Voldtekt og seksuelle overgrep hos deg eller en av dine nærmeste

[KVTL]

Et stk. off-topic innlegg forsvant.

 

MVH

 

KVTL

[Gjest Bruker-95147]

Legen er inne: Mangler du skilt, men bilen er registrert, eu godkjent osv får du enten en advarsel eller bot på 2000 kr. Det du kunne gjort er å lagt skiltet på dashbordet så det syntes utenfra.

 

Synd med veninna di, selvfølgelig var det utlendinger..

Jeg hadde definitivt anmeldt de horebukkene

 

Kutt ut slike billige drittpoenger. De er bare med på å ødelegge et forsøk på å lage en velfungerende tråd, og da så velfungerende at folkene som trenger det, får så god hjelp som "vi" kan gi dem.

[Legen_er_inne]

Dette har skjedd siden sist:

 

(Jeg omtaler henne nå som venninnen min, siden vi først og fremst ser på hverandre som venner. Dessuten kan jeg få litt mer distanse til det som har skjedd, og kunne beskrive det litt mer nøytralt. Jeg har også fjernet noen detaljer fra de tidligere innleggene).

 

- Voldtektsmennene ble sluppet fri etter avhør, da politiet mente det var liten sannsynlighet for at de skulle finne ut hva venninnen min heter og oppsøke henne hjemme. Politiet har opplyst om at det vil ta ett år før saken vil komme til retten. Voldtektsmennene vil kunne bevege seg fritt i denne tiden.

 

- Advokaten som venninna mi har fått tildelt, har kontoret sitt ca. 5 minutter fra hvor voldtekten fant sted. Advokaten har en ”god følelse” rundt saken, noe som ville si at det var en ca. 50-50 sjanse for at den ikke blir henlagt. Grunnen til at dette er ”bra”, er visstnok at slike saker blir henlagt i 8 av 10 tilfeller, rett og slett fordi bevisførsel i voldtektssaker er svært vanskelig.

 

- Det går dessverre ikke særlig bra med venninnen min. Hun sliter med flere fysiske og psykiske plager. Medisinene hun måtte ta har hatt kraftige bivirkninger. Hun har tatt opp igjen selvskadingen, og har nå flere nye sår på kroppen. Humøret hennes er svingende... Venninnen min er også blitt sykemeldt fra jobben, men får ikke lønn mens hun er sykemeldt, fordi det var så kort tid siden hun begynte i jobben sin.

 

Dersom det blir rettsak må hun være til stede i samme rom som voldtektsmennene. Hun får derimot lov til å sitte slik at hun slipper å se rett på dem (men de vil kunne se henne). For øvrig blir det kanskje ingen rettssak, da hun har planlagt å mest sannsynlig skulle trekke tilbake anmeldelsen. Hun har lyst til å komme videre i livet sitt og orker ikke de påkjenningene det ville medføre å måtte ha den kommende rettssaken hengende over seg. Voldtektsmennene vil dermed slippe fri, med unntak av en mulig liten bot for oppbevaring og bruk av voldtektsdop.

Endret 3. desember 2007 av Legen_er_inne

[edge]

Meget bra tråd L4r5!

 

Legen_er_inne:

 

Vanskelig å vite hva en skal si til slike tilstander. Får vel bare si som de andre, vær der for henne og støtt henne.

[L4r5]

Jeg hadde egentlig tenkt å skrive en egen del om det å være pårørende, men jeg vet ikke helt om jeg klarer da dette blir litt VEL nært for meg. Om noen har noe erfaringer og råd de vil komme med så post det gjerne eller send på PM så skal jeg lime det inn i førsteposten

[DJ_Dark]

Nyttig tråd L4r5!

[Gjest Anonym.]

Hei.

