Hvilket språk leser dere bøker i?

[Anonym234]

Jeg leser på norsk. Klarer ikke følge med hvis jeg leser engelsk.

 

leif, jo.

Endret 7. november 2007 av Stine

[cyclo]

Jeg leser så og si bare engelsk når det kommer til skjønnliteratur. Kan faktisk ikke huske sist jeg leste noe på norsk. Årsakene er:

 

1) Engelsk oversatt til norsk er utrolig dårlig. Man mister utrolig mye i oversettelsen siden norsk er et "fattig" språk sånn rent ordmessig. Dessuten finnes det tydeligvis svært mange dårlige oversettere her i Norge.

 

2) Orginalt norske bøker må selvsagt leses på norsk, men for å være helt ærlig så er det ikke ofte jeg finner en norsk bok som jeg synes er særlig bra.

Språket i norske bøker er så "enkelt". Når jeg leser noe på norsk så får jeg ofte en "hotell cæsar" følelse.

 

Det som dog irriterer meg er utvalget av engelsk litteratur i norske bokhandler. De har sjelden noe annet enn bestselgere + en haug krim. Sci-fi/fantacy utvalget er direkte latterlig alle andre steder enn Outland.

Og om man f. eks. kommer over en bra bok (uavhengig av sjanger) i en bokhandel, så kan man nesten være sikker på at det blir komplett umulig å få tak i andre bøker av samme forfatter uten å bestille dem.

[rogerreit]

leser for det meste bøker på engelsk, fordi det er engelske bøker jeg liker best, og hvis de er oversatt til norsk får jeg spasmer.

 

"så kom Bryan bort til Jill og sa, "har du snakket med Lucy?".

 

takler ikke sånt : D

[Zappy]

Leser kun på engelsk.

[modin]

Det som dog irriterer meg er utvalget av engelsk litteratur i norske bokhandler. De har sjelden noe annet enn bestselgere + en haug krim. Sci-fi/fantacy utvalget er direkte latterlig alle andre steder enn Outland.

Og om man f. eks. kommer over en bra bok (uavhengig av sjanger) i en bokhandel, så kan man nesten være sikker på at det blir komplett umulig å få tak i andre bøker av samme forfatter uten å bestille dem.

 

Ja, og Amazon og bokkilden.no er din venn vet du, der har de alt som finnes av litteratur. Så det skulle vel neppe være noe stort problem, desuten er det billig også. Blir du med i bokklubben får du det atpåtil portofritt, på bokklubben.no.

 

Pris er jo faktisk hovedargumentet for å lese bøker på engelsk i tillegg til at oversettelsen er dårlig. Nye bøker i USA og England koster jo 1/3 av hva ny norsk litteratur koster, fordi norske forlag og forfattere har inngått en avtale som gjør alt annet enn styrke norsk litteraturs stilling (selv om forfatterne tydligvis tror det.)

 

Dette gjør at jeg mister lysten til å kjøpe norsk litteratur, på tross av at det finnes mye god norsk litteratur. Påstanden om at norsk litteratur har Hotell Cæsar kvalitet synes jeg er litt urimelig, ta en titt i en bokhandel neste gang du er i utlandet ser du at mange norske forfattere kommer høyt opp på bestselgerhyllen. Sist jeg var i England tror jeg at jeg fant, 3-4 oversatte norske forfattere på topp 20 listen i butikken forfattere som Lars Saabye Christenseno, Per Petterson og Jan Kjærstad, er annerkjent også utenfor Norges grenser å har solgt stort internasjonalt Pettersons bok var på 5 plass i England da jeg var der i August. Hvis du leser genre som fantasy eller lignende forstår jeg at du ikke er imponert over norsk litteratur da vi ikke har så mye å stille opp med der. Men å generelt si at all norsk litteratur er skrevet med Hotell Cæsar språk viser vil enten at man ikke kjenner til bredden i Norsk litteratur, eller at man forsøker å fornærme norske forfattere.

 

Hva angså oversatt litteratur er jeg helt enig med deg, på sikt når engelsk kunnskapen i samfunnet stiger bør vi forsøke å oversette mindre og mindre litteratur. Jeg har lest kultromaner oversatt av mennesker som helt tydelig ikke har forstått kulturen de har oversatt og dermed gjort det hel latterlig. Feks. Trainspotting - den er helt tragisk å lese på norsk, oversetteren har åpenbart ikke skjønt at boken er stappfull av referanser til kjente sanger, og resultater blir at karakterene sier rare ting til hverandre uten at leseren skjønner at det er snakk om utdrag fra sangtekster.

[curly4ever]

De eneste bøkene jeg har lest ut på engelsk er vel de 3 siste Harry Potter bøkene. Og jeg elsket det.

[Obi von Knobi]

Jeg leser alt på engelsk, utenom bøker med norsk originalspråk. Jeg leser Harry Potter på norsk pga. jeg leste de første på norsk og oversetteren har endret på alle navnene i boken.

