Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

hva menes med en fyldig disposisjon?


Anbefalte innlegg

Hei!

Jeg har særemne, og i løpet av i dag skal jeg levere en fyldig disposisjon over kapitler/deler og avsnitt i presentasjonen.

Jeg har lest to bøker og sett èn film.

Jeg skal ha skriftlig særemne, men uansett om du har muntlig må du levere denne.

 

Hva er det egentlig som menes med "fyldig disposisjon"?

Etter det jeg har skjønt og sjekket litt rundt så er det "planlegging for hvordan du skal svare på problemstillinga"....

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

ser slik ut:

 

DEL 1

1. Forside: tittel, tema og problemstilling, sted og dato, ditt navn

 

2. Forord: kort beskrivelse av

a. hvorfor du har valgt dette temaet

b. arbeidsmetode: hvordan har du kommet fra til resultatet

c. hva du har lært av arbeidsprosessen

d. og nytten av prosjektet både fagelig og personlig

 

3.(sammendrag: ha innholdet og disposisjonen i tankene og gi en kort, sammenhengende oppsummering av hovedpunktene, inkludert konklusjonen.) HÆ? oppsummering av hva?

 

4. Innholdsliste: Fyldig disposisjon over kapitler/deler og avsnitt i presentasjonen.

 

 

2c og 2d synes jeg er svært like....noen som vet forskjellen?

Lenke til kommentar

En fyldig disposisjon er omtrent det du viser i innlegget over her: En detaljert og midlertidig plan for oppgavestrukturen, altså hva du vil ha med i oppgaven.

Du kan jo prøve å slå sammen 2c og 2d til noe slikt som: "Hva jeg har lært av arbeidsprosessen og nytten av prosjektet personlig og faglig".

 

Når det gjelder punkt 3. regner jeg med du skal gi en kort oppsummering og til slutt en konklusjon, eller (forsøk på) besvarelse av problemstillingen du har arbeidet ut ifra.

Eksempelvis da jeg skrev særemne om Erlend Loe i tredjeklassen på videregående hadde jeg problemstillingen "Hvorfor har Erlend Loes litteratur blitt så populær?", og i konklusjonen luftet jeg tanker og ideer om bl.a at Loes litteratur er minimalistisk og enkel på overflata, men samtidig bygger på hverdagslige og et mer filosofisk grunnlag. Eksempelvis 'Naiv Super' som handler om en person som tenker rare ting og gjør rare ting, men dette fordi han har "møtt veggen" - noe mange kanskje kan relatere til og kjenne seg igjen. Eller 'Tatt Av Kvinnen' som handler om kjærlighet og samliv på en mindre glamorisert og morsom-tragisk måte som folk vil kunne kjenne seg igjen i. Også er det jo en del vittig humor i Loes bøker.

 

I oppsummeringa av hovedpunktene kan du jo ta for deg hva litteraturen du har lest egentlig omhandler, for så besvare problemstillinga i konklusjonen, slik med mitt eksempel av Erlend Loe.

Lenke til kommentar

takk for et fyldig svar skag1! Jeg elsker deg ;)!

 

problemstillingen min er: Hvorfor er det slik at innvandrerungdom fra noen kulturer eller familier har klart å tilpasse seg samfunnets normer, mens noen andre ikke har klart det. Hva er det som gjør at noen innvandrerungdommer ikke klarer seg så bra? Hva skjer med de som ikke klarer å tilpasse seg?

 

Det er læreren og jeg som har lagd problemstillingen, ble ganske lang.

 

Så meningen er at jeg skal lage en disposisjon av problemstillinga?

 

1. Innvandrerungdom og samfunnets normer

1a. Innvandrerungdom som ikke har klart å tilpasse seg samfunnets normer og hvorfor.

1b. Hva er det som gjør at ikke alle klarer seg så bra?

1c. Hva er det som skjer med dem som ikke klarer seg så bra?

1d. Er det noe som kan gjøres?

 

2. Vellykket innvandrerungdom

2a. Innvandrerungdom som har klart å tilpasse seg samfunnets normer og hvordan.

2b. Hvordan er de samfunnet og hvordan forholder de seg til normer?

2c. Hva må de ofre av det kulturelle for å få plass i samfunnet?

 

Er jeg helt på villspor?

 

 

Enda ett spørsmål =/

Hva er egentlig temasetninger?

f.eks. hvordan har noen innvandrerungdom klart å tilpasse seg samfunnets normer ?

Lenke til kommentar

Vel, den problemstillingen kan besvares ganske så omfattende. Så det er nok ikke dumt å dele den litt opp slik du gjør med en egen disposisjon for konklusjonen slik jeg forstår det. :)

Men om du klarer å besvare de del-spørsmålene du har satt opp for problemstillinga så vil du nok få en veldig god og relevant konklusjon med tanke på problemstillinga. Ofte kan man bomme litt på konklusjonen ved å faktisk ikke besvare problemstillinga men heller gir en kort oppsummering av oppgavens øvrige innhold. Slik jeg forstår det er problemstilling og konklusjon tett sammenfattet; problemstillingen stiller spørsmål og konklusjonen gir svarene. Som regel har man en drøftingsdel i mellom som er resonnementet ditt for å trekke de konklusjonene du gjør, eller sagt på en annen måte: grunnlaget for de svareren du kommer fram til. Svarene du kommer fram til må forsvares i drøftingsdelen ved argumentasjon, både for og imot dine antagelser og ideer.

Men du er absolutt på rett vei.

 

PS. Jeg vil likevel anbefale deg å ta med det der til læreren din og diskutere dette med vedkommende. Det er mulig jeg har litt andre synspunkter på problemstilling og konklusjon enn læreren din.

Endret av skag1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...