på et par fester, pula og var så godt som sammen. Men så var vi på denne offentlige festen hvor hun drakk seg drittfull. Hun forsvant helt og et par timer senere så kom hun gråtende i fanget mitt. Hun sa hun hadde blitt voldtatt av en kar, hun viste meg hvem og jeg gikk for å prate med han. Jeg spurte han rett ut om han hadde voldtatt henne og han så på meg å spurte om jeg kjente henne godt, jeg sa ja, og så sa han "ja, knulla henne i rævva". Slo han rett ned og fikk juling etterpå.

Jeg vil si at jeg har støttet henne hele veien. Etter mye om og men bestemte hun seg for å ikke anmelde det, selv om jeg sa at hun skulle gjøre det.

 

Tingen er at etter hele hendelsen så var jeg ikke så keen på å bli sammen med henne. Klarte ikke å glemme da hun kom gråtende i armene mine og tryne på han kisen. Selv idag ser jeg på henne som et slags offer og er ganske overbeskyttende ovenfor henne.

 

Har et arr på hånda etter slossinga, og når jeg tenker på det så får jeg smerter akkurat på arret. Går ikke en dag uten at jeg tenker på det, hva om jeg hadde fulgt med henne den kvelden osv.

 

Nå går vi siste året videregående begge to og jeg ser henne nå og da. Vi sier såvidt hei til hverandre.

[CypheroN]

Anmeld det så får karen svi!

[Gjest trist]

Har ei liten kort historie å fortelle jeg også. Det har ikke skjedd meg, men min nåværende kjæreste.

 

Da hun var rundt 10 år ble hun tvunget av en jevnaldrende gutt til å suge ham. Hun gjorde det, ettersom han truet henne med noe alvorlig. Jeg ble rett og slett satt ut og sjokkert da hun fortalte det til meg. Den dagen idag, får hun de ekle følelsene, og sliter med å fortrenge hendelsen, selvom det skjedde for flere år siden. Og jeg kan ikke akkurat si at jeg har det bra heller, etter å ha vært sammen med henne i flere år nå, og fått plutselig vite det nå; at noe sånt kunne skje henne. Jeg har ikke matlyst... tenker på det konstant.

 

Noen som har noen "triks" til å glemme slike saker?

[Timeo]

Føler meg litt sint. Sint at han som misbrukte meg har et fint liv i dag, at han er lykkelig og vellykket i samfunnet, mens jeg knapt våger meg ut av døren. At familien vår ser opp til han og ser ned på meg, jeg som er det sorte fåret som har vært gjennom psykiske problemer og rusmisbruk. Føler at det er urettferdig. Dumt at jeg må drikke meg full for å fortelle om det, selv om det bare er med et anonymt nick. Gråter når jeg skriver om det.

[mistabeen]

Føler meg litt sint. Sint at han som misbrukte meg har et fint liv i dag, at han er lykkelig og vellykket i samfunnet, mens jeg knapt våger meg ut av døren. At familien vår ser opp til han og ser ned på meg, jeg som er det sorte fåret som har vært gjennom psykiske problemer og rusmisbruk. Føler at det er urettferdig. Dumt at jeg må drikke meg full for å fortelle om det, selv om det bare er med et anonymt nick. Gråter når jeg skriver om det.

 

Det er jævlig at det er sånn. Jeg kjenner flere som har opplevd noe av det samme og de reagerer sterkt når de ser personen igjen.

 

 

Er veldig beundringsverdig at trådstarter tar seg bryet med å lage en så bra tråd!

 

 

Og til dere som er vitner til/hører om et overgrep av uansett type. Gjør noe! Borgere i dette landet har ikke plikt til det men en rett til å gripe inn hvis man selv ønsker det der det skjer en kriminell handling. Som vekter av yrke erfarer jeg at så mange tror man må være vekter eller politi for å pågripe noen. Man må ha en skjellig grunn for å midlertidig frarøve noen friheten ved en pågripelse. Men hvis det kan forhindre eller bevare bevis i et overgrep så er det på sin plass.

 

Seksuelle overgrep og overgrep mot barn burde få enda strengere straff enn det Storberget anbefaler!

[moonx]

Har lest gjennom hele tråden og det er veldig mye forferdelig. Det er ikke noe morsomt å oppleve en så forferdelig ting som voldtekt.

Jeg har hvert igjennom det selv.. to ganger. Første gangen var av en gutt på en fest. Jeg var full, han var edru han gjore det, og var for sterk for meg. Det er det verste jeg har vært med på! Du kan ikke gjøre noe, jeg strittet imot og skrek og ropte.. han var for sterk, og når jeg ropte slo han hodet mitt hardt mot benken.

