Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Tror jeg har en spiseforstyrrelse, hjelp?


Datasmurf

Anbefalte innlegg

Jeg har de siste månedene spist mindre og mindre regelmessig, og vanligvis veldig lite.

Jeg har innsett at dette er usunt, da jeg svimer av hist og her, nå og da.

Uansett om jeg forteller meg selv at jeg skal spise og prøver å tvinge meg til å spise, går det ikke, for når jeg er åpner mine skap og kjøleskap - som er fulle av mat - får jeg for meg at det er veldig lite mat der og at jeg må spare så lenge som mulig på det og spise minst mulig generelt.

Dette gjør at jeg ofte hamstrer mat som ender med å gå ut på dato, med andre ord, kraftig sløsing med penger for en fattig hybelboer.

Jeg tror jeg trenger hjelp, men har fortsatt ikke noe tro på psykologer og andre snakkemennesker da det i tidligere tilfeller ikke har hjulpet (tidligere tilfeller av psykiske problemer som har sendt meg til psykolog og andre slike snakkemennesker, ikke tidligere tilfeller av spiseforstyrrelser, selv om jeg var binge-eater som barn/tenåring) for annet enn å tømme pengeboka mi.

 

Jeg søkte litt rundt på nettet, men alt jeg finner, er anorexia, bulimia og binge.

Det kan virke som anorexia, bortsett fra at jeg ikke trener i det hele tatt, går riktignok en halvtimes tur ca hver dag, men ikke noe mer enn det.

 

Jeg bare spiser ikke. Rett og slett. Jeg vet det er et problem, og ikke særlig sunt - kan da ikke gå rundt å svime av overalt - og at jeg trenger noe hjelp.

 

Men hvem, hva, hvor?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hvis du setter deg ned og tenker over det. Hva hadde skjedd om du faktisk hadde spist mer mat? Er du redd for at et eller annet skal gå "galt"? Handler det kun om å spare penger? Kan du si noe mer om hva som hindrer deg i å trykke ned litt mer mat?

 

Med "galt" mener jeg egentlig hva som helst. Det finnes jo folk som f.eks tror at familen deres kommer til å stryke med hvis de ikke skrur av og på lyste f.eks 7 ganger før de forlater et rom. Er du "redd" for at et eller annet skal skje?

 

Mvh.

 

(Kan godt hende jeg høres ut som en idiot, og er helt på villspor. Just thinking out loud.)

 

:)

Endret av Stian89
Lenke til kommentar

Stian89, jeg kjenner panikken bygge seg opp og en frykt eller angstlignende tilstand om at jeg ikke har nok mat da. Jeg må spare, spare, spare.

 

Dette har nok en sammenheng med noen problemer som har fulgt meg hele livet ved at jeg ikke klarer å kaste eller bruke opp ting om jeg ikke vet at jeg alltid har minst én av tingene til overs, helst flere.

 

F.eks. jeg hadde en mørk bounty (noe man ikke får kjøpt i Norge), men jeg kunne ikke få meg til å spise den opp, så jeg sparte den så lenge som mulig. Til slutt gikk den ut på dato, da angra jeg, men det var for sent.

Samme tilfeller har skjedd flere ganger de senere år med alt fra Red Bull og Skittles, til kaker og gode brød / ost.

 

Det er vel en frykt for at det skal gå tomt og at jeg ikke skal kunne oppdrive tingene mer som gjør at jeg for evig sparer og aldri spiser maten.

 

 

flodhest: Jeg spiser jo litt etter at jeg har besvimt, kanskje regelmessig i 2-3 dager, men så er det etter hvert på 'an igjen.

Jeg spiser generelt lite, går heller sulten enn å føle meg vel og mett.

Ofte glemmer jeg rett og slett å spise, akkurat som jeg glemmer å kle på meg når det er kaldt.

Jeg kan gå rundt og være skrubbsulten med en rumlende mage og blå på armer og lepper og fryse halvt i hjel, uten å tenke noe videre over det, uten å en gang merke det, før noen sier noe om det, og selv da, får jeg ikke til å fokusere noe særlig på det. Det virker mindre viktig, bare småting som lett ignoreres.

