Voldtekt og seksuelle overgrep hos deg eller en av dine nærmeste

[Iguil]

Når vi hadde vært sammen ca et halvt år var vi en dag alene i leiligheten hans. Han hadde i uken før det vært litt fjern og det virket som om noe plaget han, men jeg tenkte ikke så nøye over det, for når jeg bemerka det sa han jo at alt var fint. Uansett, i leiligheten den dagen, gjorde han større skade på meg enn noen annen, både psykisk og fysisk. Han slo meg gjentatte ganger, og han voldtok meg.

Jeg vet ikke hva jeg gjorde galt. Den snille gutten som betydde så mye for meg, gjorde det værste et menneske kan gjøre mot et annet, mot meg.

 

Guest_Car: Du skrev at du ikke vet hva du hadde gjort galt når han mishandlet deg. Mulig det bare var en talemåte, men uansett: SELVFØLGELIG INGENTING! Det finnes ingenting man kan gjøre som gjør at man fortjener å bli utsatt for noe sånt. Samme pokker, det er ett hundre prosent hans handling, hans valg, hans problem og hans ansvar.

 

Jeg er enig i at det er guttens ansvar hva han velger å gjøre, men jeg er like fullt interessert i å forstå hvorfor gutten gjorde som han gjorde, sånn plutselig etter så langt fint fungerende samliv.

 

Så til Guest_Car lurer jeg litt på, (rett) før dette skjedde:

- Skjedde det noe spesielt?

- Sa du/han noe spesielt?

- Gjorde du/han noe spesielt? Lot dere være å gjøre noe spesielt? F.eks. du trakk deg unna en tilnærming e.l.?

- Kranglet dere, hadde en unormal tone eller noe rett før dette?

- Skjedde det noe som helst annet som kunne ha trigget en slik oppførsel?

 

Du sier han var "fjern" i lengre tid før denne kvelden, før han ble "fjern"; skjedde det noe spesielt da?

 

..eller..

- Kom det han gjorde fullstendig helt ut av det blå, som i, det ene minuttet sitter dere rolig, neste sekundet er han helt i 100?

 

Hvis handlingene hans kom fullstendig uprovosert, så er det mildt sagt rart.

 

Dette er ikke ment som noe moralsk pekefinger på deg eller noe slikt, som sagt er jeg bare litt interessert i å prøve å forstå handlingene til denne gutten. Selv om man kanskje objektivt sett kan si at noe du gjorde den kvelden trigget handlingene hans så kan du likevel ikke klandres overhodet for det som skjedde.

Endret 19. mai 2008 av Iguil

[Christian86]

Jeg lurer på noe. En vennine som jeg setter pris på opplevde for 8 år siden ca at typen som var veldig eldre utnyttet henne, og bruke pyskisk press ovenfor henne til å ha samleie. Sånn sett blir det et overgrep.

Det preger henne på den måten at hun distanserer seg om noen kommer for nære, men det er til og fra. Det jeg lurer på er hva jeg kan gjøre?

 

Hun får hjelp, og jeg selv viser bare at jeg bryr meg og viser omtanke og forståelse, men jeg undres om det er noe annet jeg kan gjøre?

[tameg]

hei.. Jeg er en jente på snart 16 år. Ved juletider i fjor var jeg på en fest, og jeg hadde drukket en del. Jeg stod å snakket med en gutt som jeg kjenner litt. han spurte om vi ikke skulle gå oss en tur, og dum som jeg var, sa jeg ja. Han hadde ikke drukket noe.

Så kom vi langt fra festen, og vi begynte å kline litt. Etterpå ville jeg gå ned igjen til festen, me han holdt meg fast og sa at det kunne jeg ikke. Så gjorde han det. Og jeg sa nei, og prøvde å komme bort, men jeg var veldig beruset og til slutt ga jeg opp.

 

I tiden etterpå tenkte jeg ikke på det, kanskje bevisst eller ikke, det vet jeg ikke.

Men nå er det alt det vonde kommer.

 

Jeg har aldri sett på det som voldtekt. Vet ikke hvorfor.. Kanskje fordi jeg kjenner han og han er egentlig grei, eller fordi jeg "la opp til det selv"..

Er det voldtekt? eller er det bare jeg som overreagerer?

 

jeg har fortalt det til en god venn av meg, men han har ikke nevnt det siden.

[L4r5]

Det er vel det som kalles for "date-rape".

[HeHauken]

hei.. Jeg er en jente på snart 16 år. Ved juletider i fjor var jeg på en fest, og jeg hadde drukket en del. Jeg stod å snakket med en gutt som jeg kjenner litt. han spurte om vi ikke skulle gå oss en tur, og dum som jeg var, sa jeg ja. Han hadde ikke drukket noe.

