Mobbing har ødelagt livet mitt

[Kiruk]

Jeg kjenner meg igjen i noe av det du sier her, jeg hadde riktig nok noen venner, men slet også med større folkemasser, trivdes ikke på fester, slet med søvn osv.

 

Det som hjalp meg var det som mange allerede har nevnt. Etter ett år på VGS flyttet jeg til en annen by og begynte på en ny skole. Det føltes akkurat som du beskrev USA-turen din.

 

Sett deg selv målet om å gjennomføre dette året med så gode karaterer du kan (uten å slite deg ut). Så kan du betrygge deg med at når dette året er ferdig, så kan du dra _hvor_ du vil og gjøre så og si hva du vil. En ny start.

[jayplay]

Modig gjort at du skriver dette her. Det står det respekt av. Blir kvalm av å lese det du skriver. Mobbing er desidert det værste jeg vet. Du skal være russ i år? Jeg også. Skal du på tryvann? I så fall kan vi møtes et sted også kan du vise meg vanen/bussen til de som har vært jævlige mot deg. Jeg kan ta med meg hele min buss samt 1-2 andre busser og ødelegge de helt. Jeg er seriøs på dette her. Ta kontakt vær så snill

[IntelAmdAti]

Jeg aner rett å slett ikke hva jeg skal gjøre. Søsteren min har sagt at jeg må komme meg til psykolog, men jeg orker rett å slett ikke det.

 

Tenk positivt og vær sterk, så klarer du deg fint. At du har vært eller er et mobbeoffer trenger ikke å være et hinder for deg på noen måte, det kan faktisk bli din store styrke og fordel. Se hva du klarer å utrette på tross av mobbingen, se at du klarer å utvikle deg når andre for lengst ville ha gitt opp.

Du kan ikke styre hvilke kriser som skal møte deg i livet, men du styrer helt hvordan du skal takle dem.

Tenker du at mobbingen har ødelagt oppveksten eller livet ditt har du noe å jobbe med, slik tankegang ødelegger deg. Den verste formen for mobbing er den du begår mot deg selv, når du begynner å tro på det mobberne sier og ikke klarer å slutte å tenke på det. Mobberne er ikke i nærheten men likevel fortsetter du å tenke "jeg er en fiasko, ikke verdt noenting, ingen bryr seg om meg" - jeg tror ingenting ødelegger dine ambisjoner og drømmer mer enn dette.

Du glemmer mobbingen om noen år likevel.

 

Prøv time hos psykolog, for mange føltes det som et nederlag men de har misforstått poenget. Du går ikke til psykolog fordi det er noe galt med deg, men fordi du kan trenge litt veiledning, motivasjon og støtte.

 

Over skyene skinner solen alltid.

Endret 14. april 2008 av Pycnopodia

[MysticoN]

det beste rådet jeg kan gi deg er å droppe skolen du går på. ta resten av året fri og dra å få noen å snakke med.

 

Når neste skole år starter så flytt til en annen plass, selv flyttet jeg fra hjem byen når jeg var 16. ikke på samme grunlaget som deg, men jeg bare måtte komme meg hjemmenfra.

 

du sier selv at i usa fikk du en ny start noe som funket bra for deg, så kanskje dra tilbake. få kontakt med noen du kjenner der igjen å studere / jobbe der litt?

 

når du kommer tilbake så driter du i byen / plassen du er fra og finner deg en HELT ny skole /by. en by du vet at ingen kjenner deg. trenger ikke å dra så langt tenker jeg.

 

Men det var fint av deg å poste dette her. jeg tor og håper at du går lysere tider i møte.

 

som andre har nevnt så er det bare å sende en pm vist du vil ha noen å snakke med. kan også prate litt over msn vist du føler for det. er ikke ute etter å være din nye psykolog men en å prate med.

 

lykke til.

[SurfingElite]

Kom deg igjennom de siste månedene på VGS, du kan klare det!

Bryter du nå så har du sløst vekk mye arbeid og det kommer du til å angre på i fremtiden.

 

Deretter er det opp til deg å finne ut hva du har lyst til å gjøre, men hva med å flytte tilbake til USA? Prøve deg et år på college?

Er selv utvekslings student og vet at amerikanere er generelt mer hyggelige og imøtekommende. Om du hadde et flott high school år så får du helt sikkert et bra college år også. Jeg vet selvsagt ikke om dette er aktuellt, men det er hvertfall et forslag.

 

Lykke til!

