Hvorfor tror du på kommunisme?

[NikkaYoichi]

For det første kan man til en viss grad påvirke miljøet rundt seg, eller ihvertfall velge hvilket miljø man vil utsette seg for. Ta internett for eksempel, her har du tilgang til all den informasjonen som skiller et opplyst individ fra et uopplyst et. Her kan du også, uavhengig av genetikk, miljø og sosial status, finne informasjon og få deg et ny vennekrets.

 

Hva slags genetisk kapasitet tror du man trenger for å lære seg selvdisiplin? Hukommelse?

 

Slettes ikke, det man velger å gjøre er i bunn og grunn bare et resultat av årsak-virkningsforhold i ens egen hjerne. Det er dessuten ikke bare å skaffe seg internett. Ens genetikk setter jo begrensinger på hvor god man er til å bearbeide informasjonen, vite hva man skal lete etter, hvordan man finner det, hvilke kilder man kan stole på og så videre.

 

Når det gjelder selvdisplin, så er det nok ens evne til å motstå fristelser, hvor avhengig man er av rask og enkel lykke og så videre. Rett og slett ens impulskontroll.

 

 

Så det du egentlig sier er at Reitan, Hagen og den gjengen der er mer intelligent enn vi som ikke er styrtrike? Og at det er genene som gjør at de har klart å oppnå det de har? Det er i alle fall slik jeg oppfatter deg. Du mener altså at impulskontroll er ene og alene genetisk styrt? Jeg kan nok tildels være enig i at mye av det som avgjør hvordan ett menneske fungerer på det intelektuelle plan er genetisk styrt, men ingen skal fortelle meg at hovedandelen av befolkningen er idioter som er ute av stand til å lære og utvikle seg. Det er viljen det skorter på hos de aller fleste.

 

Jeg kan jo påpeke det igjen, har man alvorlige lidelser som gjør at man er ute av stand til å tilegne seg kunnskap eg evner som gjør at man kan skaffe seg ett levebrød så må vi sterke selvsagt ta vare på dem, hvis ikke så blir de ett problem for oss, siden de da må ty til andre midler for å overleve og skaffe seg mat og hus. Derfor er det viktig at vi støtter de som er ute av stand til å ta vare på seg selv, men lathansene trenger ikke slik støtte og bør heller ikke få den. Håper du er så oppegående at du forstår det denne gangen, men det er kanskje viljen til å forstå andres synspunkter det skorter på - mye kan jo faktisk tyde på akkurat det.

 

Jeg har påpekt det tidligere, men sier det gjerne igjen. Jeg er ikke for en ideologi som prøver å begrense individets rettigheter og muligheter for å lykkes så mye som mulig. Greit nok at de som ikke gidder å jobbe gjerne tenker at de skulle hatt mer å rutte med, men da er det bare å komme seg ut av sofaen, sette igjen ølflaska i kjøleskapet og komme seg ut i arbeid.

 

Dere som taler for kommunisme her sier at det ikke er arbeidsplasser til alle. Vel, så vidt jeg forstår så har Rema-Reitan skapt sin egen arbeidsplass. At ikke alle har initiativ og guts til å gjøre noe for seg selv skal da virkelig ikke gå ut over de som har vilje til å satse. Hvorfor i all verden skal du nyte godt av at Reitan en gang i tiden solgte alt han hadde for å starte en bitte liten butikk som i dag har utviklet seg til å bli en av landets største kjeder? At denne mannen har kommet seg frem i livet er ene og alene hans egen fortjeneste. Det er han som har satset kapitalen, ikke si at du ikke har muligheten til det for det har du. Det er bare mangel på guts og vilje til å satse alt man har, slik mange av disse investorene har gjort. Flere av dem har også vært blakke og neddynget i gjeld flere ganger, men gang på gang har de kommet seg opp av søla. Ville du vært like villig til å betale gjelda til disse investorene som å stikke av med overskuddet? Du må være klar over at det er ett sjansespill disse folka driver eller har drevet med, det er derfor de har lyktes. Noen idioter spiller på automater og tror de skal bli rike på det, andre investerer sine midler i fond eller bankkonti, mens noen få smartinger tør å satse pengene sine på butikk.

