Gå til innhold

Hvilke energiformer er mest miljøvennelige?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Hei. Har en oppgave på skolen og jeg trenger å vite hvilke energiformer som finnes.

 

 

Jeg har dekket "Solfanger" nå, skal begynne med kjernekraftverk snart.

 

 

Takker for gode svar.

Kommer litt an på hva du legger i spørsmålet.

 

Her hos oss er det ofte snakk om vannkraft som står for det meste av kraftproduksjon i Norge, og varmekraft. Vi har jo nå også begynt å få vindkraft i norge, og har noe bølgekraft på teststadiet. Under varmekraft ligger vel vel kullkraft, atomkraft, gasskraft og andre kraftverk som baserer seg på kraftproduksjon basert på varme, som for eksempel avfallsforbrenning.

Lenke til kommentar
Geotermisk, metan fra kloakk/fyllinger/gjødsel, tidevann og saltkraft er vel mer miljøvennlig enn de fleste andre typer varmekraft (gass/atom/kull osv.)

 

Ved forbrenning av metan sørger en for å omforme metan til CO2, der metan er en langt kraftigere drivhusvass enn CO2, så du får en bonus her.

Det du sier hadde ingen mening.

Lenke til kommentar

Hvordan kan du vite at det ikke hadde mening, og at det ikke var at du ikke forstod det?

 

Tradisjonell gass- og kullkraft baserer seg på ressurser som har vært begravet i bakken i millioner av år, så forbrenningen slipper avfallsstofferen ut i atmosfæren og bidrar derved til drivhusproblemer.

 

Kloakk/fyllinger/gjødsel slipper ut metangass uansett, så om du forberenne dette i et utradisjonelt kraftverk så nyttegjør du deg energien som ellers ville ha gått tapt, og du reduserer samtidig drivhuseffekten siden metan er en kraftigere drivhusgass enn CO2.

 

Geotermisk energi og tidevannskraft er også noe du enten kan utnytte eler la gå til spille.

 

Jeg ser ikke helt hva som skal være så vanskelig å forstå med dette.

Lenke til kommentar
Synes du burde ta med bioenergi også.

Bioenergi er dessverre ikke så klimagunstig som enkelte vil ha det til:

http://www.forskning.no/Artikler/2007/august/1187696452.18

Biodrivstoff kommer fra planter som dyrkes på jordbruksareal; blant annet raps, mais og sukkerrør. Store landarealer er nødvendig å ta i bruk for å produsere så mye drivstoff at det utgjør noen forskjell.

 

For å bytte ut 10 prosent av bensin og diesel med bioetanol og biodiesel, trenger man i USA 43 prosent av jordbruksarealet, i Europa 38 prosent.

 

Biodrivstoffet konkurrerer altså om jordbruksarealene med bomull, korn og andre matvarer for folk og dyr. Dersom man skal produsere biodrivstoff av betydning, må nye arealer ryddes for jordbruk. Skog og gressland må dyrkes opp.

 

Denne oppdyrkingen vil resultere i frigjøring av karbon fra lagre i jord og vegetasjon, som langt overstiger det man vinner ved å bytte fossilt brensel med biodiesel og bioetanol.

 

Over en 30-års periode vil man kunne binde mellom to og ni ganger mer CO2 ved å plante skog på jordbruksarealene enn ved å dyrke råstoff til biodiesel og bioetanol, konkluderer to britiske forskere.

Lenke til kommentar

Bioenergi er jo også forbrenning av ved i ovn osv. Tror man driver og utvikler en metode for å gjøre det mer effektivt å utvinne biodrivstoff fra avfall som halm og kvist og søppel og slikt. Vet man kan få oljer utav søppel ved pyrolyse bla.

Lenke til kommentar

Et viktig poeng at man diferensierer på bioenergi i forhold til energiproduksjon/varme kontra biodrivstoff som brukes til transport. Bioenergi til kraftproduksjon/varme er i all hovedsak enten avfallsprodukter, eller produksjon på områder som ikke er godt egnet til matproduksjon. Det finnes tilfeller der man har plantet skog på dyrket mark, men de tilfellene jeg vet av har vært på området dårlig egnet for matproduksjon, eller med stor risiko for flom/ras.

 

Thoriumkraft er vel ikke en energiform pr. i dag, men noe vi kunne ha satset på for fremtiden. (Eller finnes det noe kraftproduksjon basert på det stoffet?)

Lenke til kommentar
Thoriumkraft er vel ikke en energiform pr. i dag, men noe vi kunne ha satset på for fremtiden. (Eller finnes det noe kraftproduksjon basert på det stoffet?)

pr i dag, nei.

Men et vanlig kraftverk som drives av uran krever bare mindre fodifikasjoner for å kunne drives på thorium i stedet.

Thorium finnes det mye av i hele verden, noe som gjør det billig.

Er stor mangel på uran, prisen har gått til himmels dem siste årene.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...