Voldtekt og seksuelle overgrep hos deg eller en av dine nærmeste

[L4r5]

Jeg har lagt merke til at det har dukket opp flere tråder der voldtekt har blitt tatt opp i det siste. Jeg tenkte derfor jeg skulle lage en "guide" for hva man kan gjøre og hva man skal unngå.

 

 

Har du blitt voldtatt/utsatt for seksuelle overgrep?

Har noen du kjenner blitt det?

Er du usikker på om du eller noen du kjenner har det?

 

Dette er tråden for deg.

Her vil jeg ta opp litt om hva dette innebærer og hva man skal og ikke skal gjøre.

Jeg vil også liste opp steder du kan få hjelp, samt vanlige ettervirkninger.

 

Tar først for meg voldtekt.

 

Hva er voldtekt?

La oss se på selve definisjonen. Den finner vi i straffelovens paragraf 192:

* det å skaffe seg seksuell omgang ved vold eller ved truende atferd

* det å ha seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen

* det å ved vold eller ved truende atferd få noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre tilsvarende handlinger med seg selv

Kort forklart: Å ha sex med noen uten deres samtykke. Dette innebærer en av to ting. Offeret har sagt nei, eller ikke vært i stand til å si nei, men den seksuelle handlingen er likefullt påført offeret.

Her er det viktig å faktisk SI NEI. Det kan være vanskelig for overgriper å vite at han gjør noe galt om han aldri får et nei. Det gamle ordtaket om at den som tier samtykker står sterkt fortsatt.

 

Overfallsvoldtekt

Voldtekt kan ha skje på flere måter. Det kan ha vært den klassiske overfallsvoldtekten. Det er den som får mest oppmerksomhet i media. Men det er ikke den som er vanligst. Overfallsvoldtekt handler ofte om å ta makt over noen mer enn selve den seksuelle handlingen. Face it. Vi har alle hørt om 80 år gamle damer som blir voldtatt. Hvor mye seksuelt er det som kan ligge bak det?

 

Daterape

I tillegg så har vi såkalt daterape der offeret og gjerningsmann f.eks. er på fest og trekker seg tilbake, gjerne under påskudd av å snakke uforstyrret. Så påtvinger gjerningsmannen seg på offeret som gjerne er (frivillig eller ufrivillig) dopet ned, beruset eller begge deler. Dette er den VANLIGSTE formen for voldtekt. I noe slik som 80% av voldtekter så kjenner offer og gjerningsmenn hverandre fra før.

Offeret i slike saker er ofte redd for ikke å bli trodd. De skammer seg og føler at de "la opp til det" selv. Derfor går slike voldtekter ofte uanmeldt.

 

 

Så over til hva skal du gjøre om du er i ferd med å bli voldtatt.

Et ekstremt viktig tips her. BRUK NEGLENE! Dette skaffer bevis i form av DNA under fingerneglene dine og markerer gjerningsmannen. Går man med pepperspray så kan man bruke dette, men husk at dette er et tveegget sverd. Det er et våpen som kan brukes mot DEG også. kjemp i mot, men ikke overdriv. I noen tilfeller kan det bare eskalere situasjonen til et nivå man ikke ønsker. Men som sagt. Man ønsker bevis.Det er her neglene kommer inn. Perfekt redskap til å samle bevis. Prøv også å konsentrere deg om voldtektsmannens trekk om det er en ukjent person. Det kan hjelpe etterforskningen for det første, og for det andre så kan det hjelpe deg til å tune ut den traumatiske opplevelsen som er i ferd med å skje.

 

Nå er selve voldtekten over. Hva gjør du nå?

Det er enkelt men utrolig vanskelig samtidig. SNAKK MED NOEN OM DET! De kan hjelpe deg. Du har sikkert noen du stoler på. Kanskje du føler deg skitten og at du "fortjente" det, at det var DIN skyld? Think again. Si det til noen. Jo fortere jo bedre. Og for guds skyld. Uansett hvor skitten du føler deg; Ikke dusj... Ikke skift klær... Det kan potenseielt fjerne fellende beviser. Jeg skal ikke være moraliserende og si at du MÅ anmelde saken, men gjør deg selv en tjeneste. Ta med deg den personen du stoler på og ta kontakt med legevakt så fort som mulig. De kan sikre bevis. Etter at de har gjort det tar de vare på bevisene i 3-6 mnd. så får du tid til å tenke over om du ønsker å anmelde eller ikke. De sender også rapport til din fastlege om hva som har skjedd slik at h*n kan hjelpe deg gjennom denne traumatiske opplevelsen.

Ubehandlet fører slike ting ofte til angstplager og andre psykiske problemer. Gjør deg selv den tjenesten å gi deg selv en sjanse til å kunne komme deg videre.

Selv om du er i tvil om det var "fyllesex" eler voldtekt så ta kontakt med legevakten. Du trenger ikke en gang ringe selv. Få noen du stoler på til å gjøre det for deg om du ikke orker det. Hvis ikke eventuelle bevis blir samlet inn innen de første 48-72 timer så har du så godt som ingen sak om du på et senere tidspunkt skulle bestemme deg for å anmelde.

