Hva gjør man når sjefen er "gal"?

[TechFrog]

Jeg kunne skrevet en hel bok om dette, men skal fatte meg i korthet.

Det er kanskje ikke rette stedet å ta det opp heller, men av og til må man lette litt på trykket

 

Vi har en sjef som;

 

* ikke innser at vi er altfor underbemannet

* ikke bryr seg om at bedriften får negativ omtale, så lenge skylden kan legges over på andre, men som egentlig er et resultat av hvordan bedriften styres (les: stikke huet langt nedi sanden)

* ikke innrømmer egne feil og mangler, og heller ikke vil snakke om mangler ved bedriften, det bortforklares og loves og lyves, så er det glemt en time etterpå

* legger opp til konflikter mellom de ansatte ved å snakke usant og tillegge ansatte meninger de ikke har, eller påstå at de har sagt ting de ikke har sagt

* ikke klarer å bli konfrontert med problemer så lenge det er flere ansatte til stede (da er man illojale), jo færre vitner, jo lettere er det å godprate med de som tar opp ting, for så å bare feie det under teppet

* snakker stygt om ansatte når søkere er på jobbintervju, dette kommer frem etter en stund når de nye har blitt varm i trøya og tør prate åpent med andre

 

Jeg tror jeg skal stoppe her, dere ser kanskje tegninga.

 

Problemet er at ingen av de andre tør å ta dette opp i plenum. Noen av de er i en "kritisk" alder der det kanskje ikke er så lett å få seg annen jobb.

Som nevnt ovenfor har det absolutt ingen verdi å ta seg en prat med sjefen på tomannshånd, siden vedkommende bryr seg katten om det man sier. Det blir latet som om interessen for å høre på er tilstede, ofte er sjefen også "helt enig", men så snart man er ute av rommet så kan jeg se vedkommende for meg; hoderystende og sier for seg selv, "for en dust!".

Det er iallfall slik man får følelsen av.

 

Jeg har foreslått at vi kan levere en skriftlig "klage" til sjefen, der vi skriver ned punkt for punkt absolutt ALT vi er misfornøyde med, så får vedkommende lese det i fred og ro, og komme med en tilbakemelding i form av et møte der alle er til stede.

Noen syns dette er litt feigt overfor sjefen (du verden?!?), problemet er bare at går vi til et møte så vil temperaturen bli så høy at man ikke får sagt en brøkdel av det man egentlig har lyst å si.

 

Folk er blitt sykemeldt pga arbeidspresset og pga det dårlige miljøet. Flere har også sagt opp den siste tiden, så nå er vi enda mer underbemannet. Trykket på de som er igjen øker selvsagt for hver dag. Og det vil forundre meg mye om det ikke kommer flere sykemeldinger, eller oppsigelser. Da kan vi faktisk bare stenge hele "butikken", siden det ikke er flere igjen her.

 

Jeg er ikke medlem av LO, og har vel egentlig ikke så veldig lyst å melde meg inn heller. Man kan godt si at "jo flere vi er sammen osv", men den jobben som er gjort for denne bransjen de senere år, vitner ikke akkurat om en revolusjon om jeg skulle melde meg inn. Betingelsene, lønnen og tilleggene er helt ræva, for å si det rett ut.

Problemet er selvsagt at man kanskje ikke har så mange andre organisasjoner å ty til i slike situasjoner.

 

Vel vel, nok får være nok

 

Er det noen som har vært oppi lignende situasjoner og som har noen gode tips?

Kan man kontakte forbundet så lenge bedriften har tariffavtale, selv om man personlig ikke er medlem?

Eller må jeg få en av de som er organisert til å kontakte de? Hvis noen av de er interessert i å få ut fingern da...

 

Om dere har egne erfaringer så kan dere godt slenge de inn, trenger ikke nødvendigvis ha fasitsvaret på hva vi bør gjøre. Alltids interessant å høre om lignende tilfeller, selv om jeg ikke unner dere noe av dette

[___]

Jeg begynte nesten å tro at det var min gamle arbeidsplass du beskriver. Jeg kjente meg veldig godt igjen i din beskrivelse av arbeidsmiljøet ditt, og din beskrivelse av sjefen din kunne godt passet på min gamle sjef.

 

På min gamle arbeidsplass begynte det å "koke" mer enn normalt, høsten 2004, med mye bråk og ståk mellom ledelsen og en del av de ansatte. Da hadde jeg jobbet ca 3 år i bedriften. En av mine kolleger anbefalte meg, som på det tidspunktet ikke var organisert, å finne et passende fagforbund å melde meg inn i. Som sagt så gjort. Og det angrer jeg absolutt ikke på.

