Hvorfor tror du på kommunisme?

[Kalinken]

Forøvrig er jeg enig med deg om at evolusjonen også kan utvikle andre overlevelsesstrategier enn egoisme, men når det er snakk om menneskets evolusjon tror jeg nok at egoismen er den viktigste.

 

Nå behøver strengt tatt ikke egoisme tale for liberalismen, den kan like gjerne tale for kommunismen. Det avhenger rett og slett hvilke kulturelle preferanser som er vanlige i populasjonen. Om samfunnet man lever i ikke setter pris på materiell velstand, og ikke ønsker å slite seg ut, så kan kommunisme være egoistisk riktig. Årsaken er at ved å holde de sterke nede, så forhindrer man statusjag, og man slipper dermed å jobbe så mye. Det er jo mulig å hevde at det er dettes om skjer i primitive stammesamfunn.

Nja, det kommer vel an på hvor bredt man skal definere egoisme. Sånn jeg ser det, er det at alle deler likt uavhengig av innsats noe som motsier egoismen så mye at andre faktorer ikke kan oppveie dem. Det er bryter bare for grunnleggende med prinsippene til egoisten om å karre til seg mest mulig, å frivillig gi til andre uten at man direkte belønnes. Det å dele pengene er jo grunnleggende altruistisk, og hvis man som bieffekt får mindre arbeid ser jeg heller på det som en bonus enn som et viktig moment ved kommunismen som styreform.

 

For å si det sånn; under den industrielle revolusjon i England var det sikkert egoistisk å være kommunist for arbeiderne, fordi man da hadde fått mer midler til seg selv. Men i Norge anno 2007 gjelder det vel for det store flertallet at en stemme på et kommunistisk parti betyr mindre midler i egen lomme, og da også en uegoistisk handling.

 

Forøvrig synes jeg ikke at moderat egoisme nødvendigvis trenger å være et onde. Hvis man bruker egoismen konstruktivt kan den jo være en enorm drivkraft og motivasjonsfaktor i livet. Det er først når man begynner å bryte spillereglene ved å tråkke på andre at den blir en negativ kraft.

[AJ_89]

leser at flere setter kommunismen opp mot kapitalismen, da vil jeg vite et land som er kommunistisk og ikke har kapitalisme. Bare for og nevne 2 land som begge er kommunistiske og har kapitalisme Kina og Venezuela. Venezuela har mange store private bedrifter og mange rike familier, men på den annen side så bruker chavez oljepenger på og holde matpriser og andre varer som er nødvendige nede, han bruker også penger på utdanning slik at befolkningen kan få en god utdannelse. kina er jo også kommunistisk men har da også kapitalisme, i Kina så blomstrer økonomien og flere store bedrifter har kontorer og lignenede i Kina. Kina har også begynnt og se etter bedrifter utenlands de kan kjøpe opp altså kapitalisme.

 

Det man heller skal sette opp mot hverandre er kommunsimen og liberalismen. For den kommunistiske tanken er at alle skal ha muligheter uansett inntekt og formue uansett familie tilhørighet og det skal staten sørge for samt helse tilbud og andre oppgaver, mens den liberalistiske bygger på at hvert individ er selvstendig og ikke trenger hjelp ifra staten og at staten ikke skal påtvinge noen skatter eller lignende uansett hva skattepengene måtte gå til siden liberalismen mener at hvert individ vet best hva det vil.

 

jeg er imot begge styreformer som en helhet men mener at et samfunn fungerer best med en blandig av kommunisme og liberalisme. for vi er forskjellige som det heter i et ordtak noen liker dattera andre mora og med det mener jeg at vi har forskjellige krav til hva som øker vår livslyst, mens jeg mener staten må drive sykehus og skoler og politi og lignende siden alle har krav på lik behandling ved for eksempel et sykehus og alle har krav på lik beskyttelse mot kriminalitet og lik utdannelses muligheter

[Vaio]

Egoisme, er et ord, vi assosiere med: "alt for meg selv, dritt og dra for andre."

Hva pricks vil fremtil er Egoisme i sammenheng med "menneskeheten".

Så, Alt fra der, er rett og slett "ordspill".

[McFly]

Nja, det kommer vel an på hvor bredt man skal definere egoisme. Sånn jeg ser det, er det at alle deler likt uavhengig av innsats noe som motsier egoismen så mye at andre faktorer ikke kan oppveie dem. Det er bryter bare for grunnleggende med prinsippene til egoisten om å karre til seg mest mulig, å frivillig gi til andre uten at man direkte belønnes.