Så kom vi langt fra festen, og vi begynte å kline litt. Etterpå ville jeg gå ned igjen til festen, me han holdt meg fast og sa at det kunne jeg ikke. Så gjorde han det. Og jeg sa nei, og prøvde å komme bort, men jeg var veldig beruset og til slutt ga jeg opp.

 

I tiden etterpå tenkte jeg ikke på det, kanskje bevisst eller ikke, det vet jeg ikke.

Men nå er det alt det vonde kommer.

 

Jeg har aldri sett på det som voldtekt. Vet ikke hvorfor.. Kanskje fordi jeg kjenner han og han er egentlig grei, eller fordi jeg "la opp til det selv"..

Er det voldtekt? eller er det bare jeg som overreagerer?

 

jeg har fortalt det til en god venn av meg, men han har ikke nevnt det siden.

Teknisk sett er det voldtekt. Om du hadde kommet så langt med det i retten er en annen sak, da slike saker er noe av det værste en dommer kan komme borti.

[Mixy]

Hiver meg på. Har ei venninne som tidligere i år betrodde seg til meg med sine historier. Jeg har aldri opplevd voldtekt på så "nært" hold, og visste virkelig ikke hva jeg skulle gjøre. Hun har altså blitt utsatt for en "date-rape" som hun klandrer seg selv en del for, og en eks-kjæreste som trodde det kunne være morro (selv om han visste om den første voldtekten!!).

 

Hun har jo ikke anmeldt dette, og av person er hun en som takler alt av problemer selv, og det er ikke noe bra.

 

Føler jeg burde ha gjort noe, men kan ikke helt forestille meg hva, når hun er så sta som hun er

[L4r5]

Du sier du føler du burde gjort noe, men kanskje du gjorde akkurat det hun trengte. Du var der når hun trengte noen å betro seg til. Det viktigste du kan gjøre er nettopp å være der og være hennes venn. Fortsett med det, men ikke forandre måten du behandler henne på. Hun er nøyaktig den samme personen som før hun fortalte deg det. Mange jeg har snakket med har kviet seg for å fortelle om slike ting fordi folk med en gang behandler de så anderledes og "stakkarslig".

[Mixy]

Ja det var litt min teori også, har jo tross alt hatt psykologi 2 uketimer et helt år . Og gjorde vel heller ikke det, gikk en stund etter dette, før vi begynte å ha sex, og tenker generelt lite på det selv.. Men dette er ikke eneste problemet med hun jeg føler jeg kanskje burde gjort noe med

Endret 31. juli 2008 av Mixy

[Gjest Gjestebruker]

Hei, jeg sitter med et ganske jævlig dillemma vedr. en voldtekssak nå, og jeg er fanget midt i denne saken.

 

Dette gjelder en voldtekssak som har blitt anmeldt til Politiet.

 

Nå har det seg slik at jeg dessverre trolig vet hvem denne personen er, og jeg vet at vedkommende befant seg på nevnte utested på den aktuelle datoen. Personen er hva jeg vil kalle en bekjent, og jeg har en god kamerat som også er god venn med denne personen. Min venn har blitt fortalt av vedkommende at han hadde sex med jenta som nå har anmeldt han for voldtekt, men han hevder selvsagt at det hele var frivillig. Så da har man jo bekreftelse på at det er han som de vil ha tak i. Det er dog også kjent at vedkommende har en tendens til å bli aggresiv i fylla, og han er viden kjent for å pule rundt, og det er kjent i nærmiljøet at han har hatt sex med mindreårige.

 

Nå kommer jo da det stygge spørsmålet - hva skal man gjøre i en slik situasjon? Skal man gå til Politiet med et anonymt tips, i full viten om at dette vil slå tilbake og effektivt ruinere vennskapet med den potensielle gjerningsmannen? Skal man prøve å overtale vedkommende til å gå til Politiet selv?

 

Jeg føler at det blir alt for jævlig å vente på at saken skal bli glemt, i full viten av at offeret trolig har det helt for jævlig og fortjener å få saken oppklart. Dillemmaet ligger jo i vennskapet som er involvert, hadde dette vært en fremmed person eller at han hadde nevnt hva som hadde skjedd til fler så det ikke kunne spores tilbake til meg eller min venn, ville man nok gått til Politiet umiddelbart.

 

Hva ville dere gjort, og hvordan skal man håndtere en slik sak? Jeg synes at vedkommende burde stilles til ansvar for det han har gjort, helst ved at han melder seg selv og forklarer sin versjon av saken.