Jeg har en eldre halvsøster, hun er 22 år, og jeg har visst lenge at hun har blitt seksuelt missbrukt av hennes egen far, heldigvis har vi ikke samme far. Uansett, dette skjedde mens hun var fra 7-14, hun fortrengte det helt, levde et bra liv intill hun var rundt 18, hun gikk ut av videregående med toppkarakterer, hadde en lysende fremtid. I stedet fikk hun angst, hun ble stresset etc. Og gradvis kom minnene tilbake, ikke at jeg tviler på min egen øster, når jeg vet hvordan hun har hatt det de siste 5-6 årene, men er dette mulig, at du kan fortrenge noe forferdelig som har skjedd, for at det så kommer tilbake?

 

Hun har vært ett halvt år på modum nå, og ting ser ut til å gå bedre, allikevel er dette vanskelig å forholde seg til, det er jo en av de verste tingene som kan skje med en godt sammensveiset familie, og det tar mye tid og energi fra spessielt moren min.

 

Hun annmeldte saken for ett år siden, og politiet har jobbet med det en god stund, så vidt jeg vet mener de at de har en god nok sak til å få rettsak, men hvis det så skjer, hva er strafferammen? Er det "vanskelig" for min søster å vinne saken? Er det erstatning etter slike handlinger?

 

Beklager for rotete skriving, men ville ha svar på noen spørsmål jeg har lurt på siden jeg først fikk vite om alt..

[Gjest Guest_Elias_*]

Veldig godt initiativ!

 

Negler, ja. Jeg savner kanskje litt en utdypende forklaring på hvorfor man ikke skal forsvare seg med nebb og klør. Jeg forstår jo at en uforberedt normalt sterk kvinne vil ha lite å stille opp med mot en normalt sterk mann, men ut fra det jeg har hørt, så er voldtektsmenn ofte relativt puslete og dessuten feige, og det går an for kvinner å være forberedt.

 

Kvinner må som regel basere seg på "feige triks" for å "overkvinne" en mann (slik som å kjøre tommelen inn i øyet). Krav maga er en kampsport som fokuserer blant annet på dette. Jeg har ikke selv trent det, men en bekjent kvinne har det, og det høres "bra" ut. Smertefulle og skadelige knep er veldig demotiverende.

 

Nå finnes det riktignok ekstremt brutale voldtektsmenn også, så det finnes kanskje ikke en helt sikker strategi. Men hvis man for eksempel blir forsøkt voldtatt av en i risikogruppene for HIV (negre og homofile), så kan de sannsynlige fordelene ved å forsvare seg være verd risikoen for at vedkommende er av det mest brutale slaget. Tror jeg.

 

Finnes det noen statistikk som viser sammenhenger mellom selvforsvar og overlevelsesmuligheter og eventuelt psykiske plager etter voldtekter? Jeg må si jeg blir litt inspirert av den forskningen som er gjort på bjørneangrep og haiangrep. De som forsvarer seg har nemlig bedre muligheter i begge disse situasjonene. (Ikke spill død. Brunbjørnen er ådseleter. :-) ) Og voldtektsmenn er unektelig temmelig dyriske...

[panzerwolf]

L4r5,

Veldig bra tråd, godt med seriøst snakk rundt dette. Det viktigste er ikke å gi opp og ta på seg skylda selv. Svært mange føler det som et nytt overgrep i møte med rettsvesenet, men ikke la det stoppe deg! Det er heldigvis mer og mer fokus på dette og rettsmyndighetene begynner sakte å følge folkemeningen om at dette må tas mer alvorlig.

 

Veldig godt initiativ!

 

Negler, ja. Jeg savner kanskje litt en utdypende forklaring på hvorfor man ikke skal forsvare seg med nebb og klør. Jeg forstår jo at en uforberedt normalt sterk kvinne vil ha lite å stille opp med mot en normalt sterk mann, men ut fra det jeg har hørt, så er voldtektsmenn ofte relativt puslete og dessuten feige, og det går an for kvinner å være forberedt.

 

Kvinner må som regel basere seg på "feige triks" for å "overkvinne" en mann (slik som å kjøre tommelen inn i øyet). Krav maga er en kampsport som fokuserer blant annet på dette. Jeg har ikke selv trent det, men en bekjent kvinne har det, og det høres "bra" ut. Smertefulle og skadelige knep er veldig demotiverende.

 

Nå finnes det riktignok ekstremt brutale voldtektsmenn også, så det finnes kanskje ikke en helt sikker strategi. Men hvis man for eksempel blir forsøkt voldtatt av en i risikogruppene for HIV (negre og homofile), så kan de sannsynlige fordelene ved å forsvare seg være verd risikoen for at vedkommende er av det mest brutale slaget. Tror jeg.

 

Finnes det noen statistikk som viser sammenhenger mellom selvforsvar og overlevelsesmuligheter og eventuelt psykiske plager etter voldtekter? Jeg må si jeg blir litt inspirert av den forskningen som er gjort på bjørneangrep og haiangrep. De som forsvarer seg har nemlig bedre muligheter i begge disse situasjonene. (Ikke spill død. Brunbjørnen er ådseleter. :-) ) Og voldtektsmenn er unektelig temmelig dyriske...

I noen tilfeller er simpelthen overmakten og for stor og i noen tilfeller risikerer man bare mer skade på en selv. I tillegg er det jo et stort sjokk i det man skjønner hva som er i ferd med å skje slik at overfallsmannen kan klare å få overtak i de to sekundene man er satt ut. Jeg er enig i at man bør kjøre såkalte "feige triks" (feigt og feigt... men skjønner hva du tenker på). Vær så grusom som overhodet mulig hvis noen overfaller deg. Ikke tenk på at overfallsmannen f.eks. kan bli blind; han er jo i ferd med å ødelegge livet ditt.

 

Jeg tilhører gruppa som kjenner folk som har blitt utsatt for voldtekt, voldtektsforsøk og anmeldt for voldtekt.

 

Legen_er_inne, et liknende tilfelle av det du skriver om:

Det groveste tilfelle jeg kjenner til personlig, er ei som da hun var i tenårene ble overfalt og voldtatt tre ganger av to stykker. De brukte t.o.m. kniv på henne. I ettertid har hun slitt med mye av det samme som "Legen_er_inne" beskriver, så jeg forstår den historien der godt. I tillegg har hun vært utsatt for ufrivillig sex/ voldtekt i etterkant fordi hun ikke har turt å si nei i den frykt av og bli voldtatt igjen. Som om ikke det var nok, ble hun overfallsvoldtatt igjen for noen år siden, men heldigvis ikke like brutalt den gangen.

 

Hun sliter fortsatt etter flere år som psykratisk pasient, selvskading og selvmordsforsøk. Fortsatt han hun angst og depresjoner. Hun søkte ikke hjelp og sakene har aldri blitt anmeldt, men havnet på psykratisk grunnet konsekvensene av det første overfallet. Det tok langt tid før hun fortalte noen hva som egentlig hadde skjedd. Jeg tror det er svært viktig at man får fram det som har skjedd. Det viktig for egen del, man får kommet seg i alle fall litt videre, og for andres del som kan bli utsatt for de samme overfallsmennene. Det ikke lett når man blir utsatt for noe sånt noe, kanskje i alle fall ikke når man er i midten av tenårene. Ikke føl deg skitten, ikke føl deg som en hore, ikke skam deg. Ikke tro at foreldre og venner vil se på deg med skam og at du er "brukt". Tvert i mot vil de støtte og hjelpe deg videre.

 

Hun jeg skriver om over, sliter litt fortsatt, men er nesten helt frisk igjen. Jeg har kun skrevet en særdeles kort versjon av historien hennes, men den er i ferd med å få en lykkelig slutt. Hun har nå et barn hun elsker over alt på jord og er gift. Framtidsplanene begynner å forme seg, og til tross for en viktig del av oppveksten på instutisjon og fortsatt, periodevise depresjoner, går livet den rette veien. Det finnes håp, ikke gi opp!