Lenke til kommentar

JD_Scrubs, trening gjør meg bare depressiv (skjer hver gang, ikke bare én gang. Jeg har prøvd å forske litt på det selv, og jeg blir generelt sett deppa av å trene), så jeg tror jeg holder meg til å gå tur jeg.

 

Og det gjelder ikke bare sunn mat, gjelder i og for seg for usunn mat også, og snop, brus, alt mulig.

 

Frykten for å spise det opp, for at det ikke skal være igjen noe til ettertid, for at jeg skal miste det for alltid.

 

 

De materstatningene jeg har prøvd tidligere har smakt mer eller mindre bedritent og ikke akkurat gitt meg lyst til å spise noe mer av de, så da har det blitt til at jeg heller sulter enn å spise.

Lenke til kommentar

Det er jo mulig at du har utviklet en eller annen form for angst, dette er faktisk veldig vanlig i diverse former og variasjoner. Det kan godt hende at det faktisk vil hjelpe å snakke med noen, f.eks en psykolog. Du må være innstilt på at du vil forandre situasjonen, og være helt åpen, hvilket vil si at du må forklare situasjonen akkurat slik den er.

 

Når det gjelder psykologer så kan "kvaliten" på disse selvsagt variere, så det er viktig at du finner en du føler at faktisk har noe for seg å gå til. Hva slags erfaring har du med psykologer tidligere?

Lenke til kommentar

Kan hende jeg er helt på villspor nå, men hva med alarm på mobilen, eller fast timeplan? Sett opp når du skal spise, helst ofte til å begynne med i alle fall. Og i stedet for å spise opp noe, kjøp økonomipakning av fx ris. Så spiser du av den, men spiser den ikke helt opp, da har du fremdeles noe å spare på.

Lenke til kommentar

Jeg vet jeg har tvangstanker. Jeg liker generelt sett ikke psykologer, og leger har jeg fått nok av. Mine foreldre og besteforeldre og onkler i flust er leger og familiens venner er leger. Jeg har fått forskjellige diagnoser stilt av leger, psykologer, nevrologer, psykiatere og gudene vet hva. Jeg bare stoler ikke på de lenger, det har faktisk gått så langt at jeg ikke engang vil ha fastlege, eller oppsøke noen selv når jeg vet jeg er sjuk.

Angst har jeg fra før av, det er ikke noe nytt, men det kan hende jeg har utvikla en angst for å spise. Skremmende uansett.

Jeg sitter her og skriver, og vet jeg burde spise, har til og med vært ute og kjøpt godsaker som loff og sjokopålegg, samt sjokomelk, som jeg lovt emeg selv jeg skulle ha i meg når jeg kom hjem og fikk tørka, men i stedet sitter jeg her. Foran PC-en og gir blaffen. Skriver heller brev med maveknip og svimmelhet enn å gå inn på kjøkkenet.

Ren og skjær idioti, men jeg får meg ikke til å gå innpå der, får meg ikke til å spise.

 

Og Nie, tror ikke det hjelper. Jeg har folk som ringer meg hver dag for å høre om jeg har spist, folk på MSN som kontakter meg og lurer på hva jeg spiste, når jeg spiste, hvor mange ganger jeg har spist osv. Alarmer hører jeg ikke uansett, musikken står alltid på.

Samt at alarmlyder av alle slag generelt sett bare ignoreres nå. Begynte med vekkerklokkelyden og har spredd seg til alt fra den høyfrekvente pipinga på brannalarmen til dørklokkeringing.

 

Jeg har flust med økonomipakker, men spiser nesten aldri av de heller, og jeg føler meg plaget når det står igjen mat. Ender stort sett opp med å kaste den, selv om jeg er fullt utstyrt med tupperware og glapak til å oppbevare mat.

 

Ris og poteter lager jeg aldri, ris av den grunn at jeg ikke liker det noe særlig, poteter fordi det er et evig tiltak å skrelle de.

Lenke til kommentar

Hva med å lage et matbudsjett? Start i det små. Ta for deg en uke av gangen.

 

Skriv ned hva du skal spise (f. eks. 3 måltider pr dag). Skriv ned nøyaktig hvilket klokkeslett du skal spise på, og nøyaktig hva du skal spise.

