Kan jeg begynne på nytt igjen med eksen?

[AudiTQ]

Hei jeg er en mann på 21 år snart 22. Damen som jeg var sammen med gjorde det slutt med meg etter 3 års langt forhold. Vi hadde bodd sammen i 2 år. Dette er ca 3 mnd siden. Og livet mitt har egentlig bare vert dass siden. Føles som om jeg driter i meg selv. Elsker henne over alt på jord. Jeg spiser veldig usunt siden det ble slutt. Lettest å slenge på en grandis fordi jeg gidder ikke å lage noe spess middag til bare meg selv. Føler meg så jevla aleine. Hver gang jeg tenker på hun får jeg en stor klump i halsen og bare tenker på at hun driver på med en eller annen fyr. Blir kvalm av tanken. Har mange ganger tenkt på om det ville blitt bedre av å bare smelle bilen min i 200km/t i en fjellvegg. For det gjør fremdeles vondt. aldri hvor langt nede jeg har vert i livet mitt har jeg vert nå. Føler ikke for å snakke med vennene mine om det heller. Så jeg regner med at det er flere av dere der ute har vert borti noe lignende. Og jeg håper at hun kommer til fornuften hun x.en min og gjerne ombestemmer seg på om hun virkelig ville gjøre det slutt. Jeg mener, hun har sagt selv at jeg er den beste som noen gang har skjedd henne. Jeg var bestevennen hennes. Men probbet var at jeg var for snill. Hvordan går det ann å vere for snill med en som man elsker av hele hjertet sitt? Håper at noen der ute har noen svar og tips..

Endret 6. november 2007 av AudiTQ

[øl_i_tastaturet]

Jeg har det akkurat som deg.

 

Jeg var "for snill", og fikk vite at jeg var det ebste som hadde hendt henne og alt det der, men det er visst ikke nok. Bare kom deg over det. Ikke kjør inn i en vegg i 200km/t som jeg gjorde. Det går over, bare gi det tid.

[dilma]

Kjørt du inn i en fjellvegg i 200km/t bjorshol??

[Steina]

Ikke kjør inn i en vegg i 200km/t som jeg gjorde.

Det må ha vært en dårlig vegg.

 

 

Men kjærlighetssorg ja. Den mest vanlige sorgen et menneske kan ha.

Det høres helt lattelig ut at man kan bli så ekstremt depresiv av å gjøre det slutt med et annet menneske man er glad i.

Men slik er det jo til oss alle, dessverre.

 

Man mister helt lysten på å leve, man bryr seg ikke i det heletatt om seg selv og man tror alt blir så mye bedre om man bare dør.

 

Om det tar en uke, en måned, eller et år, så vil depresjonene omsider gå over.

 

For å bearbeide slikt, så er det viktig å finne noen å prate med, og etter personlige erfaringer så er det å prate med noen man kjenner i virkeligheten mye mer effektivt, enn noen man bare kjenner over internett.

 

Å gå en tur, kjøre seg en tur eller å trene, er også ting som kan hjelpe deg de gangene du føler deg nedenfor.

 

Det er samtidig viktig å gi seg selv motivasjon til å fortsette, selv hvor vanskelig det er.

Jeg fant iallfall alltid grunner til å IKKE gjøre det slutt, slik som bursdager, konfirmasjoner eller andre ting jeg ikke ville ødelegge for andre.

[AudiTQ]

Har ikke planer om å ta livet av meg selv. Men selvom hvor syk tanke det høres ut som. Så er det en veldig befriende tanke. Men har hatt mye problemer med nye "damer". Selvom det er slutt har jeg prøvd å treffe nye damer. Men det skjer liksom ingenting, mulig at det gnistrer for de, men for meg er det helt dødt. Føles på en bisarr måte at jeg er utro. Og det er jevla nedtur. I natt våknet jeg at jeg hadde en drøm om eksen min. Var jevla trist å våkne sånn. Selvom det bare var en drøm gikk det veldig inn på meg.

