Voldtekt og seksuelle overgrep hos deg eller en av dine nærmeste

[StineMariell]

Kjempebra Tråd !

[L4r5]

Tusen takk. Jeg har havnet litt på etterskudd med oppdatering av førstepost, men om noen har noe de synes burde stå der så bare legg det i tråden så kan jeg redigere det inn

Endret 11. januar 2008 av L4r5

[StineMariell]

Tusen takk. Jeg har havnet litt på etterskudd med oppdatering av førstepost, men om noen har noe de synes burde stå der så bare legg det i tråden så kan jeg redigere det inn

Er viktig å ta voldtekt og sexuelle overgrep alvorlig, og fint at folk engasjerer seg ! Flott innlegg du hadde

[L4r5]

Ja, det er et viktig tema å ta opp. Var derfor jeg laget denne tråden. Kan jeg hjelpe noen til å komme gjennom dette litt lettere så kan jeg jo ikke la være

[tom waits for alice]

Dette er et viktig og alvorlig emne, og vi godtar ikke tulleposter. La slikt være om dere ikke vil ha rødt kryss i moderators bok. To poster er slettet. Reaksjoner tas som vanlig på PM, ikke i tråden.

 

Geir

[NikkaYoichi]

Voldtekt er så utrolig, ja jeg vet ikke hva annet enn jævlig jeg kan si. For meg er det helt uforståelig hvordan noen kan behandle medmennesker sånn. Nå er ikke voldtekt i en særstilling på det området, men vold generelt. Å missbruke noen seksuelt i samme slengen er jo "bare" en ekstra voldshandling og fornedrelse.

 

Jeg klarer ikke å forstå hvordan noen kan få nytelse av å pine og gjøre andre vondt - men det finnes tydligvis alt for mange slike ute på våre gater. Det værste er kanskje at de fleste som opplever å bli voldtatt blir voldtatt av noen de kjenner godt! Altså nære venner, familie eller kolleger. At noen som man har ett tillitsforhold til tråkker så til de grader over ens grenser. Jeg har aldri blitt voldtatt noen gang og kan selvsagt ikke sette meg inn i hvordan det føles, men hvis jeg prøver å forestille meg hvor jævlig man føler seg etter en slik opplevelse så er det sikkert ikke i nærheten engang.

 

Ett menneskes seksualitet er en av de viktige elementene i ett "normalt" følelsesliv. At denne byggesteinen skal bli revet bort av en angriper er veldig trist. Det er ikke sikkert man noen gang klarer å bygge opp tillit til noen igjen. Jeg forstår ikke hvordan noen kan utsette andre for en slik opplevelse. Noen er så, er det lov å si heldige, at kroppen klarer å fortrenge hendelsen andre sliter med den resten av livet, mens andre er så heldige at de klarer å jobbe seg igjennom de vonde følelsene slik at de klarer å reparere det som er skadet.

 

Uansett hva som skjer, så må du melde en voldtekt til politiet. Selv om du frykter å ikke bli trodd, selv om det er tungt å måtte gå igjennom de vonde følelsene på nytt, selv om det er hardt å måtte sitte i en rettsal å være nødt til å se på svinet eller svinene som gjorde deg vondt. Du har selvsagt helt rett i å føle akkurat det du føler, ingen kan fortelle deg at det du føler er galt, men vær så snill å ikke bli en av dem som stille prøver å takle dette alene. Få svina frem i lyset så kanskje du redder en annen fra å oppleve det samme.

 

Det er sant, at mange voldtektssaker ender opp uten at voldtektsmannen blir dømt. Uansett så kommer det i alle fall på papiret. Saken blir en del av statistikken og DET er viktig i seg selv. Det er viktig at vi får fokus på dette og enhver voldtekt eller voldtektsforsøk er en del av dette fokuset. Det kan også være avgjørende for om ett svin går fri eller blir dømt. Kanskje akkurat dette svinet har voldtatt noen før og allerede befinner seg i politiets søkelys?