[Naranek]

Ville du vært like villig til å betale gjelda til disse investorene som å stikke av med overskuddet?

Så veldig lyst har jeg vel ikke, men det er til syvende og sist oss (samfunnet) som må betale gjelden deres når folk ikke kan gjøre opp for seg. Utlånsrenten til banker er en del høyere enn innskuddsrenten nettopp fordi en del av den går til å dekke tap. Mye betaler vi også i form av statens lønnsgarantifond, og noe går også til innskytergarantien som gjør at folk beholder inntil 2 mill av sparepengene hvis banken går konk.

[NikkaYoichi]

Ville du vært like villig til å betale gjelda til disse investorene som å stikke av med overskuddet?

Så veldig lyst har jeg vel ikke, men det er til syvende og sist oss (samfunnet) som må betale gjelden deres når folk ikke kan gjøre opp for seg. Utlånsrenten til banker er en del høyere enn innskuddsrenten nettopp fordi en del av den går til å dekke tap. Mye betaler vi også i form av statens lønnsgarantifond, og noe går også til innskytergarantien som gjør at folk beholder inntil 2 mill av sparepengene hvis banken går konk.

 

Det du sier er at disse investorene helt plutselig har blitt gjeldsfrie? Tror du lever i ett annet land enn det jeg gjør, slik du fremstiller det så finnes det ikke gjeldsslaver her i landet - jeg kan opplyse deg om at det gjør det. Spørsmålet mitt var om du ville betalt ut gjelda til en investor som plutselig hadde gjort en dårlig investering og havnet oppetter ørene i gjeld.

[Naranek]

Det du sier er at disse investorene helt plutselig har blitt gjeldsfrie?

Tror du bør sette deg litt mer inn i økonomi før du kommer med flere påstander. Se bl.a. på "avskriving av fordringer", "konkurs" og "aksjeselskap".

[NikkaYoichi]

Det du sier er at disse investorene helt plutselig har blitt gjeldsfrie?

Tror du bør sette deg litt mer inn i økonomi før du kommer med flere påstander. Se bl.a. på "avskriving av fordringer", "konkurs" og "aksjeselskap".

 

Det finnes flere eksempler på investorer som har vært neddynget i gjeld flere ganger og vært millionærer flere ganger. Dessuten så har jeg satt meg inn i økonomi så jeg trenger ikke deg til å fortelle meg hva jeg bør og ikke bør sette meg inn i, ellers takk.

[Naranek]

Dessuten så har jeg satt meg inn i økonomi så jeg trenger ikke deg til å fortelle meg hva jeg bør og ikke bør sette meg inn i, ellers takk.

Da burde du vite at man ikke er personlig ansvarlig når et aksjeselskap man er eier i går konk. Tapet blir fordelt på dem bedriften skylder penger, og de fordeler det igjen på kundene sine (eller går konk).

[McFly]

Det finnes flere eksempler på investorer som har vært neddynget i gjeld flere ganger og vært millionærer flere ganger. Dessuten så har jeg satt meg inn i økonomi så jeg trenger ikke deg til å fortelle meg hva jeg bør og ikke bør sette meg inn i, ellers takk.

 

Det finnes også langt flere eksempler på folk som har forsøkt om og om igjen og starte bedrifter, og aldri har lykkes. Det er bare tullball å si at de som ikke får jobb bare kan starte noe selv, da det å starte noe selv som går rundt er betydelig vanskeligere enn å skaffe seg jobb hos noen!

[NikkaYoichi]

Dessuten så har jeg satt meg inn i økonomi så jeg trenger ikke deg til å fortelle meg hva jeg bør og ikke bør sette meg inn i, ellers takk.