 

Legen_er_inne: Ikke la venninna di gi opp. Selv om det kanskje føles best for henne nå, er det ikke den beste langsiktige løsningen. I verste fall kan det gi overfallsmennene et følelse av overtak og at de dermed trakasserer henne i framtiden. Kanskje de t.o.m motanmelder henne for falsk anmeldelse. Hun jeg skrev om over har også en tendens til å sikte seg mot kortsiktige løsninger (akkurat som selvskading; føles godt og får ut smerten der og da, men på sikt er det ikke pent i det hele tatt. Og da tenker jeg på det mer psykiske hvor man må dekke til armene sine, kan ikke vise de uten at folk glaner osv.) som gjerne kan vise seg å være i verste fall fatale i framtiden. Hjelp henne med å påklage at saksgangen tar så lang tid. Det åpnes også mer for anonymitet i rettsaker. Fagfolk bør absolutt komme inn i bildet her og kreve at hun holdes adskilt fra de som voldtok henne rett og slett av medisinske årsaker. De ferske kuttene på armene henne burde være nok til å bevise dette.

 

dessverre sliter vi med et par ting. Det ene er mangel på innsikt og rett og slett fordommende holdninger. Det er derfor svært viktig for offeret å anke om man taper første runde i en rettsak. Utifra det jeg har fått med meg, er det ikke fullt så mye "jammen den kjekke unge mannen der må være uskyldig" og "hun var sikkert lettkledd, beruset og la opp til det selv" i høyere rettsinstanser. Det andre er falske voldtektsanmeldelser. Disse finnes. Slikt undergraver hele den skjøre, lile rettsikkerheten for voldtekstofre. De som leverer falske anmeldelser fordi de vil ta noen, hadde sex men angrer etterpå pga egne, venners eller families holdninger e.l., er nesten med på å voldta andre kvinner. Jo flere falske anmeldelser som leveres inn, jo verre er det for ofrene å bevise saken sin og desto flere voldtektsforbrytere går fri...

[lolvik]

 

Eks-kjæresten min ble dopet ned og voldtatt.

Hun var på byen med to andre venninner, og de kom bort fra hverandre. De hadde alle tenkt å overnatte hos eksen min, men hun kom aldri hjem. Det siste hun hadde sagt på tlf (ca 1 - halv 2 om natta) var at noen utlendinger presset i henne piller. Dette fikk jeg vite ca. i dag tidlig, av den ene venninnen. Jeg ringte politiet og fortalte hva jeg visste. De sa de skulle forsøke å finne henne.

 

(Senere kom jeg på at de ikke ba meg beskrive hvordan hun så ut eller hvordan hun var kledd. Jeg kan ikke skjønne at de ikke spurte, og at jeg ikke kom på å si dette selv)

 

----

Dette hadde også skjedd den natta:

 

Ca. midnatt ringte eksen min og spurte om jeg kunne hente henne. Hun satt på en burgersjappe og gråt... Hun var full og omtåket, og ville hjem... Hun klarte å identifisere hvor hun var, og sa at hun var redd for å gå ut, for hun kjenner ikke særlig til Jeg sa at jeg skulle hente henne og la på.

 

Jeg gjorde meg klar til å dra, men så kom jeg på at bilen min manglet registreringsskiltet foran. Faren min hadde lånt bilen på lørdag, og noen hadde bulket borti fronten, slik at skiltet datt av. Jeg var redd for å få trøbbel med politiet, og håpet på at jeg kunne unngå å kjøre inn til Oslo sentrum, der det ville "kry" av politi. Så jeg ringte tilbake og spurte om hun kunne prøve å få tak i venninnene sine først. Hun sa ja. Jeg spurte om hun ikke trengte å bli hentet allikevel, og hun svarte at det gikk greit... Jeg sa også at hun kunne ringe hvis det var noe... Det siste jeg sa var "ok" og "ta vare på deg selv". Det siste hun sa til meg var "glad i deg".

 

----

 

 

Jeg slet med å sove, men jeg forsøkte å overbevise meg om at hun var sammen med venninnene sine.