 

På den annen side er jo det å la de mest produktive beholde hele eller endog mesteparten av det de produserer mot egoismen til de andre. Det som er egoisme for noen er altruisme enn andre. Hvis de svake og middelmådige lar de sterke være i fred, så er jo det en form for altruisme fra de svake og middelmådige sin side. Det å bruke altruisme eller egoisme for å fremme en bestemt politikk er i bunn og grunn kvasifilosofisk tullball

 

Det å dele pengene er jo grunnleggende altruistisk, og hvis man som bieffekt får mindre arbeid ser jeg heller på det som en bonus enn som et viktig moment ved kommunismen som styreform. For å si det sånn; under den industrielle revolusjon i England var det sikkert egoistisk å være kommunist for arbeiderne, fordi man da hadde fått mer midler til seg selv. Men i Norge anno 2007 gjelder det vel for det store flertallet at en stemme på et kommunistisk parti betyr mindre midler i egen lomme, og da også en uegoistisk handling.

 

Jeg er ikke enig. Hva som en gjør som egoist er avhengig av hvilke preferanser og hvilken informasjon du sitter på. Hvis man ønsker seg akkurat stor nok sosial status til å skaffe seg venner, familie og lignende og ikke ønsker å jobbe hardt, samtidig som man tror at hva en har i forhold til andre er viktigere enn hvor mye man absolutt sett har. Så kan det være egoistisk riktig å stemme kommunistisk også når man bor i et samfunn så rikt som Norge. Jeg vil si at egoisme er ikke å skaffe seg selv mest mulig materiell velstand, men å skaffe seg selv mest mulig lykke uten tanke på hvordan det påvirker lykken til dem rundt en.

[Kalinken]

På den annen side er jo det å la de mest produktive beholde hele eller endog mesteparten av det de produserer mot egoismen til de andre. Det som er egoisme for noen er altruisme enn andre. Hvis de svake og middelmådige lar de sterke være i fred, så er jo det en form for altruisme fra de svake og middelmådige sin side. Det å bruke altruisme eller egoisme for å fremme en bestemt politikk er i bunn og grunn kvasifilosofisk tullball

Sant nok det egentlig. Er du lat og dum vil nok kommunisme være det beste alternativet når man tenker egoistisk.

 

Dette kommer egentlig an på om man regner seg selv som ressurssterk eller ressurssvak. Jeg vil egentlig tro at de aller fleste regner seg selv som førstnevnte (uavhengig om de virkelig tilhører den kategorien eller ikke), men det er vel noen som tilhører den siste kategorien og vet det, og for dem er jo kommunismen det egoistiske valget.

 

Jeg vil si at egoisme er ikke å skaffe seg selv mest mulig materiell velstand, men å skaffe seg selv mest mulig lykke uten tanke på hvordan det påvirker lykken til dem rundt en.

Njaah. Her føler jeg at man går mest inn på hedonisme og et veldig utvidet egoisme-begrep, men for all del, du har et poeng.

[Red Frostraven]

Altruisme:

 

Egoisme hvor målet er å få det bedre ved å gjøre det bedre for andre altruister, eller gjøre andre mennesker villige til å være god eller snill med altruisten.

Det er bare en sosial/intelligent/produktiv form for egoisme.

 

En form for egoisme som jeg er tilhenger av

 

Kort fortalt; Alt vi gjør gjør vi for vår egen del eller fordi instinktene leder oss til å gjøre det.

 

Egentlig er vel ikke egoisme noen -isme i klassisk forstand; det er ingen ideologi eller tankegang.

 

Men så igjen, egoisme er negativt ladet, og passer godt som beskrivelse for den "dumme grådige personen".

Da er den en -isme.

 

Men altruisme og snillhet og godhet er ikke definert som egoistiske handlinger i noen ordbok, og det antydes aldri at noen er altruistiske eller snille eller gode for sin egen skyld...

Noe som sansynligvis er sannheten.

Noe som betyr at vi egentlig mangler ord som passer til virkeligheten, eller mangler ord som passer til de ideologiske ikke-eksisterende versjonene av snillhet etc.

 

(Det er ikke umiddelbart egoistisk eller logisk å ofre seg selv for sine barn, men instinktivt, da foreldre som ikke ofrer seg for sine barn dør uten barn; evolusjon.)

Endret 11. november 2007 av Andre1983

[Rampage]

Poenget er at det kan fortsatt være tilhengere av kommunismen som leder landet

Men landet er ikke kommunistisk. Altså, det drives ikke en kommunistisk politikk.

 

Nei, vi er da fortsatt enige i det, men selv om vi i all forstand har "sosialister" i regjeringen her, så er ikke hele politikken sosialistisk.

 

Det jeg ba deg referere kilder til var "kommunismens fall. De har vært der, og de kvittet seg med det."

da de har vel aldri vært der.

http://en.wikipedia.org/wiki/Mongolia#Alig...he_Soviet_Union

http://en.wikipedia.org/wiki/Mongolian_People's_Republic

Ingen av linkene støtter dine utsagn.