Da burde du vite at man ikke er personlig ansvarlig når et aksjeselskap man er eier i går konk. Tapet blir fordelt på dem bedriften skylder penger, og de fordeler det igjen på kundene sine (eller går konk).

 

Ikke utover aksjekapitalen nei. Så hvis du tar opp ett lån på 2 millioner og bedriften går konk, så har du altså 2 millioner i gjeld - så enkelt kan jeg beskrive hvordan man kan komme i stor gjeld ved å investere penger i selskaper. Poenget er at investorer ikke nødvendigvis har så stor formue i banken, men de har store verdier i papirer. Hvis papirene blir verdiløse og selskaper går konk, så er det ofte lånt kapital som er skutt inn. Således kan man altså havne i uføre.

 

Det er mange eksempler på investorer som har vært høyt oppe og langt nede, både på grunn av spekulasjoner i aksjer, utbygginger som har gått ad undas eller feilslåtte oppkjøp. Penger brukt er penger tapt så lenge de brukte pengene ikke gir avkastning.

[Naranek]

Ikke utover aksjekapitalen nei. Så hvis du tar opp ett lån på 2 millioner og bedriften går konk, så har du altså 2 millioner i gjeld - så enkelt kan jeg beskrive hvordan man kan komme i stor gjeld ved å investere penger i selskaper.

Og hva tror du skjer om jeg ikke kan betale tilbake de 2 millionene? Da vil banken aldri få pengene sine, og må skrive dem av som tapt, evt. godta avskrive det meste mot å få litt av dem tilbake gjennom en gjeldsordning. Dette er faktisk hardere i Norge enn i USA. I Norge kan gjelden følge meg resten av livet, mens i USA kan man erklære seg personlig konkurs, og få slettet all gjeld etter ikke så mange år. Det er noe av grunnen til at tapene på sub prime ventes å bli så store i USA.

Endret 14. november 2007 av Naranek

[NikkaYoichi]

Ikke utover aksjekapitalen nei. Så hvis du tar opp ett lån på 2 millioner og bedriften går konk, så har du altså 2 millioner i gjeld - så enkelt kan jeg beskrive hvordan man kan komme i stor gjeld ved å investere penger i selskaper.

Og hva tror du skjer om jeg ikke kan betale tilbake de 2 millionene? Da vil banken aldri få pengene sine, og må skrive dem av som tapt, evt. godta avskrive det meste mot å få litt av dem tilbake gjennom en gjeldsordning. Dette er faktisk hardere i Norge enn i USA. I Norge kan gjelden følge meg resten av livet, mens i USA kan man erklære seg personlig konkurs, og få slettet all gjeld etter ikke så mange år. Det er noe av grunnen til at tapene på sub prime ventes å bli så store i USA.

 

Du har helt rett, det er lettere å få ettergitt gjeld i USA enn i Norge. I korte trekk så er det slik fordi USA har dårligere sosiale ordninger enn i Norge.

 

Litt mer om gjeldsordninger ellers i Europa/USA kan du forøvrig se her:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/re....html?id=402011

[Kalinken]

For det første kan man til en viss grad påvirke miljøet rundt seg, eller ihvertfall velge hvilket miljø man vil utsette seg for. Ta internett for eksempel, her har du tilgang til all den informasjonen som skiller et opplyst individ fra et uopplyst et. Her kan du også, uavhengig av genetikk, miljø og sosial status, finne informasjon og få deg et ny vennekrets.

 

Hva slags genetisk kapasitet tror du man trenger for å lære seg selvdisiplin? Hukommelse?

 

Slettes ikke, det man velger å gjøre er i bunn og grunn bare et resultat av årsak-virkningsforhold i ens egen hjerne. Det er dessuten ikke bare å skaffe seg internett. Ens genetikk setter jo begrensinger på hvor god man er til å bearbeide informasjonen, vite hva man skal lete etter, hvordan man finner det, hvilke kilder man kan stole på og så videre.

