Voldtekt og seksuelle overgrep hos deg eller en av dine nærmeste

[Nesa_til_Nuffene]

Enklere og si det sånn her inne syns jeg,men jeg har ennå ikke tort å snakke om det til noen andre.

[liquorice]

Man kan se på det som et lite fremskritt?

[Nesa_til_Nuffene]

Ja det er nok ett fremskritt ja. Ett litt større fremskritt vil jeg si.

[liquorice]

Meget mulig. Jeg velger å stort sett bare fortrenge det, så langt det går. Det blir så mye vanskeligere om jeg må snakke og forklare.

[Nesa_til_Nuffene]

Det er også enkelt,syns det er værst når en sitter helt pitt alene også kommer di ekle tankene og bildene.

[Schwarzkopf]

Faen. Dama mi har tidligere hatt en relativt utagerende oppførsel før hun møtte meg, og når hun drakk så drakk hun som en sjømann. Det er om å gjøre og bli fullest, fortest. Hva som skjedde med hun dreit hun i, så lenge hun ikke husket noe etterpå (vagt oversatt fra hukommelsen). Før vi ble offisielt sammen gravde jeg litt i fylla for å finne ut hvorfor hun oppførte seg som hun gjorde, men fikk ikke noe særlig tilbakemelding. Så ut av ingenting knakk ho, og sier at hun ble voldtatt for ett år eller mer siden. Jeg lar dette ligge, og lar hun komme med det til meg edru når hun selv vil. Tida går, og noen måneder senere sier hun til meg igjen i fylla at det var en hun så på som sine nærmeste venner som hadde gjort det, og ba meg om og aldri snakke om det igjen.

 

Det er en stund siden hun sa dette, men jeg tenker på det støtt og stadig når jeg treffer hun. Ser for meg at hun bærer på masse piss pågrunn av hva et avskum har gjort mot hun, og jeg ba om å få vite navnet på fyren så jeg kunne gi han et besøk. Hvilke konsekvenser dette måtte ha for meg i ettertid kommer liksom i andre rekke, jeg klarer ikke se på at et faenskap kan gå fritt rundt etter å ha forgrepet seg på kjæresten min. Hva faen skal jeg gjøre? Kan jo ikke presse på for å få vite noe mer av henne heller, vil hun ikke snakke om det så må jeg respektere det, men saken gjør meg fly forbanna.

[McBitch]

Dette handler ikke om deg og hva du vil gjøre mot han fyren. Om hun vil at du skal la det ligge så er det det du må.

[Mr. Lurk]

Faen. Dama mi har tidligere hatt en relativt utagerende oppførsel før hun møtte meg, og når hun drakk så drakk hun som en sjømann. Det er om å gjøre og bli fullest, fortest. Hva som skjedde med hun dreit hun i, så lenge hun ikke husket noe etterpå (vagt oversatt fra hukommelsen). Før vi ble offisielt sammen gravde jeg litt i fylla for å finne ut hvorfor hun oppførte seg som hun gjorde, men fikk ikke noe særlig tilbakemelding. Så ut av ingenting knakk ho, og sier at hun ble voldtatt for ett år eller mer siden. Jeg lar dette ligge, og lar hun komme med det til meg edru når hun selv vil. Tida går, og noen måneder senere sier hun til meg igjen i fylla at det var en hun så på som sine nærmeste venner som hadde gjort det, og ba meg om og aldri snakke om det igjen.

 

Det er en stund siden hun sa dette, men jeg tenker på det støtt og stadig når jeg treffer hun. Ser for meg at hun bærer på masse piss pågrunn av hva et avskum har gjort mot hun, og jeg ba om å få vite navnet på fyren så jeg kunne gi han et besøk. Hvilke konsekvenser dette måtte ha for meg i ettertid kommer liksom i andre rekke, jeg klarer ikke se på at et faenskap kan gå fritt rundt etter å ha forgrepet seg på kjæresten min. Hva faen skal jeg gjøre? Kan jo ikke presse på for å få vite noe mer av henne heller, vil hun ikke snakke om det så må jeg respektere det, men saken gjør meg fly forbanna.

 

Bank han! anonymt.