 

The Mongolian People's Republic (Mongolian: Бугд Найрамдах Монгол Ард Улс (БНМАУ)) was a communist state in Central Asia which existed between 1924 and 1992. It was ruled by Mongolian People's Revolutionary Party and remained a loyal Soviet ally throughout its history.

 

The term Communist state (often with an upper-case 'C' to denote a state ruled by a Communist Party) originated in the West during the Cold War. It was invented to describe the form of government adopted by several countries in Eastern Europe and East Asia who followed the political model of the Soviet Union. These countries were ruled by parties which typically used the name "Communist Party of [country]." Since the separation of Party and State became very blurred in those countries, it seemed logical to name them "Communist states," by analogy with the Communist parties that ruled them.

 

Communist states do not use the term Communist state to describe themselves, however. Within Marxist theory, world communism is the final phase of history at which time the state would have withered away; therefore "communist state" is a contradiction in terms. Current states are either in the capitalist or socialist phase of history, and the role of the Communist Party (i.e., the vanguard party) is to pull a nation toward the communist phase of history.

 

Heterodox Marxists have also opposed the usage of the term "communist state." Since the 1930s, anti-Stalinist Marxists have argued that the existing communist states did not actually adhere to Marxism, but rather to a perversion of it that was heavily influenced by Stalinism. This critique was based on a variety of arguments, but nearly all anti-Stalinist communists argued that the Soviet model did not represent the interests of the working class. As such, Trotskyists referred to the Soviet Union as a "degenerated workers' state," and called its satellites "deformed workers states." Theoretically, all Marxists agree that democracy (the rule of the people) is essential to both socialism and communism, but the factions disagree on the particular form that this democracy should take.

 

Not every country ruled by a Communist party is viewed as a Communist state. As noted above, the term Communist state has been created and used by Western political scientists to refer to a specific type of one-party state. Communist parties have won elections and governed in the context of multi-party democracies, without seeking to establish a one-party state. Examples include Republic of Nicaragua (in the 1980s), Republic of Moldova (presently), and the Indian states of Kerala, West Bengal and Tripura. These countries and states do not fall under the definition of a Communist state.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Communist_state

[NikkaYoichi]

Jeg fatter ikke hva som er så galt med at en person som har satset penger på å skape en bedrift tjener mer enn Jonas som ikke engang orker å ta en utdannelse og derfor må jobbe i kassa på Rimi.

 

Jeg unner Rimi-Hagen, Rema-Reitan, Røkke og gjengen de pengene de har. Selv om jeg gjerne skulle tjent bedre.

[Rampage]

Jeg fatter ikke hva som er så galt med at en person som har satset penger på å skape en bedrift tjener mer enn Jonas som ikke engang orker å ta en utdannelse og derfor må jobbe i kassa på Rimi.

 

Jeg unner Rimi-Hagen, Rema-Reitan, Røkke og gjengen de pengene de har. Selv om jeg gjerne skulle tjent bedre.

 

Men nå er ikke poenget at de skal tjene like mye. Poenget er at ett særdeles mindretall ikke skal være elitistisk og være innehaver av så godt som alle ressursene som er tilgjengelig.

 

Og premisset ditt går ut på at jobbe i kassa på rimi er "taperjobb" som ikke fortjener god lønn. Som enkelte, blant annet Vaio har hevdet gjennom denne tråden. Disse jobbene er det flest av, de er avgjørende for at ett samfunn kan fungere. Det at folk ikke "gidder å utdanne seg" er tåpelig. Det er mange som trives i den servicebransjen, mennesker er forskjellige. Ikke alle kan være ledere, for da fungerer rett og slett ikke verden.

 

Selvfølgelig, mange som tjener godt og skaper disse arbeidsplassene og verdiene fortjener også å tjene mer. Men når de allikavel tjener så mye at de kan velte seg i luksus. Så er det bare fornuftig at man fordeler godene litt slik at det kommer flest mennesker til gode. Da mange av disse menneskene er hele grunnlaget for rikdommen til å begnne med.

 

Det er en teori som tar utgangspunkt i likhet og solidaritet. Disse kommunistpartiene eller sosialistiske partiene plukker mye fra marxismen. Men jeg tviler sterkt på at noen forventer verdenskommunisme.

[NikkaYoichi]

Jeg fatter ikke hva som er så galt med at en person som har satset penger på å skape en bedrift tjener mer enn Jonas som ikke engang orker å ta en utdannelse og derfor må jobbe i kassa på Rimi.

 

Jeg unner Rimi-Hagen, Rema-Reitan, Røkke og gjengen de pengene de har. Selv om jeg gjerne skulle tjent bedre.

