Catnipz Skrevet 13. desember 2010 Del Skrevet 13. desember 2010 100% av alla våldtäkter i oslo begås utav invandrare. Att våldta är en del av utlänningarnas kulturer. Vi har märkt en ökning i våldtäkterna i takt med att invandringen ökar. Våldtäkter fanns nästan inte för 80 å sedan. Så for 80 år siden var det ingen som ble voldtatt av familiemedlemmer eller noen de kjente, enten på fest eller i annen sammenheng? Klart tallene har blitt høyere de siste åra, fordi nå blir voldtektene oftere anmeldt. Den gang var det såpass forbundet med skam at svært få anmeldte voldtektene. Men at det skjedde, det vet vi. Slut å drit deg ut, vær så snill. 1 Lenke til kommentar
Nesa_til_Nuffene Skrevet 17. desember 2010 Del Skrevet 17. desember 2010 (endret) Jeg blei utsatt for overgrep av fettern min på fars side når jeg var rundt 10 år. Første gangen jeg har nevnt det for noen også. Endret 17. desember 2010 av Nesa_til_Nuffene Lenke til kommentar
Gjest fortvilet kjæreste Skrevet 17. desember 2010 Del Skrevet 17. desember 2010 Ville bare få ut en historie om kjæresten min. Vi er begge midt i 20-årene. Hun er ikke norsk, men jobber i norge. Dette skjedde 2 måneder før jeg traff henne. Vi har vært sammen i ett år nå. Hun traff en mann på nettet, og etter noen måneder fant de ut at de skulle treffes, dette skjedde på et hotell. Hun hadde sagt ifra at han ikke måtte ha noen forventninger til noe seksuelt. Men han hørte ikke på henne, og tok henne med makt. Hun meldte det aldri til politiet, og hun fikk høre av sine venner at det var hennes egen feil siden hun sa ja til å møte han. (Tror dette kan ha med kulturelle forskjeller fra hjemlandet.) Da var det liksom greit. Noe som det så absolutt ikke er! Jeg har ikke fått så mye info ut av henne om hva som skjedde, jeg er veldig redd for å spørre for mye. Det tok tid før hun turte å fortelle meg dette. Siden det nå er så lenge siden, så vet jeg ikke hva en kan gjøre. Hun vil bare glemme hele greia, men jeg vet ikke om det er det beste for henne i det lange løp. Nå i ettertid så ser jeg signaler som jeg burde forstått at det var noe galt når jeg først traff henne, men jeg var bare for dum til å forstå. Eks. at hun ikke ville gå på hotell eller høre ordet hotell engang. Vi har det fint sammen og planlegger et liv sammen, men jeg er usikker på hvordan jeg skal gå videre med dette. Lenke til kommentar
Populært innlegg AnonymDiskusjon Skrevet 11. januar 2011 Populært innlegg Del Skrevet 11. januar 2011 ...Vondt å høre at dette har skjedd med andres kjærester også. Jeg har en jente jeg har vært med gjennom fem år, og hun har blitt voldatt flere ganger mens vi har vært sammen. Hun er en veldig pen og (når hun greier) glad og nydelig jente som var utrolig uheldig, hun ble missbrukt av enn venn da hun var litt yngre og fikk satt jævelen i fengsel, og så ville vennene hans hevne seg, kort sagt tok de seg inn i huset hennes og gjorde sitt med henne, og som ikke det var nok, noen dager senere dro de henne inn i en bil og...ja. Da jeg fant henne var hun helt borte, det var sæd overalt på henne dessuten klippet de av hene håret. Hun skammer seg nå veldig mye og tørr ikke snakke med noen om overgrepene,jeg må bære alt. Selv om hun har fått en dyktig psykolog som skal hjelpe henne ( visstnok en av de beste inne post traumatisk stress), tør hun ikke være ærlig med henne heller, og bare gjør alt snillere og mindre alvorlig enn det som faktisk skjedde...og jeg får ikke lov å snakke med psykologen lenger. (prøvde en gang, men så følte hun at hun mista kontrollen)Hun turde ikke anmelde guttene med en gang selv, og jeg var så dum å tenke at vi sikkert kunne vente til hun var litt sterkere... Det angrer jeg på, da vi kom dit var blåmerkene og sårene borte og vi hadde veldig lite å gå på og hun har ikke turt å gå på legevakta etterpå det har skjedd pga at hun har traumer fra å ha vært der, tror folk vil le av henne etc (hun følte seg ydmyket og stakkarsliggjort av sykepleierne der sist gang, men vi gikk til en annen lege for skadene mye senere. De henla saken på politistasjonen etter en uke, ingen vitner, ingen bevis, bare gitt henne en voldsalarm, og de tre guttene som gjorde det har fått en advarsel om