 

Nå er jeg mann, vi topper ikke akkurat listene over voldtektsofre, men hva kan jeg gjøre for å unngå at noen av mine veninner ikke opplever å bli voldtatt? Nå mener jeg ikke å si at det er ofret eller noens feil annet enn overgriperens feil, men er det noe JEG kan gjøre for å unngå at noen av "mine" jenter blir voldtatt så vil jeg gjøre det.

 

Du kan være den som gjør at en situasjon ikke ender i voldtekt, tenk litt på det. Ikke vær en idiotisk gutt, som ikke følger med. En av dine kompiser kan være en overgriper. Nå mener ikke jeg at man skal luske missteksom rundt hele tiden, men det er lov til å holde øyne OG ører åpne. Hvis du går igjennom parken og ser ett par som ruller rundt i gresset bak en busk, er de så gode venner som det de ser ut til å være? Vil virkelig Johanne være med Gunnar opp på rommet eller inn på badet? Og hvis du hører en jente skrike av full hals er det ikke da værd bryet med å sjekke om hun har det bra?

 

Jeg prøver så godt jeg kan å være bevisst når jeg er ute å går. Enten det er i byen eller rundt omkring ellers på kveldstid(spesielt). Tenk om jeg engang leser at en jente ble voldtatt på stien borti gata her, akkurat i det jeg gikk forbi uten at jeg "så" det. Vær mer bevisst folkens, tenk og gjerne spør én gang for mye enn en gang for lite.

[HeHauken]

Jeg har både opplevd at en venninne har blitt voldtatt og at en bekjent av mine venner håpløst ble beskylt for voldtekt.

 

.............

Venninnen min var 14 år da hun ble voldtatt (av en innvandrer). Hun anmeldte voldtekten (etter en stund) og politiet tok gjerningsmannen inn til avhør. Han påsto, som de fleste prøver på, at det var frivillig. Hvordan et samleie kan være frivillig når gjerningsmannen ikke hadde trengt skikkelig gjennom en gang, kan vel diskuteres, og politiet var ganske forbanna på dette. På grunnlag av manglene bevis, særlig siden hun ikke anmeldte det med en gang, lot de gjerningsmannen gå.

 

Gjerningsmannen ble ganske sur på anmeldelsen og samlet noen onkler og fettre og gud vet hva fra landet sitt, raserte arbeidsplassen til venninnen min og kom med trussler. Det resulterte i at hun måtte flytte fra byen til en utkantsbygd. Hun er i dag over 20 og fremdeles preget av situasjonen.

 

................

I Russetiden krasjet vi en stor fest en dag (etter et av våre andre arrangementer). Alkoholden fløt over stedet, været var bra og det var ganske god stemning. Jeg la merke til at en jente jeg ikke hadde sett før hang rundt halsen på en i klassen til min søster (som er ett år yngre). Folk på stedet har seinere sagt at de gjentatte ganger hørte hun si at de skulle knulle så jævlig... (Han fyren det her er snakk om er en utrolig grei kar, han er av typen som spør "er det greit at jeg gir deg en klem")

 

De hadde sex den kvelden, og etter det jeg har hørt i ettertid var det heller skryting enn klaging fra hennes side etterpå.

 

Dagen der på, anmeldte hun han for voldtekt til alles store sjokk. Hun har visstnok skreket ulv flere ganger tidligere og droppet saken noen dager etterpå.

................

 

Jeg synes strafferammen som blir brukt i voldtektssaker er latterlig lav, men jeg har forståelse for det, da bevismateriale er dårlig, og det i enkelte tilfeller er jenter som feilaktig anmelder det. Begge disse punktene gjør det vanskelig å dømme slike saker, derav den lave strafferammen.

 

Jeg mener likevell at strafferammen burde økes i saker som er klare.

[Gjest Slettet-p4PIYwb6]

Jente nr. 2 er vel en av årsakene til at så mye blir henlagt.

[kaizer2x]

blir så førbanna når jeg leser om voldtekekter... om jeg noen gang på en fest elns skulle snuble over en sånn hendelse skal jeg banke fyren så jævelig.. blir så provosert

[magneman]

Blir så pissed av folk som voldtar jeg også! De får ikke god nok straff, og når de kommer ut etter et par måneder er det på'n igjen. Spesielt da innvandrere som begår slike forbrytelser burde egentlig sendes tilbake til hjemlandet.