[Warrior Elite]

Forrige russefest traff jeg på en av mobberne fra ungdomsskolen. Han satt seg ved siden av meg, og dro opp igjen alt fra mobbeårene. Han ble skikkelig frekk i kjeften, og jeg satt og vurderte om jeg skulle skalle han ned eller ikke. Jeg fikk så utrolig lyst til å torturere den jævelen til døde, sammen med resten av mobberne.

Det hele endte med at jeg gikk, noe som var til det beste.

Du skulle ha skalla han ned, ikke la folk tråkke på deg!!!

Virker som om du lar deg tråkke på og tar deg nær av ting.

Eksempel hvis du snubler i en dørstokk, så blir det blåst opp sa du.

Hva med å bare le av det selv også, ler du først av en flau hendelse blir det ikke så flaut allikevel. Når jeg gikk i 2 på vgs så tryna jeg ned hele trappa alle lo, jeg lo litt selv og gikk videre.

 

Du må være mer trygg på deg selv og ikke la folk presse deg ned.

Vet a faen om det hjalp deg jeg skrev as.

 

det beste rådet jeg kan gi deg er å droppe skolen du går på. ta resten av året fri og dra å få noen å snakke med.

 

Når neste skole år starter så flytt til en annen plass, selv flyttet jeg fra hjem byen når jeg var 16. ikke på samme grunlaget som deg, men jeg bare måtte komme meg hjemmenfra.

 

du sier selv at i usa fikk du en ny start noe som funket bra for deg, så kanskje dra tilbake. få kontakt med noen du kjenner der igjen å studere / jobbe der litt?

 

når du kommer tilbake så driter du i byen / plassen du er fra og finner deg en HELT ny skole /by. en by du vet at ingen kjenner deg. trenger ikke å dra så langt tenker jeg.

 

Men det var fint av deg å poste dette her. jeg tor og håper at du går lysere tider i møte.

 

som andre har nevnt så er det bare å sende en pm vist du vil ha noen å snakke med. kan også prate litt over msn vist du føler for det. er ikke ute etter å være din nye psykolog men en å prate med.

 

lykke til.

Ikke hør på han, han vet ikke hva han snakker om.

[Luringfax]

Modig av deg og skrive dette her. Jeg er virkelig imponert.

Mitt eneste tips er jo og flytte tilbake til statene..?

[Gjest "mobbeoffer"]

Takk for alle gode svar. Jeg har ikke sluttet på skolen, og har bare et par eksamener igjen før jeg er ferdig på denne skolen.

 

Allikevel har dette vært en drittdag. Det er bursdagen min (14.05), hvor jeg feirer 19 år. Bursdager er noe jeg egentlig aldri har tatt særlig seriøst utenom en fin familiesamling, men det har alltid vært fint med noen få gratulasjoner.

Dagen startet med at jeg fikk noen gratulasjoner fra selve familien (altså mor og far), og deretter dro jeg til skolen.Ingen der viste at jeg hadde bursdag. Jeg var usynelig for absolutt alle sammen, helt fram til noen hadde sett på facebook at jeg fylte år. Jeg fikk dermed noen få gratulasjoner, men allikevel unnlot de fleste å gratulere meg (vet ikke om de viste det eller om de bare ga faen). Jeg følte meg et spøkelse hele dagen.

 

Dog, jeg inviterte de som gratulerte meg til et lite vors, i å med at de fleste i klassetrinnet mitt skulle ut (russ). Hvor mange kom? 1 person, som jeg en gang ikke hadde invitert. Virkelig vellykket! Det endte med at jeg drakk meg nokså full, og stakk ut blant resten av russen (selv om jeg egentlig ikke liker å drikke meg full). Igjen så enset egentlig ingen at jeg hadde bursdag!

Ærlig talt, det er sikkert ingenting å syte over, men allikevel så er det ganske kjedelig å ikke bli husket.

 

Beklager hvis denne posten preges av alkohol, men jeg er nogen lunde full.

Gratulerer for meg selv.

[SurfingElite]

Gratulerer med dagen !

[alskfjas]

Gratulerer med overstått!

Stå på videre, du har ikke lenge igjen av VGS.

Jeg vil råde deg til å fortsette treningen. Det bidrar ofte til økt selvtillit hos mange.

Vet ikke om du skal inn i militæret? Det tror jeg ville vært en positiv opplevelse for deg. Der stiller alle som regel likt. Ingen kjenner hverandre. Man knytter bånd med de man bor på rom med evt er på lag med, og det er virkelig spesielle vennskap du har livet ut. Det virker som du er, eller har vært, i god form. Da stiller du ekstra sterkt, og kan fort få respekt bare av det, hvis feks du er den på laget som løper 3000m raskest eller bærer tyngst sekk.