 

Noen som vet hva strafferammen for slikt er, og hvorvidt man vil få noen form for strafferabatt ved å melde seg selv?

[Gjest Grå]

Kjæresten og jeg brøt opp etter mange års samliv. Hun ble veldig deprimert og satt og sturet mye, så mye at en venninne av henne ville ha henne med ut og ta en øl. Eks-kjæresten min drikker veldig lite, og denne kvelden drakk hun et par øl på en pub sammen med venninnen. Der kom de i snakk med 3-4 gutter. Disse putter noe (sannsynligvis Rohypnol og amfetamin i drikken hennes). Hun kommer delvis til seg selv utover natten, i huset til en av disse og de er i gang med å kle av henne. Hun mister bevisstheten igjen og våkner naken på et badegulv tidlig om morgenen. Rømmer huset og kommer seg avgårde. Det viser seg også at disse djevlene har filmet hele hendelsen og alt blir beslaglagt av Politiet. Hun har blitt utsatt for en gruppevoldtekt, og har skader over hele kroppen. Fysiske bevis er sikret. 2 dager senere kan man lese i avisen at advokaten deres fremstiller hele saken som at hun frivillig ble med, og at alle ble litt fulle og "lystige".

 

Jeg blir kvalm av sinne...

[Ballus]

Min Historie: (NB, om ikke du gidder å lese alt, les de siste 4 linjene)

 

Som barn ble jeg misbrukt av en lærer, så langt jeg husker gjorde han aldri noe mer enn å ta på meg, men det er i grunnen nok. Jeg snakket aldri med noen om dette, og mamma og pappa fant heller aldri ut hva som skjedde.

Jeg har kun fått høre at jeg var følelsesmessig litt ustabil, og at jeg hadde mye sinne i meg av og til, og overreagerte på noen ting. Jeg har fortrengt mye av det jeg følte da, men jeg vet at jeg alltid har reagert og trukket meg unna fysisk kontakt med andre.

 

For 3 år siden ble jeg kjent med en gutt, og vi hadde veldig fin kjemi. Han ble etter et halvt år min første kjæreste. Han var en veldig snill gutt, han var tålmodig med meg og vant sakte min tillitt. Rent fysisk gjorde vi ikke mer enn å kysse, og jeg ble etterhvert vant til å la han holde rundt meg osv. Han merket jo at jeg reagerte og trakk meg brått de gangene han prøvde å gå lenger, og jeg klarte etter en tid å forklarer han litt hva jeg hadde opplevd. Han tok det på en veldig bra måte, og passet nøye på å ikke presse meg. Jeg stolte på han, han var veldig snill med meg og passet på meg. Jeg ble bare mer og mer gla i han. Når vi hadde vært sammen ca et halvt år var vi en dag alene i leiligheten hans. Han hadde i uken før det vært litt fjern og det virket som om noe plaget han, men jeg tenkte ikke så nøye over det, for når jeg bemerka det sa han jo at alt var fint. Uansett, i leiligheten den dagen, gjorde han større skade på meg enn noen annen, både psykisk og fysisk. Han slo meg gjentatte ganger, og han voldtok meg.

Jeg vet ikke hva jeg gjorde galt. Den snille gutten som betydde så mye for meg, gjorde det værste et menneske kan gjøre mot et annet, mot meg.

 

Dette er i februar to år siden, og jeg har aldri fortalt det til noen. At jeg kom meg hjem er et lite mirakel. Det at foreldrene mine ikke fikk mistanke er et stort et. Men, de er ganske fjerne og har nok med sine egne problemer, så det forklarer det vel. Jeg har som sagt aldri søkt hjelp, og en anmeldelse har jeg aldri tenkt på. Jeg isolerte meg totalt i rundt en uke, før jeg tok meg kraftig sammen, fortalte bekymrede venner en løgn om at vi bare hadde en liten krangel og at det var slutt, og har siden gjort mitt beste for å ikke tenke, ikke føle, ikke gråte og ikke fortelle noen. Jeg klarte det en liten stund, før jeg brøt sammen en kveld med noen venninner. Jeg krampegråt, og de lot meg være på det værste, før de begynte å spørre hva det var. Jeg rev meg løs fra dem, og de lot meg gå. Jeg skyldte senere på en krangel med mamma og pappa, og at jeg bare var veldig sliten, og ingen turte og spørre mer og å anklage meg for å skjule noe.

Selvskading har siden vært mitt utløp for det værste, hovedsakelig kutting og pillemisbruk, men jeg har også vært anorektisk i perioder.

