Noen flere her med langdistanseforhold?

[Kibs]

Ingen whining. Bare glede over at tida går.

[Tehjoran]

Har det faktisk sånn jeg oxo.. Skaffa meg nettopp dame som bor i drammen.. Og hun er i drøbak noen ganger..

[MK2]

Skjønner bare ikke hvordan dere klarer å overleve hverdagen uten å se partner deres. Fordelen med å ha en som bor nærmere er jo at man kan besøke vedkommende hele tiden, uten å planlegge noe særlig på forhånd. Og det finnes jo tusenvis av mennesker rundt der man bor, hvorfor ikke bare lete litt å finne en som bor nærmere?

Man kan jo aldri gjøre spesielt mye sammen, og man lærer generelt lite om hverandre i hverdagen når man aldri ser hverandre. Et slikt forhold fungerer aldri, fordi det er alltid faktorer som påvirker fryktelig. Plutselig møter den ene i forholdet ei pen jente/kjekk gutt som interesserer, og da går personen for denne personen fordi etter lang tid med avstandsforhold orker man bare ikke mer.

 

Selvfølgelig, man kan jo flytte til hverandre. Men min erfaring er at avstandsforhold aldri fungerer i lengden.

[Kibs]

Skjønner bare ikke hvordan dere klarer å overleve hverdagen uten å se partner deres. Fordelen med å ha en som bor nærmere er jo at man kan besøke vedkommende hele tiden, uten å planlegge noe særlig på forhånd. Og det finnes jo tusenvis av mennesker rundt der man bor, hvorfor ikke bare lete litt å finne en som bor nærmere?

Man kan jo aldri gjøre spesielt mye sammen, og man lærer generelt lite om hverandre i hverdagen når man aldri ser hverandre. Et slikt forhold fungerer aldri, fordi det er alltid faktorer som påvirker fryktelig. Plutselig møter den ene i forholdet ei pen jente/kjekk gutt som interesserer, og da går personen for denne personen fordi etter lang tid med avstandsforhold orker man bare ikke mer.

 

Selvfølgelig, man kan jo flytte til hverandre. Men min erfaring er at avstandsforhold aldri fungerer i lengden.

Selvsagt. Et langdistanseforhold over flere år har minimale sjanser til å fungere. Hvis man flytter nærmere hverandre/sammen er det ikke lenger et langdistanseforhold, og det har da mye bedre sjanser. Ellers er jeg uenig i diverse av det du sier. Dessuten finnes det ikke nødvendigvis "tusenvis av mennesker rundt der man bor". Og hva om det gjør det? Man kan rett og slett ikke bestemme følelsene sine. Dessuten ser man jo hverandre. Bare ikke hver bidige dag. Følelsen når man ser personen igjen etter ei stund er helt ubeskrivelig.

 

Menneh.. Avstandsforhold over lang tid går sjelden bra. Over ikke alt for lang tid, derimot, kan det funke helt fint.

[toth]

Skjønner bare ikke hvordan dere klarer å overleve hverdagen uten å se partner deres. Fordelen med å ha en som bor nærmere er jo at man kan besøke vedkommende hele tiden, uten å planlegge noe særlig på forhånd. Og det finnes jo tusenvis av mennesker rundt der man bor, hvorfor ikke bare lete litt å finne en som bor nærmere?

Man kan jo aldri gjøre spesielt mye sammen, og man lærer generelt lite om hverandre i hverdagen når man aldri ser hverandre. Et slikt forhold fungerer aldri, fordi det er alltid faktorer som påvirker fryktelig. Plutselig møter den ene i forholdet ei pen jente/kjekk gutt som interesserer, og da går personen for denne personen fordi etter lang tid med avstandsforhold orker man bare ikke mer.

 

Selvfølgelig, man kan jo flytte til hverandre. Men min erfaring er at avstandsforhold aldri fungerer i lengden.

Joda, det er tusenvis av mennesker rundt her.. Men har du noensinne vært forelsket, vet du at det ikke spiller noen rolle. Man finner ikke en partner ved "å lete i nærområdet". Drømmedama/typen dukker som regel opp av intet, og da har man lite tanke for hvor de bor.

 

For min del er det foreløpig bare et år, mens hun er på FHS. Men jeg er helt enig i at det ikke hadde gått over 3 år liksom. Er det snakk om at man bor forskjellige plasser permanent, må man til slutt enten flytte på seg eller droppe forholdet.

At det hender den ene treffer noen stemmer jo, men det er ingen garanti for det, og det halve året til nå har gått smertefritt i det henseende, for begge. Vi har ikke øyne for noen andre. Hun reiste jo mens forelskelsen enda var på stigende kurve, bare 2-3mnd etter forholdet startet, så det bidrar nok positivt. Vi har ikke sett fryktelig mye av hverandres negative sider, for å si det sånn.

[Gjest Guest_..._*]

Mitt distanseforhold:

 

Ålesund-Drammen. Er ganske hektisk, men flytter heldigvis ned til henne om halvt år. Er 19 år.

[Beyma]

Som jeg har sagt et par ganger i tråden nå, et langdistanseforhold MÅ ha et mål og en mening.. Ellers så funker det dårlig..

 

Og det må finne en nærme.. Hvorfor det? Når den beste jenta som finnes er et annet sted..

[Beyma]

Denne tråden er ganske tragisk egentlig. Det er 2 par her som bare whiner over hvor lenge det er til de drar ^^

Ingen av oss whiner.. Deler bare erfaringer og snakker sammen.. Er da ikke noe galt med det.. Sikkert flere par her også..

[Q-melk2]

Mitt langdistanseforhold fungerer helt utmerket, eneste minus er at jenta ikke vet vi er sammen.

 

 

...

[Beyma]

Hørtes ut som et godt grunnlag for et sunt og langt forhold

[J@cob]

Skjønner bare ikke hvordan dere klarer å overleve hverdagen uten å se partner deres. Fordelen med å ha en som bor nærmere er jo at man kan besøke vedkommende hele tiden, uten å planlegge noe særlig på forhånd. Og det finnes jo tusenvis av mennesker rundt der man bor, hvorfor ikke bare lete litt å finne en som bor nærmere?

 

Kjedelig. Hvorfor i helvete skal jeg bruke hver dag på samme person? Selv om jeg hadde gjort det med mine beste venner, ville jeg gått lei de, fort.

Desuten, aner du hvor herlig det er når personen kommer? Den som venter på noe godt, venter faktisk ikke forgevjes når det først kommer

 

Man kan jo aldri gjøre spesielt mye sammen, og man lærer generelt lite om hverandre i hverdagen når man aldri ser hverandre. Et slikt forhold fungerer aldri, fordi det er alltid faktorer som påvirker fryktelig. Plutselig møter den ene i forholdet ei pen jente/kjekk gutt som interesserer, og da går personen for denne personen fordi etter lang tid med avstandsforhold orker man bare ikke mer.

 

Meh. Gjøre noe spontant er morsomt én gang. Selvsagt kan man gjøre spesielle ting sammen. Hørt om å planlegge? Å la være å gå inn i ett avstandsforhold, av frykt for at partneren skal finne en som er ny og bedre, er bare bullshit. Det kan godt skje, uavhengi om du bor nært, eller fjernt henne.

 

Selvfølgelig, man kan jo flytte til hverandre. Men min erfaring er at avstandsforhold aldri fungerer i lengden.

 

Synd med dårlige erfaringer. Min erfaring er at ytterst få forhold varer i lengden. For hva definerer du som 'i lengden'?

[Kakofoni]

For en fin tråd. Jeg vil ikke komme til å treffe min nye frøken før til vinterferien i februar! Gah, det er bare snakk om 60 mil da. Kanskje jeg kan ta meg en tur en helg, men jeg blir jo fullstendig blakk av en liten helg. =/

[MK2]

For en fin tråd. Jeg vil ikke komme til å treffe min nye frøken før til vinterferien i februar! Gah, det er bare snakk om 60 mil da. Kanskje jeg kan ta meg en tur en helg, men jeg blir jo fullstendig blakk av en liten helg. =/

 

Bil?

[Kakofoni]

Trivelig det, men visse personer - me included - er ikke gammel nok til slik luksus =(

[NgZ]

Jeg skal møte kjæresten min om bare tre og en hav time nå.

Det blir så herlig å se henne og holde rundt henne igjen.

[Sidious]

Fin tråd. Jeg la fort merke til at jeg ikke er den eneste som er i en slik situasjon! Jeg er sammen med en herlig jente (har värt sammen i 3 år snart) og hun bor ca 450 (?) km fra meg (d.v.s. 5 timer med tog). Det er slitsomt av og til, savnet blir ofte stort, men det har funka ganske bra så langt. Som så mange andre her sier er det utrolig deilig når man möter hverandre etter å ha värt separert i noen uker!

[Anonym5656]

Jeg har også på en måte et avstandsforhold. Det vil si, vi møttes i sommer(Hove-festivalen) og det føltes ut som vi var skapt for hverandre etter bare en kveld. Det var helt sjukt. Akkurat som vi begge visste hva den andre tenkte og trengte til en hver tid.

 

Og etter denne festivaluken fant vi ut at vi måtte jo bare treffes igjen. Så da var det å hive seg på toget(6 timer og 28min) og være der i nesten en uke. Og det var en helt utrolig fantastisk uke. Hver eneste morgen jeg våknet og så at det lå den utrolige søte sørlandsjenta ved siden av meg var jeg nesten på gråten av lykke. Men, vi begge hadde skole og et liv hjemme vi ikke kunne gå fra, men fy fader som jeg hadde lyst til å drite i mitt eget liv(var/er ganske lei det for tiden av ulike grunner) og flytte sørover.

 

Etter det har det vært lange gråtende telefonsamtaler og frustrasjoner. Og sist vi møttes var for kanskje 2 måneder siden nå(var kunn en dag faktisk) så bestemte vi oss for å slutte helt å holde kontakten. At det aldri kom til å gå uansett, og at et ikke kunne fortsette sånn. Det var liksom som om vi ikke klarte å bestemme oss om å gi opp eller kjøre på 100%(før denne siste dagen).

 

 

Så, etter jeg har lest denne tråden må jeg bare si at jeg har drit lyst til å satse 100%. Vi prøvde jo ikke engang, og jeg har ikke klart å vært med noen andre jenter siden hun, og jeg vet hun ikke har drevet med noen andre. Tenker på hun hver dag faktisk. Er egentlig bare teit. Men vet ikke om jeg tørr å snakke om noe sånnt med hun. Siden vi liksom har sagt nok er nok. Kanskje fulen har fløyet. Om jeg bare leste denne tråden noen måneder tidligere, så kanskje jeg hadde vært med henne nå.

[NgZ]

*snip*

Har du lyst til å prøve 100% så gjør det da vel. Man trenger absolutt ikke vente 2mnd mellom hver gang. I hvert fall ikke når det bare er drøye seks timer mellom dere. Jeg har min herlige kjæreste her nå, og det er vel verdt ventetiden mellom hvert besøk.

[Anonym5656]

Jeg er bare redd det er for sent. Faen altså. Hvorfor kunne jeg bare lest denne dumme tråden litt før, som for en drøy måned siden da vi sist ringte hverandre.

[Kibs]

Gjør et forsøk uansett, da.