Før deretter opp prisen av hvert måltid og summer. Da har du totalsummen du skal spise for, du ser at det er noe du har råd til, du vet når og hva du skal spise.

 

Om du gjør det, og fortsatt har angst for å spise, så tror jeg rett og slett du må bite i det sure eple og oppsøke hjelp.

Lenke til kommentar

Matbudsjett er prøvd før, vel. Budsjett generelt.

Jeg klarer aldri å holde de, jeg suger økonomisk. Jeg kan gå inn på en butikk med handleliste og akkurat nok penger til å kjøpe det jeg skal ha, og komme ut med et par cola og en snickers, og ikke tenke over hva jeg kom dit for å kjøpe før noen timer senere, når jeg finner handlelista i lomma eller noen spør meg om hvor det jeg skulle kjøpe er hen.

Er rett og slett ikke økonomisk anlagt, uansett hvor mye jeg prøver.

Hver gang jeg får stipend, tenker jeg til meg selv at nå skal jeg sette av så mye til husleia og så mye til mat, og så skal jeg feste minimalt lite og bli sunn for jeg har ikke råd til å røyke, snuse og drikke så mye cola.

 

Ellers snakket jeg med en lege hjemme i går, via telefon. Gikk som jeg trodde.

Fikk svaret "Ja, ja, men du har jo litt å tære på så det har ikke så mye å si at du ikke spiser." Lenge leve leger som ikke tar annet enn (minst) influensa og kyssesyke alvorlig ><

 

Og jeg er så sent ute etter at jeg flytta opp hit med å skaffe meg ny fastlege at alle de gode er tatt, i alle fall ifg. pappa.

Lenke til kommentar
  • 8 måneder senere...

Hei :)

Virker som du sliter veldig...

Jeg har selv spiseforstrrelse og sliter veldig me dette.

Jeg har hørt at de er veldig flinke på modum bad i buskerud med denne slags problemer, jeg synes du skal kontakte de å forhøre deg litt, kanskje de har den hjelpen du trenger.

 

Lykke til :)

Lenke til kommentar

Det kan høres ut som maten blir utløp for noe annet. Som noen skrev, tvangstanker f.eks.

 

Spiser du ikke for å gå ned i vekt?

Spiser du ikke for å kunne spare på det du har?

Spiser du ikke for å ha/gjenvinne kontroll?

Endret av Mirann
Lenke til kommentar

Vell, kan si deg en ting: Det du burde gjøre er og sette opp en plan, Ta alt du liker best og sette det opp på en måndtes plan f.eks.

 

1/08-2008: når du står opp: 2 brødskiver frokost med hapå, 14:00 1 brødskive lunsj med italiensk salat, 17:00 middag kylling, 20:00 1 brødskive med leverpostei.

 

Samme andre dagen bare variasjoner, MEN da må du få i deg alt på planen, ikke bare tenke ja da spiste jeg den her nå og kan ta resten etterpå.

 

Tror det skal funke, Lag en ganske heavy plan, ikke ta en halv brødskive da og da, ta ganske mye visst du skal bli eldre enn 40.

Lenke til kommentar

Jeg og syns dette høres mer ut som tvangstanker.. Har du prøvd med noe alternativt? f.eks healer.. Jeg har litt tru på sånt, de kan hjelpe deg med å få kontakt med deg selv, og gå inn i deg selv.. jeg mener at du helt sikkert burde prate med pratefolk, men skjønner deg godt om du ikke orker det mer.. bedre å prøve noe annet enn å ikke gjøre noe..

Lenke til kommentar
Jeg og syns dette høres mer ut som tvangstanker.. Har du prøvd med noe alternativt? f.eks healer.. Jeg har litt tru på sånt, de kan hjelpe deg med å få kontakt med deg selv, og gå inn i deg selv.. jeg mener at du helt sikkert burde prate med pratefolk, men skjønner deg godt om du ikke orker det mer.. bedre å prøve noe annet enn å ikke gjøre noe..

 

Healere er bullshit.

 

Gjør som jeg sa i en post over her.

 

Da er du healt nok.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...