 

Når det gjelder selvdisplin, så er det nok ens evne til å motstå fristelser, hvor avhengig man er av rask og enkel lykke og så videre. Rett og slett ens impulskontroll.

Du beskriver jo mennesker som maktesløse filledukker som trekkes mellom påvirkningene av arv og miljø. Jeg tror det i beste fall er en forenkling av sannheten. Det er ingen tvil om at mennesker har forskjellig utgangspunkt, men det betyr ikke at man er dømt til å mislykkes selv om man ikke har oddsen på sin side. Hvordan forklarer du da de menneskene som har klart å jobbe seg ut av slummen de ble født inn i?

 

Angående internett; jeg tror de aller fleste mennesker i Norge idag har tilgang til en PC. Om ikke hjemme, så ihvertfall gjennom skole/biblioteker/venner/familie. Det at noen må jobbe hardere og konsentrere seg mer for å finne noe nyttig betyr ikke at de ikke er istand til å finne det.

 

Selvdisiplin kan da ikke være umulig å trenes opp? Man trenger bare tilstrekkelig motivasjon eller å prioritere sakene høyt nok, så finner man disiplinen til å gjøre det som må gjøres. Når det er snakk om så viktige saker som å finne mat når en sulter er det ingen som ligger på latsiden, nettopp fordi det har en så høy prioritering for deres overlevelse. Jeg mener ikke at mennesker skal sette jobbsøk så høyt på prioriteringslisten, men dette er jo en illustrasjon på at på et visst plan har alle selvdisiplin, man må bare finne sin terskel og motivere seg til å bruke den.

[hartvedten]

Norge kan vel ikke heller helt sammenlignes med andre land når det gjelder utganspunktet vi har for å lykkes, ja noen gjør det mye bedre enn andre, men mange flere har misslyktes.

 

Det jeg ville sett for meg med et rettferdig system, hadde vært om utgangspunktet ville vært likt for alle, og det har vi mulighet for i Norge, hvem som helst kan jo komme å poste om at vi har både gratis utdannelse, og bra levevillkår hvis du vil jobbe for det.

 

Men nå er det nå slik at er du født i en over middels velstående familie er jo sjansen for at du selv skal bli velstående i Norge Mye Mye større enn en fra en familie med store økonomiske problemer, problemer med å disponere penger på en riktig måte, og faktisk kunne la barna være med på de tingene de andre barna gjør.

 

Men du vokser opp, har mange drømmer men i dag er det mange fler ting på veien som distraherer deg enn hva det var før, dette er jo opp til individet og bestemme derretter om det vil la seg distrahere eller ikke.

 

Men så lenge nesten alle i samfunnet kommer fra familier, der det står middag på bordet hver dag, du har begge foreldre, du får hjelp med enten lekser eller egene problemer, du har en noenlunde samme klær som de andre, og du føler ikke at gresset er så mye bedre på den andre siden av engen, du skal ikke bli møtt med vold som et nei.

 

mange ting er mulig i dag, men er det individets feil, som ble påvirket av sine foreldre som var til stedet eller kanskje ikke var til stede i det hele tatt, at individet tar valg som er anderledes enn andre?

[McFly]

Du beskriver jo mennesker som maktesløse filledukker som trekkes mellom påvirkningene av arv og miljø. Jeg tror det i beste fall er en forenkling av sannheten.

 

Det er i stor grad slik det er, fordi alle andre faktorer utenfor miljø og genetikk i bunn og grunn er uvitenskapelige. Alle andre faktorer forutsetter en mytologisk tro på en fri vilje.

 

Det er ingen tvil om at mennesker har forskjellig utgangspunkt, men det betyr ikke at man er dømt til å mislykkes selv om man ikke har oddsen på sin side. Hvordan forklarer du da de menneskene som har klart å jobbe seg ut av slummen de ble født inn i?