 

På legevakten

Så du kom deg gjennom voldtekten. Du har kommet deg til legevakta. Hva skjer her?

Har kommunen din et voldtektsteam på standby så vil de komme og snakke med deg. Det er ikke alle kommuner som har voldteksteam. Har ikke din kommune det så er det legen du kommer til å forholde deg til.

Legen kommer til å undersøke deg for skader. H*n kommer til å ta bilde av alle merker, skrammer, sår og skader som har oppstått. Ved siden av skadene kommer h*n til å holde en linjal slik at man får dokumentert omfanget så nøyaktig som mulig. I noen tilfeller så vil politiet være tilstede for å spørre deg noen spørsmål. Lege/voldtektsteam vil i tillegg til å fotodokumentere skader også ta skrapeprøver under negler, i underlivet og eventuelt også i munn.

Alle bevis blir forseglet og tatt vare på i tilfelle du velger å anmelde saken. Også klærne dine...

Dette vil bli oppbevart på legevakten i 3 eller 6 måneder (husker ikke helt) i tilfelle du ønsker å anmelde. Hvis ikke politiet bedt om bevisene innen denne tiden blir det kastet. Du kan også, om du ønsker det, få utlevert klærne dine selv.

På legevakten så vil det også bli tatt blodprøve om det foreligger mistanke om at du har blitt dopet ned. Man blir testet for seksuelt overførbare sykdommer og vil få behandling mot uønsket graviditet. For sikkerhets skyld blir man satt rett på en kur mot seksuelt overførbare sykdommer, selv om det tar noen dager før man har resultatet av testene. Nye tester for seksuelt overførbare sykdommer vil bli tatt av din fastlege noen uker senere.

 

 

 

Hvor finner jeg voldtektsmottak/-team?

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Akershus:

Voldtektsmottaket, gynekologisk avdeling, A-hus, sykehusvn.27 1478 Lørenskog

telefon 67 92 88 50.

 

Asker og Bærum:

Voldtektsmottaket, Asker og Bærum legevakt . Pb.86 1309 Rud. Sogneprest munthe kaasev 100 1346 Gjettum

telefon 67 52 20 42 / 67 52 20 20.

 

Bergen:

Tilbud til personer som blir utsatt for seksuelle overgrep, Bergen legevakt, Vestre Strømskai 19, 5008 BERGEN

telefon 55 32 11 20

 

Bodø:

Voldtektsmottaket, Bodø kommunale legevakt, Plasmyrvn 13,8008 Bodø

telefon 75 58 60 00

 

Drammen:

Voldtektsmottaket, Drammen legevakt, Dronninggata 28,3019 Drammen

telefon 32 26 90 00

 

Fredrikstad:

Akuttmottaket, Østfold Sentralsykehus Pb. 33 1603 Fredrikstad

telefon 69 86 05 00 / 69 86 00 00

 

Gjøvik:

Voldtektsmottaket, Gjøvik Sykehus, gynekologisk avdeling, Kyrre grefsgt11 2819 Gjøvik

telefon 06200

 

Elverum:

Akuttmottak for voldtektsofre i Hedemark, gynekologisk avdeling, Sykehuset Innlandet, Elverum

telefon 06200, 2418 Elverum

 

Haugesund:

Voldtektsmottaket i Nord-Rogaland, Pb,2170, Karmsundsgt,120 5528 Haugesund

telefon 52 73 20 00

 

Kristiansand:

Voldtektsmottaket i Vest-Agder, legevakten i Kristiansand, Serviceboks 416, 4604 Kristiansand S

telefon 38 07 69 00.

 

Lillehammer:

Hjelp til voldtektsutsatte i Gudbrandsdalen, gynekologisk avdeling, Fylkessykehuset

telefon 06200 Anders Sandviksgt 17, 2629 Lillehammer

 

Molde:

Voldtektsmottaket, Molde Fylkessykehus, Park vn. 84 6407 Molde

telefon 71 12 00 00

 

Oslo:

Voldtektsmottaket / Sosial vakttjeneste, Legevakten, Storgt. 40 0182 Oslo

telefon 23 48 70 90

 

Skien:

Voldtektsmottaket, Skien legevaktsentral, Ulefossvn 55, 3710 Skien

telefon 35 52 22 23

 

Stavanger:

Voldtektsmottaket, Stavanger legevakt, Arm Hansens v. 30 4011 Stavanger

telefon 51 51 02 02

 

Tromsø:

Voldtektsmottaket, Tromsø legevakt, sykehusvn 32 9038 Tromsø

Telefon 77 62 80 00

 

Trondheim:

St. Olavs hospital, gynekologisk poliklinikk,

telefon 72 57 40 85 - se St Olavs hospital

 

Tønsberg:

Tønsberg og omegn legevakt, Halfdan Wilhelmensalle 17, 3116 Tønsberg

telefon 33 31 63 50

 

Volda:

Fylkessykehuset i Volda, gynekologisk poliklinikk, Kløvertunvn 1Pb 113 , 6101 Volda

telefon 70 05 82 63 / 70 05 82 00

 

Ålesund:

Kvinneklinikken, Sentralsykehuset i Møre og Romsdal, 6026 Ålesund

telefon 70 10 50 00

 

Andre steder du kan få hjelp.