 

----

 

Etter å ha snakket med venninnen hennes i dag tidlig ble jeg nesten slått ut... Hun hadde altså klart å havne sammen med noen utlendinger som stappet i henne piller... Jeg forsøkte å ringte henne, men mobilen var avslått. Jeg fortsatte å ringe, men intet svar... Slik fortsatte det i flere timer, til ca. kl 12-13, da hun endelig ringte meg... Hun sto ute og var kald og omtåket etter å ha fått i seg masse piller. Jeg spurte om de hadde vært slemme mot henne. Det hadde de... Hun hadde ringt politiet i natt og grått, men de ville ikke ta henne alvorlig...

 

Jeg skrev ned gateaddressen, og ringte politiet igjen. Det var samme person jeg hadde snakket med tidligere, og jeg ba dem sende ned folk med det samme, for hun var like ved leiligheten der hun var blitt dopet ned.

 

Noen minutter senere fikk jeg tak i henne igjen, og hun sa at politiet var til stede.

 

En time senere fikk jeg en tekstmelding fra henne om at hun bare ville hjem, men at de tok mye tester osv...

 

---

 

Jeg har hundre spørsmål i hodet mitt...

 

- Hvordan går det med henne?

- Hun husket ikke hva som skjedde... Hva skjedde egentlig? Hvor mange var det i leiligheten og hva gjorde de med henne?

- Vil hun tørre å anmelde dem, dersom testene viser at de voldtok henne?

- Vil hun slite med dette resten av livet, slik jeg har lest at mange kvinner gjør ifølge psykologibøkene på studiet mitt?

- Vil forsvareren gjøre en så god jobb at hun taper saken, og at hun må betale saksomkostningene og advokatutgiftene til de drittsekkene som dopet henne ned og misbrukte henne?

- Hvordan kan folk være så jævla skada at de doper ned jenter for deretter å voldta dem?

- Forjener slike mennesker livets rett?

 

- Hvorfor tok ikke politiet samtalen med henne alvorlig? Hvorfor ville de ikke komme og hjelpe henne da hun gråt og sa hun trengte hjelp?

 

-Og ikke minst... Om jeg bare hadde gitt FAEN i å bekymre meg om noen tusenlapper i bot, ville alt dette da vært unngått? Hvorfor i helvete var jeg så redd for å bli tatt av politiet fordi registreringsskiltet foran hadde falt av, og nå lå i bagasjerommet? Hadde jeg dratt med det samme jeg sa jeg skulle det, så hadde dette kanskje vært unngått...

 

 

Eksen min har tidligere slitt med mye depresjon og angst. Hun har flere sår på armene etter selvskading. Den tiden vi var sammen steg selvtilliten hennes mye. Hun fikk flere nye venner, og koste seg på skole og deltidsjobb. For noen uker siden begynte hun i en fulltidsjobb som hun stortrives i.

 

Så skjedde dette...

 

Verden er full av drittsekker

 

edit: har gjort teksten mer anonym

 

 

Satan. Jeg satt med frysninger oppover ryggen når jeg leste der der Sitter å tenker på når eksen min fortale om akkurat det samme.. Orker ikke fortelle nå, fikser det kansje senere.

 

Utrolig bra post forresten.

[Olum]

Jeg ønsker ikke noen tips da personen jeg skal fortelle om ikke står meg nær. Jeg vil bare fortelle dere denne historien.

 

Det var en jente på 15 år. Hun slet med psykiske plager og var ofte borte fra skolen. Hun var mye på fest i helgene og det gikk rykter om at hun brukte litt dop. Hun hadde en kjæreste. Er usikker på om de var sammen da dette skjedde eller om han da var en eks.

 

Etter en fest de hadde vært på, ble hun dopet ned. (Eks-)kjæresten og en venn av han kledde av henne og voldtok henne på de groveste måter, dvs. samleie. De tok mange bilder og filmer av henne. Senere skal vennen ha truet jenta med å legge ut bildene og filmene på nettet om han ikke fikk 5000 kr.