 

Blir også provosert av damer som lyger om å ha blitt voldtatt. Leste om ei dame som hadde løyet om det, og at en mann hadde sonet flere år i fengsel på grunn av løgnen.

[Onkel]

Heisann! Meget bra tråd - flott initiativ, Lars, og mange bra innspill!

 

Bare et par løsrevne mikrokommentarer til ting og tang her og der:

 

Guest_Car: Du skrev at du ikke vet hva du hadde gjort galt når han mishandlet deg. Mulig det bare var en talemåte, men uansett: SELVFØLGELIG INGENTING! Det finnes ingenting man kan gjøre som gjør at man fortjener å bli utsatt for noe sånt. Samme pokker, det er ett hundre prosent hans handling, hans valg, hans problem og hans ansvar.

 

Når det gjelder dette med voldtekt i neddopet tilstand: dette er generelt den formen som gjerne gir de VERSTE traumene. Man er ikke "beskyttet" bare fordi man er neddopet - tvert imot blir historien veldig mye vanskeligere å bearbeide etterpå fordi man bare husker brokker, derfor varer også traumet lenger.

 

Og: for guds skyld, skulle det skje så kjemp imot! For det første fordi man da etterpå slipper skam og skyldfølelse over å ikke ha gjort noe, for det andre fordi man fjerner all tvil om frivillighet, for det tredje fordi man da gjerne samler sterkere bevis (som ved å bruke neglene) og for det fjerde fordi statistikk viser at voldtekten faktisk sjeldnere fullbyrdes da.

 

Mmmmyup. Hadde flere ting på hjertet, men får komme tilbake til det senere.

[Gjest Kez]

Hei!

 

Jeg er ei jente på 19 år. Når jeg var 7 å ble jeg utsatt for seksuelt misbruk av bestefaren min. Jeg har klar å "glemme" det i 12 år, helt til nå som jeg har begynt å få senvirkninger i form av reaksjoner mot folk og angst, så jeg har kontaktet et senter mot incest (mest av hensyn til familie og samboer). Jeg syns det er fryktelig vanskelig, for jeg tenker på det hele tiden, og det er noe av grunnen til at jeg ikke har hatt lyst til å gå i noen form for terapi før.

 

Det er vanskelig, for frem til nå har det ikke vært noe problem. Det har blitt så slitsomt nå at jeg har valgt å ta et friår nå etter videregående (til høsten)...

 

Jeg legger et innlegg her fordi jeg ikke fant noe annet sted som dette ble diskutert og som det gikk an å legge inn innlegg. Er det noen her som er i "samme" situasjon som meg? Eller noen som skjønner meg?

 

 

Hilsen Kez

[NikkaYoichi]

Jeg håper at du får den hjelpen du trenger nå som du har kommet i kontakt med ett slikt senter. Jeg tror mennesker som er utsatt for slike ting, kan ha god hjelp av å få pratet ut om det, ikke minst sammen med andre som er i samme situasjon. Da kan man støtte og hjelpe hverandre. Det er lett for noen som ikke har opplevd slike ting å gi velmente råd som oppfattes helt tullete.

 

Jeg vil benytte muligheten til å ønske deg lykke til og håper at du klarer å bearbeide de vonde følelsene.

[n4w]

Kjempe bra tråd l4r5!

 

Flott og se at noen engasjerer seg slik du gjør her!

 

veldig bra

[Gjest Gjest]

Hei!

 

Jeg er ei jente på 19 år. Når jeg var 7 å ble jeg utsatt for seksuelt misbruk av bestefaren min. Jeg har klar å "glemme" det i 12 år, helt til nå som jeg har begynt å få senvirkninger i form av reaksjoner mot folk og angst, så jeg har kontaktet et senter mot incest (mest av hensyn til familie og samboer). Jeg syns det er fryktelig vanskelig, for jeg tenker på det hele tiden, og det er noe av grunnen til at jeg ikke har hatt lyst til å gå i noen form for terapi før.