 

Jeg er ganske selvbevisst, som man kan se over, jeg vet hva jeg gjør og hvorfor jeg gjør det, og jeg vet at det ikke er en god løsning, og jeg vet at jeg burde prate ordentlig ut om dette. Men, jeg vet også at jeg aldri skal stole på en person igjen, og at dette er den eneste måten jeg klarer å takle livet på nå.

Jeg forteller dette for å vise hvor mye skade en person kan gjøre på en annen, hvordan et liv kan ødelegges så fort og så brutalt. Jeg har ikke sett eller snakket med han siden det skjedde, vi bor ca en time fra hverandre og jeg er så klart aldri i nærheten av der han bor. Jeg vet ikke om han angrer, hvorfor han gjorde det eller noe annet.

 

jeg ville bare fortelle de som leser dette om hvordan ting kan ende.

 

Jeg vil også si dette: Ta vare på de du har rundt deg! Bry deg om dem, og ikke la deg stoppe at et falskt smil. Hvis mine venner og foreldre hadde gravd litt dypere enn de gjorde, og ikke godtatt et smil så fort som de gjorde, hadde jeg kanskje gitt etter og fortalt, og livet mitt hadde vært ganske anderledes i dag.

 

Bry deg!

Nå ble jeg litt trist inni meg, tenk at noen må gå igjennom slik.

[Vizzy]

Voldtekt er svært tungt . Og kan være svært tungt for han som blir anmeldt også.

 

Hadde en opplevelse for ikke så lenge siden. Var på en fest. Der en kompis av meg hadde sex med en dame. Som var frivillig hos begge. De gikk ilag på rommet og han fulgte henne hjem etterpå. Begge har kjæreste faktisk.

 

Men jenta angret dagen etterpå og anmeldte gutten for voldtekt. Dette endte med at politie innkalte han inntil avhør samme dag. Ble puttet i varetekt 2 dager. Pluss at dem gjorde beslag i leiligheten.

 

Etter videre undersøkelser og avhør fra politiet. Fant dem ut at det var ikke noe sak. Den ble henlagt. Så for dem som annmelder . Vær sikker når dere gjør det. Dette var en enorm påkjenning for denne personen som satt i varetekt. Blir du anmeldt for voldekt som står det merket voldtekt i panna på deg god del framover.

 

Ta hensys til alle samtidig når man tenker på seg selv. Ikke misforstå meg nå. Ville bare ytre mitt synspunkt på bakrunn av denne opplevelsen. For jeg vet vist det var voldekt min kompis gjorde på den festen , ja da hadde jeg nok sittet i varetekt annen hver helg

[Gjest Gjest]

Hei

Er det noen her som vet om det finnes noen plass man kan henvende seg å prate om voldtekt skriftlig? Jeg ble voldtatt for noen år siden, men har virkelig følt behov for å prate nå i det siste. Har aldri fortalt det til noen, og har nok slitt en del med det. Og jeg har tidligere erfart at det er veldig vanskelig å begynne en samtale når man skal prate..

[Manfred]

Føler du at du havner i kategorien "Barn og ungdom" kan du snakke med Røde Kors' "Kors på halsen" (http://korspahalsen.no/start/default.asp). Der kan du registrere deg og skrive med noen.

 

Ellers så er det nok flere her på forumet du kan snakke med også, som kan holde tett og være der for å snakke med deg. Det er jo en mulighet hvis du vil skrive med noen du ikke aner hvem er. Jeg er ingen utdannet psykolog på noen måte, men du kan godt skrive til meg hvis du vil...

[Gjest Gjest]

En hypotetisk situasjon:

X er på fest og blir voldtatt. Etter å ha kommet seg på bena igjen går hun hjem og dusjer. Vasker seg helt ren for blod og sæd og alt. Kroppen er fremdeles full av blåmerker. Om hun annmelder det, er det stor sannsynlighet for at hun får medhold?

[Mixy]

Det vil jo ikke være stor tvil om at hun har blitt overfalt, men samtidig er det få fysiske beviser som kan felle gjerningsmannen.

[Gjest rroever]

husker en av naboene våre antastet ei jente i venneflokken vår. vi så det selvflgelig ikke men jenta var virkelig til å stole på. en kveld da vi hadde party kom vi inn på temaet og oppsøkte vedkommende. skal si han ble temmeleig paff. han ble for sterk for oss så vi la det fra oss denne kvelden. men vi syket han ut til slutt så han var nødt til å flytte. det eneste riktige i dag hadde vært en politianmeldelse. men vi var så veldig veldig unge da og gjorde det "på vår måte". angrer faktisk ikke på det.