 

Etter mye slit klarte hun å skrape sammen disse pengene og ga dem til han. Han la likevel ut bildene og disse er nå spredd til pedofile over hele verden. Hun isolerte seg helt og gikk ikke på skolen på mange uker. Jeg husker ikke hvordan de fant ut hvem som hadde gjort det, men han (vennen som tok bildene) ble tvangsforflyttet til en annen skole.

 

Offeret har vært på skolen i ettertid, men nå har jeg ikke sett henne på mange måneder. Hun har også bgått flere selvmordsforsøk.

 

Veldig fin tråd L4R5. Jeg håper den kan være til nytte for alle ofre og alle de pårærende. Jeg er stygt redd for at det finnes mange svartetall på hvor mange det er av disse.

[sugah]

Hei.

 

Er det noen som leste artikkelen i VG i helgen om voldtekter i Oslo? Der sto det hvertfall at politiet har fått inn 20 anmeldelser av voldtekter og voldtektsforsøk. Vet noen om disse tallene er korrekte?

 

Jeg har nemlig en venninne som ble voldtatt i juni, men ifølge denne artikkelen var det ingen som ble voldtatt denne måneden. Vi begynner derfor å lure på om hun lyver:s

Hadde det vært hvem som helst annen i vennegjengen hadde vi ikke tvilt, men dette er en jente som opp gjennom årene, har lyve ganske mye, og det virker som om hun vil gjøre alt for å få oppmerksomhet. Er det noen som vet hvordan vi kan finne ut hva som er sant?

 

Det er jo helt forferdelig å tvile på om en venninne snakker sant når det gjelder noe så alvorlig som voldtekt, men det er jo dessverre sånn at noen jenter lyver om slikt.

 

Venninnen min ble altså voldtatt i juni, samme dag blei gjerningsmannen tatt og varetektsfengslet. Rettssaken skulle starte i begynnelsen av desember, men uten at hun har fortalt noe om dette til oss, har den blitt utsatt til utpå nyåret.

Et annet punkt, er at hun har fortalt noen av oss at advokaten krever 20 års fengsel? Dette på grunn av at hun ble truet på livet osv. I tillegg har hun også til en venninne at de krever 1 million i erstatning, mens til meg har hun sagt at hun ikke vet hva de har krevd.

Er det noen som har peiling på strafferammene og på erstatningskrav?

 

Jeg har også forsøkt å finne artikkelen på nettet, men foreløpig har jeg ikke hatt flaks, er det noen som kan gi meg noen tips for hvordan jeg skal finne det? Har allerede søkt på vg.no..

Endret 26. desember 2007 av sugah

[theoriginalAidskake]

Vil gjerne fortelle litt om en jente som står meg veldig nær, som ble utsatt for voldtekt når hun var 15. Hun var på en fest med noen eldre kamerater, da hun ble gitt drikke med noe piller i som gjorde at hun ble helt sløv. Videre ble hun voltatt av to gutter mellom 20-25 år.

 

Jeg visste ikke noe om dette. Har visst at hun har sliti psykisk, men aldri hva årsaken var. Helt til jeg fikk en telefon i fjor sommer fra en felles venn av oss, om at venninnen min hadde prøvd å ta sitt eget liv, og nå var innlagt på psykriatisk. Hun gikk inn og ut av den avdelingen i 4 måneder den sommeren. Hun var da 17.

 

Voldtekt er ingen spøk, og må taes på alvor. Det er vanskelig for den som er utsatt, men ikke minst for pårørende. Venninnen min har det veldig bra idag. Hun er så sterk, og jeg er så stolt av hun at jeg får tårer i øyene av å tenke på alt hun har vært igjennom.

[ShaNickolas]

 

Er så mye forferdelige folk som faen ikke tenker lenger en kuken rekker

 

Jeg mener kastrering av gjengangere burde innføres. Eller et snitt som gjør at de aldri kan få ereksjon igjen

[Gjest Guest_anonym_*]

Hei.