[Lolla Palooza]

Cyclo: Jeg skjønner ikke helt hvor denne misforståelsen om norsk som et fattig språk kommer fra. Ja, engelsk er mer ordrikt, er det det du mener? Forskjellen i anvendte ord er neppe særlig stor, for engelsk er vel først og fremst proppet med en masse sovende ord og uttrykk. Uansett, det finnes mange fantastiske oversettelser til norsk! Som eksempel kan jeg trekke fram boka jeg leser nå, Wilhelm Meisters læreår av Goethe, som er en utrolig ordrik, språkmektig oversettelse. Fattig språk? Tøøv. Det aller, aller meste av det jeg leser, holder en høy standard.

 

Dersom det er oversettelser innen sci-fi og fantasy du sikter til, synes jeg det blir litt for teit å skylde på det norske språk. Skyld på oversetteren, skyld på kulturen for slik litteratur i Norge, men ikke skyld på språket. For meg, som er interessert i klassikere og gammel litteratur, er språkproblemet nærmest ikke-eksisterende. Selvsagt er det trist når idiomer blir tapt under oversettelse, men det problemet gjelder også når man skal oversette fra norsk til for eksempel engelsk. Språk er forskjellige, enkelt og greit.

[cyclo]

Ja, og Amazon og bokkilden.no er din venn vet du, der har de alt som finnes av litteratur. Så det skulle vel neppe være noe stort problem, desuten er det billig også. Blir du med i bokklubben får du det atpåtil portofritt, på bokklubben.no.

Joda. Problemet er at man ikke "stikker innom" amazon når man har lest alt og trenger noe nytt med en gang. Bokkilden.no brukte jeg mye før da det het mao.no, men problemet var (og fortsatt er) en ugudelig lang leveringstid. Bokklubben.no har vell ikke noe særlig utvalg på engelsk?

 

Dette gjør at jeg mister lysten til å kjøpe norsk litteratur, på tross av at det finnes mye god norsk litteratur. Påstanden om at norsk litteratur har Hotell Cæsar kvalitet synes jeg er litt urimelig, ta en titt i en bokhandel neste gang du er i utlandet ser du at mange norske forfattere kommer høyt opp på bestselgerhyllen. Sist jeg var i England tror jeg at jeg fant, 3-4 oversatte norske forfattere på topp 20 listen i butikken forfattere som Lars Saabye Christenseno, Per Petterson og Jan Kjærstad, er annerkjent også utenfor Norges grenser å har solgt stort internasjonalt Pettersons bok var på 5 plass i England da jeg var der i August. Hvis du leser genre som fantasy eller lignende forstår jeg at du ikke er imponert over norsk litteratur da vi ikke har så mye å stille opp med der. Men å generelt si at all norsk litteratur er skrevet med Hotell Cæsar språk viser vil enten at man ikke kjenner til bredden i Norsk litteratur, eller at man forsøker å fornærme norske forfattere.

Jeg tror du missforstår meg. Jeg sier ikke at norske forfattere er dårlige. Det jeg mener er at norsk er et rimelig begrenset språk sammenlignet med engelsk. Når jeg er vant med å lese på engelsk, og gjerne ikke de aller mest lettleste bøkene, så får jeg en "hotell cæsar følelse" når jeg leser noe norsk, og det skyldes ikke forfatterens egenskaper, men snarere det grunnlaget man har. Når man f. eks. leser Irving for deretter å gå over på norsk litteratur i etterkant, så føles det litt "simpelt" på en måte.

Forøvrig har jeg aldri lest noe fantacy på norsk (Finnes det i det hele tatt?). Jeg innrømmer gjerne at jeg leser en del sci fi og fantacy, men også forfattere som John Irving, Paul Auster, Alexander McCall Smith (som forøvrig har en stil jeg egentlig ikke helt liker siden den blir så "simpel"), Mark Haddon, Jasper Fford, etc, etc.

Det eneste jeg egentlig ikke leser er krim da jeg er så fryktelig lei (bortsett fra en god middelalderkrim i ny og ne). Og det er vell kanskje noe av problemet, da mye av den norske "over gjennomsnittet" litteraturen er krim?

Altså. Jeg sier ikke at norske forfattere er dårlige, ikke på noen som helst måte, bare at de har et "verre utgangspunkt".

 

Hva angså oversatt litteratur er jeg helt enig med deg, på sikt når engelsk kunnskapen i samfunnet stiger bør vi forsøke å oversette mindre og mindre litteratur. Jeg har lest kultromaner oversatt av mennesker som helt tydelig ikke har forstått kulturen de har oversatt og dermed gjort det hel latterlig. Feks. Trainspotting - den er helt tragisk å lese på norsk, oversetteren har åpenbart ikke skjønt at boken er stappfull av referanser til kjente sanger, og resultater blir at karakterene sier rare ting til hverandre uten at leseren skjønner at det er snakk om utdrag fra sangtekster.

Jupp. Og det er ingen steder dette kommer klarere frem enn i filmtittler. Ta f. eks. "Wallace & Gromit - The Curse of the Were-Rabbit" som på norsk har fått navnet "Wallace & Gromit og varulvkaninens forbannelse". Det er skremmende at man faktisk har klart å oversette Were-Rabbit med varulvkanin. Det er jo direkte og fullstendig feil. *sukk*

[cyclo]

Cyclo: Jeg skjønner ikke helt hvor denne misforståelsen om norsk som et fattig språk kommer fra. Ja, engelsk er mer ordrikt, er det det du mener?

