Gå til innhold

Kristopher Schaus "De syv dødssynder" - viktig debatt?


Anbefalte innlegg

Kan du si at du har gitt ham en sjanse der du har med åpent sinn og hjerte invitert ham inn i livet ditt? For det må da være en grunn til at dere diskuterer her selv om dere er overbeviste om at livet er uten noen større mening og at mennesket er det fremste vesen.

Jeg har ikke tid til å teste ut alle de tusener av gudefigurer som finnes.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Åpent sinn: Jeg har ikke alltid vært sterk i min tro - jeg har hatt mange spørsmål jeg har slitt med og lurt på. Gud har da vist seg for meg i mitt hjerte og jeg har fått min tro gjennom å stole på ham.

 

Kan du si at du har gitt ham en sjanse der du har med åpent sinn og hjerte invitert ham inn i livet ditt? For det må da være en grunn til at dere diskuterer her selv om dere er overbeviste om at livet er uten noen større mening og at mennesket er det fremste vesen.

 

det er du som må ha et åpent sinn, jeg kan med 99,2% sikkerhet si at du ALLDRI har prøvd å tenke i andre baner en de som har fortelt deg igjennom hele oppveksten din at gud er her, gud er glad i deg, du skal få oppleve den største herlighet når du dør, men hvis ikke du tror at denne guden eksisterer så vil du brenne i helvete for alltid, for så glad er gud i deg :thumbup:

i og med at det er det du har lært hele livet ditt så klarer du kanskje å innbille deg tegn som "er fra gud" og dette styrker troen din.

så jeg syntes at hvis ikke du i hvertfall bruker en uke til å overbevise deg selv om at gud IKKE finnes skal du ikke komme å si du har et åpent sinn!

Endret av Henzor
Lenke til kommentar
Åpent sinn: Jeg har ikke alltid vært sterk i min tro - jeg har hatt mange spørsmål jeg har slitt med og lurt på. Gud har da vist seg for meg i mitt hjerte og jeg har fått min tro gjennom å stole på ham.

 

Kan du si at du har gitt ham en sjanse der du har med åpent sinn og hjerte invitert ham inn i livet ditt? For det må da være en grunn til at dere diskuterer her selv om dere er overbeviste om at livet er uten noen større mening og at mennesket er det fremste vesen.

 

det er du som må ha et åpent sinn, jeg kan med 99,2% sikkerhet si at du ALLDRI har prøvd å tenke i andre baner en de som har fortelt deg igjennom hele oppveksten din at gud er her, gud er glad i deg, du skal få oppleve den største herlighet når du dør, men hvis ikke du tror at denne guden eksisterer så vil du brenne i helvete for alltid, for så glad er gud i deg :thumbup:

i og med at det er det du har lært hele livet ditt så klarer du kanskje å innbille deg tegn som "er fra gud" og dette styrker troen din.

så jeg syntes at hvis ikke du i hvertfall bruker en uke til å overbevise deg selv om at gud IKKE finnes skal du ikke komme å si du har et åpent sinn!

 

 

Hvis han trives med sin tro, hvorfor skal han gi den opp?

 

Jeg skjønner at folk blir provosert av noen prøver å overbevise dem om at det de tror på er det rette.

Jeg blir like irritert av fanatiske religiøse som fanatiske ateister.

Lenke til kommentar

Jeg synes ikke noe særlig om dette programmet. Jeg mener det finnes andre måter vise sin mening på, enn akkurat denne måten Kristoffer Schau gjør det på. For meg virker det som om Schau provoserer de kristne bare for å provosere. Det skal også sies at jeg enda ikke har sett programmet. Hvorfor skal han synde på denne måten og "prøve å komme til helvete", når han selv ikke er kristen. For alt jeg vet finnes ikke helvete for Schau og de andre programlederne, derfor virker det hele litt unødvendig. Det er da mer blasfemisk enn at det er en måte og benytte seg av ytringsfriheten. En plass synes jeg også grensen for ytringsfriheten skal gå, men nå er jo alt dette min mening.

Endret av Saltvann
Lenke til kommentar
Åpent sinn: Jeg har ikke alltid vært sterk i min tro - jeg har hatt mange spørsmål jeg har slitt med og lurt på. Gud har da vist seg for meg i mitt hjerte og jeg har fått min tro gjennom å stole på ham.

