Gå til innhold

Paradox of existence..


Anbefalte innlegg

Vel, det er sånn gravitasjonsloven er. Enhver partikkel i universet påvirker alle andre partikler.

 

Men hvis man bruker Einsteins ide om tyngdekraft, om at det bare er bøyninger i 'stoffet' som er rom-tiden, så ville en den ene av disse to partiklene bli like lite påvirket som hvis du slapp en ert i oslofjorden og ventet på at en annen ert i New York skulle duppe opp og ned av bølgen den første erten lagde.

 

Da kan vi jo begynne å krangle om grenseverdier igjen. Om påvirkningen virkelig er 0 eller bare går mot 0. Selv tror jeg at den er 0.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Selv om ingen rakk å observere den gedigne atomrakketen som utslettet deg, og hele din hjemby, så har den eksistert.

 

Hva med dette: Man kan definere en eksistens ut av dets konsekvenser?

 

For alt vi vet, så har det vært enda en menneskerase før oss, som fungert som en genetisk grobunn. Gudene vet, det er kansje bare spekulasjon, for ingen har funnet noen spor, men vi har jo konsekevensene av det: oss.

 

Oi, dette ble omtrent like kvasifilosofisk som det trådstarter kom med.

 

"Om ett tre faller, og ingen hørte det falt. Har det da falt?", elns.

Endret av J@cob
Lenke til kommentar
Tyngdekraft eller gravitasjonskraft, ofte bare kalt tyngde i klassisk fysikk, er tiltrekningskraft som virker mellom alle partikler med masse i universet.

Sier wikipedia :) .

Må bare innrømme at jeg huska formelen feil, var r^2. Ikke noe annet.

Den sier ikke at for enhver partikkel, vil den påvirke enhver annen partikkel, som er det du hevder.

 

Og selv om vi nå godtok at tyngdekraften har uendelig rekkevidde (hvorfor vi skulle det, vet jeg ikke), så kan vi alltid tenke oss et univers der det ikke er tilfelle, og dermed også et univers der to partikler eksisterer uten å påvirke hverandre.

 

Og molok, "eksistensen" er ikke noe vesen i seg selv, det er kun summen av alt som eksisterer. Du kan ikke påvirke "eksistensen" fordi "eksistensen" ikke eksisterer, det gjør kun tingene som eksisterer.

At "eksistensen" ikke er noe vesen i seg selv er greit nok(selv om en del østens filosofer nok ville være uenig,tror jeg)

Men hva mener du med "Du kan ikke påvirke "eksistensen" fordi "eksistensen" ikke eksisterer, det gjør kun tingene som eksisterer."?

 

Og J@cob:

 

Kvasifilosofisk? hvorfor er innlegget mitt det? Greit nok, jeg er elendig til å forklare hva jeg selv mener, men på innlegget ditt er det for meg åpenbart at du, som mange andre, misforstår og blander inn mennesklig "observasjon".

Endret av molok69
Lenke til kommentar
At "eksistensen" ikke er noe vesen i seg selv er greit nok(selv om en del østens filosofer nok ville være uenig,tror jeg)

Men hva mener du med "Du kan ikke påvirke "eksistensen" fordi "eksistensen" ikke eksisterer, det gjør kun tingene som eksisterer."?

"Eksistensen" er ikke noe objekt som kan bli påvirket av noe. Du bruker det til å refere til alt som eksisterer, men mine postulerte partikler som ikke påvirker noenting, påvirker absolutt ingenting, og dermed heller ikke noen eksistens som helhet.

 

Det er rotete fordi dine tanker, som dette springer ut av, er rotete.

Lenke til kommentar
Alt som eksisterer "påvirker" omgivelsene sine, omgivelsene "reagerer" på det eksistererene.

Uten "reaksjon", ingen "påvirkning" og omvendt.

Når du putter ordene i hermetegn vet jeg ikke om du bruker den vanlige meningen av ordene eller om de står for metaforer eller eufemismer. Om du bruker den vanlige meningen av et ord, og ikke siterer, trenger du ikke bruke hermetegn, da det lett blir misforståelser: Er det ironi? Er det metafor? Hva gjør hermetegnene der?

 

Om jeg antar du bruker den bokstavelige meningen av ordene, så må jeg få minne om universet hvor jeg har definert det slik at ethvert objekt ikke har noen omgivelser: alle objekter er så langt unna hverandre at de ikke kan påvirke hverandre.