[FullColor]

Hei, jeg sitter med et ganske jævlig dillemma vedr. en voldtekssak nå, og jeg er fanget midt i denne saken.

 

Dette gjelder en voldtekssak som har blitt anmeldt til Politiet.

 

Nå har det seg slik at jeg dessverre trolig vet hvem denne personen er, og jeg vet at vedkommende befant seg på nevnte utested på den aktuelle datoen. Personen er hva jeg vil kalle en bekjent, og jeg har en god kamerat som også er god venn med denne personen. Min venn har blitt fortalt av vedkommende at han hadde sex med jenta som nå har anmeldt han for voldtekt, men han hevder selvsagt at det hele var frivillig. Så da har man jo bekreftelse på at det er han som de vil ha tak i. Det er dog også kjent at vedkommende har en tendens til å bli aggresiv i fylla, og han er viden kjent for å pule rundt, og det er kjent i nærmiljøet at han har hatt sex med mindreårige.

 

Nå kommer jo da det stygge spørsmålet - hva skal man gjøre i en slik situasjon? Skal man gå til Politiet med et anonymt tips, i full viten om at dette vil slå tilbake og effektivt ruinere vennskapet med den potensielle gjerningsmannen? Skal man prøve å overtale vedkommende til å gå til Politiet selv?

 

Jeg føler at det blir alt for jævlig å vente på at saken skal bli glemt, i full viten av at offeret trolig har det helt for jævlig og fortjener å få saken oppklart. Dillemmaet ligger jo i vennskapet som er involvert, hadde dette vært en fremmed person eller at han hadde nevnt hva som hadde skjedd til fler så det ikke kunne spores tilbake til meg eller min venn, ville man nok gått til Politiet umiddelbart.

 

Hva ville dere gjort, og hvordan skal man håndtere en slik sak? Jeg synes at vedkommende burde stilles til ansvar for det han har gjort, helst ved at han melder seg selv og forklarer sin versjon av saken.

 

Noen som vet hva strafferammen for slikt er, og hvorvidt man vil få noen form for strafferabatt ved å melde seg selv?

 

Er usikker på om du sier at hun\politiet vet hvem han er eller ikke. Hvordan er det ?

 

Hvis politiet ikke vet hvem det er så tror jeg at jeg ville vurdert og fortelle det til offer kanskje fremfor politiet, da blir det jo ikke så backstabbing aktig føler jeg hvis du kan forstå hva jeg mener, en mer naturlig flow, hvorfor skulle du skjule det hvis du "tror" han er uskyldig. Hvis han virkelig er uskyldig så skulle det vel ikke vær så skummelt for ham og stå fram, om ikke han i det skjulte er redd for at bevisene vil røpe ham.

Endret 12. september 2008 av AllColor

[-Gullfisk-]

Voldtekt er skummelt.. Og det skumleste er at det er nesten ingen som blir dømt.. Saken blir som regel henlagt, men de får det jo på rullebladet.. Så dem sier som regel, hvis dette skjer en eller to ganger til..Så er det større for at saken går videre.. Men da er det jo for sent for de 2,3 som allerede har blitt voldtatt.. =S

Endret 30. september 2008 av -Gullfisk-

[-Gullfisk-]

Hei

Er det noen her som vet om det finnes noen plass man kan henvende seg å prate om voldtekt skriftlig? Jeg ble voldtatt for noen år siden, men har virkelig følt behov for å prate nå i det siste. Har aldri fortalt det til noen, og har nok slitt en del med det. Og jeg har tidligere erfart at det er veldig vanskelig å begynne en samtale når man skal prate..

 

Hei..

Jeg prøvde leeeeenge å finne et sted jeg kunne skrive til eller noen jeg kunne snakke med. Men det finnes ikke.. ikke som jeg har funnet hvert fall.. Jeg gjorde det egentlig litt lett, siden jeg tok med brevet jeg hadde skrevet til fastlegen, men så klart. Man må jo snakke om det etterpå, så det hjalp ikke så mye det heller. Men har prøvd å finne noen man kan skrive til, fant noen psykologer. Men de tar sykt mye penger for det, at det er ille.

Men det går også ann å skrive mail til dixi, de svarer.. Jeg har vært en del kontakt med dem i det siste selv, nå har jo jeg vært der og pratet med dem også.. (siden jeg ikke fikk noe hjelp et annet sted) Men jeg vet de svarer på mail, og de har ikke noe utdanelse.. Det er folk som har opplevd voldtekt og som har kommet gjennom det. Man får mye mer ut av det, enn å gå til en psykolog som ikke forstår helt. Og det er faktisk ganske godt å prate med noen som har opplevd det samme og vite at du ikke er den eneste..