Endret 3. november 2007 av AudiRS4

[unwill]

Jeg vet akkurat hvordan du har det, og det er nå nesten et halvt år siden...

 

Kan si at jeg har kommet meg over det, selv om det fortsatt er rart når jeg tenker på henne. Men sorgen er over.

 

Det jeg gjorde var å snakke med folk jeg kjente, fikk meg nye venner (både gutter og jenter), og stappet dagen min full av aktiviteter.

 

Ikke gi deg en sjanse til å tenke, ikke gi deg en sjanse til å sorge... Det verste var om nettene der jeg var alene og ingenting skjedde... da spilte jeg, eller så på TV til jeg var stuptrøtt og sovna mens TVen var på.

 

Jeg har det fortsatt slik at jeg ikke spiser verdens sunneste mat, orker ikke å bruke tid på å lage noe til bare til meg selv. Gleden meg å lage mat er når jeg deler det med andre. Så når jeg lager mat hjemme blir det noe veldig enkelt.

 

Anbefaler deg ikke å gå ut i et nytt forhold, men vær mye sammen med venner, det hjelper å ha noen rundt seg.

[notalive]

Ikke glem at når man er på bunn, så er det bare en vei å gå, og det er oppover.

 

Og at det er utrooolig trist, det er forståelig. Jeg mener det skal godt gjøres å glemme 3 år på en uke. At det tar tid vil det nok. Jeg håper i hvert fall at det ordner seg etter hvert.

[theoriginalAidskake]

Det kommer nok til å gjøre forferdelig vondt veldig lenge. Men du trenger tid og gode venner, da er mye gjort. Prøv å holde deg opptatt, men ta deg også tid til å være lei deg. Gråt litt, da får du det ut.

[AudiTQ]

Hadde vert fint om andre som har opplevd dette forklarer hvordan dere gikk igjennom dette og hvordan det var.

 

Det som er så rart er at siden vi hadde vert sammen så lenge, så trodde jeg at jeg kjente dene damen inn og og ut og bare plutselig ble hun helt fremmed for meg. Det er det som er vanskelig og bare plutselig etter 3 år ser jeg henne ikke så mye lenger. Er snakk om sikkert 1 gang pr andre måned. Prøver så godt jeg kan å prate med henne men det blir liksom ingenting å prate om. Synes dette er veldig trist side vi pleide å prate hele tiden når vi bodde sammen.

 

Hadde vert fint om noe damer kunne uttalt seg om hva de forventer i ett forhold. Kan det bli for bra? Får dere angsten over hva dere ikke har pult? Tror dere at damen min var for lite voksen? Prøver dere å bli mest mulig selvstendig?

 

Takker for alle tilbakemeldingene men håper selfølgelig på flere

[Ethernet]

Det er vel ikke så mye mer jeg kan bidra med her.

Blir for å oppsummere de andre da.

 

Det er vondt, absolutt. Men tenk deg om. Hva hjelper det å sitte alene og syns synd på seg selv? Det vil ikke hjelpe. Om du derimot klarer. Om du klarer å komme deg ut, vil mye hjelpe.

 

Og hold deg unna andre damer enda, for all del, det er bare dumt.

 

Håper det ordner seg for deg Det vil det

[Blåbær]

Flytt hjem til foreldrene og få god mat av mor. Bruk tid på andre ting som gjør deg opptatt og får tankene unna x'en. Å prøve å få tilbake henne eller prate med henne er å kaste bort energi. Vær vennene dine og prøv å ha det gøy.

 

Ser at du problemer med nye damer, men er det ikke greit at du prøver de ut for å finne den rette. Og for all del ikke prøv å sammenligne for mye med de x'en din heller. Du kjenner x'en for godt og husker kunde gode sidene ved henne. Nei livet går videre.

[Pasient]

Slett alle bilder av henne du måtte ha.

Fjern henne fra msn/mobilen/facebook whatever.