Medisinsk nødhjelp: 113

 

Politi: 112

 

Kirkens SOS, hele døgnet: telefon 815 33 300

 

Mental Helses Hjelpetelefon - 810 300 30

 

Landsforeningen for voldsofre: telefon 22 65 54 35

 

Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn, Munchsgt. 5b, P.b. 6726 St.Olavs plass,

0130 Oslo, tlf. 23 42 81 50, fax 23 42 81 51, [email protected] http://www.nrsb.oslo.no

 

http://www.dixi.no - Ressursside for voldtatte

 

http://home.no.net/feline/ om mishandling, voldtekt og andre overgrep ...

 

Tråd: Trenger du noen å snakke med

 

Jeg vil kontinuerlig oppgradere denne posten. Jeg tar gjerne i mot forslag til forbedringer og ting jeg burde legge til, men tar helst dette på PM og ikke i tråden. Har du blitt voldtatt eller kjenner noen som har blitt voldtatt så skriv gjerne om dette i tråden. Vi har heldigvis en gjestefunksjon her på forumet om du ikke ønsker å få dette tilknyttet til person.

 

 

Nytt 11.01.08: Har dessverre ikke fått oppgradert denne tråden på en stund. Håper dere kan tilgi meg. Har hatt en del ting selv, så dette har kommet litt bak i prioriteringene. Det er fortsatt bare å poste deres meninger og eventuelle erfaringer. Jo flere som kommer med erfaringer jo lettere er det for andre å få hjelp i denne tråden.

 

Oppdatering: En link jeg kom over om efektene av overgrep i barndommen: http://www.secasa.com.au/index.php/workers/21/54

 

 

The effects of childhood sexual abuse

 

Psychological Effects

 

1. Fear. The offender may swear the child to secrecy and say that if they tell something bad will happen. Sexual abuse is usually accompanied by coercion, bribery or threats. The child is afraid to tell because of what the consequences might be. e.g. punishment, blame, abandonment or not being believed.

2. Helplessness/powerlessness. Children in this situation often feel that they have no control over their own lives or even over their own bodies. They feel that they have no choices available to them.

3. Guilt and Shame. The child knows something is wrong and blames him or herself not others. The offender will often encourage the child to feel that the abuse is his or her fault and sometimes s/he will feel that s/he is a "bad" person.

4. Responsibility. The offender often makes the child feel responsible for keeping the abuse a secret. Sometimes the child also feels responsible for keeping the family together and the burden of this responsibility interferes with experiencing a normal childhood.

5. Isolation. Incest victims feel different from other children. They must usually be secretive. This even isolates them from non-offending parents and brothers and sisters.

6. Betrayal. Children feel betrayed because they are dependent upon adults for nurturing and protection and the offender is someone who they should be able to love and trust. They may also feel betrayed by a non-offending parent who they feel has failed to protect them.

7. Anger. Not surprisingly this is one of the strongest feelings which many children have about their sexual assault. Children may feel anger against the perpetrator and also against others who they feel failed to protect them.

8. Sadness. Children may feel grief due to a sense of loss, especially if the perpetrator was loved and trusted by the child.

9. Flashbacks. These can be like nightmares which happen while the child is awake. They are a re-experience of the sexual assault and the child may experience all the feelings again which they felt at the time.

 

Return to top

In The Long Term The Child May Also Experience A Number Of Effects As An Adult. These May Include:

 

1. Depression, anxiety, trouble sleeping.

2. Low self esteem.

3. "Damaged goods" syndrome. i.e. negative body image due to self-blame. This may be intensified if physical pain was experienced during the abusive incidents.

4. Dissociation from feeling.

5. Social isolation.

6. Relationship problems such as an inability to trust, poor social skills or a reluctance to disclose details about themselves.

7. Self destructive behaviour such as substance abuse or suicide attempts.

8. Sexual difficulties such as fear of sex or intimacy, indiscriminate multiple sex partners or difficulty in reaching orgasm.

9. Parenting problems such as fear of being a bad parent, or fear of abusing the child or being overprotective.

10. An underlying sense of guilt, anger or loss.

11. "Flashbacks" and/or panic attacks.

 

Return to top

The Child Sexual Abuse Accommodation Syndrome

 

The Child Sexual Abuse Accommodation Syndrome was developed by Roland Summit, M.D. It is a simple and logical model which can be used to help in understanding and accepting the ways in which many children react to sexual abuse. The syndrome classifies the most typical reactions of child sexual abuse victims, dividing them into five categories.

 

It is worth noting that children are often put through a "grooming process" before the sexual abuse commences. They are initially chosen for being compliant and therefore unlikely to complain or tell anyone. The offender may then go to considerable lengths to build up the child's trust, for example the child may be given presents or told that they are "special".