 

Men nå er ikke poenget at de skal tjene like mye. Poenget er at ett særdeles mindretall ikke skal være elitistisk og være innehaver av så godt som alle ressursene som er tilgjengelig.

 

Og premisset ditt går ut på at jobbe i kassa på rimi er "taperjobb" som ikke fortjener god lønn. Som enkelte, blant annet Vaio har hevdet gjennom denne tråden. Disse jobbene er det flest av, de er avgjørende for at ett samfunn kan fungere. Det at folk ikke "gidder å utdanne seg" er tåpelig. Det er mange som trives i den servicebransjen, mennesker er forskjellige. Ikke alle kan være ledere, for da fungerer rett og slett ikke verden.

 

Selvfølgelig, mange som tjener godt og skaper disse arbeidsplassene og verdiene fortjener også å tjene mer. Men når de allikavel tjener så mye at de kan velte seg i luksus. Så er det bare fornuftig at man fordeler godene litt slik at det kommer flest mennesker til gode. Da mange av disse menneskene er hele grunnlaget for rikdommen til å begnne med.

 

Det er en teori som tar utgangspunkt i likhet og solidaritet. Disse kommunistpartiene eller sosialistiske partiene plukker mye fra marxismen. Men jeg tviler sterkt på at noen forventer verdenskommunisme.

 

Men forstår du ikke sammenhengen av ytelse og avkastning? Hvis vi tar Rema-Reitan som eksempel. Han eier(nå er det vel teknisk sett sønnene som eier sjappa tror jeg), alle Rema 1000-butikkene, 7-eleven, Narvesen og gud vet hva, synes du ikke det er naturlig at han har god avkastning når han eier så suksessrike kjeder? Du bør kanskje være klar over at det ikke er lønnen hans som er så høy, det er avkastning fra suksessrike bedrifter. Du kan aldri klare å forsvare, for meg i alle fall, ett syn som forfekter at han som sitter i kassa på den lokale Rema1000-butikken skal tjene tilnærmet det samme som han som eier og styrer skuta. Han som styrer skuta har tross alt skutt inn sine hardt inntjente midler på å utvide butikken sin. Reitan startet på bunnen med en liten butikk, men har i dag overflod, nettopp fordi at han i mange år har jobbet hardt og utvidet sitt imperium. At en "under achiever" som velger å sitte i kassa på Rema fremfor å skape sin egen fremtid, kanskje han er for feig til å satse alt han eier for drømmen sin eller kanskje han bare liker å ha en "dead end job". Hva som er motivet er ikke så viktig for meg, men ønsker man at samfunnet skal gå fremover så må man tillate at folk kan bli rike på drømmen sin og ikke gjøre alt man kan for å stikke kjepper i hjulene for dem.

 

For meg så er en kassajobb en taperjobb, nettopp fordi at det ikke krever noe som helst av kunnskap eller evner over det å kunne sitte på en stol og ta betalt for de varene man drar forbi en detektor. For meg er det naturlig at en jobb som alle kan gjøre blir betalt dårligere enn en jobb som faktisk krever ett minimum av innsats for å oppnå. Jeg ser på ingen måte ned på de som sitter i kassa i nærbutikken, men jeg vil uansett påstå at de ikke kan klage over at de tjener for dårlig. Jeg tjener jo også dårlig i forhold til andre med min utdannelse, men jeg jobber her fordi at jeg trives, ikke på grunn av at jeg tjener dårlig. Foreløpig så er dette drømmejobben min, selv om jeg gjerne skulle tjent det dobbelte som de fleste av mine medstudenter faktisk gjør.

 

Hvorfor skal man være misunnelig på de som har mer? Hvorfor er det så forferdelig for deg at Hagen og Reitan kan tørke seg i ræva med tusenlapper? Det er jo faktisk realiteten, de kan tørke seg i ræva med penger og allikevel ha nok penger til salt på grøten. For meg er det en naturlig følge av at du og jeg faktisk handler i butikkene deres. Jeg har også en drøm om å gjøre store penger, men har ikke klart å finne ut hvordan jeg skal tjene pengene enda. Jeg sparer så mye jeg klarer, for å ha kapital til å utføre stuntet en vakker dag. Den dagen jeg finner ut en metode å omsette mine midler til en større mengde kapital så kommer jeg jammen til å gjøre det også. Du må satse for å vinne, det å jobbe i kassa på Rimi gjør bare eieren rikere, ønsker du selv å bli rik så må du få ræva i gir å satse noe. Du visste kanskje ikke at disse gutta ikke bestandig har vært rik. Hvem skulle trodd at fiskeren skulle bli multimillionær? Han hadde sikkert ikke trodd det heller, men han har klart det. Startet med en fiskebåt og er i dag en av Norges mest suksessrike foretningsmenn. Han har vel ikke en gang fullført folkeskolen. Kan du gjette hvem jeg tenker på?