[Schwarzkopf]

Hadde helt glemt dette innlegget. Tro meg, har tenkt tanken, men aner ikke hvem det er. I tillegg som jeg nevnte i posten og som McBitch påpekte så har jeg ikke noe annet valg enn å la det ligge. Det er vel ikke utenkelig at en slik "horete" oppførsel kommer som et resultat av et overgrep akkurat. Tror selvfølelsen sank som et blylodd, og utviklet en "det som skjer, skjer"-holdning.

Endret 14. mars 2011 av NoMoreMrniceguy

[Mr. Lurk]

Hadde helt glemt dette innlegget. Tro meg, har tenkt tanken, men aner ikke hvem det er. I tillegg som jeg nevnte i posten og som McBitch påpekte så har jeg ikke noe annet valg enn å la det ligge. Det er vel ikke utenkelig at en slik "horete" oppførsel kommer som et resultat av et overgrep akkurat. Tror selvfølelsen sank som et blylodd, og utviklet en "det som skjer, skjer"-holdning.

 

Men det er kanskje et av de eneste måtene til og få noen til og stoppe.

For en liten stund siden var det en som spyttet på flere, mange sa ifra. Ingen ting skjedde. Lærerne straffet han og ingen ting skjedde, men så banket jeg han. Og ingen har blitt spyttet på siden. Det kan hende at dette virker litt feil siden det er forskjell på voldtekt og spytting. Men nå vet ikke jeg hvor mange den fyren har voldtatt.

[Vmed]

Jeg hadde en kjæreste rett før jeg fyllte 14 år, og han var vel 20 på den tiden. Vi var sammen i skjul, på grunn av jobben hans som barne - og ungdomsarbeider. Han jobbet på fritidsklubben der jeg gikk. (tilogmed jeg som tilfeldigvis fikk han til å jobbe der, lang historie) Vi holdt sammen i 6-7 mnd, og de siste 3 måndene så var det en del runking og så videre, men sex'en kom ikke før den siste månden. Han var min første, jeg hans.

 

Vi møttes bare der det var lite folk, om vi gikk et sted som byen, gatene i strøket der vi bodde, så måtte vi sette på maska å late som vi bare var venner. Oftest møttes vi i skogen, og det var tilogmed i en skog vi hadde sex for første gang.

 

Jeg var forelsket, jeg elsket han ( om jeg i det heletatt visste hva å elske var på den tiden.. ), stolte på han, og det samme med han mot meg. Men jeg var så blendet av det som skjedde, jeg så det ikke selv. Forholdet ble alt for slitsomt og komplisert for meg, jeg grein meg ofte i søvn på grunn av alle hemmelighetene jeg måtte holde, og presset som lå på skuldrene mine. Så jeg samlet sammen motet og fortalte han at jeg ikke greide det mer.

 

 

I etterkant så tenker jeg at selvom jeg var ganske så voksen for alderen, så var jeg bare et lite barn (fyller 16 nå til november) og jeg var betatt av denne mannen som jeg egentlig har hatt en interesse for siden jeg var i 12 års alderen. Men siden han er "eldst" så mener jeg nå at han skulle skyvet meg bort i stedet for å dra meg nermere han, han tok et valg som jeg mener var galt. Jeg skulle hatt vettet nom til å gjøre det selv, men jeg var så betatt.

 

Jeg vet ikke om jeg kan kalle det pedofili, det var ekte følelser, men bare feil alder. Han gjorde aldri noe jeg ikke hadde lyst til, sexen var jeg med på selv. Men kan dette ha vært et slags overgrep? Dette er noe jeg har tenkt på mye i det siste, og jeg vil bare vita hva andre mener.

 

Hvis du faktisk har lest gjennom hele denne tragiske romansen min, så vil jeg bare takke deg, legg mer enn gjerne en kommentar igjen så jeg kan få vite hva du tenker om dette.

Endret 22. april 2011 av Vmed

[arcimist1]

har en veninne som har blitt voldtatt :(er ikke kjekt å oppleve voldtekt for invdividet som blir voldtatt, men det slår og hardt inn på på rørende og

[MikkelRev]

Jeg hadde en kjæreste rett før jeg fyllte 14 år, og han var vel 20 på den tiden. Vi var sammen i skjul, på grunn av jobben hans som barne - og ungdomsarbeider. Han jobbet på fritidsklubben der jeg gikk. (tilogmed jeg som tilfeldigvis fikk han til å jobbe der, lang historie) Vi holdt sammen i 6-7 mnd, og de siste 3 måndene så var det en del runking og så videre, men sex'en kom ikke før den siste månden. Han var min første, jeg hans.