 

Det er vanskelig, for frem til nå har det ikke vært noe problem. Det har blitt så slitsomt nå at jeg har valgt å ta et friår nå etter videregående (til høsten)...

 

Jeg legger et innlegg her fordi jeg ikke fant noe annet sted som dette ble diskutert og som det gikk an å legge inn innlegg. Er det noen her som er i "samme" situasjon som meg? Eller noen som skjønner meg?

 

 

Hilsen Kez

Hei. Jeg er gutt som er noen år eldre enn deg. Ble selv misbrukt av min eldre bror fra jeg var ca. 8 til jeg var ca. 13.

Sliter fortsatt med senvirkningene. Klarte å begrave det i mange år, men det kommer frem til slutt. Sliter med både sosial angst, panikkanfall og flashbacks til tider.

For ikke å snakke om skyldfølelse. Etter at han sluttet å misbruke meg gikk han nemlig over på småsøsknene mine. Tankene har gått mye på "hva om jeg hadde sagt fra?". Noe jeg aldri gjorde. Føler på en måte at det har vært min skyld at de måtte gjennom det samme. På den andre siden så vet jeg jo at det ikke var min skyld. Jeg var bare et barn som var redd. Men hva følelsene vil si og realiteten er ikke bestandig det samme.

Det ER vanskelig. Men du har tatt et stort skritt i riktig retning ved å kontakte det senteret. Kanskje ting ordner seg tilslutt?

[TanTheMan]

Bra tråd, med mange triste historier. Jeg er bare 14 år og har aldri opplevd noe i forbindelse med voldtekt, men det får meg til å tenke ...

 

Det er flere spørsmål enn svar her, så en link til noen med erfaring som kan svare hadde vært nyttig. Det er allerede noen i førsteinnlegget, det er bra.

 

Jeg håper alle som har det vondt og sliter får det bedre.

[Gjest Guest_hmm_*]

Jeg er en gutt på litt over 20.

 

Jeg har opplevd å bli dopet ned og hatt ufrivillig sex. Han var ikke eldre enn meg men fysisk mye større og jeg hadde ikke mulighet til å motsette meg noe. Dette har jeg forsåvidt kommet greit over og tenker ikke stort på det.

 

Kjæresten min ble misbrukt av broren sin i flere år og har utviklet sosial angst. Jeg vet ikke om det er på grunn av dette, men han vil ikke snakke om det. Jeg vet han har gått til psykolog tidligere men jeg tror ikke de snakket noe om det der. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre.

[L4r5]

Bra tråd, med mange triste historier. Jeg er bare 14 år og har aldri opplevd noe i forbindelse med voldtekt, men det får meg til å tenke ...

 

Det er flere spørsmål enn svar her, så en link til noen med erfaring som kan svare hadde vært nyttig. Det er allerede noen i førsteinnlegget, det er bra.

 

Jeg håper alle som har det vondt og sliter får det bedre.

Hei. Og takk for god tilbakemelding. Har hatt en del ting selv så denne tråden har jeg ikke fått oppdatert på en stund. Men om noen har noen linker de mener burde være med så bare ta kontakt i tråden eller per PM så vil jeg redigere det inn i førsteposten.

 

Lurer ellers på om det er noen som har peil (og som klarer) å skrive om andre overgrep enn voldtekt. Hvis noen klarer/vil/orker å gjøre dette så vil jeg legge det inn i førsteposten og kreditere dem (om ønsket).

Jeg setter pris på all den hjelp jeg får med denne tråden. Det er mange som kan trenge denne informasjonen.

 

mvh Lars

[Gjest Damidged!]