 

At de rike bare blir rikere er jo selvfølgelig sant. Årsaken er enkel. De bruker ikke opp pengene. De investerer de pengene de tjener i nye prosjekter som gir avkastning. De satser penger for å vinne penger. Hva om sosialistene hadde brukt mer energi på å prøve å gjøre noe nyttig fremfor å sutre over at andre er rikere og har mer kapital enn dem, kanskje de hadde sluppet å være fattige tapere da?

[McFly]

For meg så er en kassajobb en taperjobb, nettopp fordi at det ikke krever noe som helst av kunnskap eller evner over det å kunne sitte på en stol og ta betalt for de varene man drar forbi en detektor. Jeg ser på ingen måte ned på de som sitter i kassa i nærbutikken, men jeg vil uansett påstå at de ikke kan klage over at de tjener for dårlig.

 

Det der er sannelig en herlig selvmostigelse.

[Rampage]

Jo, selvfølgelig. Jeg sier ikke at han ikke fortjener det. Det står stor respekt av de menneskene som utretter så mye. Og de fortjener pengene de får inn. Men det som er poenget, er at de pengene de tjener. Ihvertfall hvis man henter ut flere ideer fra marxismen, som er poenget med tråden. Så skal dette fordeles (til en viss grad selvfølgelig, han skal fortsatt tjene grovt mer enn arbeiderklassen. Men ikke slik at karen kan kjøpe seg ett eget land mens de som jobber for ham sliter med pålegg på skivene. Referer til Vaio sitt fantastisk livssyn) utover samfunnet, da det er samfunnet som har gjort det mulig å skape disse verdiene.

 

Jeg er fullt klar over at veldig mange har jobbet seg opp fra ingenting, noen har ikke utdannelse en gang. De bare har naturlige instinkter, oppfinnsomhet og markdesforståelse som gjør at de fortjener det. Jeg bare refererer igjen til det å dele litt av godene. Slik at felleskapet og samfunnet har det best mulig. Som er politkken til Norge og er grunnlaget for hvor bra vi har det her.

 

Misunnelse er vel uansett ganske naturlig, og er en drivkraft for å skape verdier og andre ting. Jeg misunner deg for din flotte veltrente kropp og prøver å oppnå det samme, du eier en ferrari og gudene vet hva. Jeg vil også og prøver å oppnå noe, å finne opp noe, å skape noe. Det er ikke forferdelig for meg at de kan tørke seg i ræva med tusenlapper. Sålenge de bidrar og deler til en grad med andre.

[NikkaYoichi]

For meg så er en kassajobb en taperjobb, nettopp fordi at det ikke krever noe som helst av kunnskap eller evner over det å kunne sitte på en stol og ta betalt for de varene man drar forbi en detektor. Jeg ser på ingen måte ned på de som sitter i kassa i nærbutikken, men jeg vil uansett påstå at de ikke kan klage over at de tjener for dårlig.

 

Det der er sannelig en herlig selvmostigelse.

 

Det er det så absolutt ikke. Det er fullt mulig å mene at noen har en taperjobb uten å se ned på dem.

 

 

Edit: Editerer inn en quote jeg, siden du hadde svart mens jeg svarte på ett foregående innlegg.

Jo, selvfølgelig. Jeg sier ikke at han ikke fortjener det. Det står stor respekt av de menneskene som utretter så mye. Og de fortjener pengene de får inn. Men det som er poenget, er at de pengene de tjener. Ihvertfall hvis man henter ut flere ideer fra marxismen, som er poenget med tråden. Så skal dette fordeles (til en viss grad selvfølgelig, han skal fortsatt tjene grovt mer enn arbeiderklassen. Men ikke slik at karen kan kjøpe seg ett eget land mens de som jobber for ham sliter med pålegg på skivene. Referer til Vaio sitt fantastisk livssyn) utover samfunnet, da det er samfunnet som har gjort det mulig å skape disse verdiene.

Det fordeles jo allerede. Mannen betaler skatt akkurat som du og jeg gjør samt at de som jobber i butikkene hans mottar lønn. Mener du virkelig at de som jobber for ham skal ha noen som helst fortjeneste av at han har vært smartere enn dem? Er det ikke eieren som har vært smart og gjort en innsats og satset og vunnet gullfuglen som fortjener avkastningen og ikke de som faktisk ikke har satset? Jeg forstår ærlig talt ikke en slik tankegang.