 

Vi møttes bare der det var lite folk, om vi gikk et sted som byen, gatene i strøket der vi bodde, så måtte vi sette på maska å late som vi bare var venner. Oftest møttes vi i skogen, og det var tilogmed i en skog vi hadde sex for første gang.

 

Jeg var forelsket, jeg elsket han ( om jeg i det heletatt visste hva å elske var på den tiden.. ), stolte på han, og det samme med han mot meg. Men jeg var så blendet av det som skjedde, jeg så det ikke selv. Forholdet ble alt for slitsomt og komplisert for meg, jeg grein meg ofte i søvn på grunn av alle hemmelighetene jeg måtte holde, og presset som lå på skuldrene mine. Så jeg samlet sammen motet og fortalte han at jeg ikke greide det mer.

 

 

I etterkant så tenker jeg at selvom jeg var ganske så voksen for alderen, så var jeg bare et lite barn (fyller 16 nå til november) og jeg var betatt av denne mannen som jeg egentlig har hatt en interesse for siden jeg var i 12 års alderen. Men siden han er "eldst" så mener jeg nå at han skulle skyvet meg bort i stedet for å dra meg nermere han, han tok et valg som jeg mener var galt. Jeg skulle hatt vettet nom til å gjøre det selv, men jeg var så betatt.

 

Jeg vet ikke om jeg kan kalle det pedofili, det var ekte følelser, men bare feil alder. Han gjorde aldri noe jeg ikke hadde lyst til, sexen var jeg med på selv. Men kan dette ha vært et slags overgrep? Dette er noe jeg har tenkt på mye i det siste, og jeg vil bare vita hva andre mener.

 

Hvis du faktisk har lest gjennom hele denne tragiske romansen min, så vil jeg bare takke deg, legg mer enn gjerne en kommentar igjen så jeg kan få vite hva du tenker om dette.

 

 

Juridisk sett var det nok overgrep.

Det føltes ikke galt det dere gjorde, det var gjensidig, det var kjærlighet og ingen ble skadet. Men på grunn av lovverket vurderer du å likevel innta en offerrolle. Du kan selvfølgelig la deg overbevise om at du har blitt voldtatt, oppsøke hjelp, legge deg inn på krisesenteret, gå i terapi og hele pakken for å komme deg igjen. Men personlig tror jeg du bare skader deg selv. Hadde det ikke vært for paragrafene, hadde du vel aldri i livet engang tenkt tanken.

[sunnivamari]

Når slikt skjer, og man ikke klarer å reagere - verken å være glad eller trist, hva gjør man da? Er det bare greit, da? Jeg klarer ikke helt å se svaret der, faktisk. Jeg tenker ikke klart.

[Lyspaere]

Har en bekjent av meg som kom og hadde en fortrolig samtale her om dagen. Vi kaller ham Per

 

Han hadde vært på nach og som vanlig var alle møkkfulle. Han hadde gått inn på ett soverom hvor det var ei jente som hadde sex me 3 andre gutter(!!!). Det var ingenting som virket som at dette var ufrivillig.

 

Senere så var han utenfor rommet, og da var det bare en av guttene inne med jenta (dem to andre hadde gått). Gutten som var der inne spurte om Per ville være med. Per gikk inn i rommet og spurte jenta om han fikk lov å være med. Jenta svarte med ett lystig og selvfølgelig "jada". Senere kom det en gutt til.

 

Jeg fikk forklart av Per at jenta virket berset, men ikke i nærheten av stupfull.

 

Per følte seg dårlig dagen etterpå, ikke bare pga fyllesyke, men pga samvittigheten ovenfor jenta og Per sa til meg at han også følte seg selv skitten. Han følte seg selv revet inn i en situasjon med spenning og forventning fra kompisen sin.

 

Senere tok han kontakt med jenta for å høre om hva hun tenkte. Han fikk da vite at hun ikke husket noe som helst. Per forklarte henne hva som hadde skjedd, og etter en liten samtale sammen ble dem enige om å være stille om det.

