Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Noen flere her med langdistanseforhold?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
:)

Skal dit neste helg da ;) Må se henne før romjula..

Hehe. Opplegget virker ganske likt. 2 uker til han kommer oppover, og så stikker jeg nedover i romjula. Herlig. ^_^

Hehe ja.. Ofte sett folk som drar opp og ned samtidig med meg.. Er det samma menneske jeg tar bussen med ^^, Blir en felles sippestund når vi drar da.. men alikevell motiverende.. Mange som klarer det.. men skal bli sinnsykt digg og komme meg opp eller hva vi gjør etter sommeren.. Vil jo være med henne hver dag...

 

De øyeblikkene jeg lever for nå.. :love: Skal sove hos henne i nesten en uke i romjula.. Blir så sinnsykt herlig..

 

Gleder meg <3

<3<3

 

For en lettelse det blir når jeg møter deg på stasjonen..

Lenke til kommentar
Hvis savnet er som verst, altså for kraftig, da er det ikke annet å gjøre enn å sette seg i bilen og kjøre opp. :) Selv om man "ikke har mulighet" har man egentlig det, med netter, helger og slikt i bruk og litt kreativ tankegang og vilje til å være våken litt ekstra.
Litt verre når hun ikke bor for seg selv. Blir med ett litt vanskelig å bare overaske henne med en tur oppover.
Skal flytte opp til henne etter nyttår :)

 

Den tanken, på at det er nesten bare en måned igjen til jeg flytter, er uutholdelig.. Jeg vil flytte nå!

.. Misunnelig. :p

Jeg og.
Det er utrolig herlig, ja. :love:
Er vel ingenting som kan måle seg med å våkne med deg sovende søtt på armen min nei. Det er herlig fordi du er det. ;)
De øyeblikkene jeg lever for nå.. :love: Skal sove hos henne i nesten en uke i romjula.. Blir så sinnsykt herlig..

Haha. Vet hvordan det føles. Over ei uke for min del. ;)

Gleeeeder meg. :love:
.. eller mer, faktisk.
3 uker er jo egentlig alt for lenge... Men du er verdt det. :)
Lenke til kommentar
Hvis savnet er som verst, altså for kraftig, da er det ikke annet å gjøre enn å sette seg i bilen og kjøre opp. :) Selv om man "ikke har mulighet" har man egentlig det, med netter, helger og slikt i bruk og litt kreativ tankegang og vilje til å være våken litt ekstra.
Litt verre når hun ikke bor for seg selv. Blir med ett litt vanskelig å bare overaske henne med en tur oppover.

Njaaa..? Ikke hvis du er på godfot med svigers? :)

Lenke til kommentar
Njaaa..? Ikke hvis du er på godfot med svigers? :)

Med tanke på at moren hennes sa for litt siden at hun syntes vi så hverandre "for ofte" så vet jeg ikke helt om man kan si det du...Nå har jeg egentlig bare såvidt truffet dem da, og det er visst mer det at datteren hennes har fått seg kjæreste som er "problemet" og ikke meg som sådan.

Lenke til kommentar

Skepsis er jo helt normalt i begynnelsen, særlig fra jentas foreldres side.. Nå vet jeg ikke hvor gammel du er, men kjør på med kaffebesøk ved hver anledning, og la dem bli kjent med deg.

Av diverse grunner var svigers _skikkelig_ skeptiske til meg, bl.a. menigheten jeg har vokst opp i, de hadde visst ved annen anledning sagt noe som at "slike må du ikke ta med hjem". Etter 2-3mnd fra min beste side er vi perlevenner, og jeg får stadig sms av svigermor om hvordan jeg har det osv.. :)

Lenke til kommentar

Det er forskjellige måter å vise sepsis på da. Uten å spekulere for mye, virker det som sagt som om det er tanken på at hun har fått seg kjæreste i det hele tatt, og ikke meg som person moren reagerer på. Det er klart det kan hjelpe å bli litt bedre kjent med dem allikevel da. Men hjelp, det er jo skummelt. :p Jeg er forresten 20 og hun er 18, så det er klart det kan ha noe å si for skepsisen, men det er jo ikke akkurat en unormal aldersforskjell.

 

Nå skal jeg ikke svartmale "svigersituasjonen" for mye da - og uansett er det jo avstanden som er hovedgrunnen til at man ikke bare kan finne på noe en spontant en kveld og spise og slappe av med en film eller noe sammen. Det hadde vært godt å kunne. Det minuset er vel noe alle her inne har mer eller mindre til felles.

Lenke til kommentar

Jeg tenkte ikke primært på aldersforskjell mellom dere to, mer mellom deg og svigers. :) Når du er 20 er du normalt såpass voksen at du kan ha en oppegående samtale med foreldregenerasjonen. Så om hun er gode venner med foreldrene selv, er det egentlig bare å prate i vei ved hver anledning.

Uansett grunnlaget for skepsisen vil det hjelpe veldig mye at de blir kjent med deg. Ser at du er en ordentlig og fornuftig gutt, er til å stole på osv.

Selv syns jeg svigerfamilien er en ganske viktig del av et forhold, så sant den er tilstede. Jeg har aldri blitt sammen med ei jente uten å ha truffet svigers først faktisk. Dette gjør mye, både for meg, henne og dem:

 

-Jeg kan se at hun kommer fra et stabilt hjem, med gode forhold, og at jeg fint kan omgås familien hennes ved anledninger der det trengs.

 

-Hun skjønner at jeg ikke bare er ute etter noe kortvarig useriøst, da hadde jeg ikke tatt meg bryet med svigers.

 

-De ser det samme som henne, pluss at de kan se jeg er en "skikkelig" kar.

 

Hun er forøvrig 19 og jeg 23. Da vi hadde vært sammen i 5mnd var jeg i sølvbryllup til foreldrene hennes og ble faktisk nevnt i talen til svigermor, at de foreløpig bare hadde sett gode sider, de var glad for å ha meg til å gjøre datteren hennes lykkelig osv.. Slikt varmer! :)

 

I korte trekk handler det om å gjøre dem trygge på deg, og deg selv trygge på dem. Jeg var alene på kaffebesøk hos moren hennes etter 3 måneder.

For alt jeg vet kan det jo være meg som er unntaket fra de fleste her, men jeg er strålende fornøyd med slik det går på denne måten hvertfall. Støtte for forholdet fra begge hjem er en fin ting å ha. :)

Lenke til kommentar

Svigers er henholdsvis et par og seksti og noen og femti. Litt over mine foreldre i alder mao. Liker å tro at jeg er en fornuftig fyr med evne til å delta i en fornuftig samtale ja, men man vet jo aldri hva slags utfall en samtale vil få av den grunn. Jeg er ikke ute etter noe kortvarig og useriøst, og det skulle man vel ikke tro heller - borti tredve timers reisetid for hvert besøk er jo ikke noe man gidder da?

 

Jeg har jo omtrent ikke sett svigers som sagt, og når jeg leser innlegget ditt og tenker over det, er det kanskje ikke noe godt utgangspunkt for at de skal være positivt innstilt. Men nå er vi ikke hos dem når jeg er på besøk heller, så da må vi i tilfelle stikke innom bare for å hilse på. Nå har dette egentlig ikke vært noe stort problem for meg, men jeg tror det går litt inn på kjæresten min, og det er jo noe jeg vil unngå. :) Takk for gode innspill ihvertfall. :)

Lenke til kommentar

Nei.. Men det er ganske standard det da..

 

Pappaer vil jo det beste for den vesle søte jenta si.. Og så kommer det en slaskete gutt inn i bildet..

 

Heh.. Er vel ikke sånn for vår del tror jeg.. foreldra dine er hyggelige de.. :)

Endret av Crimar
Lenke til kommentar
Nå har jeg egentlig bare såvidt truffet dem da, og det er visst mer det at datteren hennes har fått seg kjæreste som er "problemet" og ikke meg som sådan.

Det er nok en litt uvanlig sitasjon for dem, ja. Jeg er jo ikke akkurat den som kommer trekkende hjem med en gutt hver uke.

Litt støtte fra dem hadde vært fint, da.

Ser ut som de får bli litt kjent med deg først så de innser at du ikke er noe rask. :p

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...