 

Jeg er fullt klar over at veldig mange har jobbet seg opp fra ingenting, noen har ikke utdannelse en gang. De bare har naturlige instinkter, oppfinnsomhet og markdesforståelse som gjør at de fortjener det. Jeg bare refererer igjen til det å dele litt av godene. Slik at felleskapet og samfunnet har det best mulig. Som er politkken til Norge og er grunnlaget for hvor bra vi har det her.

 

Måten godene deles på er at de betaler skyhøye skatter. Forstår fortsatt ikke helt hvorfor man skal straffes for å lykkes.

 

Misunnelse er vel uansett ganske naturlig, og er en drivkraft for å skape verdier og andre ting. Jeg misunner deg for din flotte veltrente kropp og prøver å oppnå det samme, du eier en ferrari og gudene vet hva. Jeg vil også og prøver å oppnå noe, å finne opp noe, å skape noe. Det er ikke forferdelig for meg at de kan tørke seg i ræva med tusenlapper. Sålenge de bidrar og deler til en grad med andre.

 

Det er forskjell på misunnelse og det å kunne erkjenne at andre har lyktes og prøve å gjenskape det de har gjort. Jeg unner rikingene alt de har jeg, men det frarøver meg ikke retten til å selv prøve å bli rik. Misunnelse er farlig rett og slett.

Endret 12. november 2007 av Quayle

[Naranek]

At en "under achiever" som velger å sitte i kassa på Rema fremfor å skape sin egen fremtid, kanskje han er for feig til å satse alt han eier for drømmen sin eller kanskje han bare liker å ha en "dead end job". Hva som er motivet er ikke så viktig for meg, men ønsker man at samfunnet skal gå fremover så må man tillate at folk kan bli rike på drømmen sin og ikke gjøre alt man kan for å stikke kjepper i hjulene for dem.

Det var ikke med måte. Slik jeg ser det er det begrenset hvor mange tusen ganger hardere det kan være å være sjef enn å ha en vanlig jobb 8 timer om dagen. Uansett hvordan man vrir og vender på det er det ikke mulig å jobbe så mye mer enn 3x mer enn i en slik jobb.

 

Hvordan man ser på dette er helt opp til hver enkelt. Man kan også si at grunnen til at bedriftseiere tjener så godt er at de får folk til å jobbe for seg for mindre enn jobben de gjør strengt tatt er verd. Min oppfatning er at det til en viss grad må være sånn, men at det også er samfunnets oppgave å beskytte enkeltpersoner for at ikke det skal bli for lett å tvinge folk til å jobbe for veldig lav lønn.

[McFly]

Måten godene deles på er at de betaler skyhøye skatter. Forstår fortsatt ikke helt hvorfor man skal straffes for å lykkes.

 

Det blir galt å hevde at de straffes, fordi de fortsatt sitter igjen med langt mer enn andre.

 

Det er forskjell på misunnelse og det å kunne erkjenne at andre har lyktes og prøve å gjenskape det de har gjort. Jeg unner rikingene alt de har jeg, men det frarøver meg ikke retten til å selv prøve å bli rik. Misunnelse er farlig rett og slett.

 

Total mangel på misunnelse kan være minst like farlig, fordi det fører til at middelmådighetene lar de rike og mektige få alt for stor makt, slik som i USA på attenhundretallet.

[Rampage]

Jo, selvfølgelig. Jeg sier ikke at han ikke fortjener det. Det står stor respekt av de menneskene som utretter så mye. Og de fortjener pengene de får inn. Men det som er poenget, er at de pengene de tjener. Ihvertfall hvis man henter ut flere ideer fra marxismen, som er poenget med tråden. Så skal dette fordeles (til en viss grad selvfølgelig, han skal fortsatt tjene grovt mer enn arbeiderklassen. Men ikke slik at karen kan kjøpe seg ett eget land mens de som jobber for ham sliter med pålegg på skivene. Referer til Vaio sitt fantastisk livssyn) utover samfunnet, da det er samfunnet som har gjort det mulig å skape disse verdiene.

Det fordeles jo allerede. Mannen betaler skatt akkurat som du og jeg gjør samt at de som jobber i butikkene hans mottar lønn. Mener du virkelig at de som jobber for ham skal ha noen som helst fortjeneste av at han har vært smartere enn dem? Er det ikke eieren som har vært smart og gjort en innsats og satset og vunnet gullfuglen som fortjener avkastningen og ikke de som faktisk ikke har satset? Jeg forstår ærlig talt ikke en slik tankegang.

 

 

Måten godene deles på er at de betaler skyhøye skatter. Forstår fortsatt ikke helt hvorfor man skal straffes for å lykkes.