 

Kan du si at du har gitt ham en sjanse der du har med åpent sinn og hjerte invitert ham inn i livet ditt? For det må da være en grunn til at dere diskuterer her selv om dere er overbeviste om at livet er uten noen større mening og at mennesket er det fremste vesen.

 

det er du som må ha et åpent sinn, jeg kan med 99,2% sikkerhet si at du ALLDRI har prøvd å tenke i andre baner en de som har fortelt deg igjennom hele oppveksten din at gud er her, gud er glad i deg, du skal få oppleve den største herlighet når du dør, men hvis ikke du tror at denne guden eksisterer så vil du brenne i helvete for alltid, for så glad er gud i deg :thumbup:

i og med at det er det du har lært hele livet ditt så klarer du kanskje å innbille deg tegn som "er fra gud" og dette styrker troen din.

så jeg syntes at hvis ikke du i hvertfall bruker en uke til å overbevise deg selv om at gud IKKE finnes skal du ikke komme å si du har et åpent sinn!

 

 

Hvis han trives med sin tro, hvorfor skal han gi den opp?

 

Jeg skjønner at folk blir provosert av noen prøver å overbevise dem om at det de tror på er det rette.

Jeg blir like irritert av fanatiske religiøse som fanatiske ateister.

 

så du sier at jeg er en fanatisk atheist fordi jeg sier at han selv må prøve å være åpen før han skal belære alle andre om at de må være åpne?

Lenke til kommentar
Åpent sinn: Jeg har ikke alltid vært sterk i min tro - jeg har hatt mange spørsmål jeg har slitt med og lurt på. Gud har da vist seg for meg i mitt hjerte og jeg har fått min tro gjennom å stole på ham.

 

Kan du si at du har gitt ham en sjanse der du har med åpent sinn og hjerte invitert ham inn i livet ditt? For det må da være en grunn til at dere diskuterer her selv om dere er overbeviste om at livet er uten noen større mening og at mennesket er det fremste vesen.

 

det er du som må ha et åpent sinn, jeg kan med 99,2% sikkerhet si at du ALLDRI har prøvd å tenke i andre baner en de som har fortelt deg igjennom hele oppveksten din at gud er her, gud er glad i deg, du skal få oppleve den største herlighet når du dør, men hvis ikke du tror at denne guden eksisterer så vil du brenne i helvete for alltid, for så glad er gud i deg :thumbup:

i og med at det er det du har lært hele livet ditt så klarer du kanskje å innbille deg tegn som "er fra gud" og dette styrker troen din.

så jeg syntes at hvis ikke du i hvertfall bruker en uke til å overbevise deg selv om at gud IKKE finnes skal du ikke komme å si du har et åpent sinn!

 

 

Hvis han trives med sin tro, hvorfor skal han gi den opp?

 

Jeg skjønner at folk blir provosert av noen prøver å overbevise dem om at det de tror på er det rette.

Jeg blir like irritert av fanatiske religiøse som fanatiske ateister.

 

så du sier at jeg er en fanatisk atheist fordi jeg sier at han selv må prøve å være åpen før han skal belære alle andre om at de må være åpne?

 

Det var ikke ment til noen i denne tråden, var visst litt uspesifikk der.

 

Men ofte oppfatter jeg ateister som like forutinntatte som religiøse.

Lenke til kommentar
F.eks. Jalla som mener jeg må lese mer fysikk - det er jo en helt tåpelig påstand - jeg tror jo på en som har skapt det fysiske rundt oss. Om 1 eller 98% av vitenskapsmennene i hans blader tror på Gud er da for meg revnende likegyldig da de havner i gruppen: "Mennesker som snakker om Gud uten erfaring med ham"

 

Kan du si at du har gitt ham en sjanse der du har med åpent sinn og hjerte invitert ham inn i livet ditt? For det må da være en grunn til at dere diskuterer her selv om dere er overbeviste om at livet er uten noen større mening og at mennesket er det fremste vesen.

 

Joda, fysikk er faktisk gøy og opplysende som så mye annet, jeg bare oppfordret til å søke svar utfra bevis og ikke ignoranse og blind tro.

 

 

Jeg har faktisk prøvd det du nevner om å ha et åpent sinn, hjertet vil jeg ha helt og ikke åpent da jeg trenger det for å pumpe blod ;)

Etter å ha lest bibelen, først i en alder av ca 12, (leste forresten "Sagaen om Isfolket" rett før og den virka mer sannsynlig :p) så ble det bare for mange selvmotsigelser og det var vel da jeg ble agnostiker. Under konfirmatopplæringa ble jeg helt og fullt ateist, det var bare for mye usammengengende svada, ting hang rett og slett ikke på greip. Prestene ble passe sure da jeg spurte om ting som ikke var lette og taknemlige å svare på "en skal ikke tvile eller så tvil hos andre" Gah!

