En spesiell livsstil, tanker om skole osv - trenger synspunkter

[MyNameIsPreben]

Heisann, lenge siden jeg har skrevet her, tenkte jeg bare måtte lufte noe jeg har hatt på hjertet en god stund, og er åpen for kommentarer, enten de er negative eller ikke. Dette er en post jeg har hatt lyst til å skrive i lang tid, men har ikke giddet å gjøre det før nå. Jeg beklager at jeg har måttet registrere et nytt nick for å poste denne tråden, men det har med at veldig mange jeg kjenner ikke vet om min livsstil, og ikke ønsker jeg at de skal det heller, og jeg kjenner en del her inne som er på forumet i det "virkelige liv".

 

#1 - videregående skole. Jeg digger masse med skole, man møter masse venner (masse sosialt), man har det gøy i timen, man lærer en del interessante ting og det kan tidvis være interessant. Så kommer det jeg ikke liker i det hele tatt - lekser. Jeg anser meg selv som en relativt smart fyr, godt over gjennomsnittet, men fordi jeg ikke har "tid" eller "lyst" til å drive med lekser dagen lang eller øve ukevis i forveien som enkelte gjør, får jeg dermed ikke like bra karakterer. Etter å ha vært 8 timer på skolen så forventes det at man faktisk skal sette seg ned og jobbe med stoff man kanskje ikke interesserer seg en dritt for. Det er ikke aktuelt for meg, det får pokker meg være nok at vi er forpliktet til å møte på skolen, delta på prøver og være i timene (og kanskje jobbe der), men at man i tillegg er pålagt HJEMMEARBEID er helt hinsides. For det første så gagner den flere typer folk bedre enn andre.

 

Jeg skal ikke si at jenter er dumme og late (har dame og det har ingenting med kvinnesak å gjøre), det er ikke det jeg skal komme frem til nå, poenget mitt er at skolen i all hovedsak favoriserer jenter. Helt siden barneskolen og opp gjennom ungdomsskolen og nå sisteåret på videregående, så ser man jo en klar tendens at de mest aktive elevene (i form av fysisk aktive) er gutter. Enkelte ekstremt aktive (flere timers trening om dagen), enkelte litt mindre med noen ganger i uka, mens en gjennomsnittlig jente tilnærmet ikke gjør noen ting (kanskje en trening på SATS en gang i uka). Kall meg gjerne en generaliserer, men dette er i hvert fall slik det har vært i alle klasser og nesten alle parallellklasser jeg har hatt gjennom skolesystemet i Norge. Gutter har testosteron som gjør enkelte gutter urolige og praktisk undervisning er derfor best læringsmetode for gutter, men dette har jo skolen løst såpass fint at det bare er ett praktisk fag på skolen, og det er gym, hvor for øvrig jenter i generelthetens navn ikke har noe å stille opp med - selv om de har helt latterlige enkle krav kontra gutter på ting de egentlig ikke skulle hatt så _veldig_ mye letter krav på (løping x antall kilometer etc.) hvor jentekrav er 4 min. lettere på 3,3 km etc.

 

Dette betyr at gutter har mindre tid en jenter til å drive med lekser, de timene man kanskje har ved siden av interessene sine er da å "chille" foran PC-en eller TV-en. Dette var første punkt, jenter har generelt bedre tid til å gjøre ting som lekser. Punkt nummer to er relativt likt, bare at den gjelder gutter som heller ikke gjør noe (som er i mye mindre grad enn jenter) - så de som ikke "belønnes" i skolesystemet er de med store fritidsaktiviteter eller de som driver med idrett (som dermed bruker fritiden etter skolen og utpå kvelden til andre ting).

 

#2 - PC-en. Teksten som dere nå kommer til å lese kan virke idiotisk, teit, trangsynt, egoistisk, barnslig og komplett unødvendig for uteforstående, men jeg skal prøve å gjøre så godt jeg kan for å forklare.