Da han var ferdig lot han meg ligge igjen på benken, blodig og ødelagt. Fysj.

Jeg kom meg så smått gjennom dette.. dette var to år siden.. så flytta jeg til et annet land, og går på fest igjen med venner.. så skjer det igjen. Dette var på et skoleball.. Han tvinga meg med inn på et lite rom og gjorde det. For så å gå ut igjen å danse med de andre.

 

Tenkte bare jeg skulle dele min hisotorie også.

Jeg oppfordrer alle som opplever voldtekt til å være sterk. Det blir alltid bedre. Hold hodet oppe og ikke la deg knekke! Uansett hvor vanskelig ting ser ut

[Gjest Skam]

Jeg har også lest gjennom tråden, og blir trist på vegne av alle disse skjebnene og historiene, blir trist på vegne av hele samfunnet,

 

Men først og fremst på vegne menn og gutter.

 

På hans bilde av kvinnen, nedarvet i generasjoner, hvisket: "Hun kommer ikke si det til noen". "Du kan lett få deg et ligg her, hun er full, hun er enkel osv." Ikke alle er sånn, og mange er fantastiske parntere, men det skremmende mange voldtektsmenn i dette landet.

 

Og skal vi tro statestikken, blir de bare fler.

 

Og det er så mange jenter som ikke sier noe til noen som kan hjelpe dem. Jeg kjenner minst tre. Og når vi tar opp overgrep i venninnegjengen er skremmende hvor normalt vi snakker om det, alt i en slags overbærende "gutter er gutter"- tone. -Hvorfor?

 

Selv ble jeg voldtatt av min bestekompis da jeg var seksten. Vi var hos ham etter en sommeravslutning og drakk oss fulle på gutterommet, jeg våknet med hodet i puta, med han over meg. - Hvorfor? Hvem var dette mennesket jeg trodde jeg hadde kjent i fem år? - Og hvorfor gjorde han dette mot meg?

 

Jeg tror det er ganske mye, spesielt mht unge gutters forhold til jenters seksualitet, (fitte er et fett banneord), og sin egen seksualitet, som går galt ganske tidlig. Det er småting, det er pornoindustrien, det er reklamebransjen, kjønnsroller og hele den greia, men det er også det at (det virker ikke sånn ihvertfall) at gutter, kompiser, fedre, brødre- ikke snakker med hverandre om overgrep mot kvinner. Som om de liksom også skammer seg eller noe.

[Gjest Guest_Andreas_*]

Kjæresten min ble voldtatt av fetteren til eksen sin på baderomsgulvet til eksen da de fortsatt var sammen. Hun ble gravid etterpå og tok abort. Det er ikke så mye jeg vet om det da hun ikke er så glad i å snakke om det, men jeg vet at hun fortsatt tenker mye på det. Ikke det med aborten, men selve voldtekten. Hun var bare 13 år gammel og det var første gang hun hadde sex. Pga. det vet jeg at hun ikke er så glad i å ha sex nå. Hun synes det er ubehagelig, men allikevel insisterer hun på at vi skal ha det. Da får jeg utrolig dårlig samvittighet, men føler at jeg ikke kan nekte heller. Det er litt vanskelig å takle.

[Gjest Guest_Anonym_*]

Huff, det er så mye fært. Veit om ei (i min omgangskrets) som blei voldtatt av fire gutter på et nachspiel, ser henne aldri mer, utrulig trist historie.

[Penance]

Jeg har også blitt voldtatt desverre. Vil egentlig ikke gå for mye inn på det, da jeg forsøker å legge det bak meg, men det var en delvis overfallsvoldtekt, jeg ante ikke hvem forbryteren var og kunne aldri anmelde. Tenker på han ofte, og håper han brenner i helvetet! Han har ødelagt så mye for meg psykisk og ikke minst seksuelt.

 

Vet det er usaklig og barnslig, men innimellom ønsker jeg at menn ikke eksisterte.

[Juriloo]

95% av voldtekter i Noreg blir utført av utlendinger ikkje sant? Eller er eg heilt på villspor her?

[L4r5]

95% av voldtekter i Noreg blir utført av utlendinger ikkje sant? Eller er eg heilt på villspor her?

Uten at jeg har tallmateriale foran meg nå så tør jeg påstå at du er villspor. Når det gjelder overfallsvoldtekt så tror jeg såkalte "ikke-vestlige" er overrepresentert i forhold til hvor stor del de er av befolkningen, men husk at denne typen voldtekt er den minst vanlige. Selv om det er den som slås opp mest i aviser og på TV.