 

Ens foreldre sin økonomi er bare en slik bakgrunnsvariabel. Andre slike er som sagt ens gener, ens venner, om man blir mobbet, hvordan man blir oppdratt og så videre. Det at noen jobber seg ut av slummen viser ingenting, fordi de kan ha gode gener, ha flaks eller vokse opp i rett miljø, noe som kompenserer for ens foreldre sin dårlige økonomi. Ser man på tendensen på folk som jobber seg opp, så styrker det min argumentasjon heller enn å svekke den. Det man ser er nemlig at for land som nettopp har fått innført liberalt demokrati og kapitalisme eller blir industrialisert, så finner man mange eksempler på folk som jobber seg opp fra bunnen av. Det samme gjelder folk som kommer fra fattige land til rike land. Over tid derimot, så ser man at det blir mer og mer sjeldent at fattige jobber seg opp. I USA idag så er så å si alle som har jobbet seg opp fra fattigdommen til rikdom barn av innvandrere. Det at noen jobber seg opp fra bunnen til toppen hvis familie har bodd i USA i mange generasjoner skjer så å si aldri lenger. Det betyr at når et samfunn endres, så er det mange med gode gener som har blitt nektet muligheten til å jobbe seg opp. Når man derimot innfører like muligheter, så vil over tid de med gode gener komme seg opp, slik at det kun blir folk med dårlige gener igjen på bunnen, og færre kommer seg opp.

 

Angående internett; jeg tror de aller fleste mennesker i Norge idag har tilgang til en PC. Om ikke hjemme, så ihvertfall gjennom skole/biblioteker/venner/familie. Det at noen må jobbe hardere og konsentrere seg mer for å finne noe nyttig betyr ikke at de ikke er istand til å finne det.

 

Når man må jobbe hardere enn andre for å få til noe, så vil man uansett tape i konkurransen for dem som har lett for det. Det er uansett urealistisk at man skal sitte hos venner og søke etter slike ting.

 

Selvdisiplin kan da ikke være umulig å trenes opp? Man trenger bare tilstrekkelig motivasjon eller å prioritere sakene høyt nok, så finner man disiplinen til å gjøre det som må gjøres. Når det er snakk om så viktige saker som å finne mat når en sulter er det ingen som ligger på latsiden, nettopp fordi det har en så høy prioritering for deres overlevelse. Jeg mener ikke at mennesker skal sette jobbsøk så høyt på prioriteringslisten, men dette er jo en illustrasjon på at på et visst plan har alle selvdisiplin, man må bare finne sin terskel og motivere seg til å bruke den.

 

Så er det også slik at dess lenger det kommer fra primærbehovene, så er sjansen mindre for at man skal klare å gjøre om det til en prioritet. Det er jo også slik at om folk bruker mer energi på jobbsøk ikke vil gjøre noe som helst med fattigdomsproblemene i samfunnet som helhet. Årsaken er at det at noen bruker mer tid på jobbsøk ikke øker antallet jobber som sådant. Man konkurrerer ut andre til jobbene, men det skapes ikke flere jobber av den grunn.

 

Ellers så synes jeg at Quayle ikke svarte på det jeg skrev i sitt forrige innlegg. Det at de rike ofte har mindre penger grunnet svingninger har ingen relevans for det faktum at det er praktisk umulig at så veldig mange skal klare å starte sin egen arbeidsplass å lykkes med det. Kort og godt fordi man trenger folk som jobber under seg for å bli velstående, noe som gjør at det er praktisk umulig at alle blir velstående samtidig. Det faktum, at samfunnets struktur er bygget opp slik at ikke alle kan lykkes eller endog ha en middelklassejobb er noe Quayle systematisk har unngått å besvare i hele tråden.

Endret 14. november 2007 av McFly

[Me sjøl]

Du beskriver jo mennesker som maktesløse filledukker som trekkes mellom påvirkningene av arv og miljø. Jeg tror det i beste fall er en forenkling av sannheten.

 

Det er i stor grad slik det er, fordi alle andre faktorer utenfor miljø og genetikk i bunn og grunn er uvitenskapelige. Alle andre faktorer forutsetter en mytologisk tro på en fri vilje.