 

Per fortalte meg dette, da han begynte å tenke på om dette var voldtekt. Jeg forklarte ham at det var ikke voldtekt, da han ikke oppfattett dette som ufrivillig og at han hadde fått jentas samtykke.

 

Hva mener dere? Etikk er ikke alltid svart/hvitt

[McBitch]

Slik du fremstiller det: Ikke voldtekt. At hun har sex med 5(!!) forskjellige gutter på en kveld og ikke husker det, det synes jeg er merkelig

 

Forresten: Hun skal være sykt heldig om det der ikke kommer ut. Minst en av de fem guttene kommer til å fortelle det videre.

Endret 8. juni 2011 av McBitch

[eplejenta]

Søskenbarnet til en kompis av meg ble voldtatt av 3 menn og hun var 14. En måned sener tok hun sitt eget liv. Skjedde i Trondheim.. =/=/=/=/

[Vizla]

Søskenbarnet til en kompis av meg ble voldtatt av 3 menn og hun var 14. En måned sener tok hun sitt eget liv. Skjedde i Trondheim.. =/=/=/=/

Tragisk, leste om den saken for kort tid siden. Kondolerer på det dypeste!

[lillepy]

holdt på å bli voldtatt selv en gang, men det var på en så merkelig måte at jeg egentlig bare ler av hele greia. Selvfølgelig ble jeg sjokka og litt redd når det skjedde, men siden han fyren var så stokk dum som han var, så hadde han ikke klart å komme langt med det uansett.

 

Jeg var 17 år gammel.

Jeg var på en CD butikk med søstra mi, og en gutt (16-18 år gammel faktisk) utlending, spurte oss hvor mye klokka var. Vi svarte.. litt senere kom han og ville ha hadet-klem. Jaja, tenkte vi, han er vel bare litt snål, så vi ga han hver vår klem... Og han gikk. (trodde vi)

 

Så står jeg ved en hylle og titter på CDer da jeg kjenner at noen tar på meg. Jeg snur meg rundt og der er den idioten igjen. Han dytter meg inn mot hylla og begynner å ta meg på rumpa. Med den andre hånda begynner han å ta opp beltet sitt.

Sjokka som jeg er fryser jeg egntlig bare helt, men klarer å si strengt NEI, hva driver du med?? til han. Hvorpå han sier 'værsåsnill.. kom igjen osv' og fortsetter å tafse på meg og åpne buksa si.

Etterhvert begynner jeg å rope litt høyere og sparker til han.

Det står en dame med en gutt på kanskje 6-7 år med svære øyne og glor. Tenker meg at de ikke helt skjønte om det var kødd eller ikke...

Men tilslutt får jeg sparka vekk fyren.. det gikk greit. Han skjønte vel at han ikke kunne komme noe vei med sånt inne i en CD-butikk. Jeg var helt skjelven etterpå.. dumt av meg at jeg ikke anmeldte han...

Tenk om dette hadde vært midt i skauen? Da hadde han sikkert turt å gå mye lenger.

Det var sinnsykt ekkelt.

 

Møtte på han senere igjen da jeg og ei veninne var ute og syklet. han spurte oss hvor mye klokka var, og vi ba han dra til helvete og finne det ut sjæl..

Det må jo være noe ordentlig gærent med han, når han er så stokk dum...

Hørte rykter senere om at han hadde prøvd seg på det samme med andre jenter, men at han tilslutt ble anmeldt av noen også ble behandlet psykiatrisk.....

 

Men selvfølgelig, verre å bli voldtatt ordentlig, som mange andre har opplevd!

 

Jeg har ikke slitt noe særlig med dette i ettertid, men etter denne episoden og etter at ei veninne av meg ble voldtatt, så er jeg blitt mye reddere når jeg er ute og går. Og jeg føler meg helt forsvarsløs. Nesten så jeg tar med meg noe skarpt i veska neste gang jeg må gå et øde sted om kvelden...

[Trifate]

Utrolig trist, har selv en venninne som ble utsatt for dette, det plager henne 10 år seinere med søvn problemer og frykt for hver minste lyd. At overgreperene klarer å leve med seg selv etter å ha påført så mye smerte...

Endret 5. juli 2011 av Trifate