 

The five categories of the syndrome are:

1. Secrecy.

 

Abused children tend to keep the abuse a secret. They do so for a variety of reasons. They may be afraid of the abuser who may have threatened the child or someone whom the child loves. Physically abused children may be afraid of being beaten again. The abuser may have promised safety to the child or child's loved ones if the child keeps quiet. Neglected or emotionally abused children long for their parents' approval and affection - they may keep silent for fear of losing the parents' love.

2. Helplessness.

 

Children are inherently helpless and subordinate. They are small, dependent, and emotionally immature. For all of these reasons, they cannot escape from a dangerous situation. Children who try to protect themselves are usually overridden by more powerful adults. When their attempts to protect themselves fail, these children come to believe that they are helpless. Eventually they stop trying to protect themselves overtly. Instead they may withdraw, go physically limp or dissociate.*

 

* "Dissociation" is a way in which some children survive abuse by escaping mentally while the abuse is happening. The body and the mind seem to separate. While the body is being hurt, the child no longer feels it because the mind manages to escape to a safe place. Different children may dissociate in different ways. One example is "leaving" the body and floating on the ceiling over the bed where the abuse is occurring. The child may even watch what is happening but it is as if it were happening to someone else. The child feels nothing.

3. Entrapment And Accommodation.

 

Children who keep their abuse a secret and continue to feel helpless inevitably feel trapped. However, they learn to accept the situation and survive. The helpless child faced with continuing victimisation must learn to somehow achieve a sense of power and control. The child may eventually come to blame him or herself, believing s/he has provoked the abuse. Physically abused children may refer to their bad behaviours as reasons why their parents must punish them. Emotionally abused or neglected children may imagine unacceptable traits in themselves. Physically, sexually and emotionally abused children may also employ defensive mechanisms (e.g. dissociation or blocking out the memory) in an attempt to accommodate to the abuse.

4. Delayed, Conflicted And Unconvincing Disclosure.

 

Adults who ask a child to disclose abuse must recognise that this request may precipitate an acute crisis for the child. Initial disclosures may be fraught with anxiety, retractions and inconsistencies. Therefore it may sound unconvincing. Because the child has used various defensive mechanisms to cope with the abuse, memory may be fragmentary, perceptions may be altered and information may be scattered and sparse.

5. Retraction.

 

Children who do disclose abuse may be flooded with guilt, fear and feelings of betrayal or confusion. The adults' immediate responses may frighten them further. For example, the child may be removed into foster care, the parent may be put in prison and members of the child's family may suffer. All this may make the child retract the disclosure. Children gravitate towards the safety of a familiar situation, no matter how painful it is. Most abused or neglected children remain loyal to their families and, if given a choice, frequently want to stay with their abusive parents.

 

It should be noted that this is a "model" describing reactions, not an absolute. Like all models it does not mean each child will show all aspects of this syndrome. There have been some problems reported in the U.S. with courts taking the model so literally that if children don't demonstrate all the features they are under suspicion of lying.

 

Return to top

Post-traumatic Stress Disorder

 

Post-Traumatic Stress Disorder (PTSD) is used by psychologists and psychiatrists as a framework for the treatment of sexually abused children. It is valuable in identifying the existence of specific behaviours that should be addressed in therapy. PTSD describes symptoms which are characteristic in many cases of sexual abuse but it is important to note that it does not apply to all sexually abused children. PTSD can sometimes appear many years after the original event. A diagnosis of PTSD is often used in court reports e.g. for applications for Criminal Injuries Compensation. The criteria for a diagnosis of PTSD are:

 

1. The person has experienced an event that is outside the range of usual human experience and that would be markedly distressing to almost anyone.

2. The re-experiencing of the trauma in at least one of the following ways:

1. Recurrent and intrusive recollections of the event.

2. Recurrent distressing dreams of the event.

3. Sudden acting or feeling as if the event were recurring e.g. "flashback" episodes, hallucinations, illusions.

4. Intense psychological distress at exposure to events that symbolise or resemble an aspect of the traumatic event.

3. A numbing of responsiveness or reduced involvement in the external world some time after the trauma, indicated by:

1. Diminished interest in activities and/or

2. Feelings of detachment or estrangement from others and/or

3. Constricted affect e.g. unable to have loving feelings or to feel anger.

4. In addition, at least two of the following sets of symptoms must be present:

1. Hyperalertness or being easily startled.

2. Sleep problems.

3. Guilt about surviving or behaviour required to survive.

4. Problems with memory or concentration.

5. Avoidance of activities that arouse recollection.

6. Intensification of symptoms if events symbolise or resemble the traumatic event.

 

Return to top

The Stockholm Syndrome

 

The Stockholm Syndrome was originally developed to explain the phenomenon of hostages bonding with their captors. The name refers to a bank holdup in Stockholm, Sweden in 1973 when four people were held hostage for six days by two men. The hostages and their captors bonded with each other and the hostages actually came to see their captors as protecting them from the police. One was even reported as later becoming engaged to one of the captors.