Din framstilling er misvisende, siden den fører til fatalisme. Det er ikke slik at det som skjer, skjer, og er du fast i ei bakevje så er du det på grunn av natur og miljø, ingenting å gjøre med det, eller omvendt. Denne holdningen er åpenbart kontraproduktiv og fører bare til at mennesker blir maktesløse og ikke gidder forsøke engang.

 

Det er ingen tvil om at mennesker har forskjellig utgangspunkt, men det betyr ikke at man er dømt til å mislykkes selv om man ikke har oddsen på sin side. Hvordan forklarer du da de menneskene som har klart å jobbe seg ut av slummen de ble født inn i?

 

Ens foreldre sin økonomi er bare en slik bakgrunnsvariabel. Andre slike er som sagt ens gener, ens venner, om man blir mobbet, hvordan man blir oppdratt og så videre. Det at noen jobber seg ut av slummen viser ingenting, fordi de kan ha gode gener, ha flaks eller vokse opp i rett miljø, noe som kompenserer for ens foreldre sin dårlige økonomi. Ser man på tendensen på folk som jobber seg opp, så styrker det min argumentasjon heller enn å svekke den. Det man ser er nemlig at for land som nettopp har fått innført liberalt demokrati og kapitalisme eller blir industrialisert, så finner man mange eksempler på folk som jobber seg opp fra bunnen av. Det samme gjelder folk som kommer fra fattige land til rike land. Over tid derimot, så ser man at det blir mer og mer sjeldent at fattige jobber seg opp. I USA idag så er så å si alle som har jobbet seg opp fra fattigdommen til rikdom barn av innvandrere. Det at noen jobber seg opp fra bunnen til toppen hvis familie har bodd i USA i mange generasjoner skjer så å si aldri lenger. Det betyr at når et samfunn endres, så er det mange med gode gener som har blitt nektet muligheten til å jobbe seg opp. Når man derimot innfører like muligheter, så vil over tid de med gode gener komme seg opp, slik at det kun blir folk med dårlige gener igjen på bunnen, og færre kommer seg opp.

Denne typen reduksjonisme er latterlig. Det er mulig at man teoretisk kan forklare ethvert individs livsløp gjennom bare faktorer som gener og miljø, men i praksis er det umulig å ikke tenke på individets innsats som uavhengig av natur og miljø. Dette fordi det rett og slett er altfor komplekst og altfor mye vi ikke vet til å si at vi bare er avanserte biologiske roboter som er en funksjon av vårt miljø og vår arv. Det finnes ingen i dag, verken forsker eller sofafilosof, som kan forklare et individs suksess eller mangel på suksess utelukkende på bakgrunn av dets miljø og arv.

 

Angående internett; jeg tror de aller fleste mennesker i Norge idag har tilgang til en PC. Om ikke hjemme, så ihvertfall gjennom skole/biblioteker/venner/familie. Det at noen må jobbe hardere og konsentrere seg mer for å finne noe nyttig betyr ikke at de ikke er istand til å finne det.

 

Når man må jobbe hardere enn andre for å få til noe, så vil man uansett tape i konkurransen for dem som har lett for det. Det er uansett urealistisk at man skal sitte hos venner og søke etter slike ting.

 

Selvdisiplin kan da ikke være umulig å trenes opp? Man trenger bare tilstrekkelig motivasjon eller å prioritere sakene høyt nok, så finner man disiplinen til å gjøre det som må gjøres. Når det er snakk om så viktige saker som å finne mat når en sulter er det ingen som ligger på latsiden, nettopp fordi det har en så høy prioritering for deres overlevelse. Jeg mener ikke at mennesker skal sette jobbsøk så høyt på prioriteringslisten, men dette er jo en illustrasjon på at på et visst plan har alle selvdisiplin, man må bare finne sin terskel og motivere seg til å bruke den.