Og hva skal en da si om teologers bevismengde når de blir satt til veggs av en skeptisk spørrende fjortis og tyr til dogmatisk fordømelse av skeptiske sinn?

-Jeg var slettes ikke alene viste det seg etterhvert.

 

Ettersom årene har gått har jeg bare blitt mer og mer skeptisk og mer og mer vanskelig :!:

 

Jeg har selv påpekt at utsagn ut fra autoritet er ugyldige, men det var nå du som tok det opp.

Fortsatt her jeg tilgode å se ett eneste godt argument fra din side, kanskje du virkelig burdte lese noe annet enn bibelen likevel? Det var slettes ikke ment flåsete fra min side, om du virkelig har et så åpent sinn som du hevder burdte du i alle fall ta en kikk på det som finnes av litteratur om det som godt kan være tunge emner, men som er "folkeliggjort" av eminente vitenskapsmenn og forfattere som f.eks Carl Sagan og Stephen Hawking.

Er du av den filosofiske typen kan du jo kikke på Stephen Pinker og Daniel C Dennett, da vil du kanskje få et perspektiv på hvordan folk som mangler tro på en gud tenker :)

 

Skal du virkelig hive deg ut på dypt vann kan du se på Christoper Hitchens, anbefaler den engelske versjonen av den siste boka hans, "God Is Not Great".

 

Om du ikke har interesse for dette og ikke akter å lese deg opp på noe som helst er opp til deg, du kommer garantert til å være uenig i mye av det som står der, men jeg garanterer at du får etpar aha - opplevelser også.

 

For å si det med Douglas Adams:

"I'd take the awe of understanding over the awe of ignorance any day" ;)

Endret av Jalla
Lenke til kommentar
Åpent sinn: Jeg har ikke alltid vært sterk i min tro - jeg har hatt mange spørsmål jeg har slitt med og lurt på. Gud har da vist seg for meg i mitt hjerte og jeg har fått min tro gjennom å stole på ham.

 

Kan du si at du har gitt ham en sjanse der du har med åpent sinn og hjerte invitert ham inn i livet ditt? For det må da være en grunn til at dere diskuterer her selv om dere er overbeviste om at livet er uten noen større mening og at mennesket er det fremste vesen.

 

Jeg hadde gudskjelov (?) foreldre som lot meg velge selv, men som Jalla sier gikk det også fort opp for meg at dette gude greiene du tror så sterkt på ikke henger på greip i det hele tatt. Alt som trengs er noen kritiske spørsmål og "litt" tenking selv, pluss at du leser lit annet enn biblen, for det er nemlig sånn at selv om de har fortalt deg at den liksom skal gi deg svar på alt gjør den ikke det skjønner du. :)

 

Det er nå dere kristne som hevder at menneske er det høyeste vesenet da, i mitt syn er vi dyr som er underlagt de samme lover som alt annet her på jorden men har inteligens, hva nå enn det betyr...

 

At livet ikke har noen mening, hvor får du det i fra? Er det uten mening å se en vakker solnedgang, en vakker blomst eller en vakker pike eller et fin bilde. Eller rett og slett trekke pusten? Gir ikke det mening med livet? Du LAGER jo den meningen selv, det er jo du som gjør den meningen, lever den meningen! Men du tror at jeg, som ikke tror på evig liv eller all slags rare og umulige historier eller en gammel bok, ikke har noen mening i livet mitt? At gud må være denne "meningen"? Si meg, har du tenkt over dette i det hele tatt min venn eller er dette noe du har blitt fortalt? Jeg tror ikke du en eneste gang har tenkt over disse tingene du beskylder andre for å ikke gjøre, du har en styrt mening og holder deg til den. Trygt og godt for deg at andre tenker for deg, men et åpent hjerte har du ikke min venn, til det er du alt for sneversynt og har for stor "tro" på at det DU tror på er det eneste riktige! Men men, nå er det ikke lenge før du takker for deg tenker jeg. Og lykke til videre i livet, du som tror at det å leve evig faktisk har en mening.....

 

:(

Lenke til kommentar

religion og livssyn er opp til hver enkelt. kristne må få tro det de vil, jøder og muslimer må gjerne slite seg ut på de utallige levereglene sine. det som irriterer meg er når kristne preiker om at "stopp avkristningen av Norge, vi vil at landet vårt skal tuftast på dei kristne verdiane!" som om jeg trenger å innbille meg en overnaturlig allmektig skapning for å være et anstendig medmenneske.

 

JA til full ytringsfrihet

still spørsmål ved all autoritet

slutt å tro at du har rett bare fordi du klarer å tro på noe komplett ulogisk.

Lenke til kommentar
Spurte noen venner av meg som har konfirmert seg kirkelig eller hva det heter :p

"tror dere på gud?"

nesten alle svarte nei og en sa:

"Jeg tror ikke på gud men hvis han eksisterer er jeg garantert en plass i himmelen :p"

 

note: de fleste har tradisjonelle kristne foreldre!

 

Du kan jo spørre om hvor stor sjansen er for at nettopp den guden de tror på er den eneste riktige, det finnnes mange guder å tro på, hehe ;)

Lenke til kommentar

Har selv vokst opp med kristne foreldre og en kristen familie generelt, og gikk litt på søndagsskole osv da jeg var mindre. Var en del ganger i kirken sammen med mine foreldre fra jeg var en liten rakker til jeg ble 12-13 år gammel. Konfirmerte meg selvfølgelig i kirken da jeg ikke så noe i det borgerlige alternativet. Jeg er snart 18 i dag og fortsatt aktiv i ungdomsmiljøet som jeg ble en del av i konfirmasjonstiden, nå som konfirmantleder.

 

Et par ting; jeg er ikke kristen. Jeg er ikke kristen fordi jeg ikke tror på et ord av det som står i Bibelen. Jeg har flere eldre søsken, og jeg tror alle sammen tenker som meg. De ser på seg selv som "light kristen" tenker jeg. Men jeg har nå tatt et oppgjør med dette og kaller meg ikke kristen. Jeg er vel det man kan kalle agnostiker, jeg tror ikke på noe spes, men siden livet, verden og menneskelige følelser er så store temaer å svelge for min hjerne har jeg likevel en eller annen religiøs dragning. Enkelte ting føler jeg at mennesket aldri kommer til å forstå, tilværelsen er (hvert fall for meg) umulig å forklare hensikten med. Jeg skjønner det ikke, jeg skjønner ingenting! Men jeg har det likevel bra, koser meg med jenter og venner som jeg deler livet med. :thumbup:

 

Jeg ser likevel i denne debatten at altfor mange har utrolig med fordommer til kristne mennesker. Hvertfall de kristne folkene jeg har omgått meg med er ikke syke mennesker, de er ikke gale eller hjernevasket. Så og si alle er oppegående mennesker med en kritisk sans, og har den skepsisen som hører dagens samfunn til. Mine foreldre er kristne og vi har hatt mange diskusjoner rundt emnet, og jeg stiller selvfølgelig masse kritiske spørsmål til deres tro. Det har hvertfall vist seg at verken mamma eller pappa er gal i hodet:) jeg vil kalle de "sunne religiøse".

Jeg har også møtt mange kristne i konfirmasjonsarbeidet. Og jeg må si at disse menneskene er verdens snilleste mennesker og har utelukkende gjort meg til en bedre og mer selvsikker person. Selv om jeg ikke har den kristne troen merker jeg de kristne verdiene på kroppen når jeg beveger meg i disse miljøene. Fokuset i dette kristne arbeidet er på mennesket, ikke på det overnaturlige.

Jeg har en kamerat som er kristen, og hele hans familie minus brødrene(eller de er vel light kristen) er forsåvidt det. Og de er rett og slett verdens snilleste, åpneste, mest omsorgsfulle og sjenerøse mennesker som finnes. De er milevidt fra å være fordomsfulle og mørkemenn, de er utrolig åpne for alt.

Jeg sier ikke her at de er som de er KUN fordi de er kristne. Men ting tyder sterkt på at kristendommens gode budskap settes høyt i denne familien, budskapet om at man må være gode mot hverandre og ikke være fordomsfulle. Hvis man drar nedover i Europa->midtøsten->India, altså ut av det sekulære Europa og inn i religiøse områder vil man møte igjen denne gjestfriheten og åpenheten som jeg møter i min venns familie. Ergo kan religion være positivt på folk!.. sålenge religionen ikke har for mye tullball iseg(tåpelige lover, regler, åpenbart latterlige læresetninger osv): bare at folk ikke dyrker slike åpenbart gale ting.

 

Jeg sier IKKE at religiøse er nødvendigvis bedre mennesker enn andre(jeg er ikke spes religiøs selv), men jeg tror at religiøse oftere enn andre blir minnet på hva som er riktig og hva som er galt og dermed handler mer riktig og rettferdig. Jeg mener at det er en tendens til dette. Det er det som er religionens positive side! Det må dere religionshatere forstå. Så har religion selvfølgelig negative sider som at det blir altfor mye fokus på det overnaturlige og tilbedning av Guder og at man drar det helt ut og glemmer virkeligheten, ergo hjernevasking, fundamentalisme. Dette i tillegg til kontrollering av massene, legalisering av gale handlinger og spredning av fremmedfrykt.

 

Det finnes to måter å være religiøs på. Den sunne religiøsiteten volder ingen, den skaper glede.

 

Det er det gode i mennesket vi må dyrke, ikke de overnaturlige hitoriene fra gamle dager. Det er to måter å gjøre dette på; å gå via religion eller ikke gå via religion. Religionen kan ha både positive og negative effekter. For min del har det vært et positivt møte:) Nettop fordi feks det kristne miljøet der jeg er aktiv er uegoistisk og fritt for jantelov. Jeg er enig med kristne på et punkt i Norge: vi må bekjempe egoismen.

 

Dette er da bare mine obeservasjoner og tanker rundt emnet.

 

onT :p : har ikke sett programmet. Har hørt at det er morsomt. Det er ingen grunn til ikke å sende dette programmet mener nå jeg! Det er alltid viktig å stille spørsmål og være kritisk til alt som ikke er fakta!

Lenke til kommentar
Slik som jeg ser det går det ikke an å være "light" kristen som du sier. Enten er du kristen eller så er du ikke.

 

Jeg skjønner hva du mener. Min definisjon på light kristen er gjerne at man ikke tror på ordentlig, man tror gjerne på noe avogtil, og, som viktigste punkt, at man assosierer seg med kristendommen, f.eks gjennom en kristen oppdragelse. Har altså mer med det kulturelle å gjøre enn det selve religiøse.

Lenke til kommentar
Drit fett program! Lo meg ihjel da jeg så på det. For meg er budskapet til dette programmet at kristendommen ikke er en naturlig del av mennesket. Folk har i (alle) tider pult, drivet med hor, homofili, alkohol og alle de andre dødssyndene.

Korrekt. Om du har lest New Scientist i det siste vil du også ha sett at det har kommet et par vitenskaplige rapporter som tar for seg religion vs etikk/moral hos moderne mennesker. Det viser seg at man finner gener og områder i hjernen som, når de stimuleres, fremhever religiøse opplevelser. Dermed mener forskerne at det i en eller annen periode i menneskets utvikling må ha vært en fordel å være religiøs. (Survival of the fittest) Både religiøse og ikke-religiøse kan bruke denne rapporten til sin fordel. Det viser seg også at religion og etikk/moral henger sammen. Forskerne i rapporten jeg leste utdrag fra mener at uten religiøse samfunn i tidligere tider ville vår medfødte følelse for etikk og moral være mye mindre utviklet. Med andre ord har våre forfedre gjort oss mer "menneskelige" ved å være religiøse. Kristendommen er ikke en del av mennesket. Religion er.

 

Du kan jo bruke siteringsfunksjonen, men det er kanskje noe du har like anstrengt forhold til som vitenskapelige metoder for verifisering og forskning. Argumentet ditt er ikke bare en skikelig logisk rød sild samt en selvmotsigende utsagn av en stråmann, men viser også at du ikke har annet å komme med enn bronsealdermyter ;)

 

Om du skulle finne på å dukke hodet ned i en fysikkbok, lære deg en smule om biologi, kjemi og astrofysikk - det er ikke så himla vanskelig å sette seg litt inn i dette - så vil du kanskje ha et bedre grunnlag for argumentasjon. Du får ha meg unnskyldt for at jeg trodde du hadde et snev av perspektiv, det hender jo tilogmed teister har dette selv om de fleste er ignorante og velger å forbli det. Av de "forskerne" du refererer til er nok omtrent alle heller lugubre varianter av typen Kent Hovind som har fått seg en eller annen trubadurdoktorgrad for å øke sin egen kredibilitet. Jeg har fortsatt tilgode å lese en eneste artikkel i noen av bladene jeg abonnerer på eller kjøper regelmessig som tar for seg dette. Denne uttalelsen viser bare hvor lite oppdatert du er. Antallet som hevder det ligger "noe" bak som er supernaturlig i det vitenskapelige miljøet vil jeg anslå til å være ca 3%~5% på verdensbasis og disse er igjen tilhengere av mange ulike religioner så om en skal argumentere ut fra autoritet så sitter en igjen med heller dystre tall for underbyggelsen av den påstanden. For å fortsette med argumentasjon ut fra autoritet kan en jo se på NAS. USA er kjent for å være meget religiøst, men av de høyest utdannede og mest vellykkede vitenskapsmenn og kvinner fant en i 1998 bare ca 7% som tror på en eller annen gud, alt fra deister til teister. Blant biologer og astrofysikere var tallet, ikke overraskende, absolutt lavest.

 

Les en annen bok enn bibelen, fortrinnsvis en som tar for seg menneskets psyke og streifer innom fenomenet kognitiv dissonans, deretter kan du jo prøve deg på Spinoza, Hume og Carl Sagan, det er absolutt interessant lesing uansett hor en kommer fra rent livssynsmessig :)

 

Tenk kritisk og still heller spørsmål enn å ta den enkle veien det er å tilskrive alt du ikke forstår til en eller annen gud ;)

Tenkte jeg skulle kime inn her. Av og til har jeg det med å stikke filosofiske torner i siden på fundamentalistiske ateister, noe jeg synes er litt gøy som et avbrekk fra studiet mitt. ;)

Jeg tar mastergrad innen nanoteknologi om du lurte.

Vitenskaplige metoder for verifisering og forskning duger kun på, tro det eller ei, vitenskap og teknologi. Det samme gjelder Occam's razor og andre verktøy for vitenskaplige diskusjoner. Religion kan ikke uten videre integreres i et vitenskaplig-filosofisk verdensbilde. Det er heller ikke nødvendig.

Vitenskap har som utgangspunkt og "grunnsetning" at kun ting som er observerbare eksisterer. Ingen har sagt at en Gud skal kunne være observerbar uansett hvilken vitenskaplig metode man bruker (om den har blitt funnet opp enda eller blir funnet opp om 10.000 år). Strengteori kan "lage" 11 dimensjoner av rom-tid. Det har de lov til for det forklarer diverse problemer som kvantefysikken møter sammen med gravitasjon i ekstremt små avstander fra atomkjerner ol. Religion bør også ha lov til å legge til ekstra (umålbare, ikke-observerbare) dimensjoner da disse ikke vil ha noen som helst innvirkning på vitenskapen.

 

Kanskje det er en "atomaldermyte" at kun det observerbare eksisterer? (Det vil vi aldri få vite, men det er definitivt lov å filosofere. Naturvitenskapen bør ikke få lov til å begrense filosofi, det vil gjøre oss dummere og latere)

 

Jeg har lest *mye* fysikk (mekanikk, relativitet, kvantefysikk, materialfysikk, astrofysikk), kjemi (organisk, uorganisk, kvante-, fysikalsk, kjerne-) og en del nanoteknologi. Videre kan jeg påstå at det morsomste faget jeg har hatt var Ex Phil. Likevel er jeg mye (men ikke 100%) enig med "cybervision_" ;)

 

Det er en god del mennesker som er religiøse, også innen norske vitenskaplige miljøer. I klassen min på et tyvetalls personer *vet* jeg at tre stk er kristne. Jeg tror et par til også er det. I klassen under oss vet jeg om både muslimer og kristne. I New Scientist her om dagen var det en artikkel med spm om "Finnes det en mening med universet". Det vil kanskje overraske deg at over halparten av de spurte svarte noe i retning religion. Å leve et liv uten å tro på noen dypereliggende mening kan være tungt for mange. Folk har tatt selvmord for mindre.

 

Jeg har lest en god del filosofi men liker vel aller helst de filosofiske mulighetene som kvantefysikken åpner. Jeg har nok også lest ca 10.000 ganger flere sider vitenskaplige tekster enn sider i bibelen de siste årene.

 

Nå vet ikke jeg hva slags religiøse opplevelser du sikter til - men jeg har opplevd at Gud er der når man søker Ham. Han taler til meg i hjertet mitt og jeg har sett at han kan hjelpe fysisk og tydelig. F.eks. gjennom helbredelse.

Morsomt at andre har opplevd akkurat det samme bare med en annen gud.

Det fører jo da til det uunngåelige spørsmålet: Kan det ha vært samme Gud? Hva om alle religioner i bunn og grunn tilber samme Gud? At det kun er kulturelle skiller i originalsamfunnene som førte til ulike fremgangsmåter for tilbedelse? At naturreligioner i bunn og grunn har samme Gud som mer "moderne" relgioner (Ohoi, detta er dypt)? Burde ikke alle da være én happy family? Jeg burde fått nobels fredspris om klarte å overbevise folk om det. :p

Uansett: jeg har gjort et aktivt valg og fortsetter som kristen.

 

Vi trenger en debatt på kristendom/religion her i landet, det er sikkert!! De har fremdeles alt for stor makt og blir omhandlet med alt for stor respekt. På tide at noen tar dette opp selv om jeg ikke er helt sikker på om kristopher schau er rette mann til den jobben, blir for mye "moro" preget av det.... (Personlig syntes jeg ikke noe om den formen for humor, blir for morsom-morsomt for meg ihvertfall.... Skjønner hvor det bærer hen lenge før han faktisk gjør det...)

 

At de religiøse føler seg krenket er jo bare å forvente, de MÅ jo tviholde på sin "respekt" for å beholde den og da må de jo ut og "krenkes" fra tid til annen.....

 

 

 

Til cybervision_

 

Det har vært mange som deg her inne, som kommer og slenger om seg med ting de ikke har bevis på eller på noen måte kan dokumentere og felles for de fleste av dem er at de til slutt føler seg krenket (Les: de har ingenting å argumentere med!) og sier farvel og adjø med noen avskjeds ord som stort sett høres ut som de kommer fra en furten dritt unge, ala "Jeg visste det, ingen vil tro meg og nå gidder jeg ikke å skrive her inne mer, så det så!"

 

Hvis du ikke er åpen for debatt er det bedre du innser det og lar være å komme med sånne "alle trenger jesus" tull, det blir bare så utrolig dumt da de fleste her inne aldri har tenkt tanken engang. Hold deg heller til det du vet og TENK igjennom hva du svarer på! LES innleggene her inne og TENK selv litt utenfor boksen du idag tenker i, en boks som er styrt av andre for hva du bør/skal tenke! Tenk litt over det, det er mange her inne som virkelig KAN bevise og dokumentere det de sier og ikke baserer seg på synsing eller bibel sitater som så alt for mange religiøse gjør, FØR de blir sure fordi ingen tror dem her inne..... :ermm:

Velkommen til forrige århundre og vel så det. Vi har hatt religiøs debatt i flere tiår her på berget. Spørsmålet er om det skal gjøres om til en religionsforfølgelse...

Jeg mener noen ting fortsatt skal få lov til å omtales med respekt. Flagget vårt er en av de tingene. Religion er en annen. den dagen det ikke finnes noe igjen i det norske samfunnet som kan tales om med respekt flytter jeg. Jeg trenger slike ting.

Om religiøse føler seg krenket av serien til Schau vil det føre til at de står hardere sammen og står sterkere ved sin tro. Ateister vil også stå sterkere sammen og vil føle seg sterkere pga ingen tro. Det skaper noe jeg vil kalle for unødig splittelse av det norske samfunn. Hvem er tjent med det?

 

Jeg slenger meg på her og vil utelukkende diskutere enten A: religiøse ting som ikke kan bevises og B: vitenskaplige ting som kan bevises. Jeg føler at jeg står på en høvelig solid og altomfattende filosofisk grunn med dette. Er det kun B: vitenskaplige ting som kan bevises som du lever ut fra, så er vel det fair enough. Man skal ikke kreve for mye.

BTW: Tenker du ut fra en boks selv? består den boksen av 3 romlige dimensjoner + tid? Inneholder boksen din ting du har hørt og lest at vitenskapsfolk har sagt? ;)

Velkommen ut av boksen i såfall.

 

Helt enig! Har ikke sett programmet selv, men synes at Schaus inngangsvinkel er kjempebra. Ser også at mange blir sinte av det - og provokasjon er en del av meningen med å sende slikt. Dette er offentlig mobbing av religion og når man blir provosert så føyer man seg rett i rekken av de utdritne. I den tiden vi lever i bør religion kritiseres på alle tenkelige måter, det hele er oppspinn som kan forklares på uttallige andre måter. Kristne sier gjerne at man kan ikke bevise at det ikke finnes noen gud, greit, men bevisbyrden for at det finnes noen gud ligger fortsatt hos dem. Så lenge ikke noen gud kan bevises kan vi like gjerne tro på The Flying Spaghetti Monster - eller en kan si man fikk et kall av Fetter Anton og hevder derfor at så lenge man følger hans fotspor vil livet fylles opp av hell og lykke i all tid. Derfor mener jeg at det er dødfødt å kritisere et program som gjør gjøn med religion - uansett hvilke virkemidler man benytter seg av. Det gjelder å få opp øynene og dermed er all mobbingen like støtende som en pose smågodt.

 

Vi trenger flere Kristoffer Schau. Gjennom gjøn og karikering finnes det ingen grenser for hvor barnslig man kan latterliggjøre kristendommen. Det bør defor ikke legges flere hinder i løypa, andre enn den naturlige (og akk så morsomme) kritikken fra surmagede kristne mennesker som lever livet i en dyp åndelig søvn.

Jeg mener, som sagt, at Schaus innfallsvinkel fører til splittelse. Er noe særlig positivt? Jeg synes mer synd på stakkaren enn jeg blir provosert. Han er akkurat som de søte små krapylene i barnehagen jeg jobbet i. De ungene som tydelig har hatt en kjip oppvekst og derfor virker veldig utagerende og lite omtenksomt. Nesten så jeg har lyst til å klappe han på hodet å si at "det går sikkert bra til slutt".

Så lenge kritikken ikke ender opp i religionsforfølgelse så er det greit for meg å kritisere kristendommen. Jeg vil da også forvente å ha alle rettigheter til å kritisere ateismen så mye jeg vil og føler for. Er jeg en surmaget kristen som lever livet i en dyp åndelig søvn?

 

Åpent sinn: Jeg har ikke alltid vært sterk i min tro - jeg har hatt mange spørsmål jeg har slitt med og lurt på. Gud har da vist seg for meg i mitt hjerte og jeg har fått min tro gjennom å stole på ham.

 

Kan du si at du har gitt ham en sjanse der du har med åpent sinn og hjerte invitert ham inn i livet ditt? For det må da være en grunn til at dere diskuterer her selv om dere er overbeviste om at livet er uten noen større mening og at mennesket er det fremste vesen.

 

det er du som må ha et åpent sinn, jeg kan med 99,2% sikkerhet si at du ALLDRI har prøvd å tenke i andre baner en de som har fortelt deg igjennom hele oppveksten din at gud er her, gud er glad i deg, du skal få oppleve den største herlighet når du dør, men hvis ikke du tror at denne guden eksisterer så vil du brenne i helvete for alltid, for så glad er gud i deg :thumbup:

i og med at det er det du har lært hele livet ditt så klarer du kanskje å innbille deg tegn som "er fra gud" og dette styrker troen din.

så jeg syntes at hvis ikke du i hvertfall bruker en uke til å overbevise deg selv om at gud IKKE finnes skal du ikke komme å si du har et åpent sinn!

Jeg har tenkt i lange baner. Jeg har tenkt i årevis og opp til flere timer om dagen. Jeg har lest filosofi, religion og naturvitenskap. Jeg slettet så mye av barnelærdommen fra skallen min som overhodet mulig. Jeg startet med antagelsen "det er ingen Gud". Likevel endte jeg opp med at "ja, jeg er kristen". Da kan du påstå at jeg ikke har vært åpen nok, siden man kan mene at *alle* som er åpne nok i forhold til vitenskap/religion til slutt vil ende opp som ateister. Det er nok ikke så enkelt.

Helvetet som beskrevet i middelalderen (og muligens fram til høvelig moderne tid i div bibelbelter rundtforbi) har for øvrig gått ut på dato. Pga alle sjelene som ikke betalte avlat ekspanderte det så fort at temperaturen sank til helvetet frøs over. Beklager.

Hva om mennesker som ikke er religiøse opphører å eksistere etter døden, mens mennesker som er religiøse fortsetter å eksistere i en eller annen form? Ville det vært rettferdig? I og med at ikke-religiøse faktisk forventer dette? Virker lovlig rettferdig for min del.

Endret av Belarnion
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...