himmelsk lærlinglønn og bittert studielån

[Mannemann]

Samfunnet skriker angivelig etter akademisk kompetanse. Spesielt er det behov for personer med realfagskompetanse til yrker som ingeniører og realfagslærere. Staten lokker med tilleggspoeng for disse fagene i videregående skole og i media snakkes det stadig om den dårlige trenden.

 

For å studere må man anskaffe seg generell studiekompetanse gjennom videregående skole. En student som bor hjemme kan få rett over 8000 kr månedlig fra lånekassen. Alt dette vil anses som et lån og må tilbakebetales etter endt utdanning. En mastergrad drar fort lånet opp til 300 000 kr.

 

En lærling får derimot betalt allerede på videregående, på følgende måte:

1 halvår får lærlingen 30% av en nyutdannet fagarbeiders lønn

2 halvår får lærlingen 40% av en nyutdannet fagarbeiders lønn

3 halvår får lærlingen 50% av en nyutdannet fagarbeiders lønn

4 halvår får lærlingen 80% av en nyutdannet fagarbeiders lønn

I maritim sektor ble det nylig registrert at enkelte lærlinger faktisk mottok rundt 30 000 i måneden.

 

En lærling sitter altså meget godt i det økonomisk etter endt utdanning, mens en student med mastergrad skylder staten omkring 300 000 kr.

Eksempelvis kan en lektor med femårig utdanning i realfag i tillegg regne med å tjene mindre enn en elektriker. Studenten vil med andre ord aldri ta elektrikeren igjen.

 

Hva i alle dager er dette for en slags ordning?

Skal det liksom være merkelig at folk velger yrkesutdanning fremfor å studere?

Studentene skulle fått like mye økonomisk støtte som lærlingene!

 

Er veldig spent på tilbakemeldinger på dette. Håper nesten det er noe jeg har misforstått her, for dette virker for meg direkte meningsløst!

[B4stian]

En stor forskjell her er jo at faktisk lærlingen jobber for pengene sine som en vanlig ansatt. (bare at kompetansen stiger med tiden - derfor går lønnen også gradvis oppover)

Mener du at en student skal få betalt for å få en utdannelse? Man må satse litt selv hvis man vil noe her i livet og ønsker man å bli doktor så er vel de fleste inneforstått med at man sannsynligvis vil ha et studielån som tar noen år og bli kvitt.

[Endre]

Det er klart man ikke tjener så enormt som nyutdannet akademiker. Da har man jo gjerne ikke noe som helst relevant arbeidserfaring. En fagarbeider har minst to år arbeidserfaring. Men det tar ikke mange årene før man med mastergrad tjener 100-200 000 mer i året enn en elektriker noen gang vil gjøre - iallfall om man er flink.

 

Er forøvrig enig i at man burde få noe mer støtte til utdanning her i landet, og at man tjener for dårlig på å utdanne seg. Men at det er så forbanna bra deal å være lærling, det vil jeg ikke si.

 

Hilsen lærling

Endret 30. oktober 2007 av Endre

[cybirg]

Bilde er nok litt mer nyansert, spesielt for realfagsutdannede. Om du vil se på livslønnsforskjeller mellom akademikere og yrkesutdannede vil jeg anbefale følgende lesning: http://wo.uio.no/as/WebObjects/theses.woa/...se?WORKID=25040

 

Husk at man ofte sammenligner nybegynnerlønn. En akademiker med noen års erfaring i privat sektor tjener fort mye mer enn de fleste yrkesfagutdannede noen gang vil gjøre.

[Mannemann]

Datating:

Utdanning er utdanning. Om så lærlingens utdanning krever

at vedkommende må ty til mer praktiske grep enn studentens,

kan man ikke si at lærlingens utdanning skal regnes mer

som arbeid enn studentens. Dessuten er ikke saken at folk "må satse

litt her i livet osv", jeg snakker om media og næringslivets

opphausing over for lite akademisk kompetanse, SPESIELT ift realfag/teknologi. Ønsker man å endre

denne trenden, må man ty til mer enn å heve realfagspoengene. Man må ha penger i enden av snøret.

 

Endre:

Det er ABSOLUTT ingen selvfølge at en akademiker tjener

mer enn en fagarbeider (Selv om man er "flink").

Sjekk skattelistene opp mot

folk du kjenner og se selv.

 

Alt i alt synes jeg ikke at noen av dere kommer med motargumenter som får meg til å tenke annerledes.

Denne utdanningsforskjellen er urettferdig. De økonomiske betingelsene til studentene bør bedres, spesielt

de som studerer realfag/teknologi. En viktig forutsetnig er jo at man må fullføre utdanningen for å bli gjeldfri i forhold

til statens lånekasse (Studenter som bor for seg selv får per dags dato 40% av lånet i stipend hvis de står).

En slik fordel er jeg overbevist om at

vil tiltrekke seg flere lyse hoder som ellers ville gått i en annen retning for å slippe

det tunge arbeidet realfag kan føre med seg.

[B4stian]

Datating:

Utdanning er utdanning. Om så lærlingens utdanning krever

at vedkommende må ty til mer praktiske grep enn studentens,

kan man ikke si at lærlingens utdanning skal regnes mer

som arbeid enn studentens.

Ikke? En student som går på forelesninger gir ikke noe tilbake til skolen annet en oppgaver som skal leveres og slike ting. En lærling, som jeg er selv, utfører akkurat de samme oppgavene som en vanlig ansatt og bidrar til at bedriften går rundt. En stor forskjell der spør du meg.

[Mannemann]

Hvordan skulle du ellers lært yrket ditt?

 

 

Det er absolutt ikke uvanlig for en sivilingeniørstudent å være på universitetet fra 8 til 8. Hvorfor skulle ikke han få betalt for sin arbeidstid?

[ITOslo]

Jeg er helt enig i at det bør gjøres mye ifht. studentene sine vilkår, men argumentasjonen din ifht. lærlinger synes jeg er lite treffende. En lærling kan egentlig ikke sammenlignes med en student på den måten du gjør. Lærlingens rolle ligner mer på den du vil ha når du har fått mastergraden din og begynt å jobbe. Da er du ferdig med teorien og begynner på den praktiske opplæringen, på samme måte som lærlingen er etter VKI. Et viktig moment her er jo hvem som tar utgiftene. En lærling er ute i en bedrift og får betalt fra bedriften, en student lever 100% på statens regning.

 

Til spørsmålet ditt om hvordan han skulle lært yrket sitt så ville alternativet vært en modell som vi har som studenter. Lengre tid på skolen også praktisk erfaring når man kommer ut i arbeid, men nå har man en gang valgt en modell som ikke er slik for å lage en mer praktisk rettet utdanning som man mener gir bedre resultat (noe jeg tror).

 

Som sagt du kan si mye om studenters vilkår, om hvor dårlig betalt man generelt har som akademiker osv. Det er en veldig relevant diskusjon, men det finnes vesentlig mer relevante vinklinger enn å skyte på lærlinger.

 

Ser også at du trekker fram lektorer. Greit nok for argumentet ditt, men så er jo dette noen av de dårligst betalte akademikerne som finnes. Ingen (nesten) elektriker tjener 400K i lønnsinntekt på å jobbe 8-16, noe du kan gjøre som nyutdannet siv. ing (hvis du ikke begynner som lektor da).

[Endre]

Endre:

Det er ABSOLUTT ingen selvfølge at en akademiker tjener

mer enn en fagarbeider (Selv om man er "flink").

Sjekk skattelistene opp mot

folk du kjenner og se selv.

Har allerede sjekket mange folk der jeg jobber, en bedrift med mest ingeniører og noen få fagarbeidere, teknikere og ufaglærte. Konklusjon: Ingeniørene med endel ansiennitet/erfaring tjener fett, de andre ikke så fett. Sivingene med lang erfaring tjener masse, masse penger.

[Mannemann]

Stadskle:

 

Bra inlegg. Skjønner poenget ditt, selv om jeg som tidligere nevnt er litt uenig når det gjelder definisjonen av utdanning. Å "skyte" på lærlinger, slik du oppfatter det, har imidlertid ikke vært meningen. Hovedsaklig handler innlegget mitt om at studentenes studiegjeld bør reduseres. Det bør ikke være ugunstig å søke høyere utdanning, spesielt ikke innen teknologi.

[ITOslo]

Ok, når du leser innlegget ditt så ser det ikke ut som det er det du vil diskutere, men er da ble det mer interessant.

 

Jeg tror faktisk ikke det er studiegjelden som er det største problemet, og i alle fall ikke innen teknologi der lønningen er relativt høye (med vekt på relativt og da ifht. andre yrker med tilsvarende utdanning). Det er et større problem at man faktisk ikke får en støtte som er til å leve av. Man ønsker en 100% student, men gir ikke en støtte som er til å leve av. Jeg mener at en høyere støttebeløp er et bedre virkemiddel for å gi flere (og ikke minst bedre) studenter enn det å bare øke stipendandelen (selv om dette også selvsagt er viktig).

 

Hvis du vil rope til regjeringen om dette så kan du gå til http://www.studentkravet.no/

[pekle]

1) Bør klare seg med 240000 i gjeld for ein mastergrad

 

2) Samanliknbar livslønn gjev folk eit reelt valg, ingen vits i å "tvinge" umotiverte folk inn på universitetet eller tommeltottakademikarar til å legge fliser. I Noreg har vi den luksussituasjonen at dei fleste kan leve av lønna dei får (gitt full stilling) uansett kva type jobb dei har lyst på. Dette er litt på bekostning av dei høgtlønna i form av høgt skattetrykk, men eg trur det er bra for landet.

 

3) Det er ikkje arbeidsinntekt som gjer deg rik om det er det som er målet, det er investert kapital. Med ei høg årslønn er det støre sjanse for at ein kan legge til side pengar for investering enn med ei middels årslønn - levekostnadene er i utgangspunktet dei same. Ein siv.ing kan kanskje legge til sides 5-10k per månad, ein yrkesfagperson som har fått 5% lønnsjustering per år har kanskje lagt seg til eit forbruk tilpassa lønna - da tek det ikkje lang tid før siv.ing har meir oppspart kapital klart til investering og ytterlegare "gratis" avkastning. Ikkje for å stigmatisere, men det er det eg ser i mitt miljø - dei som kom tidleg ut i arbeidslivet og fekk brukbar startlønn og kjøpte MB 190E har mindre å rutte med enn dei som gjekk fem-seks år til på skulen og vart vant til eit moderat forbruk før dei kom inn i akademiske yrke.

 

Eg skal ikkje påstå at studiefinansieringa er for god, men det bør først og fremst vere interesse/idealisme som ligg bak eit høgare teknologisk yrkesval. Og per i dag vil du ikkje tape på det.

 

mvh.

Grumpy O. Bastard

[petterpann]

Svaret er enkelt; en lærling jobber faktisk for pengene sine. Dersom du sitter på skolebenken finne det ingen grunn til at noen skal betale deg lønn for å gjøre det.

[Nedward]

Svaret er enkelt; en lærling jobber faktisk for pengene sine. Dersom du sitter på skolebenken finne det ingen grunn til at noen skal betale deg lønn for å gjøre det.

 

En bedre måte å si det på; En lærling er med på verdiskapning mens han/hun er under utdanning. Det er som regel ikke en student.

 

Men en ting jeg lurer på, hvordan er det med f.eks. inginør studenter som gjør særemner/hovedoppgaver/master oppgave for et firma. Er det vanlig at man får en godtgjørelse for det?. Hvis svaret er nei, da kan jeg godt skjønne at en del studenter er oppgitt, da de faktisk deltar i en verdiskapning.

[ITOslo]

Nei, det er ikke vanlig å få godtgjørelse for det.

[.Andre]

Jeg vil nå si at det er bedre å få seg en høyere utdanning enn å satse på bare fagbrev. Da sitter man mye sikkrere hvis det skulle bli dårlige tider i framtiden. Fagarbeidere er de første som må gå/permiters ved dårlige tider. Er ingen som kan garantere at det er like bra om 5 eller 10 år som nå.

Skal du bli ingeniør er det faktisk bedre å først ta fagbrev også gå videre på høgskolen etterpå. Ingeniører med fagbrev er mere ettertraktet i arbeidslivet pga at de har mye relevant arbeidserfaring.

En ingeniør tjener også 100 - 200k mer enn en fagarbeider, ofte mye mere.

Endret 3. november 2007 av .Andre

[Endre]

En ingeniør tjener også 100 - 200k mer enn en fagarbeider, ofte mye mere.

Når det er snakk om begynnerlønn er det heller snakk om 10-20 k. Vel, litt mer da - når det f.eks. gjelder vanlig begynnerlønn for elektrikere og elektroingeniører er vel forskjellen på ca. 35 k (hhv. 310 og 345 k).

[cybirg]

Differansen mellom nybegynnerlønn er liten, men det er når man stiger i gradene at lønnsforskjellene gjør seg gjeldende. En god kandidat med høyere grad kan f.eks. tjene 1 mill ved fylte 35 år, mens fagarbeideren har fulgt vanlig lønnsstigning.

 

De som klager på at utdannelse er dårlig betalt i Norge har et poeng, men man finner først det gunstige forskjellene når man begynner å se på livsløpslønn og helse. Tenk langsiktig.

[DiDaDi]

Nå er da jo ikke noe i veien for å ta fagbrev før du går videre på ingeniør da. (Det kan faktisk vær en veldig stor fordel) Du trenger heller ikke generell studiekompetanse for å komme inn på en rekke høyskoler.

 

Det som er viktig å tenke på er at en lærling utfører en jobb som bedriften tjener penger på. Skulle vi begynt å betale studentene trur jeg vi ville sett enda flere ubrukelige folk som tar høyere utdanning. Største parten av studier for høyere utdanning er tross alt ganske sløve. Selv kom jeg meg gjennom ingeniør med minimalt med arbeid. Skulle jeg fått betalt av staten for det hadde jeg nesten fått dårlig samvittighet.

 

Kan forøvrig vær enig i at du får for lite lån av staten. Jeg kjenner ingen som bare lever på lånekassen.

[ITOslo]

Ja, det skal ikke være godt betalt å være student. En bør bare øke det på et nivå så man kan studere fulltid uten ekstrajobb.

 

Når det gjelder begynnerlønn så kommer det an på hva du sammenligner med. Begynnerlønnen for en god master for tiden (i alle fall innen IT) er ca. 400K. Da er det enten 37,5t i uken, eller en bonusordning i tillegg. Det tar noen år før du tjener det med fagbrev.