Jeg har blitt utsatt for to overgrep i mitt liv. Det ene var da jeg var liten jente 4-5 års alderen. Jeg bodde i et rekkehus med 2 etasjer,jeg bodde med min mor og bror i underetasjen og naboen som bodde oppe pleide å gi meg og en annen jente godteri for å få oss med opp i hans leilighet. Jeg har fortrengt mye av disse minnene,jeg har ikke vært klar over det hele før for noen år siden da alt kom tilbake. Jeg var plaget med mye mareritter hvor det hele gjentok seg i drømmene. Jeg fikk flashbacks av bildene som gjentok seg i hodet mitt over og over igjen. Jeg innså hva jeg hadde blitt utsatt for å jeg fikk nervesammenbrudd med flere annledninger,knakk helt sammen helt uten grunn.

 

Det andre overgrepet jeg ble utsatt for skjedde hjemme i leiligheten min da jeg var 18. Jeg hadde besøk av noen gutter som jeg kjendte og jeg merket at jeg ikke klarte å røre på kroppen min,armene mine var tunge og jeg følte meg nesten helt bevisstløs i kroppen. Jeg mistet kontroll på kroppen min. Det neste jeg husker er at jeg våknet opp,helt sår i underlivet,og gripsete. Klærene mine var på vranga og jeg hadde gnidd sminke og håret var helt tilrotet. Jeg innså da jeg våknet at jeg hadde blitt dopet ned,jeg var helt i ørska da jeg våknet. Det verste var at det var av folk som jeg trodde aldri ville gjøre dette mot meg. Jeg vet hvem de er og det er det som gjør det så vondt. Jeg sa det ikke til noen... Klarte ikke tanken på å gjøre denne saken offentlig for hele byen jeg bodde i. Jeg buret meg inne i leiligheten,ikke ville jeg gå ut. Noen måneder senere skjedde det samme med ei jeg kjenner,de hadde dopet henne ned på samme måte med å putte noe i drikka hennes og henne våknet midt under voldtekten mens de holdt på. Det var 5 gutter som stod rundt henne,og byttet på tur. Jeg kan ikke forestille meg hvor vondt det måtte ha vært. 2 av guttene er de samme som var hos meg den kvelden. Henne anmeldte guttene til politiet. Jeg er usiker på hva som skjedde videre om de faktisk ble dømt for det eller ikke. Jeg flyttet derfra ikke lenge etterpå for å komme meg vekk fra byen hvor dette hadde skjedd med meg. Kuttet all kontakt med alle jeg kjendte.

 

Jeg lider av sterke psykiske problemer,jeg har angst og sosialfobi, kan få panikk anfall og jeg klarer ikke store menneske mengder rundt meg. Ikke stoler jeg på noen mennesker heller,føler meg aldri trygg og jeg er ganske usikker på megselv og alle menneskene rundt meg. Jeg klarer ikke å ha en jobb eller skole fordi jeg klarer ikke forholde meg til mennesker i den grad å se folk i øynene eller å være åpen å fungere i samfunnet slik jeg ønsker. Da jeg prøvde å studere i fjor måtte jeg kutte i skoleåret etter at de psyksike problemene ble bare sterkere,jeg fikk angst rundt mennesker og alt ble bare verre. Jeg blir dagelig påmindt smerten og taumene og skammen kommer igjen. Jeg føler meg konstant skitten og jeg viker unna folk av motsatte skjønn. Stenger meg helt for andre,slipper ikke inn folk i mitt indre. Jeg får ikke sove om natten jeg jeg er kontstant redd for å sove for å få mareritter om alt dette som har skjedd. Jeg begynnte til psykolog i fjor å har gått der 1-2 ganger i uken. På nyåret i år ble det veldig ille og det hele endte med at jeg ble innlagt på psykriatisk for å få hjelp med problemene. Da ble det kontantert at jeg lider av post-traumatisk stess syndrom. tar en dag av gangen,men jeg klarer enda ikke snakke åpent om dette til folk som kjenner meg. Men problemene fosvinner ikke,men jeg jobber meg sakte gjennom dem med psykolog. Føler at det er vondt å prate om det til henne,men det er den eneste måten som jeg har innsett på at livet mitt vil bli bedre på. Til alle dere andre som har gjennomgått det samme,jeg føler virkelig med dere. Jeg vet hvordan smerten føles...

[Gjest medlem-160666]

Veldig bra post. Det er godt og vite litt om emnet og ;=)