 

Subsequent research found that such a reaction had occurred in allthe "hostage" groups studied, including cult members, battered women, incest victims and physically or emotionally abused children. Researchers have concluded that this seems to be a universal phenomenon which may be instinctive and thus play a survival function for hostages who are victims of abuse.

 

There is no universally accepted definition of the Stockholm Syndrome but it has been suggested that it is present if one or more of the following is observed:

 

1. positive feelings by the captive towards his/her captor.

2. negative feelings by the captive toward the police or authorities trying to win his/her release.

3. positive feelings by the captor towards his/her captive.

 

It has been found to occur in circumstances where there is:

 

1. a perceived threat to survival and a belief that the captor is willing to carry out that threat.

2. a perception by the captive of some small kindness from the captor within the context of terror.

3. isolation from perspectives other than those of the captor.

4. perceived inability to escape.

 

The following explanation has been put forward for the phenomenon.

 

The abuser (or captor) terrifies the victim, who cannot escape, by threatening his or her physical or psychological survival. As a result of being terrified the victim needs nurturance and protection. Being isolated from others, the victim must turn to the abuser for this if s/he turns to anyone. If the abuser shows the victim some small kindness this creates hope in the victim, who then ignores her rage at the terror-creating side of the abuser (because this rage would be experienced as overwhelming) and bonds to the positive side of the abuser. With the hope that the abuser will let him or her live, the victim works to keep the abuser happy. In trying to determine what will keep the abuser happy, the victim's own needs, feelings and perspectives must take second place and s/he unconsciously takes on the world view of the abuser. The victim sees the abuser as the "good guy" and those trying to win his/her release (e.g. police or therapists) as the "bad guys", as this is the way the abuser sees things. Over a period of months or years, the victim's entire sense of self may come to be experienced through the eyes of the abuser. The victim may have extreme difficulty leaving the abuser, if the opportunity arises, because s/he no longer sees a reason to do so.

 

For victims of sexual abuse, their families and therapists, the Stockholm Syndrome is useful in explaining the victim's experiences, current "symptoms" and the relationship between victim and abuser. It can help remove the tendency of the victim to blame him or herself for "allowing" the abuse to continue or for "causing" the abuse. It can also help to make sense of the ways in which the victim's perceptions of themselves and the abuser can be distorted, by explaining those distortions in terms of the Syndrome and making clear their origins as an instinctive survival function.

 

The following are some common ways in which the victim's view of their situation can become distorted, with the corresponding explanations in terms of the Stockholm Syndrome:

 

1. The victim denies the abuser's violence against him/her and focuses on his positive side.

* Explanation: An unconscious attempt to find hope (and thus a way to survive) in a situation in which s/he would otherwise feel powerless and overwhelmed.

2. The victim feels shame for abuse done to him/her.

* Explanation: Reflects the victim having taken the abuser's perspective (namely, that s/he caused the abuse and therefore it was deserved).

3. The victim resents outsiders' attempts to free him/her from the abuser.

* Explanation: The victim knows that the abuser is likely to retaliate against him/her for any disloyalty shown, so s/he resists others' attempts to free her or to hold the abuser accountable for the abuse.

4. The victim identifies with the "victim" in the abuser.

* Explanation: This represents the projection of the victim's own victim status onto the abuser. It enables the victim to feel sympathetic and caring towards the abuser.

5. The victim believes s/he deserved the abuser's violence.

* Explanation: This represents an attempt to feel that s/he controls when and whether the violence/abuse is done and thus permits him/her to believe s/he can stop the abuse.

6. The victim rationalises the abuser's violence against him/her.

* Explanation: An attempt to maintain a bond with the abuser (and thus hope of survival) in the face of behaviour (abuse) that would otherwise destroy that bond (hope).

7. Victim uses abuser-as-victim explanation to account for the abuse.

* Explanation: This represents an effort to see the abuser in a positive light so as to maintain the bond (since the bond provides the victim with the only hope of surviving).

8. The victim feels hatred for that part of him/her which the abuser said led to the abuse.

* Explanation: To improve chances of survival, the victim internalises the abuser's perspective, including the reasons given for the abuse.

9. The victim fears the abuser will come to get him/her, even if he is dead or in prison.

* Explanation: The victim knows the abuser is willing to "get" him/her because he has done so at least once before. The victim remains loyal in anticipation of his return.

 

 

 

Endret 31. oktober 2008 av L4r5

[ShaNickolas]

Meget meget bra tråd L4r5. Dette er noe alle bør ha i bakhodet, uansett om man er offer eller gjerningsperson.

 

Kansje akkurat noen historier eller ord her vil få, om ikke alle men kansje noen overgripere til å tenke seg om flere ganger før det setter arr i sjelen hos sitt neste offer.

 

 

 

Jeg kjente en veldig hyggelig fyr når jeg gikk på u-skolen. han var 23 år og hadde flere venner i samme alder som vi brukte og feste med

 

En helg skjedde det noe som aldri skulle skjedd. En voldtekt av ei ung jente som ikke hadde fylt 16 år engang.