Leste du det jeg skrev? Jeg tror ikke det.

Man mister utrolig mye i oversettelsen siden norsk er et "fattig" språk sånn rent ordmessig.

Forskjellen i anvendte ord er neppe særlig stor, for engelsk er vel først og fremst proppet med en masse sovende ord og uttrykk.

Der tror jeg du tar svært så feil. Jeg prater selv både norsk og engelsk som morsmål da jeg lærte språkene mer eller mindre paralellt, og jeg kommer daglig over ting jeg sier på engelsk som jeg har problemer med å få sagt på norsk fordi det norske språket er mindre "presist".

At en gjennomsnittelig brite eller amerikaner ikke har noe særlig større ordforråd enn en nordmann tror jeg nok er tilfelle, men når man leser litt mer avansert litteratur så kommer forskjellene helt klart frem.

Uansett, det finnes mange fantastiske oversettelser til norsk! Som eksempel kan jeg trekke fram boka jeg leser nå, Wilhelm Meisters læreår av Goethe, som er en utrolig ordrik, språkmektig oversettelse. Fattig språk? Tøøv. Det aller, aller meste av det jeg leser, holder en høy standard.

Hva i all verden har det med saken å gjøre?

a) Goethe er tysk ikke engelsk

b) Tysk og norsk språk er svært nært beslektet, så selvsagt vil en oversettelse kunne være bra mellom de to språkene.

Dersom det er oversettelser innen sci-fi og fantasy du sikter til, synes jeg det blir litt for teit å skylde på det norske språk. Skyld på oversetteren, skyld på kulturen for slik litteratur i Norge, men ikke skyld på språket. For meg, som er interessert i klassikere og gammel litteratur, er språkproblemet nærmest ikke-eksisterende. Selvsagt er det trist når idiomer blir tapt under oversettelse, men det problemet gjelder også når man skal oversette fra norsk til for eksempel engelsk. Språk er forskjellige, enkelt og greit.

Nei. Jeg har aldri lest en enste sci-fi/fantasy oversettelse i hele mitt liv. Jeg sikter til forfattere slik som John Irving, Paul Auster, etc.

 

Jeg har heller aldri hevdet at norsk er et fattig språk i verdenssammenheng slik det later til at du tror. Det eneste jeg hevder er at norsk og engelsk er to svært forskjellige språk, og dermed blir oversettelser svært vanskelig, og ofte svært dårlig, og særlig engelsk->norsk oversettelser.

Dette skyldes at norsk er et "konkret" språk med lavt "ordforråd", men engelsk er et mer "presist" språk med høyt ordforråd. Dette gjør ikke at det ene språket er bedre enn det andre slik du later til å tro at jeg mener, bare at de er svært ulike. En setning som på norsk bare kan sies på en måte, vil ofte kunne sies på mange ulike måter på engelsk, og for hver setning har en liten nyanseforskjell i betydning.

[modin]

Dette skyldes at norsk er et "konkret" språk med lavt "ordforråd", men engelsk er et mer "presist" språk med høyt ordforråd. Dette gjør ikke at det ene språket er bedre enn det andre slik du later til å tro at jeg mener, bare at de er svært ulike. En setning som på norsk bare kan sies på en måte, vil ofte kunne sies på mange ulike måter på engelsk, og for hver setning har en liten nyanseforskjell i betydning.

 

Dette faller vel litt på sin egen urimlighet når du tidligere har sagt at man kan gjøre bra oversettelser fra Tysk, men ikke fra Engelsk fordi Tysk er så likt norsk. Hvis problemet er at norsk mangler språklig presisjon ville oversettelser fra Tysk være enda vanskeligere da Tyske er mer språklig presist enn både engelsk og norskt.

 

Hva angår den enorme forskjellen på engelsk og norsk, er vel dette å ta i litt hvis man ser språk i sin helhet i verdensammenheng er det vel neppe så veldige store forskjeller på engelsk og norsk. Trolig er det nok mer problematisk og oversett Finsk eller Kinesisk litteratur. Problemet ditt er vel snarere at du snakker begge språkene flytende, og sammenligner oversatt litteratur med orginalen når du leser den. En oversettelse vil jo alltid være en tolkning uansett hvor bra den er vil den være preget av oversetterens prioriteringer, noen tilfeller er godt pråk viktig mens i andre er kanskje nøyaktighet viktigere. For å trekke fram et aktuelt eks. for tiden lanseres det to nye oversettelse av Krig og Fred i USA med over 100 sider forskjell i omfang, når to oversettelser av den samme boken gjort i samme tidsperiode kan være så forskjellige i antall sider tyder det på at oversetterne her har gjort veldig forskjellige prioriteringer av hva som var viktig.

[modin]

Joda. Problemet er at man ikke "stikker innom" amazon når man har lest alt og trenger noe nytt med en gang. Bokkilden.no brukte jeg mye før da det het mao.no, men problemet var (og fortsatt er) en ugudelig lang leveringstid. Bokklubben.no har vell ikke noe særlig utvalg på engelsk?

 

Bokklubben har alt du kan tenke deg, bokklubben og bokkilden er akkurat den samme bokdatabasen, bare at bokklubben selger til medlemmer mens bokkilden selger til andre. 1.2 millioner tittler, linket opp mot en engelsk nettbokhandel, som gir tilgang på hele deres utvalg. De har absolutt alt, har faktisk funnet ting der som ikke engang kan kjøpes direkte fra Amazon og må bestilles fra "new and used" delen deres.

 

Jeg tror du missforstår meg. Jeg sier ikke at norske forfattere er dårlige. Det jeg mener er at norsk er et rimelig begrenset språk sammenlignet med engelsk. Når jeg er vant med å lese på engelsk, og gjerne ikke de aller mest lettleste bøkene, så får jeg en "hotell cæsar følelse" når jeg leser noe norsk, og det skyldes ikke forfatterens egenskaper, men snarere det grunnlaget man har. Når man f. eks. leser Irving for deretter å gå over på norsk litteratur i etterkant, så føles det litt "simpelt" på en måte.

Forøvrig har jeg aldri lest noe fantacy på norsk (Finnes det i det hele tatt?). Jeg innrømmer gjerne at jeg leser en del sci fi og fantacy, men også forfattere som John Irving, Paul Auster, Alexander McCall Smith (som forøvrig har en stil jeg egentlig ikke helt liker siden den blir så "simpel"), Mark Haddon, Jasper Fford, etc, etc.

Det eneste jeg egentlig ikke leser er krim da jeg er så fryktelig lei (bortsett fra en god middelalderkrim i ny og ne). Og det er vell kanskje noe av problemet, da mye av den norske "over gjennomsnittet" litteraturen er krim?

Altså. Jeg sier ikke at norske forfattere er dårlige, ikke på noen som helst måte, bare at de har et "verre utgangspunkt".

 

Dette kan jo også ha litt med ditt forhold til Norskt språk, hvis du har engelskspråklig utdannelse har du kanskje norsk bare som et hverdagspråk og dermed ikke ser like mye dybde i det norske språket som det engelske hvis du kan det på et høyere nivå. Myten om det norske språket uten tyngde har blitt avist av språkvitere en rekke ganger, og er vel først og fremst en måte for mennesker som ønsker å være internasjonale å vise at Norge ikke er bra nok. Nå anklager jeg det for all del ikke for å være en av dem, men jeg tror rett og slett bare ikke på ideen om det fattige språket norskt. Norsk er ikke er hverdagspråk som bare kan brukes hjemme slik språkene i mange gamle koloniland har blitt, norsk er et godt nok språk til både høyverdig litteratur og akkademiske oppgaver på høyt nivå. Det at vi leter etter ord på norsk skylles ikke at norskt er dårlig, men fordi det er ord å begreper vi opprinelig har lært på engelsk.

 

Alle som har brukt engelske lærebøker på universitet vet at det er greiest å bruke de engelske ordene, men norsk er ikke noe fattigere språk en engelsk likevel og siden dette er fagord folk flest ikke kan fra før hverken på norsk eller engelsk, vil det bli laget nye ord hvis denne fagboken skulle blitt oversatt til norsk. Avanserte ord i akkademisk sammenheng er jo bare en merkelapp som brukes til noe som blir definert i teksten, dette kan gjøres like godt på engelsk som på norsk. De fleste begreper jeg møter på i de fagteksten jeg leser er i hvertfall bare ord som akkademikere har brukt til for et fenomen, de engelske ordene er som regel også ofte oversettninger. Da faget jeg studerer har mange, sentrale fagpersoner fra andre språkmektige europeiske land som Frankrike, Tyskland og Italia, og de har vel neppe skrevet sin opprinelige tekster på engelsk, med den selvsikre troen mennesker i disse landene har på sitt eget språk.

 

Det samme gjelder egentlig mye litteratur feks. Fantasy har jo mange ord som ikke finnes i virkeligheten, disse blir som regel definert av forfatteren før han bruker den noe som kan gjøres både på engelsk og norsk. I hvertfall var det slik i det ene fantasy verket jeg har lest, det var forøvrig på orginalspråket engelsk. Jeg er for all del enig at man bør lese litteratur på orginalspråket hvis det er mulig, men noen ganger må man jo bruke andre alternativer. Bestilte feks en bok av Gunther Gras her om dagen, og med min elendige tysk måtte jeg bestille den oversatte utgaven. Foreløpig bør derfor litteratur også oversettes til norsk da vi fortsatt har mange, og da særlig i den eldre generasjonen som leser engelsk like dårlig som jeg leser tysk. Min gamle farmor på 84 år leser feks. alle de store klassikerne stadig vekk, noe hun ikke kunne gjort hvis de ikke hadde blitt oversatt for henne.

 

PS. Din påstand om at den norske kvalitetslitteraturen er krim, er feil. Hvis du ser på norsk krimlitteratur som det ypperste norsk litteratur har å by på forstår jeg godt at du ikke synes norsk litteratur er noe særlig. Det stemmer at vi Norge har mange gode krimforfattere, men det er ikke de som skriver den mest høyverdige litteraturen i Norge, de skriver først og fremst underholdningslitteratur av god kvalitet og kan sammenlignes med kvalitetsforfattere av folkeliglitteratur i England og USA når det kommer til litterær annerkjennelse type, Grisham, Folett osv. i Norge har vi Anne Holt, Stålesen osv. Det finnes dog en klasse norske forfatter over disse som ikke skriver krim, men bøker som derimot tar opp livets litt større spm. Da snakker vi om Solstad, Kjærstad, Christensen, Petterson osv. sistenevnte har vunnet den mest prestisjetunge prisen for oversatt litteratur i England, og alle disse forfatterne selger stort i utlandet. Selvsagt er ikke dette veldig høyverdig og tung litteratur, men hvor mange er det egentlig som leser så veldig mye mer høyverdig litteratur en dette. God litterær kvalitet er det i hverfall få mennesker som slår tvil om at det har, og de konkurer vel i så å si samme markedet som de amerikanske forfatterne du nevner når det kommer til litterær annseelse.

 

Vi bør i hvertfall ikke skyve bort ideen om oversatt litteratur helt, for å såfall ville jo verden godt glipp av forfattere som Kafka, Dostojevski, Tolstoj, Gunther Gras, osv. Ja faktisk er det bare 25% av nobelprisvinnerne som skrev på engelsk. Så vi går vel glipp av en del store navn hvis vi i vår iver etter å bare lese bøker på orginalspråket, holder oss til britisk, amerikansk og norsk litteratur. Nå skal det nevnes at noen av nobelprisen er delt ut til rare forfattere fra den tredje verden av politiske grunner, og at akkademiet ikke tør å gi nobelprisen til en engelskpråklig forfatter med indisk bakgrunn, som har fortjent den i snart 20 år. Som forøvrig provoserer meg veldig, synes det er feigt av svenske akkademiet og ikke gi prisen til Rusdie fordi de er redd for terorisme. I såfall har jo teroristene vunnet. Får ikke Rushdie prisen før han dør, bør det opprettes en ny prestisjetung pris og dannes en bred enighet innenfor litterære kretser om at nobelprisen ikke lenger er verdt en dritt.

Endret 11. november 2007 av modin

[cyclo]

Dette faller vel litt på sin egen urimlighet når du tidligere har sagt at man kan gjøre bra oversettelser fra Tysk, men ikke fra Engelsk fordi Tysk er så likt norsk. Hvis problemet er at norsk mangler språklig presisjon ville oversettelser fra Tysk være enda vanskeligere da Tyske er mer språklig presist enn både engelsk og norskt.

 

Hva angår den enorme forskjellen på engelsk og norsk, er vel dette å ta i litt hvis man ser språk i sin helhet i verdensammenheng er det vel neppe så veldige store forskjeller på engelsk og norsk. Trolig er det nok mer problematisk og oversett Finsk eller Kinesisk litteratur. Problemet ditt er vel snarere at du snakker begge språkene flytende, og sammenligner oversatt litteratur med orginalen når du leser den. En oversettelse vil jo alltid være en tolkning uansett hvor bra den er vil den være preget av oversetterens prioriteringer, noen tilfeller er godt pråk viktig mens i andre er kanskje nøyaktighet viktigere. For å trekke fram et aktuelt eks. for tiden lanseres det to nye oversettelse av Krig og Fred i USA med over 100 sider forskjell i omfang, når to oversettelser av den samme boken gjort i samme tidsperiode kan være så forskjellige i antall sider tyder det på at oversetterne her har gjort veldig forskjellige prioriteringer av hva som var viktig.

Må bare si at jeg tenkte på rent ordforråd, ikke grammatikk. Helt klart at det er store skiller på tysk og norsk grammatikk.

Forøvrig kan jeg noe finsk, har finsk forlovede og mange finske venner som prater norsk som andrespråk. Gramatikken er helt klart svært forskellig, men "forståelsen" mellom språkene er ofte overraskende presis. Dette har sikkert bl. a. med kulturelle likheter å gjøre.

 

Men for å illustrere det som var poenget mitt:

- Om man får en person til å oversette en norsk setning til engelsk, og en annen person til å oversette den tilbake til norsk, er sjansen for at man bruker samme ordene større enn om gjør motsatt. Altså engelsk->norsk->engelsk.

[cyclo]

Dette kan jo også ha litt med ditt forhold til Norskt språk, hvis du har engelskspråklig utdannelse har du kanskje norsk bare som et hverdagspråk og dermed ikke ser like mye dybde i det norske språket som det engelske hvis du kan det på et høyere nivå. Myten om det norske språket uten tyngde har blitt avist av språkvitere en rekke ganger, og er vel først og fremst en måte for mennesker som ønsker å være internasjonale å vise at Norge ikke er bra nok. Nå anklager jeg det for all del ikke for å være en av dem, men jeg tror rett og slett bare ikke på ideen om det fattige språket norskt. Norsk er ikke er hverdagspråk som bare kan brukes hjemme slik språkene i mange gamle koloniland har blitt, norsk er et godt nok språk til både høyverdig litteratur og akkademiske oppgaver på høyt nivå. Det at vi leter etter ord på norsk skylles ikke at norskt er dårlig, men fordi det er ord å begreper vi opprinelig har lært på engelsk.

Selvsagt mener jeg ikke at norsk er noe "dårlig" språk eller ikke er bra nok. Langt der i fra faktisk. Jeg vil gjerne illustrere hva jeg mener med at jeg får problemer med å finne rette ord:

- Norsk er et språk som til en stor grad bruker grammatikk, og beskrivelser for å oppnå nøyaktighet

- Engelsk er et språk som til en stor grad bruker ordforråd for å oppnå nøyaktighet.

Jeg sier ikke at den ene varianten er bedre enn den andre. Problemet slik jeg ser det er at den norske tilnærmingen gjør skjønnlitteratur mer vannskelig. Enten må man bruke et hverdagslig "enkelt" språk, eller så opplever man at språket blir i en større grad "akkademisk".

Og igjen. Dette er hvordan jeg opplever språket. Forøvrig kan jeg også si at jeg opplever at norsk er et "kraftigere" verktøy på enkelte akademiske oppgaver enn engelsk, nettopp på grunn av måten man oppnår nøyaktighet. På samme måte som jeg opplever engelsk som et "kraftigere" språk til det skjønnliterære.

Og selvsagt er dette farget av hvordan jeg har lært språkene, og hvordan jeg bruker språkene.

Det samme gjelder egentlig mye litteratur feks. Fantasy har jo mange ord som ikke finnes i virkeligheten, disse blir som regel definert av forfatteren før han bruker den noe som kan gjøres både på engelsk og norsk. I hvertfall var det slik i det ene fantasy verket jeg har lest, det var forøvrig på orginalspråket engelsk. Jeg er for all del enig at man bør lese litteratur på orginalspråket hvis det er mulig, men noen ganger må man jo bruke andre alternativer. Bestilte feks en bok av Gunther Gras her om dagen, og med min elendige tysk måtte jeg bestille den oversatte utgaven. Foreløpig bør derfor litteratur også oversettes til norsk da vi fortsatt har mange, og da særlig i den eldre generasjonen som leser engelsk like dårlig som jeg leser tysk. Min gamle farmor på 84 år leser feks. alle de store klassikerne stadig vekk, noe hun ikke kunne gjort hvis de ikke hadde blitt oversatt for henne.

Helt enig. Man går glipp av mye om man nekter å lese noe annet enn orginalspråk.

Forøvrig så er jo fantacy alt fra billig kiosklitteratur til "literære verk" slik som det Tolkien har skrevet. Tolkien var jo språkforsker, og dette gjenspeiles i en stor grad i bøkene hans. Det er jo forøvrig egentlig ikke skrevet som bøker, men som "litterære eksperimenter". Hans bøker er vell egentlig et glimrende eksempel på hvor mye som kan gå tapt i oversettelser.

PS. Din påstand om at den norske kvalitetslitteraturen er krim, er feil. Hvis du ser på norsk krimlitteratur som det ypperste norsk litteratur har å by på forstår jeg godt at du ikke synes norsk litteratur er noe særlig. Det stemmer at vi Norge har mange gode krimforfattere, men det er ikke de som skriver den mest høyverdige litteraturen i Norge, de skriver først og fremst underholdningslitteratur av god kvalitet og kan sammenlignes med kvalitetsforfattere av folkeliglitteratur i England og USA når det kommer til litterær annerkjennelse type, Grisham, Folett osv. i Norge har vi Anne Holt, Stålesen osv. Det finnes dog en klasse norske forfatter over disse som ikke skriver krim, men bøker som derimot tar opp livets litt større spm. Da snakker vi om Solstad, Kjærstad, Christensen, Petterson osv. sistenevnte har vunnet den mest prestisjetunge prisen for oversatt litteratur i England, og alle disse forfatterne selger stort i utlandet. Selvsagt er ikke dette veldig høyverdig og tung litteratur, men hvor mange er det egentlig som leser så veldig mye mer høyverdig litteratur en dette. God litterær kvalitet er det i hverfall få mennesker som slår tvil om at det har, og de konkurer vel i så å si samme markedet som de amerikanske forfatterne du nevner når det kommer til litterær annseelse.

Derfor jeg satte spørsmålstegn der. Det var et sprørsmål, ikke en påstand. Jeg tviler heller ikke på at det finnes norske forfattere som sikkert til og med kan overgå engelskspråklige forfattere. Det er dog noen år siden jeg har lest noe som helst på norsk så jeg er ikke helt oppdattert.

 

Du må gjerne gi meg noen tips. For tiden er min absolutte favoritt Irving. Måten han kombinerer et "ikke enkelt" språk, komedie, tragedie og det perverse, samtidig som han får tankene inn på viktige sprøsmål, syns jeg er helt fantastisk. Om du vet om en norsk forfatter som har gjort tilsvarende, så blir jeg hjertelig glad for å høre det.

 

Vi bør i hvertfall ikke skyve bort ideen om oversatt litteratur helt, for å såfall ville jo verden godt glipp av forfattere som Kafka, Dostojevski, Tolstoj, Gunther Gras, osv. Ja faktisk er det bare 25% av nobelprisvinnerne som skrev på engelsk. Så vi går vel glipp av en del store navn hvis vi i vår iver etter å bare lese bøker på orginalspråket, holder oss til britisk, amerikansk og norsk litteratur. Nå skal det nevnes at noen av nobelprisen er delt ut til rare forfattere fra den tredje verden av politiske grunner, og at akkademiet ikke tør å gi nobelprisen til en engelskpråklig forfatter med indisk bakgrunn, som har fortjent den i snart 20 år. Som forøvrig provoserer meg veldig, synes det er feigt av svenske akkademiet og ikke gi prisen til Rusdie fordi de er redd for terorisme. I såfall har jo teroristene vunnet. Får ikke Rushdie prisen før han dør, bør det opprettes en ny prestisjetung pris og dannes en bred enighet innenfor litterære kretser om at nobelprisen ikke lenger er verdt en dritt.

Langt derifra. Man kan ikke bare slutte å oversette. Og hvilket språk man ønsker å lese en bok på blir jo nødvendigvis et personlig spørsmål, som må baseres på egenskaper og preferanser.

 

En helt annen ting er vell at Norge er lite i verdenssammenheng. Derfor vil det være enklere å finne "gode" bøker på engelsk enn på norsk, rett og slett fordi det finnes flere. Og det er faktisk også en av grunnene til at jeg foretrekker engelsk. Når jeg finner en forfatter jeg virkelig liker, leser jeg alt det h*n han skrevet. I etterkant er det ofte mye enklere å finne "tilsvarende" forfattere på engelsk enn på norsk.

 

 

Og for all del, bare sånn for å få oppklart noe for andre som måtte lese mine innlegg. Jeg prøver absolutt ikke på noen som helst måte å si at man ikke bør lese norsk samtidslitteratur. Jeg prøver bare å forklare hvorfor jeg har de preferanser jeg har. Jeg prøver heller ikke å si at engelsk er et bedre språk enn norsk. Begge har helt klart sine fordeler og ulemper. Hvilket språk man foretrekker til ulikt bruk, er nødvendigvis en svært subjektiv sak. Å måle språk som "gode" eller "dårlige" er helt forkastelig.

[modin]

Kan nok dessverre ikke anbefalle så mye norsk litteratur, er alt for mange år siden jeg faktisk leste skjønnliteratur, noe som er trist. Har ikke lest noe særlig av forfatterne jeg ramset opp, så min erfaring går først og fremst på at jeg leser kulturaviser som Morgenbladet, og følger litt med på hvilken kritikk norske forfattere høster internasjonalt. Det er ingen tvil om at Norge har overaskende sterkt litterær status internasjonalt i forhold til størelsen på landet vårt. Veldig mye norsk litteratur blir oversatt noe som er bra da det betyr at folk i utlandet faktisker interesert i å lese våre bøker. Kanskje ikke så rart da vi har en viss historie, med mennesker som Ibsen, Hamsun etc, når det er sagt skal jeg prøve å få lest mer bøker fremover.

 

Forøvrig skal det nevnes at når man ser oversatt litteratur i USA står ofte oversetterens navn på forsiden, og oversetteren har sånnsett mye større status i der. Noe som selvsagt også vil sørge for at man får bedre oversettere. I Norger er det feks. nesten ingen som vet hvem som oversatte Harry Potter, mens hvis man oversetter en storselger som feks Sofies verden i USA, vil man bli kjendis over natten (hun ble jo ganske kontroversiel, da det kom fram at hun hadde skrevet om boken fordi "små-piker" ikke skulle være opp klokka 2 om natten, selv om dette var et bevist henvisning på hvilket århundre Sofie og hennes læremester skulle snakke om). Hadde vi i Norge hatt oversetterens navn på forsiden, og gjort ære på det litterære arbeidet oversetteren faktisk gjør, vil en langt dyktigere og mer profilert person enn Høverstad oversatt Harry Potter, og vi hadde sluppet de flaue navnene.

 

Vet ikke hvordan norsk litteratur ligger ann i forhold til amerikansk når det kommer til godt språk, men amerikansk litteratur har vel en god tradisjon for gode historiefortellinger og godt språk. De virkelige gode store klassiske historiene som alle kjenner til er vel for det mest amerikanske, Hemingway, Steinbeck, Mark Twain osv. det intersante er jo at Mark Twain og Steinbeck skrev bøker som er så lettleste at de kan leses av barn, men likevel av høy kvalitet. Mice and men, kan leses på rundt en time og brukes som engelsk pensum for norske ungdomskoleelever, alikevel er det en av verdens mest kjente historier, de fleste har sett en historie basert på den i en kortfilm, simpson episode osv.

Har du foresten lest noe av Philip Roth? Etter å ha sett tv-program om han tidligere måtte jeg bare bestille et par bøker, og jeg er veldig spent på hvordan de er. Synes konseptet i Everyman, med en alternativ virkelighet med et antisemitistisk USA ledet av Charles Lindbergh virker veldig interesant. Vi stiller oss jo alle spm. om hva som ville skjedd om virkeligheten gikk den andre veien en eller annen gang i historien.

 

Hva viss den franske kongen hadde klart å slå ned revolusjonen, hva viss Hitler hadde vunnet krigen, eller for å ta noe nærmere vår egen tid, hvordan hadde verden sett ut viss Al Gore hadde fått telt de stemmene som ville gjort ham til president om igjen. Hadde det hvert noen krig i Irak, og Kyoto protokollen hadde vel sansynligvis hvert underskrevet for lengst.

Endret 11. november 2007 av modin

[cyclo]

Hmm. Da vet du vell omtrent like mye om norsk litteratur som meg tenker jeg.

 

Forøvrig er jeg egentlig helt enig i alt det du skriver i den posten der. Og det du skriver om oversettelser i USA tror jeg stemmer på en prikk. Når en forfatter blir bedt om å oversette noe i USA er det jo gjerne en ære at nettopp h*n ble valgt. Mens i Norge har jeg en følelse av at det nesten er litt nedverdigene å oversette, man er liksom ikke flink nok til å skrive noe selv, så da må man oversette. (Om det stemmer vet jet ikke, men jeg får til tider det inntrykket i hvertfall).

 

Philip Roth har jeg ikke lest nei. Det høres egentlig ikke helt å være min greie. Jeg har svært sjeldent funnet "alternativ virkelighet" særlig spennende. Eneste jeg faktisk likte var en fantacy "crossover" hvor Napoleon og England sloss med skip og drager. Men det var egentlig hvordan bøkene var skrevet, og selve historien som fenget meg. Det faktum at det var i en "napoleonskrigsetting" gjorde egentlig ikke noe for meg.

Jeg aner egentlig ikke hvorfor jeg sjelden liker slik alternativ virkelighet, men jeg har også som regel like store problemer med "historisk skjønnliteratur". Jeg foretrekker enten det ene, eller det andre.

Men om bøkene viser seg å være bra, så si i fra, så skal jeg gjøre et forsøk

 

En annen ting jeg kom på som kanskje kan være en forskjell på amerikansk og norsk litteratur, er at man her i Norge ofte har veldig klare skiller på skjønnlitteratur og faglitteratur (ikke medregnet Bing etc.) Enten driver man med skjønnlitteratur, eller så driver man med faglitteratur. Hvor ofte hører man om en professor på et universitet som tar seg et år eller to for å skrive skjønnlitterært her i Norge? Mens i USA er jo dette nærmest blitt "normen". Jeg vet ikke jeg, men det var bare en tanke som dukket opp i hodet mitt.

[modin]

En annen ting jeg kom på som kanskje kan være en forskjell på amerikansk og norsk litteratur, er at man her i Norge ofte har veldig klare skiller på skjønnlitteratur og faglitteratur (ikke medregnet Bing etc.) Enten driver man med skjønnlitteratur, eller så driver man med faglitteratur. Hvor ofte hører man om en professor på et universitet som tar seg et år eller to for å skrive skjønnlitterært her i Norge? Mens i USA er jo dette nærmest blitt "normen". Jeg vet ikke jeg, men det var bare en tanke som dukket opp i hodet mitt.

 

Jah, det eneste er vel Helene Uri, som har dukket opp nå nylig, sånn sett stiller vel Roth inn i en typisk amerikansk tradisjon som pensjonert universitetsprofessor. Vet forøvrig ikke om alternativ virkelighet er et gjennomgående tema i bøkene hans, men vi snakker vel om politisk orientert samfunnskritisk forfatter, men jeg har som sagt ikke lest han enda. Men han har jo liksom hvert en av de aller største navnene innenfor amerikansk litteratur de siste årene, vistnok skal han være en eksentrisk gammel jøde som bor langt ute på landet og ikke liker fremmede, alle journalister er livredde for intervju avtaler.

 

Forøvrig roter jeg Everyman handler om det å bli gammel og dø (en person svært lik Roth selv skriver om sin egen alderdom og død, født samme dato osv.) den politiske romanen med alternativ virkelighet var The plot against america, ellers har han skrevet bøker som er kritisk til McCartney "My wife was a communist", og mye om delvis basert på eget liv om seksuell frustrasjon overbeskyttende jødiske foreldre osv. Tror vi snakker om typisk jødisk litteratur her, men blir interesant.

[cyclo]

In Roth's fiction, the question of authorship is intertwined with the theme of the idealistic, secular Jewish-American son who attempts to distance himself from Jewish costumes and traditions, and from what he perceives as the times suffocating influence of parents, rabbis and other community leaders. Jewish sons such as most infamously Alexander Portnoy and later Nathan Zuckerman rebel by denouncing Judaism, while at the same time remaining attached to a sense of Jewish identity.

 

Hmm. Vanskelig å si om jeg kommer til å like noe slikt eller ikke. Så er det vell gjerne ofte slik at jeg ofte ikke like "de største navnene". De man hører mest om, er ofte ikke de jeg liker best.

 

Forøvrig har jeg ikke noen problemer med å finne noe å lese. Det er vell snarere det motsatte som er problemet, å få tid til å lese bare en liten brøkdel av det jeg ønsker.

[Obi von Knobi]

En av de få norske bøkene jeg har likt er De Fire Og Han Som Gjør Galt Værre

[P1ndy]

Tror jeg leser omtrent 50/50.. Leser noe på norsk, men får jeg velge leser jeg på engelsk (hvis boken ikke er alt for avansert).. Bøker som kan anbefales å lese på engelsk er: HP (selvfølgelig) og alle bøkene til han som skrev Da Vinci-koden.. Tror det er 4 bøker og alle er bra, og alle er greie å lese på engelsk..

 

OpS: På norsk må dere selvfølgelig lese Memo..!

Endret 12. november 2007 av Andy-P