Jeg har en eldre halvsøster, hun er 22 år, og jeg har visst lenge at hun har blitt seksuelt missbrukt av hennes egen far, heldigvis har vi ikke samme far. Uansett, dette skjedde mens hun var fra 7-14, hun fortrengte det helt, levde et bra liv intill hun var rundt 18, hun gikk ut av videregående med toppkarakterer, hadde en lysende fremtid. I stedet fikk hun angst, hun ble stresset etc. Og gradvis kom minnene tilbake, ikke at jeg tviler på min egen øster, når jeg vet hvordan hun har hatt det de siste 5-6 årene, men er dette mulig, at du kan fortrenge noe forferdelig som har skjedd, for at det så kommer tilbake?

 

Hun har vært ett halvt år på modum nå, og ting ser ut til å gå bedre, allikevel er dette vanskelig å forholde seg til, det er jo en av de verste tingene som kan skje med en godt sammensveiset familie, og det tar mye tid og energi fra spessielt moren min.

 

Hun annmeldte saken for ett år siden, og politiet har jobbet med det en god stund, så vidt jeg vet mener de at de har en god nok sak til å få rettsak, men hvis det så skjer, hva er strafferammen? Er det "vanskelig" for min søster å vinne saken? Er det erstatning etter slike handlinger?

 

Beklager for rotete skriving, men ville ha svar på noen spørsmål jeg har lurt på siden jeg først fikk vite om alt..

 

Trenger fortsatt svar på spørsmålene mine

[edge]

Foreslår at du sender inn samme spørsmål til www.klara-klok.no

 

Er rimelig sikker på at ekspertisen der ligger over den på et åpent nettforum

Endret 6. januar 2008 av edge

[Gjest Guest_Car_*]

Min Historie: (NB, om ikke du gidder å lese alt, les de siste 4 linjene)

 

Som barn ble jeg misbrukt av en lærer, så langt jeg husker gjorde han aldri noe mer enn å ta på meg, men det er i grunnen nok. Jeg snakket aldri med noen om dette, og mamma og pappa fant heller aldri ut hva som skjedde.

Jeg har kun fått høre at jeg var følelsesmessig litt ustabil, og at jeg hadde mye sinne i meg av og til, og overreagerte på noen ting. Jeg har fortrengt mye av det jeg følte da, men jeg vet at jeg alltid har reagert og trukket meg unna fysisk kontakt med andre.

 

For 3 år siden ble jeg kjent med en gutt, og vi hadde veldig fin kjemi. Han ble etter et halvt år min første kjæreste. Han var en veldig snill gutt, han var tålmodig med meg og vant sakte min tillitt. Rent fysisk gjorde vi ikke mer enn å kysse, og jeg ble etterhvert vant til å la han holde rundt meg osv. Han merket jo at jeg reagerte og trakk meg brått de gangene han prøvde å gå lenger, og jeg klarte etter en tid å forklarer han litt hva jeg hadde opplevd. Han tok det på en veldig bra måte, og passet nøye på å ikke presse meg. Jeg stolte på han, han var veldig snill med meg og passet på meg. Jeg ble bare mer og mer gla i han. Når vi hadde vært sammen ca et halvt år var vi en dag alene i leiligheten hans. Han hadde i uken før det vært litt fjern og det virket som om noe plaget han, men jeg tenkte ikke så nøye over det, for når jeg bemerka det sa han jo at alt var fint. Uansett, i leiligheten den dagen, gjorde han større skade på meg enn noen annen, både psykisk og fysisk. Han slo meg gjentatte ganger, og han voldtok meg.

Jeg vet ikke hva jeg gjorde galt. Den snille gutten som betydde så mye for meg, gjorde det værste et menneske kan gjøre mot et annet, mot meg.

 

Dette er i februar to år siden, og jeg har aldri fortalt det til noen. At jeg kom meg hjem er et lite mirakel. Det at foreldrene mine ikke fikk mistanke er et stort et. Men, de er ganske fjerne og har nok med sine egne problemer, så det forklarer det vel. Jeg har som sagt aldri søkt hjelp, og en anmeldelse har jeg aldri tenkt på. Jeg isolerte meg totalt i rundt en uke, før jeg tok meg kraftig sammen, fortalte bekymrede venner en løgn om at vi bare hadde en liten krangel og at det var slutt, og har siden gjort mitt beste for å ikke tenke, ikke føle, ikke gråte og ikke fortelle noen. Jeg klarte det en liten stund, før jeg brøt sammen en kveld med noen venninner. Jeg krampegråt, og de lot meg være på det værste, før de begynte å spørre hva det var. Jeg rev meg løs fra dem, og de lot meg gå. Jeg skyldte senere på en krangel med mamma og pappa, og at jeg bare var veldig sliten, og ingen turte og spørre mer og å anklage meg for å skjule noe.

Selvskading har siden vært mitt utløp for det værste, hovedsakelig kutting og pillemisbruk, men jeg har også vært anorektisk i perioder.

 

Jeg er ganske selvbevisst, som man kan se over, jeg vet hva jeg gjør og hvorfor jeg gjør det, og jeg vet at det ikke er en god løsning, og jeg vet at jeg burde prate ordentlig ut om dette. Men, jeg vet også at jeg aldri skal stole på en person igjen, og at dette er den eneste måten jeg klarer å takle livet på nå.

Jeg forteller dette for å vise hvor mye skade en person kan gjøre på en annen, hvordan et liv kan ødelegges så fort og så brutalt. Jeg har ikke sett eller snakket med han siden det skjedde, vi bor ca en time fra hverandre og jeg er så klart aldri i nærheten av der han bor. Jeg vet ikke om han angrer, hvorfor han gjorde det eller noe annet.

 

jeg ville bare fortelle de som leser dette om hvordan ting kan ende.

 

Jeg vil også si dette: Ta vare på de du har rundt deg! Bry deg om dem, og ikke la deg stoppe at et falskt smil. Hvis mine venner og foreldre hadde gravd litt dypere enn de gjorde, og ikke godtatt et smil så fort som de gjorde, hadde jeg kanskje gitt etter og fortalt, og livet mitt hadde vært ganske anderledes i dag.

 

Bry deg!

[Olum]

Det der var en veldig trist historie

[Metalgirl]

Grusomt og høre om sånne ting, forferdelig.

 

Jeg har ikke blitt voldtatt men ikke så veldig langt unna:

jeg var på en hjemme alenefest, gikk å la meg på et soverom i andre etg fordi jeg hadde drukket ALT for mye,

plutselig kommer det en gutt som er tre år yngre enn meg, og legger seg oppå meg,

Jeg prøver og si nei ,nei, nei maaange ganger og gråter, men han hører meg ikke i det hele tatt. han tar på meg over alt, benner armene mine bakover, og værst av alt ler av meg. den mest grusomme følelsen noen gang....

Jeg har ingen sjangs i havet på å forsvare meg, siden jeg er så overstadig beruset. men husker at jeg ga opp. bare lå der og gråt stille. etter dette husker jeg ingen ting, har enten fortrengt det helt eller fått blackout. men tror ikke jeg ble voldtatt for buksa mi var på når jeg "vokna" bare noen knapper åpnet. synes det er grotesk og tenke på nå...

Synes det er helt forkastelig at noen gutter ikke kan respektere et nei....

[Notatblokk]

Vi er fysisk svakere fra naturens side, og jeg blir så forbanna når jeg hører om gutter/menn som oppfører seg sånn. De aner ikke hva de ødelegger!

Til deg som gjestepostet: Du har utrolig rett i at man ikke skal la seg stoppe av et smil. Tror mange i dagens samfunn har vanskelig for å bry seg nok, fordi det kanskje kan føles litt pinlig for dem å begynne å spørre.