Jeg holdt meg nøytral for jeg ville ikke begynne og ta noe side, ganske enkelt pga av at jeg ikke vist alle detaljer rundt det som skjedde mellom de to den kvelden. Jeg kjente han bedre en henne. Men ta noe side ville jeg ikke

 

Sist gang jeg så denne fyren er for mange mange år siden, jeg hilser ikke.Vet ikke hvorfor

 

Jeg har ingen peiling på hvilket smertehelvete hun gikk igjenom alle disse årene i ettertid, ettersom jeg ikke kjente henne. men kan tenke meg det var forferdelig tøft.

 

 

Med denne historien vil jeg bare dele en av mange skjebner. Jeg synes fortsatt det er forferdelig at det gikk som det gikk med denne jenta

 

en historie i tredjeperson. Merkelig og observere slikt på sidelinjen

 

 

Edit:

 

Jeg la til noen ord til

Endret 16. juli 2009 av Shanicky

[QBab]

Flott, umh... Voldtektsguide

Neida, men dette er viktig informasjon, likte spesielt det der med neglene.

Sticky anyone?

 

Edit: Hard realitet du presenterer der =iko=, men sånn kan det faktisk gå. =(

Endret 7. november 2007 av QBab

[Arinomi]

Voldtekt er forferdelige saker. Da jeg var 15 år gammel, var jeg sammen med min aller første kjæreste, på 14 år. Dette var da et avstandsforhold, jeg i Vesterålen og hun sør for Bodø, i Meløy kommune. En helg satt jeg og skrev meldinger til henne som vanlig (vi sendte en god del meldinger da), virket hun litt fraværende, og la ikke så mye energi i meldingene som jeg var vant til.

 

Jeg spurte om noe var galt, og da fortalte hun meg at hun hadde blitt voldtatt kvelden før. Fy faen så sint jeg ble, ikke på henne, men på det svinet som hadde rørt jenta mi. Jeg er glad for at jeg var alene da, ellers hadde jeg slått noen i hjel...

 

Men det verste var ikke det, det var at jeg ikke hadde noen mulighet for å være der og støtte henne. Det var tungt for oss begge, og jeg håper inderlig at jeg aldri opplever noe slikt igjen.

[L4r5]

Oppdatert førstepost.

På legevakten og hvor man kan få hjelp

[Fanta4free]

så absoulut Sticky

 

 

 

noe alle burde få meg seg voldtekt er noe drit

[L4r5]

noe alle burde få meg seg voldtekt er noe drit

Det er så absolutt sant. Men selv om ingen tror det kommer til å skje dem selv så er det viktig å vite hva man kan forvente seg om det skjer en selv eller noen i umiddelbar nærhet.

Da kan man være forberedt og da blir det lettere å takle det om man skulle være så uheldig at det faktisk skjer.

[maartin]

Veldig bra tråd Lars

[Legen_er_inne]

Eks-kjæresten min ble dopet ned og voldtatt.

Hun var på byen med to andre venninner, og de kom bort fra hverandre. De hadde alle tenkt å overnatte hos eksen min, men hun kom aldri hjem. Det siste hun hadde sagt på tlf (ca 1 - halv 2 om natta) var at noen utlendinger presset i henne piller. Dette fikk jeg vite ca. i dag tidlig, av den ene venninnen. Jeg ringte politiet og fortalte hva jeg visste. De sa de skulle forsøke å finne henne.

 

(Senere kom jeg på at de ikke ba meg beskrive hvordan hun så ut eller hvordan hun var kledd. Jeg kan ikke skjønne at de ikke spurte, og at jeg ikke kom på å si dette selv)

 

----

Dette hadde også skjedd den natta:

 

Ca. midnatt ringte eksen min og spurte om jeg kunne hente henne. Hun satt på en burgersjappe og gråt... Hun var full og omtåket, og ville hjem... Hun klarte å identifisere hvor hun var, og sa at hun var redd for å gå ut, for hun kjenner ikke særlig til Jeg sa at jeg skulle hente henne og la på.

 

Jeg gjorde meg klar til å dra, men så kom jeg på at bilen min manglet registreringsskiltet foran. Faren min hadde lånt bilen på lørdag, og noen hadde bulket borti fronten, slik at skiltet datt av. Jeg var redd for å få trøbbel med politiet, og håpet på at jeg kunne unngå å kjøre inn til Oslo sentrum, der det ville "kry" av politi. Så jeg ringte tilbake og spurte om hun kunne prøve å få tak i venninnene sine først. Hun sa ja. Jeg spurte om hun ikke trengte å bli hentet allikevel, og hun svarte at det gikk greit... Jeg sa også at hun kunne ringe hvis det var noe... Det siste jeg sa var "ok" og "ta vare på deg selv". Det siste hun sa til meg var "glad i deg".

 

----

 

 

Jeg slet med å sove, men jeg forsøkte å overbevise meg om at hun var sammen med venninnene sine.