 

Så er det også slik at dess lenger det kommer fra primærbehovene, så er sjansen mindre for at man skal klare å gjøre om det til en prioritet. Det er jo også slik at om folk bruker mer energi på jobbsøk ikke vil gjøre noe som helst med fattigdomsproblemene i samfunnet som helhet. Årsaken er at det at noen bruker mer tid på jobbsøk ikke øker antallet jobber som sådant. Man konkurrerer ut andre til jobbene, men det skapes ikke flere jobber av den grunn.

 

Ellers så synes jeg at Quayle ikke svarte på det jeg skrev i sitt forrige innlegg. Det at de rike ofte har mindre penger grunnet svingninger har ingen relevans for det faktum at det er praktisk umulig at så veldig mange skal klare å starte sin egen arbeidsplass å lykkes med det. Kort og godt fordi man trenger folk som jobber under seg for å bli velstående, noe som gjør at det er praktisk umulig at alle blir velstående samtidig. Det faktum, at samfunnets struktur er bygget opp slik at ikke alle kan lykkes eller endog ha en middelklassejobb er noe Quayle systematisk har unngått å besvare i hele tråden.

 

Det sier seg selv at ikke alle kan bli velstående så lenge vi definerer velstående som på inntektstoppen. Men hvis vi sammenligner med tidligere tider, så vil det ikke være så dumt å si at alle er velstående: 95% av de som lever i Norge i dag har en livsførsel som kunne konkurrere med de "velstående" for noen hundre år siden.

 

Hvorfor er det så vanskelig å tenke seg at virkeligheten er en middelvei, hvor de som ligger lavest på rangstigen i gjennomsnitt ikke er der kun selvforskyldt, men heller ikke slik at det kun er miljøet som har puttet dem der? Det er en kombinasjon av vilje og miljø som gjør at vi blir dem vi blir.

[ATWindsor]

Du beskriver jo mennesker som maktesløse filledukker som trekkes mellom påvirkningene av arv og miljø. Jeg tror det i beste fall er en forenkling av sannheten.

 

Det er i stor grad slik det er, fordi alle andre faktorer utenfor miljø og genetikk i bunn og grunn er uvitenskapelige. Alle andre faktorer forutsetter en mytologisk tro på en fri vilje.

Din framstilling er misvisende, siden den fører til fatalisme. Det er ikke slik at det som skjer, skjer, og er du fast i ei bakevje så er du det på grunn av natur og miljø, ingenting å gjøre med det, eller omvendt. Denne holdningen er åpenbart kontraproduktiv og fører bare til at mennesker blir maktesløse og ikke gidder forsøke engang.

 

 

Så fordi sannheten er ubehaglig bør man ikek ta hensyn til den når man velger styresett i samfunnet?

 

AtW

[teflonpanne]

^^ Hvordan vet dere at det er sannheten?

[ATWindsor]

^^ Hvordan vet dere at det er sannheten?

 

Me sjøl valge å argumentere med at det var ubehaglig å mene noe slikt, da forholder jeg meg til den argumentasjonen, hadde han kun sagt det ikek var sant, hadde jeg argumentert på en annen måte.

 

AtW

[Me sjøl]

Så fordi sannheten er ubehaglig bør man ikek ta hensyn til den når man velger styresett i samfunnet?

 

AtW

Poenget er jo nettopp at det ikke er sant. Det er ikke slik at vi er maktesløse til å gjøre noe med vår livssituasjon.

[teflonpanne]

Vel, McFly ser jo ut til å vite at det er sannheten, men han vet kanskje noe ikke vi andre vet.

[ATWindsor]

Så fordi sannheten er ubehaglig bør man ikek ta hensyn til den når man velger styresett i samfunnet?

 

AtW

Poenget er jo nettopp at det ikke er sant. Det er ikke slik at vi er maktesløse til å gjøre noe med vår livssituasjon.

 

HVis det er poenget ditt, så bør du holde deg til argumentere for det, ikke argumenter for alle mulig andre synspunkter (som du ikke støtter?)

 

AtW