at de holder øye med de... Men det kjennes så urettferdig at jeg får lyst til å myrde, men jeg kommer ikke til å gjøre det,men fantaserer om det hver eneste dag, drømmer om hvordan jeg skal knuse skallene deres, gi dem elektrosjokk, dumpe dem i sjøen, noen ganger..ja. Det er vondt å se en man elsker som er et godt menneske, bli kvestet av noen hjerteløse idioter som bare vil ha fitte eller vise makt , Noen ganger er hun så redd at vi ikke kan se filmer med høye lyder, jeg kan ikke bevege meg raskt, ta på kroppen hennes, hun blir som et lite redd dyr, og også hvis vi prøver å være intime med hverandre fryser hun til og forsvinner inn i minnene og luktene som hun tror hun fortsatt har på huden. ingen kan forstå hva voldtekt er, før de har opplevd det på kloss hold!!! Før kunne jeg le når folk vitset om det, og nå blir jeg bare iskald og får vondt i magen. Det er aldri morsomt, det er aldri jentenes feil, om de så går nakne gjennom byen! det er et drit stort problem og det blir bare værre og værre virker det som, i pornosamfunnet vi lever i. Det vi kan gjøre er å lytte, følge, støtte, prate sammen om det, menn også!! slutte å være redd for å være noe "myk mann", det handler bare om å være menneske! Håper ingen, virkelig ingen der ute får oppleve noe av dette jeg og kjæresten min har gått igjennom. Det unner jeg ikke engang de som gjorde det .Pass på jentene deres!! 11 Lenke til kommentar
Winston Wolf Skrevet 11. januar 2011 Del Skrevet 11. januar 2011 Usj, for en grusom historie. Lenke til kommentar
Getingar Skrevet 11. januar 2011 Del Skrevet 11. januar 2011 og det blir bare værre og værre virker det som, i pornosamfunnet vi lever i. Det er invandrarnas fel. 100% av alla våldtäkter i oslo begås utav invandrare. Lenke til kommentar
Lemon Skrevet 11. januar 2011 Del Skrevet 11. januar 2011 (endret) Jeg fikk en vond klump i magen av å lese dette. Håper hun får hjelp slik at hun kan få et tilnærmet normalt liv hvor hun slipper å gå rundt og være redd og skamme seg. Endret 11. januar 2011 av Lemon Lenke til kommentar
McBitch Skrevet 14. januar 2011 Del Skrevet 14. januar 2011 Sinnsykt at slik skjer, AnonymDiskusjon! Sånne mennesker håper jeg virkelig fått et langt og jævlig liv. Lenke til kommentar
Hanske Skrevet 14. januar 2011 Del Skrevet 14. januar 2011 (endret) Det er stygt å si det, men jeg tror nesten forbudet mot prostitusjon har bidratt til flere voldtekter. Selvfølgelig var mange prostituerte, særlig i Oslo, utsatt for trafficking, og ble nesten voldatt selv, men hadde det vært offentlig godkjente bordeller hvor de som ikke får seg noe kunne gått, tror jeg det kunne blitt færre voldtekter. Voldtekter på fest som følge av at en jente/dame blir for full vil nok ikke gå ned, men overfall på gata vil nok kunne reduseres. Endret 14. januar 2011 av Hanske Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 3. februar 2011 Del Skrevet 3. februar 2011 Hallo, dette er noe jeg postet i en annen tråd tidligere, men tror kanskje denne tråden passer bedre. Sliter med denne tanken her hver dag og lurer på om noen har noen gode tips til hvordan jeg skal komme over dette: "Hei, har noe som plager meg forferdelig for tiden som jeg bare må få ut. Min nåværende kjæreste fortalte meg noe for noen dager siden som jeg absolutt ikke kan få ut av hodet. Saken er at når hun var 15 år, var hun på en fest med en haug folk. Hun kom i snakk med en på 20 år, som hun ikke hadde stor interesse av. Etter å ha snakket med han endel, snudde hun seg rundt for å se på noe som skjedde bak hun, og i dette øyeblikket har denne gutten puttet noe i drinken hennes som fikk henne til å bli fullstendig borte. Det som skjer etterpå husker hun ikke noe av, men har blitt fortalt. Det som skjer er at denne gutten drar hun med seg inn på ett rom, og puler hun. Første sexpartneren hun har i sitt liv er en 5 år eldre gutt som har neddopet henne. Jeg er så trist på hennes vegne, og klarer ikke å få dette ut av hodet. Får ikke sett henne på en stund, og er sterkt redd for at jeg neste gang vi har sex ikke klarer å tenke på annet enn det hun har fortalt. Noen tips til å komme over dette?" Lenke til kommentar