 

----

 

Etter å ha snakket med venninnen hennes i dag tidlig ble jeg nesten slått ut... Hun hadde altså klart å havne sammen med noen utlendinger som stappet i henne piller... Jeg forsøkte å ringte henne, men mobilen var avslått. Jeg fortsatte å ringe, men intet svar... Slik fortsatte det i flere timer, til ca. kl 12-13, da hun endelig ringte meg... Hun sto ute og var kald og omtåket etter å ha fått i seg masse piller. Jeg spurte om de hadde vært slemme mot henne. Det hadde de... Hun hadde ringt politiet i natt og grått, men de ville ikke ta henne alvorlig...

 

Jeg skrev ned gateaddressen, og ringte politiet igjen. Det var samme person jeg hadde snakket med tidligere, og jeg ba dem sende ned folk med det samme, for hun var like ved leiligheten der hun var blitt dopet ned.

 

Noen minutter senere fikk jeg tak i henne igjen, og hun sa at politiet var til stede.

 

En time senere fikk jeg en tekstmelding fra henne om at hun bare ville hjem, men at de tok mye tester osv...

 

---

 

Jeg har hundre spørsmål i hodet mitt...

 

- Hvordan går det med henne?

- Hun husket ikke hva som skjedde... Hva skjedde egentlig? Hvor mange var det i leiligheten og hva gjorde de med henne?

- Vil hun tørre å anmelde dem, dersom testene viser at de voldtok henne?

- Vil hun slite med dette resten av livet, slik jeg har lest at mange kvinner gjør ifølge psykologibøkene på studiet mitt?

- Vil forsvareren gjøre en så god jobb at hun taper saken, og at hun må betale saksomkostningene og advokatutgiftene til de drittsekkene som dopet henne ned og misbrukte henne?

- Hvordan kan folk være så jævla skada at de doper ned jenter for deretter å voldta dem?

- Forjener slike mennesker livets rett?

 

- Hvorfor tok ikke politiet samtalen med henne alvorlig? Hvorfor ville de ikke komme og hjelpe henne da hun gråt og sa hun trengte hjelp?

 

-Og ikke minst... Om jeg bare hadde gitt FAEN i å bekymre meg om noen tusenlapper i bot, ville alt dette da vært unngått? Hvorfor i helvete var jeg så redd for å bli tatt av politiet fordi registreringsskiltet foran hadde falt av, og nå lå i bagasjerommet? Hadde jeg dratt med det samme jeg sa jeg skulle det, så hadde dette kanskje vært unngått...

 

 

Eksen min har tidligere slitt med mye depresjon og angst. Hun har flere sår på armene etter selvskading. Den tiden vi var sammen steg selvtilliten hennes mye. Hun fikk flere nye venner, og koste seg på skole og deltidsjobb. For noen uker siden begynte hun i en fulltidsjobb som hun stortrives i.

 

Så skjedde dette...

 

Verden er full av drittsekker

 

edit: har gjort teksten mer anonym

Endret 3. desember 2007 av Legen_er_inne

[Gjest Bruker-95147]

Fin tråd Lars! Synd at du ikke ble moderator, vel, i denne omgangen da.

 

Kanskje ta med en link til "samtalepartner"-tråden. Du er vel faktisk en av de frivillige som har meldt seg på der?

[Legen_er_inne]

...

Endret 3. desember 2007 av Legen_er_inne

[Gjest Bruker-95147]

Ikke noe å gjøre med det nå. Støtt henne i hvert fall fullt ut nå, og sørg for at hun anmelder svinet.

[Legen_er_inne]

I will!

[L4r5]

Fin tråd Lars! Synd at du ikke ble moderator, vel, i denne omgangen da.

 

Kanskje ta med en link til "samtalepartner"-tråden. Du er vel faktisk en av de frivillige som har meldt seg på der?

Takk.

Jeg skal legge inn den linken

Ja jeg er en av de frivillige der.

 

 

Jeg fikk nettopp medling av henne. Hun var blitt voldtatt og hadde sår. Politiet hadde tatt drittsekken som gjorde det, og skal ransake leiligheten. De oppfordrer henne til å anmelde ham, men hun har ikke lyst til å gjøre det, fordi han truet med å drepe henne... De sa at saken er såpass alvorlig at han kan få 18 års fengsel, men det er nok bare tull. Det blir vel noen måneder før dritten er fri igjen, dersom hun tørr å anmelde...

 

HELVETE at jeg ikke hentet henne da jeg hadde muligheten!

Du må ikke tenke på hva du kunne og burde og skulle ha gjort. Slikt hjelper ikke i det hele tatt. Dette er IKKE din skyld. Det er den drittsekken som voldtok henne sin skyld.

Det er veldig vanlig for pårørende å slite med skyldfølelse etter voldtekter, men det er som sagt ikke din skyld på noen måte.

Jeg håper hun anmelder det tross truslene.

 

Når det gjelder hvorfor politiet ikke reagerte tidligere så kan det være fordi, som du sier, hun ble dopet ned. Politiet får en telefon fra en ruset og hysterisk jente og da er det ikke bestandig de tar det seriøst med en gang dessverre. Dette er ikke noe nytt.