Fjern alt som har med henne og gjøre.

Bruk MYE tid sammen med venner, de hjelper deg og komme over sånt.

Ikke sitt hjemme og tenk på henne, du blir bare dårlig.

 

Vær sammen med venner, feste mye, ha det morsomt med folk, få deg en hobby og generelt gi deg faen i henne. Ingen kvinnfolk er verdt og kaste bort så mye tid av livet ditt på.

[Akidon]

Slett alle bilder av henne du måtte ha.

Fjern henne fra msn/mobilen/facebook whatever.

Fjern alt som har med henne og gjøre.

Bruk MYE tid sammen med venner, de hjelper deg og komme over sånt.

Ikke sitt hjemme og tenk på henne, du blir bare dårlig.

 

Vær sammen med venner, feste mye, ha det morsomt med folk, få deg en hobby og generelt gi deg faen i henne. Ingen kvinnfolk er verdt og kaste bort så mye tid av livet ditt på.

 

 

Word!

 

Har vert gjennom akkurat det samme igrunn. Føler meg litt dum nå for jeg tok ikke de rådene jeg fikk så kjapt, men det går seg vell til...

 

Anyway trening er bra. Man bruker kroppen og har noe fast å gjøre hver dag. Det blir også lettere å sove om kveldene. Er et helvete å bare ligge våken å tenke.

[unwill]

Først må mann jo finne en måte på hvordan man skal forholde seg til ex-kjæresten.

 

Det er veldig dumt å miste en god venn, men det er sånn det ofte blir. For noen par kan mann være gode venner etter et brudd, for andre kan man være "seksuelt" gode venner etter et brudd. Også er det den andre siden, at man ikke kontakter hverandre mer, eller i verste fall hater hverandre osv...

 

Det er veldig forskjellig fra par til par, men om du fortsatt liker henne og har følelse for henne kan det være greit å få henne på avstand.

 

Det finnes bare en ting som hjelper, og det er tid. Så du får bare vente til det går over. Og for å få tiden til å gå litt fortere kan du fylle dagen din med arbeid og andre ting som får deg til å slutte å tenke på henne.

 

Det er lite vits i å tenke tilbake på hvorfor hun ikke ville være sammen med deg. Jenter finner på unnskyldninger (det gjør forsåvidt gutter også). Er dere ikke sammen nå, betyr ikke at dere ikke kan bli sammen igjen senere. Men du kan jo ikke bare vente på henne, så du må bare bruke tid til å komme over det, også kan du ta ting derfra.

 

Er dere ment for hverandre vil dere bli sammen igjen, hvis ikke er det liksågreit at det ble slutt nå og ikke om enda flere år. Etter giftemål, barn, osv ... kan bli enda verre da.

[Pasient]

Begynn og tren ja! Det har jeg gjort

 

Om du tenker på henne, spring deg en tur, løft vekter, whatever. Bare få ut alt!

[Gjest Gjest]

ikke begynn å drikke sånn som jeg gjorde... jeg sliter med etterdønningene enda 2 år etter

[AudiTQ]

Har prøvd masse av tipsene dere har gitt. Og det føles faktisk ganske mye lettere nå. Har vert sammen med masse venner og festet litt. Men om det er noen som har noen tips på å få kontakt med henne igjen prøve å begynne på nytt igjen. Føler at jeg har energi til det nå som jeg ikke er så deppa, Vi har jo hatt brudd før men da hadde vi ikke vert så lenge sammen. Men det fikk vi til. Hele greien bunner egentlig i at hun var i Oslo for å gå noe skole i ca ett halvt år. Men når hun kom tilbake igjen funket det liksom ikke. Noen som har noen tips om hvordan jeg skal fremtre. Kan tenke meg at det ikke er det beste og bare begynne slik som det var. Men på en måte begynne på nytt.

 

Tips anyone?

[Ethernet]

Jeg ville ikke prøvd på nytt, men your choise