Nå er det jo kremt, skatter og avgifter som er denne formen for fordeling av godene jeg snakker om og er den mest rettferdige i den forstand at man skal ta vare på hele samfunnet. Du kan jo se på det som en straff. Det er muligens det, men de fleste som tjener så mye, kan referere til de karene du har allerede nevnt, så har de råd til å avse litt når grunnen til at han har så mye er fordi det er mennesker som jobber for ham og skaper verdier. Og ved å dele, tar man vare på grunnsteinen i samfunnet og økonomien. Da mer penger til den klassen fører til større forbruk som igjen fører til mer penger til de som står bak bedriftene som yter diverse tjenester.

 

 

Misunnelse er vel uansett ganske naturlig, og er en drivkraft for å skape verdier og andre ting. Jeg misunner deg for din flotte veltrente kropp og prøver å oppnå det samme, du eier en ferrari og gudene vet hva. Jeg vil også og prøver å oppnå noe, å finne opp noe, å skape noe. Det er ikke forferdelig for meg at de kan tørke seg i ræva med tusenlapper. Sålenge de bidrar og deler til en grad med andre.

 

Det er forskjell på misunnelse og det å kunne erkjenne at andre har lyktes og prøve å gjenskape det de har gjort. Jeg unner rikingene alt de har jeg, men det frarøver meg ikke retten til å selv prøve å bli rik. Misunnelse er farlig rett og slett.

 

Nå er det å erkjenne at andre har lykkes å ville oppnå det samme en grad av misunnelse der du ønsker deg det samme. Og det blir en drivkraft. Det er mange grader av misunnelse, som det meste annet.

[NikkaYoichi]

At en "under achiever" som velger å sitte i kassa på Rema fremfor å skape sin egen fremtid, kanskje han er for feig til å satse alt han eier for drømmen sin eller kanskje han bare liker å ha en "dead end job". Hva som er motivet er ikke så viktig for meg, men ønsker man at samfunnet skal gå fremover så må man tillate at folk kan bli rike på drømmen sin og ikke gjøre alt man kan for å stikke kjepper i hjulene for dem.

Det var ikke med måte. Slik jeg ser det er det begrenset hvor mange tusen ganger hardere det kan være å være sjef enn å ha en vanlig jobb 8 timer om dagen. Uansett hvordan man vrir og vender på det er det ikke mulig å jobbe så mye mer enn 3x mer enn i en slik jobb.

 

Hvordan man ser på dette er helt opp til hver enkelt. Man kan også si at grunnen til at bedriftseiere tjener så godt er at de får folk til å jobbe for seg for mindre enn jobben de gjør strengt tatt er verd. Min oppfatning er at det til en viss grad må være sånn, men at det også er samfunnets oppgave å beskytte enkeltpersoner for at ikke det skal bli for lett å tvinge folk til å jobbe for veldig lav lønn.

 

Du har jo ikke forstått poenget. Det er ikke hvor hardt man jobber som er grunnlaget for hvor mye penger du tjener. Eiere av store bedrifter og suksessrike kjeder jobber nødvendigvis ikke hardt, men de har folk som jobber under seg. De ansetter altså folk for å få pengene sine til å yngle. Hvorfor skal vi begrense avkastningen fra bedrifter som gjør store penger? Altså en bedrift som hanker inn milliarder i løpet av ett år, vil nødvendigvis også gi avkastning til eieren(e), ikke for at disse jobber så jævla hardt, men at de eier bedriften og således kan ta ut utbytte.

 

Hvis du setter dine penger i aksjefond eller spekulerer i aksjer så jobber du ikke hardt, men pengene dine arbeider for deg. Du vil kunne tjene store penger hvis du bare tør å satse.

[Naranek]

Du har jo ikke forstått poenget. Det er ikke hvor hardt man jobber som er grunnlaget for hvor mye penger du tjener.

Det var et av punktene du brukte som begrunnelse for hvorfor det skal være slik.

 

Eiere av store bedrifter og suksessrike kjeder jobber nødvendigvis ikke hardt, men de har folk som jobber under seg. De ansetter altså folk for å få pengene sine til å yngle. Hvorfor skal vi begrense avkastningen fra bedrifter som gjør store penger?

Fordi man godt kan si at de får dem på bekostning av dem som har gjort jobbene som er nødvendig for at bedriften skal skal tjene penger. Skal vi ha sosiale goder må også de pengene taes fra et sted.

 

Hvis du setter dine penger i aksjefond eller spekulerer i aksjer så jobber du ikke hardt, men pengene dine arbeider for deg. Du vil kunne tjene store penger hvis du bare tør å satse.

Pengene mine gjør ikke en ting for meg, andre gjør det, men fordi jeg har penger og de ikke har kan jeg kreve at de skal betale blodpris hvis de lykkes bedre enn andre med det de gjør. Det er ikke gitt at det alltid er en optimal løsning. Kanskje kunne f.eks. et kontrollert monopol vært bedre, slik at ikke en haug med grupper prøver å løse den samme oppgaven på omtrent like god måte, og der den som vinner gjør det fordi de var best på markedsføring.