 

Det virker som om hun har en god sak siden hun dro til legevakten og de fant både sår og tok "tester". Håper virkelig denne drittsekken blir dømt.

 

Det beste du kan gjøre nå er å ikke tenke på hva du KUNNE ha gjort. Du hadde ingen forutsetninger for å tro at hun var i ferd med, eller hadde blitt voldtatt.

Vær der for henne og støtt henne. Hun kommer garantert til å slite med dette. Det kan hende hun prøver å "skyve deg vekk", men ikke la dette stoppe deg. Jeg tror det er verre om du ikke er der. Når det er sagt så skal jeg også nevne at du ikke bør bli for "varsom" og behandle henne på en helt annen måte heller. Når man har vært gjennom en traumatisk opplevelse som dette så ønsker man ofte bare at ting skal gå tilbake til det "normale". Hun er fortsatt den samme jenta som hun var for et døgn siden. Husk det...

 

edit: Fikk nesten tårer i øynene av historien du kom med. Slikt er tungt å lese om.

Endret 11. november 2007 av L4r5

[Legen_er_inne]

Takk for gode tips og støtte! Enig i alt du sier. Jeg skal støtte henne, og jeg vet at hun har flere gode venner som vil gjøre det samme.

Endret 3. desember 2007 av Legen_er_inne

[L4r5]

Hold oss gjerne oppdatert på hvordan det går Legen_er_inne.

Vil gjerne få vite hvordan det går

[Legen_er_inne]

Det skal jeg gjøre.

 

Det står om saken i mange av avisene, noe som sjokkerte eksen min da hun fant det ut. Hun syntes det var sykt at media fikk rede på hva som hedde skjedd bare ca. én time etter at hun hadde kontaktet politiet. Jeg antar mediene har tilgang til politiradioer eller lignende? Politiet hadde i hvert fall pågrepet noen afrikanere...

 

Eksen min har flere legetimer o.l. i tiden fremover. Hun tok masse tester hos legevakten, og mange av dem var ganske så "nedverdigende" for å si det sånn, uten at jeg bør gå i detaljer på akkurat det. Hun fikk også fått haugevis av medisiner og vaksiner, blant annet mot HIV/Aids. Det siste der er jo litt skummelt...

 

Da jeg hentet henne på legevakten virket hun fraværende, sannsynligvis preget av sjokk e.l.

Endret 3. desember 2007 av Legen_er_inne

[L4r5]

Ja, de undersøkelsene og testene de tar på legevakten kan oppleves veldig nedverdigende. Nettopp derfor anbefalte jeg også at man har med en god venn/støttespiller når man er på legevakta.

Noen mener at de undersøkelsene tilogmed oppleves som et nytt "overgrep", men det er nødvendig. Ikke la deg skremme av medisinene hun har fått. Det er ytterst sjeldent at voldtekt fører til HIV-smitte, men man kan aldri være sikker. Derfor kjører de på med alt de har for sikkerhets skyld. Det er mer vanlig med klamydia og andre mer lettkurerbare sykdommer.

Det siste burde ikke bli noe problem nå siden hun har fått medisiner.

 

De neste dagene for henne er viktig nå. Sørg for å være der så mye du kan. Mange har lett for å isolere seg. Og det er DA angsten setter inn. Du kan gjerne snakke med henne om hva som har skjedd, men ikke tving henne til det. Få henne med på ting. Se en film, ta henne med på en kopp kaffe på kafe. Noe slikt. La henne vite at du er der og at hun ikke er alene med tankene sine.

 

Det POSITIVE er at hun nå er fanget opp av systemet og kan få god oppfølging videre av det "proffesjonelle" systemet. Det er viktig å bruke de ressurser som er tilgjengelig. Fastlege kan gi henvisning til psykolog og også "akuttpsyiatrisk team" på ditt lokale sykehus. Det er ingen skam å dra dit. De er bare til for å hjelpe folk med en gan, slik at de slipper å stå i månedslange køer for ordinær behandling.

 

Som sagt de neste dagene er viktige nå. La henne være minst mulig alene. Prøv å hjelpe henne inn i en mer normale rutine så fort som mulig. Med det mener jeg ikke at hun skal på jobb i løpet av et par dager, men at hun kommer seg ut, ikke blir sittende alene, og gjør noe hele tiden.

 

Stå på! Du virker som en god støttespiller for henne.

 

 

Må nevnes at jeg ikke har noen utdanning innen feltet, men jeg har erfaring som pårørende.

 

Så forresten på VG.no i går at de skrev om saken (tror det var den hvertfall)

Endret 12. november 2007 av L4r5

[WD40]

Legen er inne: Mangler du skilt, men bilen er registrert, eu godkjent osv får du enten en advarsel eller bot på 2000 kr. Det du kunne gjort er å lagt skiltet på dashbordet så det syntes utenfra.

 

Synd med veninna di, selvfølgelig var det utlendinger..

Jeg hadde definitivt anmeldt de horebukkene

[Programvare]

Fint at noen opplyser om sånt. Bra jobb L4r5

 

Visste ikke om det med neglene. Det skal jeg tipse videre.