Uavhengig av om du skal i militæret, har du kanskje tenkt på høyere utdanning. Også her har du en anledning til å starte med blanke ark. Søk utdanning innenfor noe som interesserer deg, så møter du sikkert likesinnede. Engasjer deg i linjeforening, studentersamfunn e.l. der du går skole, da får du garantert mange nye venner. Når du kommer så langt, er nok folka rundt deg mer modne enn det du er vant med fra barn/ungdommen, og tar deg for den du er. Og du virker som en sterk og positiv person, tross alt.

En med din innstilling kommer langt i livet, det er jeg sikker på.

[theoriginalAidskake]

Å herregud, får helt vondt av det innlegget. Dessverre er livet sånn for noen. Håper mobberne innser en dag hvor jævlig teite de var og faktisk ber om unnskyldning, selv om det ikke hjelper deg i ettertid. Skikkelig lavmål av folk det der.

Du har opplevd mye motgang, og det er utrolig tøft av deg å dele det med oss.

 

Og gratulerer med dagen!

 

 

[Lakus]

Dette var et veldig sterkt innlegg å lese! Jeg føler virkelig med deg. Du har ikke hatt det lett og du har gjennomgått ting som ingen bør gjennomgå. Etter å ha lest innlegget ditt sitter jeg igjen med et inntrykk av at du er en svært imponerende person. Virker som om du har håndtert all elendigheten du har vært gjennom på en svært god måte. Det er kanskje unødvendig å si det ettersom det skinner gjennom hele innlegget ditt, men du er virkelig bedre enn dem.

 

Slik jeg har forstått det har all mobbingen skjedd i ei lita bygd. Det virker jo som om det er de usanne ryktene som ble spredd som har fulgt deg hele veien. Når folk får høre at du er teit er det dessverre veldig mange som vil tro på det. Når du flyttet til USA og bort fra alle ryktene ble jo alt bra. Vil derfor tolke dette som at det definitivt ikke er deg det er noe galt med, men at du er et offer for usanne rykter, og at det er nettopp disse som har ødelagt for deg i alle disse årene. Innlegget ditt viser dessuten også at det ikke er deg det er noe galt med, for du virker jo både som en smart og snill person.

 

Tror som mange andre her at det nok hadde vært best for deg å reist bort. Kan du ikke avslutte VGS på et annet sted?

 

Uansett, vil ønske deg lykke til!

Dette innlegget forklarte bedre enn det jeg hadde tenkt å skrive.

 

Søk overførsel til ett annet VGS, det hadde jeg prøvd på.

Det jeg også tenker når jeg leser dette er jo at siden du likte USA så godt, noe jeg skjønner, så ville jeg prøvd å få ett skoleår til der.

 

Jeg er ikke den beste når det kommer til råd og slikt, men jeg kan forstå situasjonen din.

[Steinarss]

Modig skrevet av deg.

 

Er veldig mange som sliter med mobbing osv på skolen. Kan garantere deg at dette vil gå bedre etter hvert som du blir eldre, kansje ikke med en gang, men etterhvert.

 

Du kan evt flytte, som du gjorde til USA. Flytt til en annen by, få deg jobb, og etter hvert får du deg en dame, barn, hus bil og båt

 

Blir nok bedre etterhvert, lykke til

[Dragonforce99]

Mange seier at mobbeofrene er dei svake, men eg trur at dei som har opplevd mobbing har anlegg for å bli meir modne, reflekterte, kloke og prinsippfaste, og derfor mentalt overlegne visse andre.

 

Mobberane snylter trygden og går rundt i joggedress om nokre år.

Endret 19. mai 2008 av Great Aftabeh

[asfalthore]

Det pleier og vær slike tapere som mobber folk som blir værende i bygda di kommer fra resten av livet. Flytt til en by, start på en ny skole og du vil helt sikkert møte alle mulige interessante personer som vil ha deg som venn. Bygda i norge kan vær et helvete for unge personer om di ikke passer inn.

[Samuro]

Hei,

Jeg kjenner meg veldig mye igjen i det du sier, jeg opplevde selv mobbing i svært mange år da jeg var yngre. Hadde heller ikke særlig med venner.

Det forandret seg da jeg tok et aktivt valg om å gi faen i hva andre mente om meg. Er utrolig heldig som klarte det, og det er absolutt ikke alle som klarer å komme over mobbing på en like enkel måte. Jeg ble fremdeles mobbet, men fra den dagen så brydde jeg meg kun om det fysiske. Og det var slik at jeg var redd for å gå ut i friminuttene på ungdomskolen.