Hanske Skrevet 3. februar 2011 Del Skrevet 3. februar 2011 Jeg tror dessverre ikke at man noen gang kommer 100% over noe sånt. Det blir vel å prøve å få henne til å innse at hun ikke var skyld i det, slik at hun ikke føler skam eller skyldfølelse. Lenke til kommentar
Lemon Skrevet 4. februar 2011 Del Skrevet 4. februar 2011 (endret) Hallo, dette er noe jeg postet i en annen tråd tidligere, men tror kanskje denne tråden passer bedre. Sliter med denne tanken her hver dag og lurer på om noen har noen gode tips til hvordan jeg skal komme over dette: "Hei, har noe som plager meg forferdelig for tiden som jeg bare må få ut. Min nåværende kjæreste fortalte meg noe for noen dager siden som jeg absolutt ikke kan få ut av hodet. Saken er at når hun var 15 år, var hun på en fest med en haug folk. Hun kom i snakk med en på 20 år, som hun ikke hadde stor interesse av. Etter å ha snakket med han endel, snudde hun seg rundt for å se på noe som skjedde bak hun, og i dette øyeblikket har denne gutten puttet noe i drinken hennes som fikk henne til å bli fullstendig borte. Det som skjer etterpå husker hun ikke noe av, men har blitt fortalt. Det som skjer er at denne gutten drar hun med seg inn på ett rom, og puler hun. Første sexpartneren hun har i sitt liv er en 5 år eldre gutt som har neddopet henne. Jeg er så trist på hennes vegne, og klarer ikke å få dette ut av hodet. Får ikke sett henne på en stund, og er sterkt redd for at jeg neste gang vi har sex ikke klarer å tenke på annet enn det hun har fortalt. Noen tips til å komme over dette?" Det eneste rådet jeg kan gi er å få henne til å snakke med noen - enten en psykolog eller et passende lavterskeltilbud i nærheten (her i Drammen har vi f.eks. BRiS - Buskerudsregionens incestsenter), og å ta tiden til hjelp. Sånt tar mange år, men etterhvert slipper skyldfølelsen og skammen taket. Det kommer alltid til å være med henne, men det kommer ikke alltid til å være like hemmende - og hun kommer til å bli lykkelig igjen. Endret 4. februar 2011 av Lemon Lenke til kommentar
liquorice Skrevet 5. februar 2011 Del Skrevet 5. februar 2011 Helt grusomt å lese om, det er så ille at det er så mange. Det er sikkert viktig å snakke med noen om det, men jeg vet at jeg ikke er klar for det ennå. Lenke til kommentar
Nesa_til_Nuffene Skrevet 6. februar 2011 Del Skrevet 6. februar 2011 Helt grusomt å lese om, det er så ille at det er så mange. Det er sikkert viktig å snakke med noen om det, men jeg vet at jeg ikke er klar for det ennå. Jeg er enig med deg ingen som vet det men jeg torde og si det her inne. Lenke til kommentar
liquorice Skrevet 6. februar 2011 Del Skrevet 6. februar 2011 Jeg er enig med deg ingen som vet det men jeg torde og si det her inne. Har sikkert litt med "anonymiteten" å gjøre? Det er liksom mulig å si slikt da, når personer her likevel ikke vet hvem du er og ikke kan konfronter deg med det. Lenke til kommentar
Nesa_til_Nuffene Skrevet 6. februar 2011 Del Skrevet 6. februar 2011 Jeg er enig med deg ingen som vet det men jeg torde og si det her inne. Har sikkert litt med "anonymiteten" å gjøre? Det er liksom mulig å si slikt da, når personer her likevel ikke vet hvem du er og ikke kan konfronter deg med det. Ja enig derfor jeg torte å si det.! Lenke til kommentar
liquorice Skrevet 6. februar 2011 Del Skrevet 6. februar 2011 Ja enig derfor jeg torte å si det.! Og det er ikke bra. Det burde bli sagt, og hørt. Jeg er redd for at det siste ikke kommer til å være tilfellet. Lenke til kommentar
Nesa_til_Nuffene Skrevet 6. februar 2011 Del Skrevet 6. februar 2011 Ja enig derfor jeg torte å si det.! Og det er ikke bra. Det burde bli sagt, og hørt. Jeg er redd for at det siste ikke kommer til å være tilfellet. Skummelt og prate om egentlig,siden det som skjer er at en ikke alltid blir trodd og at en sier det for oppmerksomheten som andre tror,da blir det til at en takler det på sin egen måte. Lenke til kommentar
Lemon Skrevet 6. februar 2011 Del Skrevet 6. februar 2011 (endret) Det var først etter at jeg hadde sagt det her inne at jeg klarte å snakke med noen andre om det. Da hadde jeg liksom fått litt reaksjoner på det og følte meg tryggere. Endret 6. februar 2011 av Lemon 2 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg