Dømt i Forbrukertvistutvalget men nekter å betale.

[reor]

Saken i korte trekk.:

Et firma nedlegger seg selv. Det går ikke konkurs. Firmaet har et garantiansvar for solgte varer som de prøver å komme seg unna. Saken har vært oppe i Forbrukertvistutvalget hvor kunden fikk fullt medhold. , men tross i dette nekter innehaver av tidligere firma å gjøre opp for seg.

Hvordan angriper man en slik sak på beste måte?

[veggiss]

var det et AS som gikk konkurs? da må du rette kravet til boet.

[reor]

Som det fremkommer av første innlegg så gikk selskapet IKKE konkurs. Det er altså ikke noen bobestyrer å henvende seg til.

[veggiss]

doh...fordel å lese hele posten ser jeg ja. du kan jo prøve å rette kravet til leddet bak, dvs distributøren av produktet, du har hjemmel for å gjøre dette i henhold til forbrukerkjøpsloven.

[Gaidaros]

Det er jo ingen nyhet at en dom om oppfyllelse av et pengekrav ikke blir fulgt opp av den tapende part. Denne avgjørelsen som Forbrukertvistutvalget har avsagt er et tvangsgrunnlag som kan kreves oppfylt via tvangsmyndighetene jfr. Namsmannen. Rettsvirkningen står i Lov om behandling av forbrukertvister, dens § 11:

§ 11. Innbringelse for domstolene - tvangskraft.

 

Sak som Forbrukertvistutvalget har realitetsbehandlet kan innen fire uker etter forkynning av vedtaket ved stevning bringes inn for tingrett. Er en sak for domstolene stanset etter § 15 annet ledd, må prosesskrift med begjæring om fortsettelse avgis innen samme frist.

 

Stevning, eventuelt prosesskrift, sendes Forbrukertvistutvalget som videresender dokumentet til tingrett.

 

Dersom sak ikke er reist (fortsatt) etter første ledd, har Forbrukertvistutvalgets vedtak samme virkning som rettskraftig dom og kan fullbyrdes etter reglene for dommer.

Forbrukertvistutvalget kan gi oppreisning mot oversittelse av fristen i første ledd etter reglene i forvaltningslovens § 31. Forbrukertvistutvalgets vedtak i oppreisningssak kan påkjæres til tingrett.

Fra Paragraf.no sakser jeg dette:

Forbrukertvistutvalget

Utskriftsvennlig versjon

Av Redaksjonen (28/04/2001)

 

 

Forbrukertvistutvalget har myndighet til å avgjøre en tvist som gjelder forbrukeres kjøp av løsøre og av håndverkertjenester. Avgjørelser fra forbrukertvistutvalget er bindende for partene og tvangsgrunnlag på samme måte som en dom. En part som er misfornøyd med utvalgets avgjørelse, har imidlertid mulighet for å bringe den inn for de ordinære domstoler innen fire uker.

 

Man får hjelp hos Forbrukerrådet til å bringe saken inn for Forbrukertvistutvalget. Dette skjer først etter at saken er behandlet av Forbrukerrådets kontor. Forbrukerrådet vil først forsøke å mekle i saken. Først når saken er avsluttet hos Forbrukerrådet, kan det reises tvist ved Forbrukertvistutvalget. Utvalget består i den enkelte sak av tre medlemmer; en jurist og to medlemmer med særlig innsikt i kjøper- og selgerinteresser. Behandlingen i utvalget er gratis. Sakene behandles ordinært skriftlig.

 

Forbrukertvistutvalgets virksomhet er regulert av lov om behandling av forbrukertvister.

Du har nå fått et tvangsgrunnlag som kan forfølges via Namsmannen. Dette er nå et pengekrav som du har fått domstolenes aksept for er reelt og udiskutabelt (forutsatt at 4-ukerfristen er overtrådt). Dette kravet har fått en ny foreldelsesfrist. Det foreldes etter 10 år i motsetning til 3 år som var foreldelsesfristen før du fikk dom på oppfyllelse. Du må nå ta papirene med deg til Namsmyndighetene på din plass og det blir da foretatt en kredittvurdering av skyldneren for å finne ut om det finnes midler som kan dekke ditt krav. Det kan også bli vurdert om vedkommende kan trekkes i lønn for å dekke ditt krav. Vær derimot også klar over at ditt krav blir stilt i rekke bak andre liknende krav som er inkommet før deg. Du får dermed en prioritet på ditt krav.

 

Ikke for å ta motet fra deg, men i slike tilfeller er det vanligvis lite å hente. Banken og andre institusjoner som i utgangspunktet allerede hadde pant i virksomheten har nok allerede tiltrådt sitt pant. Derfor er det sansynligvis intet igjen å hente for deg... i denne omgang. Du kan likevel henge på debitor og kredittsjekke ham med jevne mellomrom. Det kan Namsmyndighetene være behjelpelige med. og du får en ny 10-årsfrist for hver gang. Hvem vet, kanskje han arver, eller vinner i lotto. (eller kanskje han får dårlig samvittighet eller blir religiøs.)

 

En ting er sikkert; Du får ingenting hvis du ikke er aktiv. Dette er den nye folkesporten her i Norge for tiden - å løpe etter de som skylder deg penger. Begge får kondisjon og utholdenheten avgjør hvem som vinner.

[veggiss]

blir det ikke heller vanskelig å gå etter privatpersoner hvis det var et AS som ble avviklet?

[Gaidaros]

blir det ikke heller vanskelig å gå etter privatpersoner hvis det var et AS som ble avviklet?

Er det avklart da, om det er et A/S eller ikke? Forøvrig så rettes kravet mot firma eller person som man har fått tvangsgrunnlag mot. Så vidt jeg vet kan heller ikke firma nedlegge seg selv uten at gjeldsoppgjøret avklares med kreditorene. Jeg er slett ikke noen kløpper i konkursrett, så det er kanskje like godt å ta papirene ned til Namsmannen (politiet) og få detaljopplysninger.

Lykke til

edit: Meget mulig at eieren av firmaet har avgitt erklæring i forbrukertvistutvalget om å gjøre opp med kreditorene fullt ut (siden det ikke foreligger avtale om prosentvis nedbetaling) for at ikke firmaet skal slås konkurs, men da er det vel ham selv (privat) som står som ansvarlig for å gjøre opp gjelden. Det står og faller på hva domspapirene sier om hvem som er ansvarlig debitor.

Endret 28. oktober 2007 av Gaidaros

[reor]

Jeg takker for svaret.

 

Et personlig registrert firma som oppløser seg selv for bl.a. å komme unna garantiansvaret for solgte produkter kan etter oppløsningen etablere nye personlige selskap og legge sin kapital i nyinnkjøpt varebeholdning for på denne måte å undra seg de kostnadene oppløst selskap ville fått grunnet garantireperasjoner.

Namsmannen får ikke ut penger da de er plasert i nyinnkjøpt varebeholdning og kunden må nermest vente på julenissen i håp om at det dukker opp noen kroner senere i livet.

 

Det er flere tilsvarende saker under behandling i forbrukertvistutvalget som ganske sikkert vil gi samme resultat. Problemet vil nu bli i hvilken rekkefølge namsmannen har mottatt saken og hvilken ansenitet den har.

 

Totalt er vi anslagsvis over 100 kunder i tilsvarende situasjon mot oppløst personlig firma. Noen av oss vil sikkert prøve et gruppesøksmål som vil være aktuelt fra neste år med nye lover. Problemet etter et slikt gruppesøksmål hvis vi vinner er vell at også denne saken havner hos Namsmannen og får lavere prioritet enn saker som allerede har gått gjenom forbrukertvistutvalget. Lavere ansenitet?

 

Jeg ser for meg problemstillingen at vedkommende med oppløst og nyetablert firma kan gi blaffen å ta ut fortjeneste fra nyetablert firma og på denne måte fremstå som pengelens uten mulighet til å gjøre opp for seg mens vedkommende egentlig øker sin formue.

Riktig eller feilt ?

[ilpostino]

så lenge det er personlig firma er det da eieren selv som står som ansvarlig og da kan vel han forfølges rettslig...?

[reor]

Det er et ordsprog som sier flg.:" Når det ikke er noe å hente har selv kongen tapt sin rett".

Spørsmålet er om det "er noe å hente" , samt hvilke kriterier som benyttes eller som kan benyttes.

Å påstå å være blakk for derfor å nekte å betale når man samtidig etablerer nye selskaper er en tvilsom årsak etter min oppfatning.

[Naranek]

Namsmannen får ikke ut penger da de er plasert i nyinnkjøpt varebeholdning og kunden må nermest vente på julenissen i håp om at det dukker opp noen kroner senere i livet.

Hvis det er et personlig firma tilhører vel disse varene personen, og burde kunne tvangsselges for å dekke gjelden?

[reor]

Det er nettopp det som er min tanke også,men foreløbig tyder det ikke på at myndigheter er av samme oppfatning av ukjent begrunnelse.

Vedkommende er iflg Politiet ikke i stand til å betale selv de beskjedne kravene som foreløbig er rettsmessig reist.

Verre vil det bli når flere har fått saken sin godkjent.

[Gaidaros]

Namsmannen får ikke ut penger da de er plasert i nyinnkjøpt varebeholdning og kunden må nermest vente på julenissen i håp om at det dukker opp noen kroner senere i livet.

Hvis det er et personlig firma tilhører vel disse varene personen, og burde kunne tvangsselges for å dekke gjelden?

Det er ikke umulig at banken eller leverandøren har pant i varelageret for sine lån og kassekreditt. Det vil da si at lageret ikke er hans, men leverandørens eller bankens. Han har da en negativ balanse og det er kun lån i firmaet, foreløpig.