Noen flere her med langdistanseforhold?

[Beyma]

Da har jeg klart det.. Blitt utrolig forelska i en jente som bor i trondheim.. Jeg bor i oslo..

 

Har kjent henne i overkant av et år, men var hos henne for 3 uker siden, og ble hodestups forelska i henne.

Alle sier at det er for langt og bla bla.. Men hva kan jeg si.. Klarer ikke å se for meg med noen andre. Jeg er så utrolig glad i henne. Lurer på om jeg kan få noen tips av andre i samme situasjon.

 

Jeg var hos henne i helga og det var en av de bedre i mitt liv.. Jeg har et mål om å se henne minst hver tredje helg. Er jo bare en busstur på 7 timer så er jeg der.. Er ferdig på skolen til sommmern og hva som skjer da.. det får tiden vise..

 

Noen tips til meg?

[Steina]

Og dere er gift? hmm..

[Beyma]

Og dere er gift? hmm..

Heh..

Tenker du på signaturen

Er ikke gift nei, men det er faktisk henne.. bare en liten intern spøk mellom meg og "pr1nc3ss"

[Steina]

Ja, jeg tenkte overraskende nok på signaturen din.

Jeg lurte nesten på om du dreiv på med ei på siden.

[Beyma]

Ja, jeg tenkte overraskende nok på signaturen din.

Jeg lurte nesten på om du dreiv på med ei på siden.

Hehe.. er nok bare henne..

 

Men nok OT og kom med tips og del historier..

[Kibs]

Har ikke noe særlig med tips, egentlig, men er i samme situasjon selv. Veldig nytt forhold, da, og vi bor lengre unna hverandre enn Trondheim-Oslo. Kom hjem i natt etter å ha besøkt ham og hatt den beste helga noen sinne.

[Beyma]

Har ikke noe særlig med tips, egentlig, men er i samme situasjon selv. Veldig nytt forhold, da, og vi bor lengre unna hverandre enn Trondheim-Oslo. Kom hjem i natt etter å ha besøkt ham og hatt den beste helga noen sinne.

Fint for deg da!

Du synes det er verdt du og? Er litt kjipt å sitte alene hjemme, men jeg sender bare en mld eller ringer når det blir kjipt og de svarene og mld jeg får gjør alt bra igjen..

[Gjest Gjest_Pia_*]

Har samme opplegget her, jeg bor i Trondheim og han i Oslo. Har vært sammen i over et år. Det fungerer bare man er villig til å legge litt innsats i det: besøke hverandre, prate mye på telefon, sende mail, chatte osv. for at man skal føle nærhet selv om man ikke ser hverandre så ofte som man helst skulle. Ellers, fokuser på det som er positivt. Det er jo fantastisk å se hverandre igjen etter å ha vært borte fra hverandre i flere dager eller uker! Da kan man "låse seg inne" og bare være sammen. Telefonsex er digg. Og så vil jeg bare si at man må ha et mål med det hele, at en skal flytte. Derfor passer det kanskje ikke for de helt yngste, men et langdistanseforhold trenger ikke bare være kaos, det har også en god del positive ting med seg. Er du forelska synes jeg du skal prøve!

[pr1nc3ss]

Noen tips til meg?

hang on så lenge du klarer sier jeg bare.

som du sier, så lenge avstanden og bussturene er verd det, er det vel ikke noe problem håper jeg <3

 

dette er den mest interessante tråden jeg har lest her inne på lenge! x)

[Beyma]

Noen tips til meg?

hang on så lenge du klarer sier jeg bare.

som du sier, så lenge avstanden og bussturene er verd det, er det vel ikke noe problem håper jeg <3

 

dette er den mest interessante tråden jeg har lest her inne på lenge! x)

Selvfølgelig vil jeg det :-*

 

Lurer bare på hvordan andre har fått det til.. Trodde du var ferdig med diskusjon.no jeg

Ah.. Nå sporer jeg pga deg XD

Endret 29. oktober 2007 av Crimar

[Kibs]

Fint for deg da!

Du synes det er verdt du og? Er litt kjipt å sitte alene hjemme, men jeg sender bare en mld eller ringer når det blir kjipt og de svarene og mld jeg får gjør alt bra igjen..

Det er så absolutt verdt det. Ukene med venting gjør plutselig ikke noe når man er sammen igjen. Og telefon og msn og forskjellig hjelper jo selvsagt.

[Gjest Erfaring]

Som regel går det bra å få det til å fungere mens avstanden fremdeles er det. Fordi man savner hverandre så mye, at det nesten er dømt til å bli bra når man er sammen. Problemer som kan oppstå er selvfølgelig dersom den ene eller begge partene har lett for å bli sjalu, da er det vondt å være langt fra hverandre og kun ha mulighet til å løse problemer over telefon eller internett.

Jeg tror utfordringen for mange som overlever avstandsforholdet, er når de flytter nærmere hverandre. Da kommer plutselig hverdagen, og man lærer personen å kjenne kanskje på en helt ny måte. Og blir forholdet da like bra/spennende som det var når man lengtet etter hverandre hver dag? Det er jo opp til hver enkel person å avgjøre

[Beyma]

Ja.. Det kunne vært mye værre.. Det er jo faktisk mulig å dra dit i helger ol.

 

Denne jenta betyr alt for meg.. Det må gå, og til sommern er jeg villig til å flytte hvis det kommer til det.. Ofrer det meste for denne jenta, men må bli ferdig med skolen. Halvt år igjen..

 

Det med sjalusi..

Seff, blir det noe av det.. Men betyr bare at man bryr seg.. Jeg nekter å la henne gå og stoler på henne så det er ikke noe særlig problem for meg

[Stinkey]

Har vært i langdistanse-forhold siden jeg var 15. (litt over 2 år nå) Og det har gått fint (med tanke på at vi fortsatt er lykkelige sammen) Men allerede før vi hadde vært sammen i ett år så bestemte vi oss for å prøve å flytte sammen det neste året (i sommer) Selv om vi da kom til å være 17 så gikk for det og det var veldig nærme. Men (visse) ting ødela og vi har et år til å vente.

 

Så langdistanse går. Det er bare noen skumle punkt du kan snuble og falle i:

 

1. Miste kontake med venner. (jeg er hos henne hver helg og det går ut over det sosiale hjemme)

2. Når dere trenger hverandre så er ikke den andre der så mye som man skulle ønsket. (og det er like ille å høre hvor fælt noen har det som den personen )

3. Det blir en vane at dere drar til hverandre, er sammen osv osv. (Motto: Forandring fryder)

4. Dere kan fort forandre dere så da er det fort gjort å gli fra hverandre.

5. KOMMUNIKASJON! Snakke sammen. Dette er viktig i alle forhold, men aller viktigst i landistanser.

 

 

Ønsker dere all lykke til

[Whoopy]

Jeg er sammen med en utrolig jente borte i Spydeberg, og jeg bor i Sandefjord. Det har vart i 7 uker og en dag

Vi er bare 14 år, men allikevel..det er fantastisk hver gang vi er sammen Det tar ca. halvannen time å dra til ho, og det er jo ingenting i forhold til de lenger oppe her, som bor i Oslo og Trondheim..men ja, det funker hvertfall

[SSSø]

Jeg bor i Bergen, damen bor (studerer) i Hong Kong. Mulighetene for at hun aldri skal flytte tilbake til Norge er egentlig ganske store. Vi visste at det kom til å bli vanskelig før hun reiste så vi gjorde det vel egentlig slutt da, men da hun var her i sommer klarte vi ikke helt å la være å ta opp igjen forholdet. Hva som skjer videre aner jeg ikke, men jeg skal hvertfall til Hong Kong til jul.

 

Syns ikke Oslo - Trondheim er så lang avstand...

[Beyma]

Jeg bor i Bergen, damen bor (studerer) i Hong Kong. Mulighetene for at hun aldri skal flytte tilbake til Norge er egentlig ganske store. Vi visste at det kom til å bli vanskelig før hun reiste så vi gjorde det vel egentlig slutt da, men da hun var her i sommer klarte vi ikke helt å la være å ta opp igjen forholdet. Hva som skjer videre aner jeg ikke, men jeg skal hvertfall til Hong Kong til jul.

 

Syns ikke Oslo - Trondheim er så lang avstand...

Ja den var ganske kjip..

 

Nei, nå som flere har kommet med tips har jeg bare blitt sikkere i min avgjørelse.. Det at vi slutter på skolen om et halvt år begge to åpner jo for mange nye muligheter.. Så vi får se..

[J@cob]

Er selv i det noen vil kalle for 'langdistanseforhold', er bare snakk om to timer for oss, men hun er så opptatt i hverdagen med trening, at det blir i helgene vi kan møtes, med mindre en mattetime skal skulkes i ny og ne, og slik vil man kanse unngå i det lange løp.

 

Det behagelige er at man omtrent aldri krangler! Når vi møtes blir tiden brukt på helt andre ting, desuten får man masse tid til venner, og slipper å følge seg 'kvelt', av kjæresten.

Though, hadde ikke hatt noe imot å se henne oftere, men fy faen så deilig det er når jeg får gjort det..

[Shamru]

Jeg er ikke i et avstandsforhold, men jeg var i et for 2 år siden. Var bare 15 da, og var/er ikke så veldig flink med penger, så ble bare 1 tur i mnd, eller mer når det var ferie. For meg var dette mitt første skikkelig forhold, og jeg var lykkelig hele tiden. Eller, noen sitvasjoner der sjalusi kom inn, men det var lite!

 

For meg funka forholdet til denne jenta bra Og jeg HÅPER(!!) at dere 2 klarer å holde ut, bare 6mnd'er to go! that's nothing! Lykke til i hvert fall!

 

 

 

P.S Forholdet jeg hadde varte i 8 mnd'er

 

 

 

Shamru

[NgZ]

Alle sier at det er for langt og bla bla.. Men hva kan jeg si.. Klarer ikke å se for meg med noen andre. Jeg er så utrolig glad i henne. Lurer på om jeg kan få noen tips av andre i samme situasjon.

 

Jeg var hos henne i helga og det var en av de bedre i mitt liv.. Jeg har et mål om å se henne minst hver tredje helg. Er jo bare en busstur på 7 timer så er jeg der.. Er ferdig på skolen til sommmern og hva som skjer da.. det får tiden vise..

 

Noen tips til meg?

Det jeg har fått høre er "Er ikke det litt langt unna?", og når jeg forteller dem at du må gange reisetiden din med to for å komme til henne, er det vel noen som tenker "jaja, lykke til...". De kan tro hva de vil. Nå skal jeg få se henne igjen om 18 dager, og hun fyller tankene mine 24/7. Målet mitt/vårt er vel mer hver 14. dag, men det er klart det kan bli vanskelig i perioder. Hun bor hjemme og er den som har vanskeligst for å ta seg fri for å reise på besøk. Ingen merker om jeg skipper noen forelesninger da, så vi skal få det til.

 

Ser ikke helt hvorfor det ikke skal gå. Til sommeren/høsten skal det være mulig å havne nærmere hverandre. (De forskjellige studiene vi tenker på er stort sett i enten Oslo eller Bergen eller begge steder, og jeg _skal_ i det minste havne i samme by). Man får selvfølgelig ikke sett hverandre så ofte som man vil, men til gjengjeld er følelsen av å se henne igjen så god at den er vanskelig å beskrive. Og man holder jo kontakten når man er fra hverandre også. Nå blir snart meldinger og ringing så fort vi får byttet abonnement, så da trenger man ikke blakke seg helt på kommunikasjon heller. Sånt tenker man jo ikke på når man er forelsket, men heldigvis finnes det folk som blander seg inn og kommer med tips.

 

Har ikke noe særlig med tips, egentlig, men er i samme situasjon selv. Veldig nytt forhold, da, og vi bor lengre unna hverandre enn Trondheim-Oslo. Kom hjem i natt etter å ha besøkt ham og hatt den beste helga noen sinne.

Glad jeg ikke er den eneste som føler det på den måten.

 

Jeg bor i Bergen, damen bor (studerer) i Hong Kong. Mulighetene for at hun aldri skal flytte tilbake til Norge er egentlig ganske store. Vi visste at det kom til å bli vanskelig før hun reiste så vi gjorde det vel egentlig slutt da, men da hun var her i sommer klarte vi ikke helt å la være å ta opp igjen forholdet. Hva som skjer videre aner jeg ikke, men jeg skal hvertfall til Hong Kong til jul.

 

Syns ikke Oslo - Trondheim er så lang avstand...

Det tror jeg faktisk ikke jeg hadde klart. Føler med deg.