[Red Frostraven]

Jeg fatter ikke hva som er så galt med at en person som har satset penger på å skape en bedrift tjener mer enn Jonas som ikke engang orker å ta en utdannelse og derfor må jobbe i kassa på Rimi.

 

Jeg unner Rimi-Hagen, Rema-Reitan, Røkke og gjengen de pengene de har. Selv om jeg gjerne skulle tjent bedre.

 

Ja selvfølgelig; og barna, og barnebarna og barnas barn og barnebarn -- og all slekt i 100 generasjoner skal selvfølgelig nyte godt av at Rimi-hagen gjorde en heldig investering.

 

Det er der problemet ligger, i alle fall for min del.

 

Mennesker med nok penger kan i teorien legge seg ned og aldri arbeide igjen, og leve på rentene resten av livet -- og det kan også barna deres.

 

Og igjen:

 

”Cæsar slo gallerne”

”Hadde ikke Cæsar en gang med seg en kokk?"

 

Du kan tegne et romfartøy som gjør at vi kan leve og bo på mars...

og selv om IDEEN er verdt milliarder i et kapitalistisk samfunn, så er ikke arbeidet til tegneren verdt stort mer enn hva andre ingeniører tegner.

Jeg ville aldri funnet på å ta mer en maksimalt dobbelt av normal lønn, for en slik tegning, dersom jeg var ingeniøren bak den -- fordi jeg anerkjenner at jeg har brukt opp et potensiale som lå der, som nå er brukt opp.

 

Noen andre må bygge den, og jobben deres er enda mer krevende enn hva jobben min var.

Og når Stein Erik Hagen får i gang en kjede er det kun effektiviteten og besparelsene i hans kjede i forhold til andres kjeder som kan kalles reell produksjon: For potensiale / markedsandelen firmaet hans tar opp gjør at ingen andre kan gjør det samme som ham.

 

Alt han har produsert er "besparelser".

Økt salg er ikke reell verdiskapning.

Å ansette noen er kun verdt det man sparer på det gjeldende konseptet i forhold til konkurerende konsept.

 

Så vidt jeg vet er ikke Rimi spesielt mye mer effektivt enn sine konkurrenter.

Så verdiskapningen er nesten på null.

 

Jeg ville heller sett at staten tilrettela for mye mer utdannelse; ga betaling for å ta en utdannelse, slik at menneskene som arbeider i kassen på rimi heller kan gjøre noe reellt produktivt som å løse kreftgåten eller...

tegne romfartøy som kan reise til mars.

 

De fleste jeg vet om som jobber i butikker jobber i butikker fordi de ikke har råd til å ta en utdannelse.

Jeg og kjæresten min og min sønn betaler 13000 i regninger hver måned; og skole koster minst 50 000 året for offentlig skole.

 

Det er en misforståelse ute og går: At de som ikke tar utdannelse er late.

Det stemmer ikke.

Man må arbeide hardt for å gå på skole med mindre man er i den høyere middelklassen eller i elite-klassen; med foreldre som kan betale noen tusen hver måned.

I Norge.

 

Legg så til at man hater jobben fordi den er kjedelig og meningsløs, depressjoner fordi alt man gjør på skolen av irrelevante oppgaver år ut og år inn, hele dagen, er kjedelig og meningsløst -- så får du vite hvorfor folk slutter i skolen og går over til å kun å arbeide.

 

Husk at alle er forskjellig: Og at for noen er alt utenom det de ønsker å utdanne seg til kjedelig.

Tenk deg det du hater mest av alt av matvarer/drikkevarer.

Tenk deg at det er den matvaren som skal fortæres på skolen, 8 timer hver dag, i mange år -- uten at du får noe du liker i løpet av tiden du er der.

 

Da forstår du hvorfor folk slutter i skolen.

Og dersom du mener det likevel ville vært enkelt å fullføre: Bare prøv å fortære en bit av varen hvert minutt i åtte timer hver dag i bare en uke; såpass mye av varen at du ikke trenger og ikke kan spise annen mat.

[Myagos]

Ja selvfølgelig; og barna, og barnebarna og barnas barn og barnebarn -- og all slekt i 100 generasjoner skal selvfølgelig nyte godt av at Rimi-hagen gjorde en heldig investering.

Det er der problemet ligger, i alle fall for min del.

 

 

Så du mener at når en av dine slektninger dør så skal ikke den personen få bestemme hvor pengene skal gå? Når jeg blir gammel og skal dø vil jeg selvfølgelig gi penge jeg har tjent videre til mine familiemedlemmer, blir jeg rik er det bare en bonus.