 

I desember samme år, begynte ting å bli kritisk. Da hadde teamlederen vår fått sparken, en av de ansatte var gått ut i sykmelding, samt at en hadde levert oppsigelse og var i slutten av sin oppsigelsestid. Sistnevnte hadde i oppdrag å lære opp en ny ansatt, og var ikke til særlig hjelp med å ta unna den stadig økende oppdragsmengden. Så det meste falt på meg, og jeg kunne holde på med opptil fem kunder samtidig.

 

Arbeidet jeg drev med var av en art som krevde dyp konsentrasjon, men jeg ble stadig forstyrret av at jeg måtte svare på support-telefoner i hytt og pine. Etterhvert ble det så mye støy at jeg ikke klarte å gjøre jobben min skikkelig. Og i den stillingen jeg hadde kunne en liten feil få store negative økonomiske konsekvenser for kundene.

 

Så i en røykepause ringte jeg og bestilte time hos lege, og forklarte legen om hva som foregikk på jobben min. Jeg ble først sykmeldt i to uker, og deretter gikk det slag i slag med nye sykmeldinger til jeg hadde vært sykmeldt et halvt år. Da havnet jeg i arbeidsledighetskøen. Dette var på vårparten i 2005. Og jeg har aldri siden den dagen jeg ble sykmeldt, hatt noe mer med denne bedriften eller dens ledelse å gjøre, annet enn at jeg slet litt med å få ut feriepengene jeg hadde krav på.

 

Mens jeg var sykmeldt, fikk jeg brev fra firmaets advokat om at de mistenkte meg for å ha hatt uærlige hensikter. Da var jeg glad for at jeg hadde organisert meg, for forbundet tok saken og firmaet la ballen død.

 

Det var min historie. Det finnes nok mange som er enda verre!

 

Konklusjonen fra min side er uansett: Organiser deg!

 

Werner

[magicus]

Hva gjør man når sjefen er gal?

 

Slutt

[stigga]

Det er aldri så enkelt at det bare er å slutte i en jobb som man har hatt en viss tid, tror nå jeg.

[Blåbær]

Du sier ikke hvilken bransje du jobber i, lettere for å oss å finne andre alternativer til LO.

Men om ingen sier ifra og alle slutter så vil ikke det bli så mye enklere for de som begynner der. Det beste ville jo være om alle gikk og sa ifra med et arbeidstakerorganisasjon bak det hele.

 

Er jo ingens interresse at alle er misfornøyde.

[TechFrog]

Konklusjonen fra min side er uansett: Organiser deg!

Werner

 

Jeg har nå "bitt i det sure eplet" og organisert meg Det finnes vel egentlig bare fordeler med å være organisert, så jeg skal ikke si noe mer på det. Har tenkt på det en stund og fant ut at det var det eneste rette. Iallfall slik det ser ut til å utvikle seg.

 

Der jeg har jobbet før har alt gått smertefritt og ledelsen og de ansatte har hatt en veldig god dialog, og det har rett og slett ikke vært behov for det (medlemskap verken her eller der). Personlig er jeg ikke tilhenger av å "komme rekende" med alt av lover og regler for den minste lille ting, slik som enkelte kanskje gjør av og til.

Det er (selvsagt!) mye bedre når ledelse og de ansatte finner utav problemene selv ved hjelp av sunn fornuft. Men da må det være åpenhet og diskusjonene må kunne taes seriøst fra begge parter. Men når sjefen her ikke finnes profesjonell på noen områder, så blir det dessverre ikke slik.

 

Jeg jobber (holdt på å si "hva ellers?") innen hotel og restaurant. Konflikter er dessverre ikke en sjeldenhet i denne bransjen

 

Ser du på når dette innlegget er postet så skjønner man kanskje at jeg jobber natt, så jeg er ikke den som er aller verst berørt av dette, og jeg skal nok holde ut en stund til og heller se om vi ikke får orden på det

Det kan nemlig være et flott sted å jobbe, men da må det bli forandringer, og det er det jeg ser frem til. Så får vi se.

[cybirg]

Jeg tror det var en god beslutning. Jeg har kjennskap til bransjen og har aldri sett en bransje med så mange inkompetente ledere og eiere.

 

Når det brygger opp til konflikt, vil du kunne ha stor nytte av gratis juridisk bistand samt presset en fagorganisasjon kan utøve på små bedrifter. En trussel om søksmål er en effektiv måte å tvinge arbeidsgiveren i kne på fordi de ofte ikke har råd til advokatbistand og som regel har en dårlig sak mot den profesjonelle arbeidstakerorganisasjonen.