Lenke til kommentar

Glem hermetegnene mine, de er bare en del av min måte å "utrykke" meg.

Men her kunne de nok med fordel vært utelatt!

 

Men hva mener du med ingen omgivelser? Hva er det som skaper avstanden mellom objektene?

 

Hvis ingenting ligger mellom objektene, er det heller ingenting som skiller dem?

 

Ps: Setter faktisk veldig pris på responsen din Me sjøl, at vi er uenige er jo bare sundt for stimuleringen av tenkingen!

Endret av molok69
Lenke til kommentar
Glem hermetegnene mine, de er bare en del av min måte å "utrykke" meg.

Men her kunne de nok med fordel vært utelatt!

 

Men hva mener du med ingen omgivelser? Hva er det som skaper avstanden mellom objektene?

 

La oss gjøre det enda enklere, da. Tenk deg at ET objekt eksisterer. Kun et, et eneste et i hele universet. Ingenting annet.

 

Dette objektet kan ikke deles opp i indre deler, det har ingen indre struktur, det består ikke av noe mindre, det er atomisk (udelelig).

 

Da kan det ikke påvirke noenting, det bare sitter der, det ene objektet i hele eksistensen, i hele virkeligheten.

 

Er du enig i at objektet eksisterer uten å påvirke sine omgivelser?

Lenke til kommentar
Glem hermetegnene mine, de er bare en del av min måte å "utrykke" meg.

Men her kunne de nok med fordel vært utelatt!

 

Men hva mener du med ingen omgivelser? Hva er det som skaper avstanden mellom objektene?

 

La oss gjøre det enda enklere, da. Tenk deg at ET objekt eksisterer. Kun et, et eneste et i hele universet. Ingenting annet.

 

Dette objektet kan ikke deles opp i indre deler, det har ingen indre struktur, det består ikke av noe mindre, det er atomisk (udelelig).

 

Da kan det ikke påvirke noenting, det bare sitter der, det ene objektet i hele eksistensen, i hele virkeligheten.

 

Er du enig i at objektet eksisterer uten å påvirke sine omgivelser?

Mener du at dette objektet er universet i seg selv, eller noe som eksisterer i universet?

Lenke til kommentar
Vel, hvis objektet var det eneste som eksisterte, vil det jo si at objektet tilsvarer eksistensen i sin helhet, og da må objektet bekrefte sin eksistens ovenfor seg selv, altså akkurat det åpningsinnlegget konkluderer med at er et paradoks!

 

Paradokset oppstår bare fordi du krever at et objekt må bekrefte sin eksistens ovenfor noe. Det er ikke tilfelle.

Lenke til kommentar
Vel, hvis objektet var det eneste som eksisterte, vil det jo si at objektet tilsvarer eksistensen i sin helhet, og da må objektet bekrefte sin eksistens ovenfor seg selv, altså akkurat det åpningsinnlegget konkluderer med at er et paradoks!

 

Paradokset oppstår bare fordi du krever at et objekt må bekrefte sin eksistens ovenfor noe. Det er ikke tilfelle.

Hvordan kan man si at noe eksisterer, hvis ingenting tilsier at det gjør det?

Lenke til kommentar
Objektet vil kun eksistere ovenfor seg selv, altså et paradoks?

Objekter kun eksisterer, de eksisterer ikke nødvendigvis overfor noen. Det er ikke noe paradoks. Jeg tror ikke du vet hva et paradoks egentlig er.

Kanskje ikke, kan du forklare litt hva det er da?

 

Hvis alt var ingenting, da eksisterte heller ingenting! Et objekt ville skille seg ut fra ingenting, og da ville det eksistere ovenfor ingenting! Med andre ord så ville det ikke eksistere heller!

Lenke til kommentar
Objektet vil kun eksistere ovenfor seg selv, altså et paradoks?

Objekter kun eksisterer, de eksisterer ikke nødvendigvis overfor noen. Det er ikke noe paradoks. Jeg tror ikke du vet hva et paradoks egentlig er.

Kanskje ikke, kan du forklare litt hva det er da?

 

Et eksempel er Russels paradoks. Søk det opp.

Hvis alt var ingenting, da eksisterte heller ingenting! Et objekt ville skille seg ut fra ingenting, og da ville det eksistere ovenfor ingenting! Med andre ord så ville det ikke eksistere heller!

Tull. Ditt premiss er:

 

Alt som eksisterer, eksisterer overfor noe annet.

 

Hvorfor tror du det? Det er ingen grunn til å akseptere det.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...