Det gikk over på VGS, heldigvis.. Jeg hadde fått en eller to venner før VGS, og det hjalp veldig - i tillegg til at de som mobbet meg begynte på helt andre skoler. Der har du det vanskeligere.

Å be deg om å "suck it up, du har kun måneder igjen" er et utrolig kynisk råd, men sannsynligvis det beste du kan få. Som du sier, du må gjennomføre VGS - så gjør det til din stolthet å gjøre det med stil. Og vit det at du er en person som blir satt pris på - husk hver dag på hva som skjedde i USA. Bruk det til å drive deg til å oppnå så bra karakterer som mulig, hver ENESTE dag. Fokuser på familie, trening og skole. Prøv det du kan å ignorere de som snakker dritt til deg - se bare tomt forbi dem, forsøk å se følelsesløs ut om du klarer. Ikke ens dem.

Og så - når du endelig blir ferdig, og har søkt deg inn på skolen du vil videre til (langt unna, evt i utlandet om du har råd og mulighet), så MÅ du glemme dette. Dersom du hver dag blir preget av mobbingen, vil det oppsøke deg der igjen. Gjør som du gjorde i USA, tillat deg å leve og bli kjent med nye mennesker.

Jeg VET at disse tingene vil kunne være utrolig vanskelig, men helt seriøst - du virker som et topp menneske som helt tydelig har sosiale antenner dersom du tillater dem å komme frem.

Jeg ønsker deg lykke til på alle mulige måter. Dersom det jeg har skrevet til deg her har gitt noen form for mening, må du gjerne ta kontakt privat. Jeg kommer aldri til å røpe hvem du er til noen her på forumet.

Jeg ønsker deg uansett lykke til i livet. Det er faktisk opp til deg å ta kontroll, gi deg selv muligheten til et godt liv!

Endret 12. september 2013 av Samuro

[Eryk]

Å droppe ut er det definitivt dummeste du kan gjøre ja, selv om det kan virke uutholdelig. Dette klarer du

 

Selv strøk jeg i alle fag utenom engelsk på GK allmenn, og begynte igjen på kunnskapsløftet. Jeg er i grunn utrolig stolt av meg selv som har taklet å gå til skolen til tross for stor depresjon, mangel på venner og "utfrysing". Nå er det bare ett år igjen.

[3nity]

Hei.

Dersom trådstarter fortsatt leser denne tråden her, så tror jeg flere enn meg vil vite om hvordan livet ditt er nå , og om det har gått bra for deg : )

-3nity

 

Dersom du selv har lyst kan du gjerne ta kontakt med meg på nettby , msn , facebook om du vil , bare send meg en PM , og vi kan gjerne prate litt på nettet om du vil.

Endret 4. januar 2009 av 3nity

[Soildor]

nei det skal ikke vere lett :/ eg har også blitt mobbet hele live men men eg har bare akseptert det siden eg ikke er den personen som liker og slosst...

nå har eg det bra endel venner osv men fortiden preger meg på mange måter endå :/

 

mange av vennene mine har også blitt mobbe og har snakket ut med meg å følt seg bedre. vist du hard det ille fortsatt bør du oppsøke ein person som står deg nær og snakke med han det hjelper tru meg..eg har vore der

 

eg har eit spørsmål til dere som leser tråden..

-vor mange av dere har blitt mobbet/plagen i livet?

eg trur at det er svert mange :/

[Genuine Genes]

Veldig lei historie du har trådstarter, føler virkelig med deg. Jeg har selv opplevd mobbing, og det er ikke noe gøy. Modig gjort av deg å skrive ned alt dette, forstår hvor vanskelig det må ha vært.

 

Føler det er blitt nevnt veldig mye bra av de andre her i tråden, så jeg har ikke egentlig så mye nytt å komme med. Ser du skriver at du har grenset til selvmordstanker noen ganger, det må du bare legge fra deg med en gang! Det er ALDRI en løsning å ta sitt eget liv, uansett. Om du er på det stadiet at du vil ta selvmord, da har du ufattelig mye makt, for da har du ingenting å miste, ikke en gang ditt eget liv.

 

Og det fins mennesker der ute som er ordentlige, skikkelige folk som aldri ville mobbet deg, og inkludert deg og vært venn med deg. Beviset på det er denne tråden, og alle brukerne som har skrevet og gitt oppmuntring.

Vi er vennene dine

 

Synes du er veldig spesiell trådstarter, du har all grunn til å være et midtpunkt i ditt eget liv og andres, og ikke bli mobbet eller sett ned på av noen. Det er i motbakke det går oppover, husk det (: