himmelsk lærlinglønn og bittert studielån

[Deleted__-]

Å være student blir hva man gjør det til. Man kan velge å bo hjemme hos mamma og pappa (hvis man bor i en storby med universitet og som tilbyr den utdanningen man ønsker), eller man kan oppfylle enkelte drømmer, flytte i kollektiv med noen, bo i en annen by, reise til utlandet og så videre. Den personen som velger å bo hjemme hos mamma og pappa, og jobber et par dager i uken (hallo, dere studenter kan ikke si at livet er SÅÅ tungt fordi dere har SÅÅÅ mye å gjøre at dere ikke får tid til en ekstrajobb) pluss muligens annenhver helg, lever nok veldig godt som ferdig utdannet. De som velger å fylle opp enkelte drømmer og ta opp lån og slikt setter seg selv i en vanskelig situasjon. Bor man i by og bygd som ikke har universitet blir man tvunget til å flytte, men likevel; ta en liten ekstrajobb da. Det trenger ikke være slitsomt. Det gjelder en stor del av uføretrygdede også. Kjør et par ruter for dolly, for eksempel. Det kommer ikke til å gjøre deg gjeldsfri, men det kommer til å hjelpe deg.

 

Det blir hva du gjør det til. Sytingen kan dere sleike dere i ræven med.

Endret 4. november 2007 av Insty

[ITOslo]

Hmm, du har ikke helt fått med deg hva dette dreier som om ser jeg og språkbruken din er noe barnslig. Du blir ikke tatt seriøst med et slikt språk.

 

Det du skriver om drømmer om å flytte ut osv. synes jeg er på grensen til tøvete. Vi har ikke så mange gode læresteder i Norge så flytting er ofte nødvendig. Uansett så har vi i Norge en kultur som sier at man stort sett ikke bor hjemme hos mamma og pappa til man er 24. Det har ikke noe med drøm og selvrealisering og gjøre, men praktiske og kulturelle forhold.

 

Poenget er at man har et uttalt politisk mål om fullstidsstudenten og dette er normert til 40 timer i uken. Da skal man også ha et system og finanisering som gjør dette mulig.

 

Ja, man kan selvsagt ta ekstrajobber. Jeg har f.eks. alltid jobbet ved siden av studiene, og levd greit pga. dette. Det er bare at det ikke er f.eks. 30000 deltidsjobber i f.eks. Trondheim som passer studenter tidsmessig.

 

Skal sies at det er stor forskjell på studier da, ikke å komme unna at noen studier gir mer tid og mulighet for jobb enn andre. Uansett så sammenfaller ikke studiefinansieringen med målet om fulltidsstudenten.

[Olaaaaa]

Skal prøve å være litt generell her. På universitetet her oppe er det 1) Ikke uvanlig å jobbe 50 timer i uka og i tillegg ha frivillige verv/sosiale forpliktelser 2) En del som bruker 6-7 år på å ta en master 3) Få som får seg en jobb med mer enn 380K brutto. Dette gir oss muligheten til å se på noen tall.

 

Gitt en normert studieprogressjon vil man fortsatt sitte igjen med gode 250K i lån dersom man klarer å få fullt stipend. Med 20 års nedbetaling blir det ca 425K totalt med renter og gebyrer. Dette beløpet blir selvfølgelig en del større om man av en eller annen grunn tar ett eller flere ekstra år. Det å legge inn mange timers arbeid i uka for å spe på lånet går man fort tom for tid. Mange jeg kjenner mister forøvrig muligheten til fullt stipend fordi de bryter et eller annet krav lånekassen setter.

 

Lånekassen kan dessuten informere meg om at tur/retur Oslo-Trondheim to ganger i året er muig for kr 0.-, skulle gjerne truffet reiseagenten deres.

 

Det vi sitter igjen med etter endt utdanning er ca 1 million mindre enn en som går yrkesfag og har jobbet hele tiden, med marignalt høyere bruttolønn. Mesteparten av dette går uansett bort i skatt. Har hørt noen kalkulasjoner uten å kunne finne en eksakt kilde nå, som tilsier at denne forskjellen nok aldri blir tjent inn. Kikk litt i tallene til Lånekassen og Tekna for å finne ut mer.

 

Som konklusjon må det sies at jeg for min del driter i pengene så lenge jeg får hjulene til å gå rundt. Studenttilværelsen er veldig morsom og jeg liker det jeg holder på med. Mulighetene for jobb bør være ganske gode, og grunnen til at jeg klager litt her er mest for å tilbakevise enkelte påstander som har kommet opp.

[cybirg]

Du klarer ikke å overbevise meg om at livslønnen til en håndverker er høyere enn for en siv.ing, siv.øk, advokat, tannlege, lege etc. Det vil nok gjelde for dem som tar dårlig betalte stillinger i det offentlige eller rutinejobber uten karriere som går "oppover".

 

Om du ønsker å se verdien av utdanning vil jeg anbefale deg å lese Kirkebøen, Lars Johannnessen: "Lønn som fortjent?" http://wo.uio.no/as/WebObjects/theses.woa/...se?WORKID=25040

 

Du kan ikke si at studielånet koster 425 000 totalt fordi du da ikke tar hensyn til inflasjon. Du må i tilfelle neddiskontere fremtidige kontantstrømmer til nåverdi. Når du så sier at lønnsforskjellene går bort i skatt, bør du også ta hensyn til at rentene reduseres med skattefradraget.

[Pjotrik]

Tabloidvarianten av undersøkelsen: http://forbruker.no/jobbogstudier/article1067274.ece

 

<edit>

Dette var visst en undersøkelse Kapital har gjort, og refererte ikke til nevnte forskning. Videre tok den kun for seg høyere utdanning. Poenget med nåverdien av ulike utdannelser kommer likevel frem.

</edit>

Endret 4. november 2007 av Pjotrik

["Chris"]

Tror jeg har vært ganske smart med hvordan jeg har lagt opp løpet mitt. Gikk yrkesfag og ble lærling på sjøen. Som lærling på sjøen kan du tjene ganske gode penger+ du har god mulighet til å jobbe ekstra når du er hjemme, ettersom du har fri halve året. Selv har jeg jobbet littegrann som tilkallingsvakt på fabrikk ved siden av sjøjobben, bodd hjemme, hatt over 250000kr utbetalt iløpet av læreperioden sammen med jobben på land, og spart 160000kr i fond, bsu og sparekonto. Har på ingen måte levd sparsommelig (3 sydenturer på ett år)! Til høsten regner e med å begynne på y-veien ing. i mekatronikk. Hører e er garantert jobb etterpå

 

Det er bare å kopiere oppskriften:)

["Chris"]

Men synes det burde legges bedre til rette økonomisk for stundenter, feks at studie lånet blir rentefritt el.

[Herr Brun]

Studielånet er rentefritt så lenge du studerer.

["Chris"]

E mente rentefritt helt til siste krone er betalt. Da burde det jo virke litt mer overkommelig med lån på 2-300.000kr

Men for all del. E er ingen økonom og vet ikke hvordan regnestykket til staten ser ut..

[turbz]

E mente rentefritt helt til siste krone er betalt. Da burde det jo virke litt mer overkommelig med lån på 2-300.000kr

Men for all del. E er ingen økonom og vet ikke hvordan regnestykket til staten ser ut..

Da er det jo bare å la være å betale....

["Chris"]

E mente rentefritt helt til siste krone er betalt. Da burde det jo virke litt mer overkommelig med lån på 2-300.000kr

Men for all del. E er ingen økonom og vet ikke hvordan regnestykket til staten ser ut..

Da er det jo bare å la være å betale....

 

Hmm kanskje ett poeng ja. Men det burde uansett finnes en gunstigere måte å finansiere studiene til folk i dette landet. Hjelper jo ikke så mye å klage på ungdommen for at de ikke vil bli akademikere når det innebærer å påta seg masse gjeld som er kjip å betale på i etablerings fasen

[sharps03]

Det er greit nok at lærlinger tjener penger i lærlingtida men alt annet på skolen utenom faga som yrkesfag har er jo lagt opp til dei studiespesialiserande linjene

[sharps03]

Selv om lærlinger tjener penger i læretiden mens studenter må ta opp studielån så er alt som ikkje er faga til yrkesfaga lagt opp til dei studiespesialiserende linjene