Problemer med motivasjon.

[Gjest gutt_19]

Hei.

 

Er en aktiv bruker av forumet her, men velger å gjesteposte da det jeg tar opp her er noe ingen som kjenner meg vet noe om.

 

Jeg har det rett og slett ganske tungt og tomt om dagen. Har store problemer med å komme meg opp av senga om morran. Når jeg kommer hjem fra skolen på ettermiddagen så ender det fort med at jeg bare går å legger meg til å sove, setter meg ned og ikke gjør noen verdens ting. Men, jeg har masse jeg skulle hatt gjort. Rommet ser ikke ut, ørten ting skulle vært fikset på bilen, har masse jobb på PC-en som skulle vært gjort, jeg tar opp et fag fra VGS som jeg ikke har begynnt å lese til enda (har eksamen den 5.des), og jeg sliter med å yte på jobben.

 

Men, jeg har så lyst til å få til alt dette. Før var jeg nemmelig mye mer oppegående og flinkere til å gjøre ting. Nesten alle kveldene i uka var opptatt, fartet rundt, sang i flere kor, spillte i flere band, hadde masse prosjekter gående og stortrivdes med det. Men, iløpet av tre år på VGS så er alt dette borte. Og nå når jeg endelig har begynnt å studere det jeg virkelig vil, så er det så jeg knapt orker. Motivasjonen er totalt borte...

 

Jeg tror dette også kan relateres til hvordan jeg har det sosialt om dagen. Jeg mistet stort sett alle gode venner da jeg startet på VGS. Da ble kontakten med dem brutt, og jeg begynnte å finne nye på vgs. De tre årene på vgs fikk jeg ikke noen gode venner på samme måte som jeg hadde hatt tidligere, annet en på slutten, og da var det for seint. De har nå stikki avgårde for å studere de også. Jeg vil påstå at jeg har hatt mye uflaks med jenter. Aldri hatt noe forhold, og føler det er et stort savn etter ei å bare kunne være i nærheten av. Ei som det går ann å snakke med, eller finne på noe med. Så, der jeg studerer nå så har jeg jo såklart fått noen venner, men det blir ikke det samme. Vi bor laaangt unna hverandre, og treffes kun på skolen.

 

Nå etter VGS så har jo alle folk på min alder i nærheten dratt til militæret, så jeg sitter her, ganske mutters alene, med veldig lite sosial kontakt. På jobben er det bare gamlinger, og jeg hater rett og slett å være der.

 

Iløpet av vgs har jeg også blitt mindre og mindre fysisk aktiv, og endret spisevaner. Nå det siste halve året har jeg lagt på meg nesten 10 kg, og alle muskler som jeg hadde i 1.kl VGS er borte. Jeg er veldig bekymret for dette også, og har prøvd å trene litt... Men så var det dette med motivasjon da. Et utrolig slit å dra seg ut å trene, selv om jeg har kjempe lyst.

 

Så, dere tenker kanskje nå at jeg er en sånn emo fyr som sitter hjemme med lyset avslått, og hører på bråkete musikk dagen lang, og er usosial til de grader. Vell, nei. Har gode sosiale antenner, og har ingen problemer med å "gli inn" blandt folk og slå av en prat, le og ha det morro. Har lite problemer med å lære ting, og har alltid vært veldig sterk i matte.

 

Så, noen som har vært borti det samme og har noen råd?

 

Det som gnager aller mest er den frustrerende følelsen av at man ikke orker noen ting, sammtidig som det er så utrolig mye man skulle hatt gjort, og så mange ting man har lyst til.

[Gurkhan]

Det kan hende at din giddalaushet kan ha noe med at du har en eller annen slags kroppslig mangel. Har du vært hos legen i det siste? Ta en prat med han/hun, kanskje du mangler jern i blodet?

[Ponzi]

Jeg har vær borti det samme, gikk fra superaktiv til å sove HELE tiden. Klarte så vidt å være på skolen så gikk jeg hjem og sovnet. Hadde jeg ferie så sov jeg. Rommet var bomba, vennene ble nedprioritert, jeg var sliten hele tiden, og så trøtt at jeg sovna overalt.Ble undersøkt av lege som sa at jeg var frisk og rask? Kommet frem til i ettertid at jeg nok ikke sa til legen hvor ille det var slik at han fikk undersøkt meg skikkelig, for jeg var ikke frisk.

 

Nå er jeg tilnærmet 100% igjen, ikke helt på nivå men nærmer meg. Har ingen råd annet enn å gå til legen og finn ut hva som er galt. Du kan ha vitaminmangel, jernmangel, være deprimert osv. Sannsynligvis ikke å vansklig å behandle men kjedelig å leve med. Og begynn å spise ordentlig igjenn