Brydde han seg ikke om henne?

[Gjest Gjest]

Venninen min tok selvmord for ca. 1 uke siden. Hun hadde det helt forferdelig en stund. Det var en person som gjorde henne veldig glad. Han sa at han var veldig forelsket i henne og at hun var alt for han osv.. Hun trodde også at hun var forelsket i han, hun ville bare ikke være sammen med han pga. dårlig samvittighet siden kjæresten hennes døde.

 

Men nå som hun er død, virker det ikke som om han bryr seg. Han er like glad som han var før. Jeg syns ikked det virker som om han savner henne i det hele tatt og det sårer meg. Jeg syns det er dårlig gjort av han. Hun var min beste venn og jeg vil ikke at noen skal være sånn mot henne. Brydde han seg aldri? Ikke vet jeg hva jeg skal prate med han o, heller. Jeg er redd for å prate om henne. Kanskje han blir sur på meg eller noe. Hva skal jeg gjøre?

[Haraldson]

Folk er forskjellige, og en uke kan være lite for et menneske i forhold til å ta innover seg slike ting. Noen trenger mer tid enn en uke, andre reagerer med en gang. Det finnes heller ingen fasit for hvordan man 'skal' reagere i en slik situasjon, og det blir feil å dømme noen fordi de ikke reagerer som du forventer. Regner med at du ikke driver overvåkning av ham, så det kan være han har reagert en hel del allerede uten at du trenger å vite det. Klart, er han overmåte strålende blid i hverdagen er det rart, men kan også være en måte å takle en vanskelig situasjon på for noen.

 

Jeg tror i alle fall du kan avvente litt før du foretar deg noe som helst.

[L4r5]

Jeg tipper at han brydde seg veldig mye om henne.

Du må huske at alle sørger på forskjellige måter. Ikke alle klarer å sørge like åpenlyst.

 

Kanskje han brydde seg SÅ mye om henne at han rett og slett ikke klarer å ta det inn over seg?

[Keldon]

Kanskje han prøver å legge sjul på at han har det vondt. Ikke alle som liker å eksponere et så følsomt som at kjæresten sin tok selvmord.

[Killerquo]

Jeg tror ikke du på noen måte skal dømme etter oppførsel. Noen har helt andre måter å takle sorg på enn andre.

 

På ungdomsskolen var det en jente i parallellklassen som mistet faren sin. Med tanke på hvordan jeg vet på hvilken måte jeg og mine venner har reagert når vi har mistet mødre og fedre syntes jeg det var merkelig at hun kommer på skolen og virker glad og fornøyd som om ikke noe har skjedd.

 

Men jeg forhørte meg litt siden jeg vet hvordan det er å miste noen nær, og vennene hennes fortalte at det absolutt ikke var fryd og gammen. Det er heller måten man takler et tap på i offentligheten.

 

Kjenner du denne gutten litt ville jeg kanskje satt meg ned og pratet litt, men for all del, ikke angrip elller vær fiendtlig. Det kan være veldig tungt og få sånt inn på seg.

[theoriginalAidskake]

Hvordan mennesker takler sorg er så utroliug vanskelig å tippe. Jeg går i sorgstøtte for etterlatte etter selvmord, og du skulle bare visst hvor forskjellige vi er når det kommer til dette temaet!

 

Uansett er det viktig at han med tiden får snakket om det. Ikke stenger det inne. Når det er veldig ferskt opplevde hvertfall jeg at jeg IKKE ville snakke om det, men med tid må man faktisk det. Det er noe man må gjøre for å komme over det, akseptere at det har skjedd.

 

Han brydde seg garantert over det, men han har sikkert hundretusen forskjellige følelser akkurat nå. Mange opplever å bli helt nummen også, mange over lengre perioder. Så gi han tid. Mange trenger å få tid til å tenke over hva som har skjedd før man diskuterer det med andre. Men som sagt - med tid MÅ man snakke med noen.

[DJ_Dark]

Mange prøver bare å ikke tenke på det i offentligheten, pga frykt for å bryte sammen foran vennene sine.

[TanglewoodD]

Mange prøver bare å ikke tenke på det i offentligheten, pga frykt for å bryte sammen foran vennene sine.

 

Eller at man faktisk ikke vet hva man skal gjøre. Jeg er vel av typen som er glad, å tar ting med humor uansett, før det går kanskje 1-4uker.

 

Folk er forskjellige, gi det tid.

 

Er ikke lett å være en person som ikke virker påvirket av ting heller, man får da sleng et par kommentarer..

Endret 4. november 2007 av JD_Scrubs

[DJ_Dark]

Mange prøver bare å ikke tenke på det i offentligheten, pga frykt for å bryte sammen foran vennene sine.

 

Eller at man faktisk ikke vet hva man skal gjøre. Jeg er vel av typen som er glad, å tar ting med humor uansett, før det går kanskje 1-4uker.

Ja, det og.

[Roug]

Da min far døde, så oppførte jeg meg egentlig helt normalt i offentligheten, men gråt og var lei med familien, jeg klarer ikke å være så nede når ejg er ute blandt folk, fordi der ser jeg at livet går videre uansett...

 

 

men kanskje han har det litt samme?

 

sorry, kanskje litt off topic

[Tøffe-Tetra]

folk reagerer på forskjellig måte, når jeg mista bestefaren min så blei jeg bare totalt satt ut, så dro jeg til en kamerat hvor vi satt en gjeng å spilte halo på x-box resten av kvelden. Kan virke litt rart, men var sånn jeg takla det. Bare være med venner. hviste ikke på noen måte at jeg var lei meg, var nok bare litt mer stille den kvelden.

 

trådstarter, han sørger nok, men han har en litt annen måte å gjøre det på.

[Niqābninja]

Det har ikke gått så veldig lang tid. For alt du veit, trådstarter, er det ikke sikkert det har gått opp for han hva som har skjedd engang.

 

Jeg kjenner mennesker som omtrent fortsatt prater om og med kjæresten som om vedkommende var i live, til tross for at det er litt over tre år siden han tok livet sitt. Rett foran jenta.

 

 

Og som andre sier, alle sørger på forskjellige måter.