 

Enkelte er flinke på ting er i livet, noen er gode i idrett (er/var god i fotball, var innom G15-landslag etc til jeg fikk en skade), andre elsker å samle på frimerker/mynter/diverse objekter, noen er flinke i å lage mat, for meg er det som de fleste refererer til som "dataspill". Snakker ikke om enkeltspillerspill som mange har hatt glede av og alle erkjenner å ha vært innom på ett-eller-annet format, men jeg snakker om multiplayer-FPS-spill (First Person Shooter = FPS). Det startet egentlig bare som en uskyldig lek noen få timer i uken, men da jeg ble skadet i fotball bestemte jeg meg for å prøve litt av hvert av spill og endte opp med et spill som het XXXXXX (må sensurere navnet for å ikke bli gjenkjent) som har flere millioner spillere på verdensbasis (eller hadde da jeg spilte aktivt for et år siden). Når jeg nå snakker om jeg er/var "god", så snakker jeg i verdenseliten, kanskje top 15 infanterister i hele verden, og jeg var også med på å vinne EM (EuroCup) osv. Da jeg gikk inn for å bli god, så ble jeg god, og jeg ble tatt opp av et av de beste lagene og ble også tatt med på landslaget i spillet. Nok om det, dere skjønner tegningen. Det høres kanskje litt rart ut, men jeg satte pris på at folk likte det "jeg oppnådde", at folk verden over hadde meg som et av deres "idoler", folk kontaktet meg på MSN, på PM-er på forumer, folk skrøt av spillingen min og jeg ble og blir vel fortsatt ansett som en av Norges beste spillere selv om jeg har lagt opp det spillet. Synes også det var gøy å vinne mot lag som var veldig gode og laget mitt XXXXX var verdens beste - jeg satte pris på å vinne penger, utstyr, datadeler, servere osv. Har ikke kjøpt noe datautstyr de siste årene pga. jeg har vunnet så mange muser, headsets, musematter, enkelte datadeler i PC-en osv.

 

Nok om det, igjen; dere skjønner tegninga, spillet tok mye av min fritid (på det meste 18:00-22:00, inkludert før-kamp-prat, taktikker osv.) nesten hver dag og det sier seg selv at dette ikke gikk særlig bra på skolen pga. dette, jeg hadde jo ikke "tid" til lekser, selv om jeg fikk helt OK karakterer for jeg pugget selvsagt litt til prøver. Fikk 3-ere, 4-ere og noen 5-ere. Problemet er bare at jeg har foreldre som aldri har likt spillingen, de mener selvsagt at det ødelegger livet mitt og at jeg er fortapt i en "virtuell verden" som de hevder - dere kjenner til generasjonen. Som vanlig ungdom er jeg ute i helger og er sammen med kompiser, men på kvelder i hverdager er jeg busy med spillingen, som de for øvrig ikke vet noe om (der jeg bor og i det samfunnet jeg er en del av er ikke "gaming" akseptert blant noen, det blir sett på som nerdete og idiotisk, som sikkert mange av dere mener når dere leser det her). Målet med spillingen er å få sponsorer som kan sende laget på LAN-events som er konkurranser rundt om i europa og Norge hvor man møter folk og spiller på arenaer, PC-treff osv. for pengepremier. Jeg har selv vært med på ett slikt arrangement og min del var 5000 kroner - for noen timers jobb. Nå spiller jeg ikke Counter-Strike om det er det enkelte lurer på, men der er det mange som har kontrakter, de får månedslønn, de blir sponset verden rundt og har millionvis av fans som ønsker at de var som dem. Det er anslått at spillindustrien i 2009 vil være større enn filmindustrien - dvs. at det er flere folk som spiller enn folk som ser på film - det er derfor massevis av penger, organisasjoner og vilje blant de med penger å tiltrekke massen som e-sport-massen pga. der det er mennesker er det penger å hente - utviklingen er dramatisk og har gått fra å være noe nerder drev med på gutterommet til å bli lag som blir sponset med kontrakter og månedslønn for å spille dataspill.

 

Nå er ikke jeg i sistnevnte kategori da jeg ikke spille CS (som foreløpig er det eneste spillet med kontrakter og folk som lever av å spille), men jeg har tjent litt opp gjennom min "karriere" og har fått utstyr til mange mange tusen kroner. Jeg har vært på nettaviser, streams (overføringer av kamper på nettet) med både landslag og laget mitt, jeg har vært på arenaer og jeg har fått oppleve titalls folk komme bort til meg på LAN for å ta "helten sin i hånden", jeg har skrevet autograf (!) (riktigtnok bare én ) og jeg er kjent for veldig god "aim" som det kalles på fagspråket, flink til å plassere musepekeren eller crosshairen over motstanderen slik at han dør og jeg overlever, og på toppen av alt dette er det INGEN som vet om det blant de jeg kjenner på ordentlig, rett og slett for at dette ikke er akseptert i vennekretser eller sosiale omganger. Foreldrene mine vet selvsagt ingenting.

 

Jeg har nå sluttet med XXXXX pga. at spillet begynte å bli gammelt og jeg har derfor beveget meg over på et nytt spill som krever tid (ikke like mye dog, nå blir det vel 2-3 timer om dagen) for å bli "best" (jeg har denne tankegangen i alt jeg driver med) og dra rundt på LAN-events for å kjempe om 30.000-100.000-vis av kroner med laget rundt om i Norge og Europa.

 

Etter all denne teksten som kan virke ganske rar med en som er lidenskapelig interessert i noe som er "helt unødvendig" og "hvem bryr seg om du er flink i dataspill", men jeg har hatt noen av de største øyeblikkene mine de siste årene ved å sitte foran en skjerm og slå motstandere mens mange tusener "ser på" og diskuterer. Penger og prestisje. Sånn til slutt så lurte jeg på om det var noen synspunkter - hva synes dere om folk som bruker mye tid på "gaming" (jeg tenker da på folk som kjemper om titler/penger/sponsorer etc. og ikke spill som WoW etc. som ikke er noe annet enn tidssløseri da man ikke kan oppnå noe annet enn virtuelle goder for seg selv), eller kanskje dere har noen synspunkter om det jeg skrev om skolen. Kjør i vei, jeg vil gjerne ha en debatt om det ene eller det andre, gjerne begge to og kanskje satt opp mot hverandre.

 

Jeg skal innrømme at jeg ofte sitter og tenker; "hvorfor i h*lvete driver jeg med dette?", men man lever bare én gang og jeg har utrolig mange gode minner - jeg vet jeg ikke kan leve av det, men jeg har det bare så utrolig kult - dette er som sagt bare i hverdagene om kveldene ellers er jeg en livlig gutt med massevis av venner/venninner som er ekstremt interessert i fotball og ser kamper og landskamper på stadioner. Hva synes dere om prioriteringene jeg har valgt?

[Blåbær]

Ta en utdannelse så vet du at du har en jobb å falle tilbake på om du ikke føler for å spille mer en vakker dag.

[Kasius De'Vias]

Hmn'..

 

Jeg kjenner til den ruta du har gått, gjennom VGS med "sånn passe" med karakterer, liten "lyst", "ork" eller "tid" til lekser da jeg selv har vært innom spillets verden med sponsorer, penger ol. Uansett, det er ikke noe 'galt' med prioriteringene dine i den forstand, men å satse på spilling resten av tiden framover er kanskje ikke en god idé da dette kan gå under duken når som helst. Det er heller ikke 'galt' å spille i hverdagene, men personlig vil jeg nok si at det er nogelunde viktig å fullføre VGS sånn at du har muligheten til å ha en.. Ja, kall det gjerne en "backup plan".

Spillets verden er nesten litt som fotball, da sponsorene plutselig bestemmer seg for å bytte ut en eldre spiller med en yngre og bedre en. Muligens mangler litt av samme taktikken, men er like effektiv. Teams/klaner kan også finne på å gå i oppløsning og det kan være du sitter uten noen å spille sammen med.

 

Hvis du kan, prøv å gjøre leksene mens du er i timen. Dette gir deg mye mer fritid og løse bånd. Prøvde dette selv, selv om det krevde mer av meg på skolen (ble lettere utbrent pga. dette). Dette kan du også dra med videre når du begynner å jobbe etter skolen. Det er samme om det å jobbe med noe innenfor det du har studert eller om du jobber i kassa på Mega, 50%, 100%, vikariat eller helgejobb, det er arbeidserfaringa som teller her. Har du den, har du bedre mulighet for å skaffe deg en bedre/annen jobb om du ikke ønsker å spille mer.

 

Men, eh. Alt i alt så er det opp til deg hva du finner på å gjøre. Men kan bare anbefale på det sterkeste å ikke hoppe unna skole/jobb selv om du spiller "mye" eller for penger ol.

[MyNameIsPreben]

Jeg prater ikke om å leve av dette, satse på det eller å skulke skole etc. for å drive med det jeg liker, men det er nesten umulig å kombinere dette og få veldig gode karakterer - noe som er grunnen til at jeg tok opp temaet med skole, da man er avhengig av å jobbe utenfor skoletiden for å "lykkes". Å fullføre er ikke noe problem i det hele tatt, og jeg skal i militæret og skal studere ute etter det, men i fritiden min fram til det er jeg "keen" på å fortsette med det jeg gjør.

 

Er helt enig i at udannelse er viktig, men man blir så sinnsykt demotivert i lengre perioder når det er så mye man skal gjøre hjemme.

[Shwackcc]

Jeg er heldigvis ferdig med videregående. En skuffende opplevelse (jeg var egentlig interessert i alle faga, men både vinkling og nivå var forferdelig kjedelig). Jeg prioriterte også andre ting høyere enn skolegang, men hadde likevel et veldig bra snitt.

 

Etter videregående har jeg faktisk aldri hatt bruk for de fantastiske karakterene mine, men jeg har hatt bruk for studiekompetansen. Så halt deg igjennom det du, det holder at du står. Hvis du siden får bruk for bra karakterer er det ikke noe problem å ta opp fag som privatist.

 

Det jeg syns høres bra ut med historien din er at du tenker igjennom ting. Du vil sikkert gjerne få bekreftet at det er en god idé med en spillkarriere. Det kan godt hende egentlig, den gamle måten å tenke karriere på gjelder ikke lenger, ikke i en dataverden. Kanskje det hadde vært en god idé å spørre noen av de gamle gutta der til råds? Eller tror du du kunne tenke deg å drive med spillutvikling? Eller noe annet i sjangeren? Mail rundt og spør hva de som sitter i jobbene du har lyst på har gjort for å komme dit. Og ett svar holder ikke, du trenger mange. Og ingen av dem kommer til å være akkurat det du gjør, men du får antakelig vite en del om hvilke veier som ligger åpne og hvilke som ikke gjør det.

 

Og ikke tro at det ikke er masse du kan lære av andre og av utdannelse selv om norsk videregående skole er dårlig. Det fins utrolig bra skoler, både i USA og Japan for eksempel, der du faktisk vil lære masse, ihvertfall hvis du lærer litt ydmykhet først.

 

sånn

vet ikke om det hjalp noe

[MyNameIsPreben]

Takk for et fint innlegg. Når det gjelder spillutvikling så er det ikke akkurat noe jeg kunne ha tenkt meg, men at det blir innen for data kan absolutt hende. Meningen med posten min er vel kanskje litt godt maskert, men det er vel også et spørsmål om søken og viten om livet mitt blir "fucked" om jeg fortsetter slik ut videregående. Er det virkelig så ekstremt viktigt med bra karakterer osv. Derfor var det en "lettelse" å lese posten din der du sier at du ikke har fått særlig bruk for de fantastiske karakterene dine. Takker for fint innlegg.

[IntelAmdAti]

Jeg prater ikke om å leve av dette, satse på det eller å skulke skole etc. for å drive med det jeg liker, men det er nesten umulig å kombinere dette og få veldig gode karakterer - noe som er grunnen til at jeg tok opp temaet med skole, da man er avhengig av å jobbe utenfor skoletiden for å "lykkes". Å fullføre er ikke noe problem i det hele tatt, og jeg skal i militæret og skal studere ute etter det, men i fritiden min fram til det er jeg "keen" på å fortsette med det jeg gjør.

 

Er helt enig i at udannelse er viktig, men man blir så sinnsykt demotivert i lengre perioder når det er så mye man skal gjøre hjemme.

 

Glem dataspill, bli heller god til noe i den virkelige verden. Det er faktisk en utfordring, men du får mye mer igjen for det

[Interrapax]

må bare spør, har dette noe med relgion filosofi eller livsyn å gjøre?

 

Ett artig innleg uansett..

[Jalla]

Det er åpenbart at du har et sterkt konkurranseinstinkt, så hvorfor ikke prøve å konkurrere med deg selv i skoleveien?

Det kan virke kjedelig og uinteressant, men når jeg nå ser tilbake på de fagene jeg tvinga meg til å lære meg mer om på VGS for uhorvelig mange år siden er jeg glad jeg satsa på det.

30.000 er noe du tjener på en eller to helger med overtid om du er så heldig å få en god jobb, det er det verdt å satse litt for å oppnå og er mye mer realistisk enn å satse på å bli en av de få som tjener på spilling. 100k kan virke mye nå, men det er peanuts, ingenting null og niks i den virkelige verden, materialist og realist som jeg er vil jeg anbefale deg å satse endel høyere.

 

Gjør en avtale med deg selv om at om du klarer å heve karakterene et hakk i ale fag så har du gjort deg fortjent til noen timer med spilling. Og klarer du det så skal du ikke være redd for å inrømme "nerdeaktiviteten", da har du vist at du kontrollerer spillelysten og ikke omvendt

 

Og for å ta en annen vinkling, prøv å huske at kroppen fortsatt bobler over av hormoner og det fører til mange pussige tanker og idéer, krisemaksimering er ikke veien å gå.

Søk heller løsninger ved å dele opp problemet, dissekere det ned til kjernen, foreta et rasjonellt valg basert på det som er logisk og fornuftig, ikke basert på det en har lyst til.

Det er nå mitt råd

Endret 5. november 2007 av Jalla

[arcanum]

(jeg tenker da på folk som kjemper om titler/penger/sponsorer etc. og ikke spill som WoW etc. som ikke er noe annet enn tidssløseri da man ikke kan oppnå noe annet enn virtuelle goder for seg selv)

 

Litt Off-Topic, men hva gjør det FPS-spillet ditt noe bedre enn WoW? Regner med du spiller for å ha det gøy, og det kan du jo oppnå like mye ved WoW. Sier ikke at du skal begynne med WoW eller noe sånt, men lurer litt på hvorfor du sier at WoW er meningsløst tidssløseri, men spillet ditt ikke er..

[Blåbær]

Ingen turneringer med pengepremier og faktisk oppnå litt heltestatus, ei heller å dø på spillet. Blir aldri slutt.

[arcanum]

Ingen turneringer med pengepremier og faktisk oppnå litt heltestatus, ei heller å dø på spillet. Blir aldri slutt.

 

Spiller da vell for å ha det gøy, ikke for å få "heltestatus" eller tjene seg penger? Finst jo mange bedre måter å gjøre det på hvis det er målet.

[Blåbær]

Har du lest innlegget hans?

Han vurderer å ha spill som levevei.

[arcanum]

Har du lest innlegget hans?

Han vurderer å ha spill som levevei.

 

Joda, greit det, men lurte bare på hvorfor han sier at WoW bare er tidssløseri der du ikke kan oppnå noe :/

[Blåbær]

Oppnå som i penger og heder og ære.

Dermed blir det tidsløseri.

[arcanum]

Er jo vanlig å spille data for å ha det gøy. Og det er vell ikke tidssløseri hvis du har det gøy? Men men, vi har vell to forskjellige meninger.

 

edit: Det går også an å oppnå "heder og ære" like mye i WoW som i noen andre spill.

Endret 5. november 2007 av arcanum

[kakesjef]

Jeg prater ikke om å leve av dette, satse på det eller å skulke skole etc.

 

rakib han satser ikke på å leve av det....

Konsentrer deg hvertfall litt om skolen til du er feridg med den, ellers vil du komme til å angre en gang,

90% sikkert.

 

Men det trenger sikkert ikke være den store forksjellen. 1 time mer om dage på skolefronten kan gjøre underverker,

men jeg vet hvor vanskelig det kan være når hodet er på en helt annen planet.